Hva er det å tro? (I)

Av Ole Hallesby

Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og går fortapt, vi er av dem som tror til sjelens frelse. Hebr 10,39

Ifølge Skriften er troen det rette og normale forhold til Gud. Hva er det å tro?

Det er ikke å fantasere eller konstruere Gud. Ikke å tenke eller definere Gud. Heller ikke å ønske eller lenges etter Gud.

Men tro er å la seg overbevise av Gud. Det ser vi allerede av de språklige uttrykk som i Skriften brukes om troen. Både det greske «pistis» og det hebraiske «æmuna» betyr egentlig overbevisthet. Og henger sammen med troens oppkomst.

Troen er ingen aksjon, men en reaksjon i sjelen.

En virkning av menneskets møte med Gud. Troen er menneskets rette svar til Gud. Men dette svar kan mennesket ikke gi før Gud har tiltalt det. Det er Gud som skaper troen. Og det gjør han bare ved å møte mennesket. Gud er slik. Det ligger i hans vesen. Fordi Gud er Gud, behøver han bare å gi seg til kjenne for oss, så oppstår overbevistheten.

Gud behøver ingen til å presentere ham, heller ingen til å anbefale ham. Han behøver bare å møte oss, så vet vi alle at det er Gud vi opplever. Og vi overbevises ikke bare om at Gud er, men hvem han er. Den absolutte, den hellige og rene. Og i samme stund overbevises jeg om hvem jeg er: Den urene, den skyldige. Jeg ser mitt liv som en eneste urett mot Gud.

Se, slik virker det når vi tiltales av Gud.

Og på den tiltale må vi svare. Ja, vi må svare. Vi får nok svare som vi selv vil. Men det er bare to svar å velge mellom: enten å tro eller å unndra seg. Og den som nå ikke unndrar seg, han overbevises av Guds stille tale, inntil han ligger ved Kristi kors, som er Guds mest overbevisende tale til syndere.