Den vanskeligste bønn

Av H. E. Wisløff

Skje din vilje. Matt. 6,10.

Denne bønnen i Fadervår er kalt den vanskeligste bønn. Og det er den og.

Men den er også den avgjørende bønnen. Svikter det her, henger alt i luften.

Her er det hovedslaget står. Her er det vi vinner den egentlige seier eller lider det avgjørende nederlag. Her kjempes de åndelige kamper. Her gråtes det og lides det og kjempes det, men her gir Gud også de herligste seire.

Hva rommer egentlig den bønnen?

Den sier at vi vil la Gud råde. Ja, enda mer: vi er villige til å bli enig med Gud. Ikke ved at vi kaldt resignerer og «finner oss i skjebnen». Gud vil ikke ha lenkebundne slaver eller døde tinnsoldater. Han vil ha oss som sine lydige barn.

Barnet forstår ikke alltid far, men det gode barnet bøyer seg for fars vilje fordi det elsker ham. Et Guds barn vet at Gud ser hva det ikke ser, og at han ikke vil det annet enn godt. Han er fullkommen vis. Han er ingen tyrann. Han er vår far.

Det koster kamp å ville det Gud vil. Men det er vår fremtid, vår lykke tross alt å bli enig med Gud. For hans vilje er alltid rett og alltid god.