For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. (Jes 9,6)
Det samme folk som får del i det lys som Messias, Kristus, representerer, skal også juble av glede. I versene 4–6 blir det lagt fram tre grunner for denne gleden og jubelen.
I vers fire tales det om hvordan Gud har befridd sitt folk fra den byrden eller det åket som tynget, fiendens åk.
Den andre grunnen leser vi om i vers fem, der det understrekes at alt krigsutstyr eller all krigsutrustning skal bli fullstendig tilintetgjort.
Disse begrunnelsene når sitt klimaks i profetien om Jesu fødsel i vers seks. Dette er den mest grunnleggende årsaken til den gledesfylte jubelen.
Dette barnet bringer befrielse til Guds folk og fyller hans folk med glede og jubel. Og dette er mer enn en befrielse fra ytre fiender, krig og undertrykkelse og mer enn tilintetgjørelse av krigsmateriell. Det er tale om frigjørelse fra syndens byrde. Det er tale om en evig fred i hjertene.
Alle de navn han blir gitt, beskriver hans guddommelighet og hans veldige egenskaper.
Herredømmet er på hans skulder, selv om han ikke kom i kongelig skrud, men ble født i en stall og lagt i en krybbe. Han er likevel kongenes Konge!
Hans navn skal kalles Jesus,
For han av Gud er sendt
Å knuse syndens velde,
Få sorg til glede vendt.
Hans navn skal kalles Jesus,
Han være skal vår drott,
For liv og håp og frelse
Vi gjennom ham har fått.
Kommentarer
Legg inn en kommentar