«Stå opp og dra avsted!» Mika 2,10.
Det kommer en dag da vi får det bud som må komme til en hver dødelig: «Stå opp og dra bort! Forlat ditt hjem, ditt arbeid, din familie og dine venner! Stå opp og ta fatt på din siste reis!»
Hvor mye vet vi vel om denne siste reisen? Hvilket kjennskap har vi til det land som ligger foran oss? Vi har lest litt om det, og noe har Ånden åpenbaret for oss, men likevel er det ikke mye vi vet om livet etter dette. Vi vet om en mørk og stormfull flod som kalles døden, og vi vet at Gud byr oss stige ned i mørket og lover å være med oss. Men etter døden, hva så? Hva er det for et underland som åpner seg for våre øyne? Hvilken herlighet skal vi få skue? Ingen har noensinne vendt tilbake som kunne fortelle det.
Men vi vet likevel nok om vårt fremtidige hjemland til at vi lengter dit og venter på forløsningens dag. Reisen over dødsfloden kan nok være skremmende mørk, men vi legger tillitsfullt vår hånd i Guds hånd, for han er med oss i den mørke dalen, så vi frykter ikke.
Vi skal nok skilles fra alle som vi kjenner og elsker her nede, men vi skal hjem til vår fars hus, hvor Jesus er, til «staden hvis grunnlegger og byggmester Gud er.» Dette blir vårt siste oppbrudd, og så skal vi alltid være med Herren som vi elsker, og blant Guds utvalgte, for Guds trone.
Min venn, tap ikke himmelen av syne! Ha stadig dette herlige mål for øye, for det vil hjelpe deg gjennom trengsler og besvær her nede. Denne tåredalen er veien til et bedre land, dette liv er bare himmelens venteværelse.
Kommentarer
Legg inn en kommentar