«Men han ventet ennå sju dager, så slapp han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mer.» 1 Mos 8,12
Håpet er noe vidunderlig. Det er det som bærer gjennom de største prøvelser, de tyngste stunder, de mørkeste dager.
Noah lød Herrens ord og gikk inn i arken. I hans indre levde håpet. Det var knyttet til troen. Gud skulle frelse ham og de som var med ham. Førti dagers uavbrutt regnskyll maktet ikke å slokke håpets ild i Noahs hjerte. Troen på redning var forankret i noe utenom det synlige. Den var knyttet til Herren selv og hans løfter.
Det er mulig at du nettopp i dag er i en situasjon der du synes at vanskelighetene tårner seg opp for deg. Du har følelsen av at de vil trekke deg ned i dypet. Motgangens bølger blir bare større og større, og du ser ingen utvei noe sted.
For Noah så det faktisk ut som om oppholdet i arken ble noe langt. Det strakte seg jo over måneder. Kanskje var det en snev av utålmodighet som fikk ham til å sende ut en ravn? Deretter ble duen sluppet ut. Beretningen forteller at den ble sendt ut hele tre ganger. Den siste gangen duen kom tilbake, hadde den et oljeblad i nebbet.
Noahs reaksjon minner oss om dette som er så typisk for oss alle: Utålmodighet. Vi vil så gjerne se Guds bønnesvar straks. Å vente er ofte det vanskeligste. Da hender det også at tvilen sniker seg inn. Har Gud glemt meg? Og med tvilen kommer uroen, med uroen mismotet.
Men for Noah var det lille oljebladet en direkte hilsen fra den Allmektige: Du skal bli reddet!
Kjære venn! Herren vil i dag sende deg en håpets due, med et friskt oljeblad. En liten hilsen fra himmelen om at Gud den Allmektige ser deg og fullt ut kjenner din situasjon. Han hvisker inn i ditt øre: Frykt ikke, du urolige sjel. Jeg skal ta meg av din sak. Det er ennå håp. Du skal få se lysere tider.
Gud kommer aldri for sent. Han selv er der i det opprørte havet. Han står ved din side i kampens stund. Tvil aldri på det! Jesus er i din nærhet for å gi deg hjelp til å bære det tunge, for å bytte ut din frykt med fred. «For bare i håp til Gud er min sjel stille.»
Kommentarer
Legg inn en kommentar