«Se, han som er all jordens Herre, hans paktsark går foran eder ut i Jordan,» Josva 3,11.
Israel stod foran en stor utfordring. De skulle over Jordanelven og inn i det lovede land. De hadde en gang tidligere stått på grensen til landet, men da sviktet deres tro, og det tok førti år før de igjen hadde mulighet til å komme inn. Det vanskelige nå var at Jordan gikk over sine bredder. Det var regntid. Skulle de våge å gå? Var det nok at Gud hadde sagt han ville gå foran gjennom paktens ark som var hos dem?
Vår vandring med Gud er ikke bare en solskinnsvandring. Også vi møter livets vansker, som vi må gjennom. Det er noen som mener at vi som Guds folk skal være unntatt for vanskeligheter, men Bibelen lærer ikke det. Den sier at vi vil komme til å møte vanskeligheter fordi livet byr på slike. Men Guds ord sier at når vanskelighetene kommer, skal Herren være med gjennom dem. Han har en vei gjennom dem, ikke over eller under, men gjennom. «Når du går gjennom vann, så er jeg med deg, og gjennom elver, så skal de ikke overskylle deg.»
Også for oss er det tilliten til Gud som fører oss igjennom. Det er så absolutt ting vi ikke klarer selv, men for Gud er ingenting umulig. Likesom han så Israel, ser han oss i den stilling vi er. Israels prester bar arken ned til Jordan og gikk ut i vannet. Da åpenbartes et under fra Gud. Vannet sto stille ovenfor og rant bort nedenfor, og de fant en vei å gå på.
Gud har alltid en vei. Gud har alltid en mulighet, for ingenting er umulig for Gud. Deres enkle tillit til det Gud talte til dem, ble ikke gjort til skamme. De opplevde en Gud som gjorde store ting for dem. Gud vil lære oss noe gjennom vanskelighetene. Vi får se hvor trofast han er. Det er for sin egen skyld han gjør disse under. Paktens ark, symbolet på Kristus, gikk først ut i vanskene. Da skjedde et under. Det er for Kristi skyld at Gud igjen og igjen åpenbarer seg med sin hjelp til oss. Han har sagt: Jeg er med dere alle dager. For Kristi skyld er han hos oss og åpner vei for oss.
Kommentarer
Legg inn en kommentar