«Kristi kjærlighet tvinger oss,» 2. Korinter 5,14.
I Ap. gj. 9,1 forteller Lukas oss følgende om Paulus: «Men Saulus fnyste fremdeles av trusel og mord mot Herrens disipler.» Mellom dette utsagn og Paulus' vitnesbyrd står det en forvandlende Kristusopplevelse. Det Lukas forteller, står i sterk kontrast til det Paulus vitner om senere.
Kristi kjærlighet er en opplevelse som forvandler. Som Paulus sier: Derfor, dersom noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt, 2. Kor. 5,17. Denne forvandling skjer ved å kjenne Kristi kjærlighet som overgår all kunnskap, Ef. 3,19. Alt kristent liv og vandring og tjeneste begynner med opplevelsen av Kristi kjærlighet. Da blir vitnesbyrdet slik som det står skrevet: Vi elsker fordi han elsket oss først, 1. Joh. 4,19. Da er Kristi kjærlighet ikke bare en strøm til oss, men et liv inneni oss.
Kristi kjærlighet er også en drivende kraft i hvert sant kristenliv. Den driver oss inn i en uselvisk tjeneste for Kristus både her hjemme og på misjonsmarken. Den er inspirasjonskilden for mange som trofast har tjent i søndagsskolen i en hel menneskealder. Den er motiveringen i manges innsats blant de dypest falne i samfunnet. Den får Herrens fotsoldater – de menige menn og kvinner – til å ofre av sin tid, innflytelse og midler for å fremme Guds rike i en livsvarig innsats.
Kristi kjærlighet er endelig en utstråling av godhet. Denne godhet strålte ut i hele Jesu liv. Det var derfor det står at «alle tollere og syndere holdt seg nær til ham», Luk. 15,1. Denne utstråling nådde sitt høydepunkt på korset da Kristus midt i de største smerter hadde omsorg for sin mor og en røver. Stefanus, den første martyr, la for dagen en sterk utstråling av denne godhet i et skarpt ordskifte og da motstandernes stener rammet ham.
Det er denne kjærlighet som kan forvandle mennesket. Gud gi oss mer av denne kjærlighet!
Kommentarer
Legg inn en kommentar