«Og Herren sa til ham: Stå opp og gå bort i den gate som kalles den rette, og spør i Judas' hus etter en som heter Saulus, fra Tarsus! for se, han ber,» Apostlenes gjerninger 9,11.
Saulus fikk høste bitre frukter fordi han forfulgte Jesus og de troende. Det ble totalt mørkt for ham både åndelig og legemlig – et knusende nederlag for den stolte mannen fra Tarsus. Å kjempe mot Gud og hans utvalgte er det dummeste et menneske kan gjøre. Det vil alltid føre til nederlag.
Saulus fnyste ikke lenger av trusel og mord mot Guds folk nå. Noe hadde skjedd med ham. Nå bad han til Gud. Hans innstilling var blitt forandret. Fra det øyeblikket han begynte å be, begynte forandringen i hans liv. Man skulle tro at himmelen ville lukke seg for en mann som Saulus. Han hadde jo ført så mye lidelse over Guds folk. Nei, Jesus lytter alltid til en sjel som er i nød, og Saulus var ingen unntakelse. Himmelens krefter kom i bevegelse for å hjelpe stakkaren som satt i mørke, uten å være i stand til å ta føde til seg.
Da kong Esekias ble dødssyk og profeten kom med budskapet om at hans dager var talte, leser vi at han vendte sitt ansikt mot veggen og bad til Herren, ja, han gråt høyt. Også denne bønnen ble registrert hos Gud, og profeten fikk et nytt budskap å bringe kongen: «Jeg har sett dine tårer, og se, jeg legger femten år til din alder.»
En Herrens tjener ble også sendt til Saulus med hjelp. Saulus ble utfridd, og han ble et utvalgt redskap for Herren. Slik handler Gud. Han svikter aldri noen som ber ham om hjelp. Han kommer direkte eller gjennom sine tjenere, når vi ber.
Kommentarer
Legg inn en kommentar