 |
| Dan Odfjell. |
Av Dan Odfjell.
Et besøk jeg har tenkt på i to år selv om jeg bor i Chile, og aldri har truffet mannen, annet enn som meget skrivefør med en skarp penn på Spikers Corner. Hvor jeg også selv skriver endel kronikker - myndighets kritiske ting, stort sett. Men etter Alf R Jacobsens innlegg document.no 11/6/22 «Det frie ordet skal alltid ha en brodd mot makten» føler jeg meg ekstra inspirert til å fortsette som samfunnsdebatt. Det siden riksmediene dessverre totalt svikter oss. Og en liten forklaring her forresten: siden min yngste sønn har skole-vinterferie i Santiago juni/juli forklarer det at vi som familie kan benytte anledningen til sommerferie i Norge; herlig å være hjemme på denne tiden av året. Motsatt sesong fra Norge, det har også sine fordeler.. Men reisen til Chile er lang, så en gang i året får rekke..
Tidligere trodde jeg tur med bil fra Bergen via Førde etc var nødvendig. Men turen til Norvald Åsen virket slik litt kjelkete, desto mer som (helt frivillig..) jeg ikke lenger har sertifikat. Derfor ble løsningen 1. juli med Hurtigbåten Frøya en tidlig morgen fra Bergen opp kysten til Askvoll, dvs stoppet før Florø på nordgående. Og der på kaien med bil ventet Norvald (78) med sin Bjørg på meg. Men før jeg forlater Frøya, jeg ble gjenkjent av mannskapet da jeg kom ombord. For jeg har jo selv fra slutten av 50-tallet av vært en sjøfartens mann, etter først Sjøkrigsskolen. Og resultatet ble en invitasjon opp på broen til utsikt og livlig god prat. Jeg føler meg ekstra godt hjemme med de direkte snakkende og stort sett konservative sjøfolkene, som samtidig mye var motivet for mitt Norvald besøk. Spikers Corner synes godt befolket med nettopp sjøfolk.
Turen til fjellgården tok en time på smale veier, så opp i høyden til «uren luren himmelturen» hvor huset ligger i gammeldags idyll med en flott utsikt i et ulendt og sikkert tungt terreng å drifte. Jeg tror ikke Norvald har hatt mye tid til utsikten.. Han fortalte han reiste endel år til sjøs i flere omganger før faren kallet ham hjem igjen. Og siden har han drevet fjellgården og nær slitt seg ut med rundt 300 sauer, tidligere oppdelt i to litt forskjellige terreng. Det er mye sau, det vet jeg selv. Jeg bor på en tomt utskilt fra en gård som inntil nylig drev med sau. Arbeidet spesielt om våren rundt april med lemmingen er dag og natt for å hjelpe frem lammene - og ofte blir det endel såkalt flaskelam til ekstra arbeide. To lam foret Norvald da jeg var der, men nå med et langt mindre antall voksne dyr, han greier ikke mer. Men jeg hørte ham ikke beklage seg.
Praten gikk lystig, vi fortalte hverandre fra våre opplevelser. Han reiste for rederiet Westfal-Larsen som jeg en gang samarbeidet med. Eldstegutten der Hans Petter arbeidet jeg parallelt med i New York i 61/62, en god vennenes venn. Jeg husker ikke navnet på W-L skipene som Norvald arbeidet på, i maskinen. Men han hadde mest den trivelige «ruten» fra San Fransisco (og lenger nord, leilighetsvis helt nord til Alaska) og syd ned Syd-Amerikas vestkyst og gjennom Magellan-stredet rundt kontinentets sydspiss og opp østkysten, så gjennom Panama kanalen tilbake til USA vestkyst, i stykkgods trafikk. To jordens halvkuler på en og samme tur, med to ganger alle sesongene, og med lengre havne- og landligge enn med våre kjemikalie spesial tankskip.. (Odfjell Tankers & Terminals eksisterer fremdeles.)
Norvald og jeg (84) er bekymret av den generelle krisefølelsen i verden og likegyldigheten som synes å råde i Norge og spesielt hva som kommer etter oss.. Uten at han sa det, etter ham blir det knapt lenger drift på gården, ungdommene vil ikke lenger slikt slit. Da tar det ikke mange år før terrenget er kratt-til-vokst og tapt som bruksområde. Men kanskje tar jeg feil, for verden synes å stå foran alvorlige nedgangstider som landet ikke har opplevd siden tidlig på 30 årene. Kombinert med sult kan kjøtt produksjon av sau igjen bli en nødvendighet? Problemet er oljerikdommen som har gjort oss dekadente samt ungdommen kravstore. Men som det heter, gribbene samles der åtet er. Så Norge risikerer å bli ytterligere oversvømmet av fremmede, mest da lykkejegere, neppe av sorten slitere som Norvald. Han en slags siste Mohikaner.
Jeg har allerede takket Norvald for en minnerik og på alle måter flott dag. Men jeg gjør det gjerne en gang til her og med de beste sommer og alle andre gode ønsker. Han ga meg forresten i gave Alf R Jacobsens nye bok «Stalins Svøpe» en skikkelig øye åpner om KGB, Arbeiderpartiet og kommunismens norske medløpere helt fra Nygaardsvolds og Gerhardsens tid; skremmende og unasjonal oppførsel, lenge tildekket. Men det er en helt annen historie. Dog, den politiske upatriotiske oppførselen synes dessverre å fortsette også i vår tid.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant