«Ikle eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep,» Efeserne 6,11.
Skal vi være gode stridsmenn i Herrens hær, er første betingelse den at vi må være sterke, men ikke i oss selv. Vår egen styrke vil bare være i veien. I denne kampen blir ikke den menneskelige utrustning foretrukket. Gud har nemlig utvalgt seg det som er svakt i verden, for å gjøre det sterke til skamme, det som ingenting er, for at intet kjød skal rose seg for Gud.
Bare vi av hjertet er oppriktige for Guds åsyn, helhjertede Jesu Kristi etterfølgere, har vi rett til å være frimodige som Jesu Kristi stridsmenn. Fyrsten for Herrens hær, Jesus selv, skal istandsette og dyktiggjøre oss til striden (Fil. 2,13). For at Gud kan få komme til og virke i oss til sitt velbehag, er det godt for oss at vi ser på oss selv. Nå er det kan hende noen som reagerer og mener at dette er feil. Vi formanes jo stadig til ikke å se på oss selv. Det er riktig at når det gjelder vår vandring, må vi alltid ha blikket rettet på Jesus. Men det er rustningen vår det her er tale om. Her må vi gjøre som Abraham: Uten å bli svak i troen så han på sitt legeme, som var utlevd, han var nesten hundre år, og på Saras utdødde morsliv! På Guds løfter tvilte han ikke i vantro, men gav Gud æren, og var fullt viss på at det han hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre.
David kunne ikke gå mot Goliat i Sauls rustning. Han gikk i den Guds rustning som han hadde iført seg den gangen han voktet farens småfe i ødemarken. David gikk fra kraft til kraft. Han møtte først bjørnen og løven i Herren, hærskarenes Guds navn, og vant seier. Deretter beseiret han også kjempen Goliat.
Ifør deg Guds rustning og gå inn i kampen for Guds sak!
Kommentarer
Legg inn en kommentar