«Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livets krone.» Åp 2,10
Tekstordet er hentet fra den hilsen som menigheten i Smyrna mottok fra Jesus. De ytre forhold var vanskelige og prøvsomme. I sin hilsen presenterer Jesus seg for dem som den som har makt og som er deres levende frelser. I Åp 1,18 sier Jesus: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende, jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet, og jeg har nøkkelen til døden og dødsriket.»
Hans budskap til menigheten var håp og trøst midt i lidelsen og forfølgelsen. Han minnet dem om at den prøvelse og forfølgelse de fortsatt ville oppleve, skulle bli av kort varighet. Men det håp som Herren gir dem, er mer verd enn å beholde livet i verden.
I Hebr 11 møter vi en skare mennesker som opplevde tortur, fengsel, fristelser av mange slag, landflyktighet, martyrdøden. På tross av det de opplevde av lidelser og nød, holdt de fast på bekjennelsen av sin tro. I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt, men de hadde sett det langt borte, og de hilste det. De bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden (Hebr 11,13). «Salig er den mann som holder ut i fristelse, for når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham» (Jak 1,12).
Da apostelen Paulus stod ved livets avslutning, kunne han si: «Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger da rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på hin dag, dog ikke meg alene, men alle som har elsket hans åpenbarelse» (2 Tim 4,7-8).
«Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone» (Åp 3,11). «De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitner, og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden» (Åp 12,11).
Kommentarer
Legg inn en kommentar