Jesu etterkommere

Fra Andaktsboka «I lys av Ordet». 

Derfor gir jeg ham del med de mange, med de mektige deler han bytte, fordi han tømte ut sitt liv til døden og ble regnet blant lovbrytere. Han tok på seg de manges synd og ble rammet i stedet for lovbrytere. (Jes 53,12)

 Mens den foregående teksten har konsentrert seg om Den lidende tjenerens stedfortredende lidelse og død, så ligger hovedvekten i Jes 53, 10–12 på Kristi opphøyelse og resultatet av hans forsoningsverk.

 Først understreker vi at da Jesus Kristus uttømte sin sjel til døden i og med sitt blod, gjorde han fullkommen soning for oss én gang for alle. Derfor har vi «i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget» (Heb 10, 19. 20).

 I vers 10 heter det at når hans sjel ble gjort til et skyldoffer, skulle han se etterkommere og leve lenge. Vi vet at da Kristus ble oppreist fra de døde, dør han ikke mer. Sin død den døde han én gang for synden, men sitt liv det lever han for Gud (Rom 6, 9 f).

 Jesu etterkommere er alle Guds barn på jord. Dette er lønnen som Jesus ser for sitt strev. Uten Jesu stedfortredende forsoning ville han ikke ha fått se noen etterkommere, det vil si at det ville ikke ha eksistert noen kristen menighet. Eller som det heter i vårt vers 12: «Derfor vil jeg gi ham de mange til del, og sterke skal han få til bytte.» Dette sies til ham – den lidende tjeneren – han som var ensom, foraktet, forlatt av mennesker, og endog for en stund forlatt av Gud.

 Og til disse hører du og jeg såfremt vi har tatt vår tilflukt til Jesus. Og frelsesverket holder. Det står at han ble regnet blant overtredere. På korset hang Jesus mellom to røvere. Frelsesverket var fullkomment nok til å omfatte også disse. Den ene vendte seg til Jesus i sin nød med bønn om en tanke. Han fikk være med Jesus i Paradis. Den første som fikk prøve veien til himmelen, var en røver – og det holdt! Da holder det også for deg!