Menneskers pust årsak til klimaendringer?

Fta P54. 

Det absurde i å måle pust for klimaendringer

En fersk fagfellevurdert og statlig finansiert studie fra Storbritannia, utført av forskere ved UK Centre for Ecology and Hydrology, hevder å vise at «menneskelig pust bidrar til klimagassutslipp». Derfor oppfordrer studieforfatterne til «forsiktighet i antagelsen om at utslipp fra mennesker er ubetydelige». Vel, der har vi det. Før eller senere måtte det komme. Er du seriøs med å stoppe global oppvarming? Vel, da er det bare å slutte å puste! For en velsignelse for tilhengere av befolkningsreduksjon.

Den fagfellevurderte  studien  publisert onsdag i Public Library of Sciences tidsskrift PLOS ONE, med tittelen "Measurements of methane and nitrous oxide in human breath and the development of UK scale emissions", har forskere begitt seg ut på et oppdrag som illustrerer det absurde i dagens klimaendringsdiskurs. Denne studien, som fokuserer på utslipp av metan (CH4) og lystgass (N2O) fra menneskelig pust, er ikke bare et grelt eksempel på vitenskapelig overtramp, men også en bekymringsfull indikator på hvor langt klimaalarmismen er villig til å gå.

Studiens mål om å undersøke utslippene fra menneskets pust i den britiske befolkningen er grunnleggende feil. Den tar utgangspunkt i at disse utslippene er så store at de bør analyseres i detalj og inkluderes i de nasjonale klimagassregnskapene. Denne forutsetningen er i beste fall latterlig, tatt i betraktning hvor liten andel disse utslippene utgjør av de totale klimagassutslippene.

Metoden som er brukt i studien, er tvilsom. Å samle inn 328 utåndingsprøver fra 104 frivillige utgjør neppe et representativt utvalg av den britiske befolkningen. At studien baserer seg på et så lite utvalg for å trekke konklusjoner om utslipp på nasjonalt nivå, er dessuten et klassisk tilfelle av overekstrapolering.

Studiens funn om at 31 % av deltakerne var metanprodusenter og at alle deltakerne slapp ut lystgass, presenteres uten tilstrekkelig kontekst. Disse resultatene fremstilles som signifikante, men de tar ikke hensyn til den bredere miljøpåvirkningen. Det faktum at disse utslippene oppgis å utgjøre bare 0,05 % og 0,1 % av Storbritannias totale utslipp av henholdsvis CH4 og N2O, noe som er langt under feilmarginen i "nasjonale oversikter", gjør disse funnene ubetydelige.

Idiotien i denne studien og hele sjangeren av studier av menneskelig atferd, enten det dreier seg om kjøttspising eller det å eie kjæledyr, avleder oppmerksomheten fra mer presserende miljøspørsmål og feilallokerer ressurser som kunne vært brukt bedre andre steder. Denne tilnærmingen er et tegn på en klimaendringsfortelling som blir stadig mer virkelighetsfjern. Denne studien overvurderer på en farlig måte virkningen av menneskets biologiske prosesser på klimaendringene. Ved å tilskrive miljøkonsekvenser til det å puste, skaper den presedens for å se alle aspekter ved menneskets eksistens i lys av miljøpåvirkning. Dette perspektivet er ikke bare vitenskapelig uholdbart, men kan også føre til en umenneskeliggjørende politikk.

Studien, og den påfølgende mediedekningen, mangler en rasjonell diskurs om klimaendringene. Denne utelatelsen er et bevis på den nåværende tilstanden i klimadiskusjonene, der sensasjonalisme ofte trumfer vitenskapelig grundighet.

Opptattheten av karbon, karbonforbindelser og drivhusgasser, slik vi ser i denne studiens fokus på CH4 og N2O, er malplassert. Det gjenspeiler et snevert syn på den komplekse og dynamiske naturen til jordens klimasystem. Denne fikseringen på karbonutslipp avleder oppmerksomheten fra mer helhetlige miljøstrategier.

Konsekvensene av denne studien for politikkutformingen er svært bekymringsfull. Den representerer et skritt i retning av å rettferdiggjøre inngripende og overgripende politikk basert på ubetydelige miljøkonsekvenser. En slik tilnærming er ikke bare upraktisk, men utgjør også en trussel mot den personlige friheten, som stadig angripes, og mot menneskets verdighet.

Avslutningsvis kan vi konkludere med at denne studien er symbolsk for hvor absurd langt klimaalarmismen har gått. Den representerer en bekymringsfull trend i klimadebatten, der selv de mest grunnleggende menneskelige funksjoner granskes med tanke på deres miljøpåvirkning. Viktig å bemerke er at studier dissekerer pustens klimapåvirkning etter rase og kjønn og finner at «Menneskelig åndedrett har en netto oppvarmingseffekt på atmosfæren» – Hevder også at «afrikanske befolkninger er mer sannsynlige» for å varme jorden opp enn «asiatiske befolkninger» med pusten og rapene og hevder at kvinner varmer opp planeten mer enn menn! Hvordan dietten påvirker utslippene studeres også. Hvorfor gjøres slike studier? Hva er baktankene?

I likhet med storfepopulasjoner blir mennesker referert til som "metan produsenter" (MPs), som puster og raper denne kraftige drivhusgassen bare ved å eksistere. (Bekymringer om metans globale oppvarmingspotensial er så betydelige at  New Zealand innfører en "metanskatt" på nasjonens kyr, ettersom disse MP-dyrene varmer opp planeten med rap.) Mennesket tilfører også CO2 - en annen drivhusgass - til luften hver gang vi puster ut, og dermed bidrar også CO2-utslippene fra pusten vår til den globale oppvarmingen. I gjennomsnitt kommer det ut ca. 44 000 ppm CO2 fra munnen vår når vi puster ut, noe som har en "netto oppvarmingseffekt på atmosfæren". (Vi puster inn ca. 420 ppm).

Kanskje vil det etter hvert bli innført en "pusteskatt" på mennesker som bryter loven. Mon tro om staten finansierer slike studier med baktanke om å innføre nye skatter og avgifter. Det er jo hva hele klima agendaen handler om, skremme folket med klimaendringer hvor folket er årsaken og dermed må betale avlat til staten og de rikeste i verden for å blidgjøre klimaguden deres (selv om de selv er de største utslippere). Og folk faller for svindelen. Den kenyanske biologen Mordecai Ogada uttalte: "Karbonkreditthistorien er - og jeg sier ikke dette med lett hjerte - sannsynligvis den største svindelen som menneskeheten noensinne har blitt utsatt for."

Det er et skrikende behov for å vende tilbake til vitenskapelig fornuft og rasjonell diskurs i miljøspørsmål. Veien til en fremgangsrik fremtid ligger ikke i skremselspropaganda eller overdrivelser, men i fornuftige og rasjonelle vitenskapelige undersøkelser. Jeg vet at vi ikke kan forvente det av dagens ideologisk styrte akademikere, men vi må ikke slutte å arbeide for å luke ut råttenskapen i disse institusjonene, selv om det sannsynligvis vil ta flere tiår.

Finnes det politikere i Norge som har integritet og vilje til å stoppe denne galskapen eller har de alle som en lagt seg flate og tilber klimaguden? Hva om de heller tjente den sanne Gud, til landets og folkets beste.

https://wattsupwiththat.com/2023/12/16/the-absurdity-of-measuring-breath-for-climate-change/