Kan det ha noe å si om jeg ber?

Av C. O. Rosenius

Sannelig, sannelig sier jeg dere: Alt det dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn. Joh. 16,23.

Kan det ha noe å si om jeg ber? Min bønn er jo så svak, udugelig og uverdig. Gud kan umulig høre meg. Slik tenker mange.

Gud fri deg fra å tro at din bønn er avhengig av din egen evne til å be, eller av din verdighet. For det er det du gjør når du tviler på at du skal bli bønnhørt fordi din bønn er så uverdig. Er det da i ditt eget navn du skal be? Har ikke Kristus gitt deg lov til å gå fram for Faderen i hans navn? Gjelder ikke hans gjerning, hans lidelse og forbønn for deg? Har han ikke sagt som så: «Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be nå i mitt navn, og alt det dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn.»

Derfor skal du si, når djevelen minner deg om din uverdighet: Jeg trenger ikke noen verdighet i min egen bønn. Jeg har en skriftlig anvisning fra den store Herre, Guds enbårne Sønn. Han har bedt meg å gå til Faderen i sitt navn, og sagt at «alt det dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn». Når vi holder denne anvisningen, som lyder på Jesu navn, fram for Faderen, da har vår bønn en kraft og betydning som forslår.

Det er dette vi skal legge i ordene: «Ved din Sønn, Jesus Kristus, vår Herre».

For Gud setter sin egen befaling høyt, likeledes vår lydighet mot den. Nå har han selv bedt deg om å be. Og når du da bare gjør det som han selv har bedt deg om, da har jo din bønn sin kraft og sitt verd, fordi han har befalt den. For så Gud på personen, kunne ikke noe menneske komme fram for ham.

Om dette sier Luther: «Derfor må du si: Mine bønner er ikke dårligere og mindre verd enn bønnene til Paulus og de helligste menn har vært. Og grunnen er: Når det gjelder deres personer, medgir jeg gjerne at de har vært helligere i sitt liv enn jeg. Men jeg går ikke med på å stå tilbake for dem i budet om bønn. For jeg er sikker på at Gud ser ikke på bønnen for personens skyld, men for sitt eget ords skyld og for den lydighets skyld som vi viser mot ham. Nå har jeg samme bud og samme Kristi fortjeneste som helgnene hadde. Og fordi Gud bare ser på dette, bør ikke jeg holde min bønn for å være mindre viktig og hellig enn deres.»

Det som skal til her, er bare troen – den dyrebare gaven. Og særlig trenger du troen når du ber om noe som synes å være helt umulig, eller når Gud venter med å bønnhøre deg. Når du ber om noe som du synes er umulig, da tenk nøye etter om noe kan være umulig for Gud. Tenk på det som Bibelens hellige blader forteller om for eksempel hvordan Israel ble fridd ut av Egypten, om overgangen over Det røde hav, om Daniel i løvehulen, om alle Kristi undere. Men du kan også lære av det som du ser på himmelhvelvingen og i blomsterengen. Når du tenker over disse tingene, kan da noe være umulig for Gud?

Når han likevel venter med å svare, så tenk på alle de hellige som har vært prøvd på samme måten. Vær klar over at det bare hører med til Guds oppdragelse. Du må ha det på denne måten for å lære tro, bønn, ydmykhet og tålmod. Og kan du ikke tro så mye godt om din Gud, så tenk på enken som Jesus forteller om i Luk. 18: I sin nød hadde hun vendt seg til en vanskelig mann, en dommer, som verken fryktet Gud eller unnså seg for noe menneske. Derfor ville han til å begynne med heller ikke hjelpe henne. Men til slutt sa han til seg selv: «Om jeg ikke frykter Gud og ikke unnser meg for noe menneske, vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør meg uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på meg.» Og så sier Herren: «Hør hva denne urettferdige dommer sier! Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?»

For et hjertelag! For å få oss til å tro vil Jesus bruke en slik liknelse om sin kjærlige Far! Skulle vi ikke skamme oss og skjelve for vår vantro? Gud måtte vel ha et bedre hjertelag enn denne urettferdige dommeren? Og likevel var dommeren ikke uovervinnelig. Skulle da Gud la oss rope forgjeves til seg dag og natt? «Er han sen når det gjelder dem?» spør Jesus.

Måtte Gud gjøre hver kristen mer tro og flittig i bønnen. Da skulle Guds verk i ham og omkring ham komme til å vokse. De som har vært flittig i sin bønn, har vokst på en merkbar måte i nåde og visdom, i gaver og krefter. Ser du en kristen som bærer rik frukt, skal du vite at han har gjort mange knefall for sin Gud. Derfor kan vi også vite at de gamle hellige bad meget, som for eksempel David, Daniel og mange flere.

Det fortelles om evangelisten Johannes at huden under hans knær var like tykk som under føttene, fordi  han pleide å ligge på kne så meget. Og Prætorius sier: «Jeg har ikke talt med noe menneske så meget som jeg har talt med Gud.»