Jeg mener nordmenn har mye å lære av israelerne.

Av Dan Odfjell. 

Der finnes nordmenn og nordmenn, jøder og jøder, noen er intelligente og informerte, andre tvert imot. Mange er kanskje misinformerte og/eller Ap-programmerte med lite arbeids- og livserfaring. Her på SC synes de fleste debattantene å være mer Hamas- enn Israel-forståelsesfulle, dog, det gjelder ikke nødvendigvis blant nettstedets lesere. Kanskje mest blant de for tiden aktive i kommentarfeltet? Deriblant synes jeg selv i klart mindretall, noe jeg akseptere uten at jeg forandrer mening av den grunn. Men ute i Europa legges nå den norske forkjærligheten for Hamas-terroristene merke til, med folk som vår løgnaktige utenriksminister Espen Barth Eide i spissen. Han kan være preget av Jan Egeland og andre Israel-hatere som Mads Gilbert og andre. Jeg tror også kirkens preses, Olav Fykse Tveit, er på Hamas sin side. Men det er ikke Egypt, Saudi Arabia og andre muslimske land i regionen, de er lei av de sistnevnte som de kaller evige bråkmakere. At palestinerne lider under sine korrupte ledere, som stikker nødhjelp-pengene i egne lommer og/eller bruker dem til oppmuntring av et uendelig hat, skal heller ikke undervurderes. Hamas lederne flest er dollarmillionærer, og mange bor utenlands..

Jeg har aldri vært på Gaza-stripen, men derfra stammer angivelig mange nordmenn som aldri har vært i Norge. Men som vår statsminister personlig ønsket velkommen hjem på Gardermoen en sen og kald vinterkveld, det vitner om en helt spesiell Ap-velkomst til forundring. Jeg har besøkt Israel uten tidligere å ha vært spesielt opptatt av landet, men i løpet av en uke på kryss og tvers av det lille landet fikk jeg stor beundring for et tidligere ørkenområde omgjort til en grønn oase. Uten at det gjør meg til en Israel-ekspert. Men med 40 eller flere år med milliarder i hjelp hvert år burde palestinerne tatt seg tilsvarende ut. Statistikken i Gaza vil vise en skremmende forskjell, noen få søkkrike og alle de mange andre lutfattige. Forklaringen er korrupte og rå ledere som bruker sine undersåtter til å berike seg selv, og som sine skjold, og med Ap-politikere som faller for å spille falskt ved å pretendere seg som de gode; gammelt sosialistisk spillfekteri. Men se, Israel har nå mistet tålmodighet med Norge som stemmer med de ca 50 muslimske FN-landene nær uansett. Og innen EU stikker Norge seg ufordelaktig ut, som extra jøde-hatende. Hvorfor?

Er det misunnelse eller underlegenhet som gjør seg gjeldende? Var jeg en palestiner som kikket over nabogjerdet, som var grått og trist på min side, men grønt og blomstrende på den annen siden, ville jeg hatt min fortvilelse rettet mot mine egne overordnede. Men uten utdannelse og lutfattig ville jeg ikke hatt en sjanse opp mot det korrupte systemet på min egen side av gjerdet. Men kanskje denne forståelsen nå kan melde seg.. De som argumenterer for våpenhvile, er Hamas-tilhengere, lett forståelig. Men like lett forståelig er at Israel må utslette fiendtligheten en gang for alle når fanatismen er uendelig. Hadde Norge vært opp mot en tilsvarende fiende, tror jeg vi ville gjort akkurat som israelerne. Mot Hitler mot slutten av krigen var heller ikke de allierte parat til våpenhvile. For mange og for lenge hadde da mennesker dødd.

Krig er forferdelig, angrepet mot Israel var nådeløst forferdelig og det unnlater Hamas-folket beleilig å nevne. Den som jeg har mest lest de siste 15 årene mht Israel, er lederen for Senter for antisemittisme i Oslo, Dr Michal Rachel Suissa, selv jøde fra Marokko. Senest i februar leste jeg henne i den kristne uke-avisen Norge IDAG under overskriften «Hvem er egentlig krigsforbryterne - kampen om opinionen». Jeg orker ikke å sitere derfra, men Suissa, som vanlig, argumenterte godt for Israels synspunkter, opp mot all Hamas-argumentasjonen. På tilstøtende side i samme avis hadde jeg mitt eget «Nasjonalfølelsens betydning for Norges fremtid - sterkt undervurdert» omtrent samtidig publisert på SC.

Innen dette leses håper jeg inderlig krigen avsluttet.

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant