«Prøv ikke å overtale meg til å forlate deg og vende tilbake.» Rut 1,16
Bortsett fra den triste begynnelsen med de tre barnløse enkene, er Ruts bok en solskinnshistorie. Her møter vi en ung kvinne som gjør sitt kall og sin utvelgelse fast. Ruts omsorg for svigermoren er rørende. Uten å tenke på egne fordeler velger hun å følge henne. Hun orket ikke å tenke på at No'omi skulle gå den lange veien fra Moabs land til Betlehem alene, for siden å bli etterlatt til ensomheten.
Orpa vendte tilbake til sitt folk, men Rut ville ikke snu. «Prøv ikke å overtale meg til å forlate deg og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, vil jeg bli. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud!» Det kan sies om Rut at hun gjorde barmhjertighet med glede.
Det er dessverre mange som har valgt feil vei fordi de har lyttet til noen som ville overtale dem. De var ikke sterke nok til å stå for egen overbevisning. De bøyde av fra veien.
Rut opplevde gleden av å gå i ferdiglagte gjerninger. Valget ble til velsignelse for henne selv og for No'omi, ja, for hele Israel. Hennes sønn ble et ledd i Jesu ættetavle.
Alle som har valgt å følge Jesus på himmelveien, vil nok få merke at mange vil overtale dem til å vende tilbake til det gamle livet. Da lønner det seg å stå fast.
Det sies nok at det er ingen skam å snu. Men har en først begynt på den rette veien, er det bedre å si som Rut: «Prøv ikke å overtale meg til å vende tilbake!»
Kommentarer
Legg inn en kommentar