Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte; for det som et menneske sår, det skal han òg høste. Gal. 6,7.
Det står fast at som et menneske sår, skal det òg høste. Det er en lov overalt hvor det er liv.
Enhver synd har sine følger. Når stenen kastes ut i vannet, forplanter virkningene seg gjennom de små bølgene. Jo større stenen er, jo større blir bølgene. Stenen setter en kraft i bevegelse som i sine virkninger ikke kan overskues.
På samme måte bæres enhver lyd videre på lydbølger, ikke bare så langt som vårt øre kan følge dem, men enda meget lenger.
Slik er det også med synden. Den er en kraft som slippes løs, og ingen kan overskue virkningene. Det er syndens store bedrag at den utgir seg for å være ufarlig, mens den i virkeligheten er en kraft som setter merker både i vårt eget liv og i andres.
Så vi virkelig alvoret i dette, vil det mane oss til å leve varlig. Synd er så visst ikke ufarlig. Dens følger må vi bære.
Ustraffet setter ingen seg opp mot Guds lov. Det kommer en høst.
Far derfor ikke vill. Gud lar seg ikke spotte.
Måtte disse alvorstanker få drive oss inn i Guds favn. Der, og alene der, kan synden ikke nå oss.
Kommentarer
Legg inn en kommentar