«Men dere, brødre, bli ikke trette av å gjøre det som rett er,» 2 Tess 3,13
Det er underlig at det skal være nødvendig med en slik formaning. En skulle tro at alle var opptatt av å gjøre det gode. Alt som er rett og riktig. Situasjonen siden syndefallet har bevist hvor nødvendig denne formaningen er. Mennesket til alle tider har erfart dette som Paulus sier i Rom. 7,19: «Det som jeg vil, gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.»
Paulus sier om vår nye stilling i Kristus at alt er blitt nytt. Vi er nye skapninger, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger. Når Paulus underviser om dette, underslår han ikke at det er mulig å miste dette og bli lurt av fienden til å gi opp. Formaningen fra Paulus er på sin plass. På tross av disse herlige sannhetene har djevelen fortsatt sine påvirkningsmuligheter.
For det første kan vi nevne fristelsene. Vår gamle natur er ved sin lyst åpen for dem.
Det andre vi kan nevne, er at hele verden ligger i det onde. Jesus sier at de som ikke er frelst, vil ikke forstå oss. Derfor skal de som lever for Jesus Kristus, bli forfulgt.
Til og med dem som Gud bruker, kan overlistes av motløshetens åndsmakt. Den kan slå til midt i framgang og seier. Timoteus var en fin kristen og åndelig leder. Allikevel kom han inn i motløshet og tretthet. Han visste Herrens vei og så hvordan det å gjøre Guds gjerninger førte til velsignelse. Allikevel måtte Gud formane ham gjennom en annen bror. Mist ikke motet, gå ikke trett.
Ventetiden på at Jesus skal komme igjen, kan synes lang. Kampen mot det onde er altså en realitet, og derfor øker det lengselen til at det må ta slutt. Derfor er ventetiden en prøve. Jesu eksempel i Matt. 24,45-51 er en formaning til tjeneren om å være tro i sin oppgave til Herren kommer igjen.
Ordene fra 1. Kor. 15,58 er en avslutning i tråd med innledningsformaningen. «Derfor, mine kjære brødre, stå fast og urokkelig, og gjør stadig framgang i Herrens gjerning. Dere vet jo at deres arbeid i Herren ikke er forgjeves.»
Kommentarer
Legg inn en kommentar