Joh 12,12–24
«Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer ridende på en eselfole,» v 15.
Da Jesus red inn i Jerusalem palmesøndag, ble det lagt merke til. Han hadde nylig vekket Lasarus opp fra døden. Det skapte ny interesse for ham. Måten han kom på, var heller ikke lett å overse. Dette hadde de lest om i Skriftene. Det skapte forventninger om frelse. «Hosianna – gi frelse, Gud,» ropte folket.
Det var frelse Jesus var i ferd med å gi. Han var på vei til kors, død og oppstandelse. Men det var for å skaffe en annen frelse enn den de bad om. En frelse som vi alle trenger.
Gjennom denne fortellingen kommer Herren Kristus til oss, som nå leser den. Det vekker nok ikke slik oppsikt som den gang, men er like virkelig. Han tar oss med for å vise oss korset og graven. Men samtidig kommer han til oss med favnen full av gavene derfra. Derfor ber vi med forventning og håp: Hosianna – «Gi frelse, Gud».