«Far! jeg har syndet mot himlen og for deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.» Luk. 15,18.
Før eller siden er det neppe til å unngå at du for alvor må stanse opp for dette store spørsmål i livet: Hva betyr så det hele? Det kan meget vel være en enkelt tildragelse som gjør dette spørsmålet levende, men det kan også komme stikkende midt i livets jevne løp: Hva er livet? Hvem er jeg selv? Hvorfra – hvorhen – hvorfor?
Det er disse spørsmålene Bibelen svarer på. Den er ikke en håndbok i historie eller geografi eller fysikk eller lignende. Den er simpelthen en lærebok i livskunst: Slik skal du leve. Slik er Gud. Og ofte sies det til oss i enkle, talende bilder, som når Jesus forteller oss historien om «den fortapte sønn». Det er en trist historie, en gammel historie. Familiens sorte får! Det eiendommelige ved denne historien er imidlertid at så mange ser seg selv igjen i den, d.v.s. ser seg selv igjen i sitt forhold til Gud. Hvor mange har ikke lest og lest denne historien, om gutten som forvillet seg ut i det fremmede land og som mistet seg selv der, og må si: Men dette er jo meg i mitt forhold til min himmelske Far! Jeg kom bort fra min barndoms Gud og fra barnetroen, og jeg mistet meg selv derved. «Far! jeg har syndet –!»
Men det mest eiendommelige ved denne historien er at Jesus sier: Dette er Gud, som du møter i denne far. Denne fortellingen skulle ikke hete «Den fortapte sønn», men «Slik er Gud». For det er det Jesus vil fortelle oss. Gud er som denne far. «Da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og han løp til og falt ham om halsen og kysset ham!» Og så ble det stor fest i hjemmet! Hadde denne far et eneste øyeblikk opphørt å elske sitt villfarne barn? Hadde han ikke hele tiden regnet ham som sitt barn, elsket ham, tenkt på ham, ventet på ham?
Du er kanskje langt borte fra Gud, men Han er ikke langt borte fra deg! Du kan falle i Hans faderfavn like nå i dette øyeblikk. For Han venter også på deg.
Hjemme igjen! Salig er den hvis livs historie er kommet så langt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar