Apg 2,1-11
«Da pinsedagen kom, var de alle samlet,» v 1.
Pinsedag er den kristne kirkes fødselsdag. Den kommer alltid femti dager etter påske. Jødene feiret den som en innhøstningsfest, da førstegrøden ble båret fram som offer. Senere ble festen kombinert med minnet om paktslutningen i Sinai-ørkenen, femti dager etter utgangen fra Egypt.
Vi feirer pinse femti dager etter Jesu oppstandelse påskedag. Og vi får ikke lys over pinsen uten at vi ser den i denne sammenhengen.
Den gamle Bergensbispen Johan Nordahl Brun får dette fint fram i sin mektige påskesalme:
«Jesus lever, graven brast! Han stod opp med guddoms velde.
Trøsten står som klippen fast: at hans død og blod skal gjelde.»
Trøsten står som klippen fast: at hans død og blod skal gjelde.»
Det måtte en pinse til for at trøstesløse disipler skulle få tak i dette og enn mer forkynne det med troens overbevisende kraft.
Det var dette som gjorde en vankelmodig Peter til en klippe pinsedag. Og det er selve pinseopplevelsen; at det som skjedde i påsken blir Sannheten over alt annet. Forsoningen er kristentroens alfa og omega. Bare pinsens Hellige Ånd kan gjøre det så tydelig at jeg våger satse hele mitt liv på det.
Kom Hellige Ånd! Gjør Jesusbildet tydelig. Enda en gang.
Kommentarer
Legg inn en kommentar