Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, i ham har jeg min glede. Jeg har lagt min Ånd på ham, han skal føre retten ut til folkeslagene. (Jes 42,1)
Dette verset er tatt ut av det første av de bibelavsnittene hos Jesaja som blir kalt «Sangene om Herrens lidende tjener». Denne første sangen omfattes av versene 1–9.
Mange har lurt på hvem denne tjeneren er. Og meningene er mange. Uttrykket «min tjener» er også ofte brukt om Israel i denne delen av Jesaja-boken. Men det er ikke Israel det er snakk om her. Det er tale om en enkelt person som ikke kan være noen annen enn Jesus Kristus. Dette stadfester Jesus selv når han i Matt 12, 17–21 henviser til dette stedet.
«Se, min tjener som jeg støtter, ...» Han er den som Herren har velbehag i. «Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag.» Slik lød Guds røst fra himmelen (Matt 3, 17). Den samme røst lød fra himmelen da Jesu herlighet ble åpenbart på fjellet. Der ble det tilføyd: «Hør ham!»
Det er vel verdt å lytte til Jesu Ord. For hans Ord er sanne og gir liv, ja, «er ånd og er liv» (Joh 6, 63). Han er Herrens utvalgte. Han er utvalgt til å gjøre en gjerning som har betydning for hele verden, hele menneskeslekten. Det er en frelsesgjerning – «Han skal føre rett ut til hedningefolkene» (v 1). Ja, Gud gjorde ham «til et lys for hedningene» (v 6).
Han ble også gjort til en pakt for folket (v 6). Mens Moses var mellommann for den gamle pakten, så er Jesus den nye pakten. Som lyset og den nye pakt skal Messias – Kristus – åpne blinde øyne, føre de fangne ut av fangehullet og føre dem som sitter i mørke, ut av fengslet. Dette gjelder nok også i fysisk forstand, men først og fremst vil Jesus føre de åndelig blinde, de som sitter i dypeste mørke, ut av dette åndelige mørke.
O, la aldri noensinne
korsets tre meg gå av minne,
som deg, frelsens fyrste, bar!
Men la kors og død og smerte
tale, rope i mitt hjerte
hva min frelse kostet har!
Kommentarer
Legg inn en kommentar