«Det er et troverdig ord og fullt verd å motta at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.» 1. Tim. 1,15.
Brevene til Timoteus hører til de senere brev i den samling av brev som vi har fra Paulus' hånd. Det er også adskillige år siden den minneverdige stunden utenfor Damaskus, da forfølgeren ble til disippelen. Der er ikke noe i brevene som forteller om frafall eller om dårlig moral. Og allikevel gir Paulus seg selv denne karakteristikken – «den største av alle syndere».
Det er svære ord. Hvordan er dette mulig? Kommer man da ingen vei i kampen mot alt det onde i en? Drages man bare stadig lengere under – kjenner man seg bare mer bundet av syndens lenker? Det ser slik ut når Paulus må bruke så sterke uttrykk om seg selv. På tross av denne beskrivelsen – den største av alle syndere – så er ikke Paulus motløs. Der er seier i ordene – jeg har stridt troens gode strid – og rettferdighetens krans ligger ferdig. (2. Tim. 4,7–8). Selv om han kjenner seg som den største av alle syndere – så er han sikker på seieren. Det er som han på terskelen til døden vinker tilbake og vil si – jeg vet det bærer hjem.
Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere – skriver Paulus. Ja, nettopp syndere. Syndere er ikke alle som gjør galt, som tyranniserer sine medmennesker eller ødelegger sitt liv ved drikk og svir – men det er alle dem som i lyset fra Guds ord har sett at hele livet har vært meningsløst fordi Gud ikke har sluppet til. Først da er det synd, når man har sett det onde i ens liv som noe Gud ikke kan tåle.
Synderen som er kommet på kne for Gud har seiret, fordi der i Jesus Kristus er tilgivelse for synden. Det var dette Paulus levet på. Så fikk han nok oppleve at samfunnet med Jesus Kristus avdekket stadig mer av hans synd – men derfor ble også frelsen i Jesus Kristus større.
Hjelp at jeg fra synden treder
Og meg alltid varsom gleder
Ved min salighet og fred.
Og meg alltid varsom gleder
Ved min salighet og fred.
Kommentarer
Legg inn en kommentar