«Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, når så skal være, har sorg i alle slags prøvelser.» 1 Pet 1,6
Menneskelivet er i sannhet mangfoldig, rikt, men også prøvsomt. Mange lever seg gjennom mange og store prøvelser, andre synes å erfare mindre av dette og flyter mer over en glatt overflate, tilsynelatende uten å møte noen murer og stengsler i sitt liv. Dette tror jeg bare er på overflaten. De aller fleste vil før eller siden møte motgang, og da spørs det hvilken kvalitet det er i det enkelte menneske. Et prøvet sinn gir større motstandskraft når neste barriere kommer. Prøvelsene foredler sinnet og karakteren. Tenk bare på hvordan gullet blir renset i ilden for at man skal få bort slaggstoffene, og metallet skal gjøres renere og mer edelt.
Peter framhever her en jubel som slår igjennom tross at vi har prøvelser. Det er fordi vi i vårt kristne liv har fått et større utsyn og et videre perspektiv over det nåværende livet. Dessuten vet vi at livet slutter ikke her. Det skal fortsette en evighet sammen med Jesus. Da vil vi forstå at de tunge stundene vi opplever her, bare er som korte luftninger å regne, sammenlignet med evigheten. Bibelen forteller at vårt liv er som en røk, som viser seg en kort stund. Peter sier videre at «For Herren er en dag som tusen år, og tusen år som en dag.» Et spørsmål: Hvordan kan Herren vise sin storhet uten gjennom prøvelser og vanskeligheter? «For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd.»
Du kan derfor i dag juble med ekte, dypfølt glede, også i den situasjonen du er i nå, for Jesus har tatt all din straff og dine prøvelser på seg for at du skal ha fred og evig liv. Legg din svake hånd i hans sterke, og la ham føre deg gjennom vanskene fram til målet for vandringen: Evigheten sammen med ham.
Kommentarer
Legg inn en kommentar