«Og han gikk opp i fjellet og kalte til seg dem han selv ville, og de gikk til ham,» Markus 3,13.
Disse ord rører muligens ved noe av det du føler behov for nettopp nå, nemlig en stund avsides med Mesteren. Fjellet kan vel i bibelsk betydning sies å være åpenbaringens sted. Der fikk Moses, Abraham, Elias, Peter, Jakob og Johannes m.fl. sine største opplevelser. Resultatene uteble ikke. Beriket gikk de alle ned. Moses' åsyn skinte. Abraham så min dag og gledet seg, sier Jesus. Elias fant vekkelsens hemmelighet – ilden. Peter, Jakob og Johannes ble øyenvitner til hans storhet.
Teksten vår og beretningen videre forteller at Jesu fjelltur denne gangen gjaldt apostelvalget. Han kalte til seg dem han selv ville, leste vi. Godt at ikke andre blandet seg inn. Da kunne det kanskje blitt annerledes.
Han utvalgte det som ingenting er, noen ulærde og lege menn. Disse tok han selv i skole, utrustet dem og sendte dem ut. Med disse enkle redskaper ble gudsrikets grunnvoll lagt på denne jord. Paulus sier det slik: «I som er bygget opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, mens hjørnestenen er Kristus Jesus selv.» Dette valg skjedde én gang og gjentas ikke mer. Grunnen er lagt, men fremdeles kaller han arbeidere til vingården.
Skal han finne noen som har søkt avsides, inn i stillheten med ham? Der, og nettopp der, ble kallet så klart og avgjort. De gikk til ham, nølte ikke, stilte ikke betingelser, bad ikke om betenkningstid. De ble heltidsarbeidere i Guds rike, tro inntil døden, bortsett fra den ene som gikk bort.
I dag gjelder det deg, du som har søkt avsides med ham. Du med din lengsel, virket av Ånden. Stundene avsides, i lønnkammeret eller på bedestedet, eller hvor du befinner deg, er verdifulle både for deg selv og andre. Han har lovet i sitt ord å lønne deg i det åpenbare, gå med og stadfeste Ordet ved de tegn som følger med.
Kommentarer
Legg inn en kommentar