«Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du?»
1. Mos. 3,9.
Dette er det første eksempel på at Gud kaller en synder og vekker ham til omvendelse.
Herren begynner med å sønderknuse ham. For i de ord: Hvor er du? ligger, som Luther bemerker, lovens røst til samvittigheten. Og det er lovens mening å overbevise synderen om hans ulykkelige stilling. Ingen skapning er usynlig for Herren, men alt er nakent og bart for hans øyne. Når Herren så likevel roper: Adam, hvor er du? vil han med dette si: Nå kommer jeg for å spørre etter deg. Kom nå fram og svar meg på hvor det er blitt av deg. Hvor er det nå blitt av det hellige Guds-bildet som skulle arve jorden? Du holder deg skjult for meg, men hvor vil du ta vegen?
Slik spurte Gud. Og derfor kom Adam også straks fram og begynte å forklare seg.
Denne kallende røst, dette rop fra Gud: Hvor er du? skal møte hver eneste synder. Det gjelder til alle tider, for alle Adams barn.
Først er det Faderens rop til de troende, når de har feilet. Det gjelder allerede de små barn når de har syndet. Da hører de en røst i sitt indre: Hva har du gjort? Men særlig er det noe som alle troende kristne føler daglig: Hvor er du? Har de for eksempel handlet overilt og syndet, møter de ropet: Hvor er du? Hva har du gjort? Eller når de har blandet seg med forfengelige mennesker, når de av svakhet, menneskefrykt eller av trang etter menneskegunst har tatt del i forfengelig tale og på en eller annen måte fornektet sin herre, får de, som Peter, straks et gjennomtrengende blikk fra Frelseren: Hvor er du? Hva har du gjort?
Alt dette er vennens slag som maner oss til å vende om. Å få erfare dette er mer verd enn all verdens gull! Ve den kristen som ikke mer kjenner dette blikk og hører dette rop i sitt indre!
For det andre er det et rop til å vekke opp alle de åndelig døde som lever uten Gud i verden. Midt i syndens og de verdslige fornøyelsers lysthage roper det ofte i deres indre: «Hvor er du? Det er ikke bra med deg. Du trenger å omvende deg.» Når de så en gang er blitt omvendt til Herren, innrømmer de at de lenge hadde hørt dette rop og hadde vært søkt av Gud. Og dette hadde ofte ødelagt deres glede i synden – særlig når dagen var blitt kjølig – og fornøyelsen var slutt. I nattens ensomhet ropte det i deres indre: Hvor er du?
Eller en hører Guds ord, en preken, og en skal tre fram under Guds ansikt ved nattverdbordet. Da hører en ropet om alle ens synder, om nødvendigheten av å omvende seg: «Hvor er du? Tiden flyr. Når skal det bli bedre med deg?» Og den som ikke i en sann omvendelse er kommet tilbake til Gud, skal vite at han dog en gang må fram for Guds ansikt enten han vil eller ikke. Ja, en gang, før eller senere, i tiden eller i evigheten, skal hvert eneste menneske høre det rop slik at det går gjennom marg og ben:
Hvor er du? Hva har du gjort?
For det er umulig at en synder skulle kunne unnfly den allmektige, hellige Gud! Vær derfor ikke sikker! Gud nøler kanskje med straffen og tier som om han slett ikke så dine synder. Men en gang skal du høre hans røst.
Og dette gjelder, som sagt, alle tider og alle Adams barn. Alle må fram for Herren og gjøre opp sine synder – her i tiden, eller i evigheten. For vi er alle syndere – uten forskjell. Dømtes vi etter det, ble intet kjød frelst.
Forskjellen er bare den at noen kommer ikke mens nådetiden varer, for å søke og ta imot nåde. Kristus sier: «Dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset. For deres gjerninger var onde.»
Kommer vi tilbake til lyset, gjør opp våre synder med Gud, da blir alt vel, selv om vi var de verste syndere. Kunne vi bare ta disse ord til hjertet: «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som sne. Om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.»
Kristus sier også at når kongen kalte sine tjenere til rekneskap, og en kom fram som skyldte ham ti tusen talenter, fikk han straks hele gjelden ettergitt da han falt ned og bad.
Slik vil Herren gjøre med oss når han nå kaller oss til rekneskap.
Kommentarer
Legg inn en kommentar