«I er verdens lys; en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.» Matt. 5,14.
Det var en oppgave som var langt over evne Jesus pekte på når han sier disse ordene til sine disipler. Denne flokken som står foran ham den dagen var verdens lys. Uten dem ville det være mørke, og menneskene måtte vildre seg frem uten mulighet for å se veien. De var lys fordi de hadde sett Guds kjærlighet i Jesus Kristus og hadde dette budskap å bringe til en verden i mørke. Det var denne flokken som skulle fortsette Jesu gjerning på jorden. De skulle bære videre budskapet om at Gud er en forsonet Gud i Jesus Kristus. Skylden var betalt. I Jesus Kristus var de alle fri.
En oppgave over evne var det som ble lagt på dem, for hvordan skulle disse få og enkle mennesker som de var, være lys? Jesus ser deres tanker, og derfor gir han dem bildet av byen som ligger på fjellet og som ikke kan skjules. Det er ikke det ekstraordinære, det er ikke det storslagne ved utrustningen som gjør dem skikket til denne lysets tjeneste, det er ganske enkelt dette at de er hans disipler, at de lever i stadig forbindelse med ham. Da er de som byen på fjellet, denne byen som alle ser, nettopp fordi den ligger slik.
«I er verdens lys» – det er oppgaven som i dag gis til alle kristne. Den er like meget over evne i dag som da Jesus ga den til sine disipler. I oss selv er vi ikke lys, men lyset får skinne når vi vandrer sammen med Jesus. Det er vårt samliv med ham i Ordet, sakramentene og de helliges samfunn som gir oss lyset.
Vi spør så ofte hva vi skal gjøre for å nå de mange med evangeliet. Vi regner med at der må noe ekstra til om vi skal makte denne lysets tjeneste. Også i dag gjelder det at den som lever sammen med Jesus fra dag til dag er som byen på fjellet. En kristen som lever åpent og ærlig med Gud kan ikke skjule sin kristendom. Det vil merkes om du og jeg ikke ser noe til det. Så enkelt er det – men så alvorlig også.
Kommentarer
Legg inn en kommentar