The Battle of Evermore

 Fra P54

The Battle of Evermore

Observasjoner fra Globalismens Sentrum

Vi befinner oss i Genève, globalismens internasjonale hovedstad.

Vi aner alle en forestående kamp. Men vet vi hvem som er venn og hvem som er fiende?

Forstår vi våre allierte like godt som våre motstandere?

Enkle stereotyper vil ikke føre til seier.

Begge sider tror at de representerer fremtiden. Begge sider tror at de kjemper mot ondskapen for å redde verden.

Alle tror lidenskapelig at de kjemper for det felles beste.

På den ene siden arbeider en transnasjonal elite med en følelse av adelig forpliktelse for å fremme en enhetlig, globalisert, sentralisert politisk og økonomisk verdensorden. En verdensorden basert på en kommandoøkonomi forankret i massive databaser, prediktiv beslutningstaking basert på kunstig intelligens og sammensmeltingen av menneske og maskin for å skape en ny art.

For å nå dette målet antas det å være nødvendig med universell overvåking, propaganda drevet av moderne psykologi, algoritmisk sensur, kulturell homogenisering og sentralisert, automatisert økonomisk kontroll og ressursallokering.

Jeg tror at dette vil bli et digitalt, teknokratisk og byråkratisk helvete. Jeg tror at Yeats' Rough Beast, hvis time endelig har kommet, nå snegler seg mot Genève for å bli født. Jeg tror på menneskeheten. Og jeg tror på det guddommelige.

På vår side tror vi på de pragmatiske fordelene ved subsidiaritetsprinsippet; beslutningstaking i den mest lokale, kompetente og politisk representative strukturen. Vi tror på desentralisering, nasjonalisme, unike kulturelle identiteter, individuell og nasjonal suverenitet og kraften i menneskelig innovasjon.

Sentralisert planlegging og kontroll ødelegger individers, kulturers og nasjoners evne til å innovere. Globalisert, sentralisert planlegging og kontroll vil drepe menneskehetens motivasjon og evne til å tilpasse seg skiftende forhold. Etter Sovjetunionen og så mange andre eksempler, trenger vi virkelig et nytt eksempel før vi kan lære denne leksen? Eller må hver epoke resirkulere historien?

Å opphøye en ny global, sentralisert adel vil ikke føre til velstand, innovasjon og effektiv tilpasning; det vil ødelegge disse tingene. Vi har sett at denne modellen har feilet i løpet av de siste årene med covid-19-krisen. Hvor mange flere eksempler trenger vi?

Jeg tror på kraften i en mangfoldig, uavhengig tankegang, kulturarv og frihet.

I denne kampen vet jeg ikke hvilken visjon som vil seire.

Det jeg vet, er at gamle imperialistiske modeller er utdaterte, og at gamle imperier og gamle måter å tenke geopolitisk på står overfor en snarlig kollaps. Men de vil ikke gå stille inn i mørket.

Og det jeg er helt sikker på, er at sensur ikke vil redde denne versjonen av imperialisme som for tiden skjuler seg bak det målrettede propagandabegrepet "demokrati".

Og at bruken av frykten for smittsomme sykdommer som våpen for å kontrollere menneskelig atferd er etisk ondskapsfull, og at de som benytter seg av denne uetiske praksisen for å fremme sine mål om politisk makt, profitt og kontroll, bør skamme seg og fordømmes. Bruken av psykologisk bioterrorisme er feil, og den må opphøre.

For våre barns skyld må vi motsette oss både transhumanisme og frykt som våpen.

Og vi må insistere på frihet.

https://rwmalonemd.substack.com/p/the-battle-of-evermore?utm_source=post-email-title&publication_id=583200&post_id=145193693&utm_campaign=email-post-title&isFreemail=true&r=15ocuy&triedRedirect=true&utm_medium=email