NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

fredag 31. mars 2017

Rettigheter for ikke-muslimer i en islamsk stat - Del 3 av 3

Rettigheter for ikke-muslimer i en islamsk stat
Del 3

Ytringsfrihet

Muslimer og dhimmier

I. Det som er forbudt
II. Det som er tillatt

Konklusjon

Referanser


 

Ytringsfrihet

Mawdudi, som er noe mildere enn de fleste muslimske lærde, legger frem et revolusjonerende synspunkt idet han understreker at i en islamsk stat:
vil alle ikke-muslimer ha samvittighetsfrihet, meningsfrihet, ytringsfrihet, og frihet til å danne organisasjoner som muslimene selv nyter godt av, underlagt de samme begrensninger som loven bestemmer for muslimer.”

De fleste muslimske lovlærde aksepterer ikke Mawdudis synspunkter, særlig ikke når det gjelder ytringsfrihet som kritikk av regjeringen. Selv i et land som Pakistan, Mawdudis hjemland, er det ikke tillatt å kritisere regjeringen eller statsoverhodet. Mange politiske fanger er fengslet i Pakistan og i de fleste andre islamske land. I historiens løp har ikke muslimer hatt frihet til å kritisere islam uten å ha blitt straffeforfulgt og dømt til døden, bortsett fra i sjeldne tilfeller. Det er langt mindre sannsynlig at en dhimmi vil kunne gå fri om han kritiserer islam.

I Mawdudis utsagn er betegnelsen “begrensninger” vagt definert. Dersom det var klart definert ville man kunne se, i den endelige analysen, at det setter en stopper for en hver kritikk av den islamske tro og styresmaktene. Hva mer er, hvordan kan dhimmier uttrykke de positive aspekter av sin religion så lenge de ikke har tillatelse til å bruke media og gjøre dem kjent i radio og TV? Kanskje Mawdudi mente med sine forslag å tillate slik frihet kun blant dhimmiene selv. Ellers ville de være gjenstand for straff. Men likevel har muslimer ifølge sharialoven tillatelse til å propagere for sin tro blant alle religiøse sekter uten begrensning.

Muslimer og dhimmier

Forholdet mellom muslimer og dhimmier er klassifiseres i to kategorier: Det som er forbudt og det som er tillatt.

I. Det som er forbudt
Det er ikke tillatt for en muslim å:
  1. etterligne dhimmiene i klesdrakt og adferd;
  2. delta i dimmienes festivaler eller støtte dem på noen måte som kan gi dem makt over muslimer;
  3. leie ut sitt hus eller selge sin tomt for bygging av kirke, tempel, butikk som selger alkoholholdige drikkevarer, eller noe som kan være til fordel for dimmienes tro;
  4. arbeide for dhimmier i en noen som helst jobb som kan fremme deres tro, som for eksempel bygging av en kirke;
  5. donere penger eller på noen som helst måte bidra til kirker eller templer;
  6. bære noen beholder som inneholder vin, arbeide i vinproduksjon, eller transportere griser;
  7. tiltale dhimmier med noen som helst tittel, slik som, “min sjef”, “min herre”. [Det er ikke tillatt for muslimer å tiltale Norges konge som, ”kong Harald” eller ”Deres Majestet”. Islam forbyr muslimer å anerkjenne Norges konge som deres konge og statsoverhode. –overs. anm.]

II. Det som er tillatt
En muslim har tillatelse til å:
  1. assistere dhimmier økonomisk, forutsatt at pengene ikke blir brukt på en måte som bryter islamsk lov, som for eksempel kjøp av alkoholholdelige drikkevarer eller svinekjøtt;
  2. gi forkjøpsrett (prioritet ved kjøp av eiendom) til sine naboer som er dhimmier. Hanbitene slutter seg ikke til dette.
  3. spise mat som er tilberedt av Bokens folk.
  4. trøste dhimmiene under sykdom eller når en som står dem nær dør. Det er også tillatt for en muslim å følge en gravferd, men han må foran kisten, ikke bak den, og han må forlate gravstedet før den døde er begravet.
  5. gratulere dhimmiene ved bryllup, barnefødsel, hjemkomst etter en lang reise, eller når han har blitt frisk etter en sykdom. Muslimer er imidlertid advart mot å ytre noe ord som kan antyde anerkjennelse av dhimmienes tro, slik som: ”Må Allah opphøye deg”, ”Må Allah hedre deg”, eller ”Må Allah gi din religion seier”


Konklusjon

Dette studiet viser at ikke-muslimer ikke er ansett som medborgere i en islamsk stat, selv om de er født og oppvokst i landet og naturlig hjemmehørende der. Å si noe annet er å skjule sannheten. Rettferdighet og likhet krever at hver kristen pakistaner, melaneser, tyrker, eller araber blir behandlet som en hvilken som helst annen borger i sitt eget land. Han har rett til å nyte de samme privileger som statsborgerskapet gir uten hensyn til religiøs tilhørighet. Å hevde at islam er den sanne religion og anklage andre religioner for utroskap er en sosial, religiøs og rettslig krenkelse mot Bokens folk.

Kristne tror at deres religion er den sanne religion om Gud og islam er det ikke. Betyr det at Storbritannia, med ledelse av en dronning som er overhode for den anglikanske kirke, skulle behandle muslimske undersåtter som andreklasses borgere? Enn videre, hvorfor nyter muslimer i Vesten all frihet som tildeles alle statsborgere i disse landene, mens muslimske land ikke tillater innfødte kristne å nyte den samme frihet? Muslimer i Vesten bygger moskéer, skoler, utdannelsessentra og har tilgang til media uten noen restriksjoner. De reklamerer offentlig for sine aktiviteter og har tillatelse til fritt å dele ut islamsk materiale, mens innfødte kristne i et hvilket som helst islamsk land ikke har tillatelse til å gjøre det samme. Hvordan kan kristne i Vesten gå over til en hvilken som helst religion de ønsker uten å bli forfulgt, mens en person [muslim] som velger å konvertere til en annen religion i et islamsk land, blir betraktet som en frafallen og må drepes dersom han fastholder sitt frafall? Disse spørsmålene og andre kan man fundere over.


Referanser

  1. Abdullah, Najih Ibrahim Bin, The Ordinances of the People of the Covenant and the Minorities in an Islamic State, Balagh Magazine, Cairo, Egypt, Volume 944, May 29, 1988; Volume 945, June 5, 1988.
  2. Al Muslimun, Vol. 8; issue No, 418; Friday 2, 5, 1993.
  3. Doi, `Abdur Rahman I.; Shari`a: The Islamic Law; Taha Publishers; London UK; 1984.
  4. Mawdudi, S. Abul `Ala', The Rights of Non-Muslims in Islamic State, Islamic Publications, LTD. Lahore, Pakistan. 1982
  5. Muraghi, Abdullah Mustapha, Islamic Law Pertaining to Non-Muslims, Library of Letters. Egypt. Undated



torsdag 30. mars 2017

Rettigheter for ikke-muslimer i en islamsk stat - Del 2 av 3

Frafall i islam 

Sekulære lover

Ekteskap og barn

Dødsstraff

Dhimmiens vitnesbyrd

Sivilrettslig lov

Politiske rettigheter og plikter

Forretningsverdenen


Frafall i islam


Med frafall (apostasi) menes avvisning av den islamske religion enten ved handling eller munnens ord. ”Frafallets handling gjør således slutt på vedkommendes tilslutning til islam.” Når en avviser de grunnleggende trosbekjennelser i islam, da forkaster han troen. Dette er en frafallshandling og en slik handling er en alvorlig synd i islam. Koranen antyder:

Hvordan skal Allah lede dem som forkaster troen etter at de har bekjent den og vitnet at apostelen talte sannhet og har sett klare bevis? Allah leder ikke urettferdige mennesker og deres lønn er at Allahs og hans englers og hele menneskehetens forbannelse er over dem. Under denne forbannelse skal de forbli. Heller ikke vil deres straff bli gjort lettere og deres lodd vil ikke bli utsatt, unntatt for dem som angrer og gjør bot, for Allah er alltid tilgivende og ytterst barmhjertig (Sura 3:86-89)

Offisielt krever islamsk lovgivning at muslimer ikke tvinger dhimmier til å gå over til islam. Den fastholder at det er en hver muslims plikt å tilkjennegi islams dyder for at de som ikke er muslimer vil konvertere frivillig etter å ha oppdaget dens storhet og sannhet. Straks en person er blitt muslim kan han ikke tilbakekalle det. Hvis han gjør det, så vil han først bli gitt en advarsel, deretter vil han få tre dager til å tenke seg om og angre. Hvis han fastholder sitt frafall, vil det bli krevet av hans kone at hun skiller seg fra ham, hans eiendom vil bli konfiskert, og hans barn vil bli tatt fra ham. Han har ikke tillatelse til å gifte seg på nytt. I stedet bør han bli stilt for retten og dømt til døden. Dersom han angrer kan han gå tilbake til sin kone og barn, eller gifte seg på nytt. Ifølge hanifitene har ikke en frafallen kvinne tillatelse til å gifte seg. Hun må tilbringe tiden i meditasjon for å vende tilbake til islam. Dersom hun ikke angrer vil hun ikke bli dømt til døden, men skal bli forfulgt, slått og fengslet inntil hun dør. Andre sharia-skoler krever hennes død [ved henrettelse, –overs.anm.]. Ovenstående avstraffelse er foreskrevet i en Hadith gjengitt av Bukhari: ”Det er meddelt av ’Abbas ... at Allahs budbringer ... sa, Hvem som helst som gjør om sin religion [går over fra islam til en annen tro] – drep ham.”

I sin bok, “Shari’ah: Den islamske lov” anmerker Doi, ”Dødsstraff for frafall er det samstemt enighet om blant alle de fire skolene i islamsk rettslære.”

En ikke-muslim som ønsker å bli muslim oppmuntres til det, og hver og en, selv en far eller en mor, som forsøker å stoppe ham, kan bli straffet. Men hvem som helst som gjør forsøk på å omvende en muslim til en annen tro må være forberedt på straff.

Sekulære lover

Dhimmier og muslimer er underlagt de samme sekulære lover. De skal behandles på samme måte angående saker som ære, tyveri, utroskap, mord, og hærverk på eiendom. De må straffes i samsvar med islamsk lov uten hensyn til deres religiøse tilhørighet. Dhimmier så vel som muslimer er underlagt islamske lover i saker som gjelder verdslig forretningsvirksomhet, finansielle transaksjoner som salg, utleie, firmaer, opprettelse av foretak, gårdsbruk, forsikring, panterett, og kontrakter. For eksempel straffes tyveri ved at tyven får hendene hugget av enten han er muslim eller kristen. Men når det gjelder privilegier nyter ikke dhimmien den samme behandling. For eksempel vil ikke dhimmier få våpenlisens.

Ekteskap og barn

En muslimsk mann kan gifte seg med en kvinne som er dhimmi, men en mann som er dhimmi kan ikke gifte seg med en muslimsk kvinne. Hvis en kvinne går over til islam og ønsker å gifte seg, har ikke hennes ikke-muslimske far noen myndighet til å gi henne til hennes muslimske brudgom. Hun må bli gitt til brudgommen av en muslimsk formynder.

Hvis en av foreldrene er muslim, må barna bli oppfostret som muslimer. Hvis faren er dhimmi og hans kone konverterer til islam, må hun få skilsmisse. Deretter vil hun få omsorgsretten til sitt/sine barn. Noen fundamentalistiske skoler antyder at en muslimsk ektemann har rett til å sperre inne sin dhimmi-hustru i hennes hjem og hindre henne fra å gå til gudstjeneste i sin kirke eller bedehus.

[Det er ikke alltid så greit å gifte seg med en muslim hvis man er dhimmi. Det er en del hindringer som må overvinnes før norske kvinner og menn kan begynne å få vakre barn med muslimske menn og kvinner for å få slutt på rasismen. Det går heller ikke så bra om man er kvinne og muslim og vil gifte seg med en norsk dhimmi. Hadi Tadij var en av de muslimske kvinnene som forsøkte seg. Hun er nå skilt fra sin dhimmi-ektemann. –overs. anm.]

Dødsstraff

Hanifitene mener at både dhimmier og muslimer må lide samme straff for like forbrytelser. Dersom en muslim dreper en dhimmi med vilje, så må han bli drept som gjengjeld. Det samme prinsipp gjelder en kristen som dreper en muslim. Men andre lovskoler har en annen tolkning av islamsk lov. Shafi’itene hevder at en muslim som snikmyrder en dhimmi skal ikke drepes, fordi det ikke er rimelig å sidestille en muslim med en polyteist (mushrik). I et slikt tilfelle må blodprisen bli betalt. Straffeutmålingen beror på lovskolen hvert særskilt islamsk land har opptatt, hvor den kriminelle handlingen er blitt begått. Dette illustrerer den innbyrdes ulike tolkningen av den islamske loven basert på Hadith.

Hver skole forsøker å dokumentere dens rettslige syn ved å henvise til Hadith eller til en begivenhet som er erfart av profeten eller de ’rette veiledede” kalifene.

Dhimmiens vitnesbyrd

Dhimmier kan ikke vitne mot muslimer. Dhimmier kan bare vitne mot andre dhimmier og musta’miner.

[Hvorvidt dhimmier kan vitne mot hverandre er omstridt. I følge ”Behind The Veil” Kap 4 sier Bukhari: ”Polyteister skal ikke bes om å vitne eller om noe som helst annet. Vitnemål fra folk fra andre religioner er ikke tillatt fordi Koranen sier: ”Vi satte fiendskap mellom dem”, og fordi profeten Muhammed sa: ”Stol ikke på Bokens folk”. En kristen kan altså ikke vitne mot en annen kristen i henhold til Bukhari, den kanskje mest anerkjente av alle muslimske skriftlærde gjennom tidene. –overs. anm.]

Dhimmiers ed er ikke regnet som gyldig i en islamsk rett. Ifølge shari’aen er en dhimmi ikke en gang kvalifisert til å kunne tas i ed. Muraghi sier det rett frem: ”Vitnesbyrdet fra en dhimmi aksepteres ikke fordi Allah – må hans navn være opphøyet – har sagt: ’Allah vil ikke tillate den vantro (kafir) å være over de troende’.” En dhimmi, som er ansett som vantro, kan ikke vitne mot noen muslim av hensyn til hans moralske troverdighet. Dersom en dhimmi har rettet en falsk anklage mot en annen dhimmi og blitt straffet en gang, har han mistet sin troverdighet og redelighet og hans vitnesbyrd er ikke lenger akseptabelt. En alvorlig konsekvens av dette er dersom en muslim har begått en alvorlig straffbar handling mot en annen muslim, bevitnet av kun én dhimmi, vil domstolen ha vanskeligheter med å avgjøre saken da dhimmiers vitnesbyrd ikke aksepteres. Men dersom den selvsamme dhimmi konverter til islam, vil hans vitensbyrd aksepteres mot en dhimmi så vel som mot en muslim, fordi, ifølge shari’a, ”ved å gå over til islam har han oppnådd en ny troverdighet som vil gjøre ham i stand til å vitne...” Alt han har å gjøre er å uttale den islamske trosbekjennelsen foran vitner. Det vil heve ham fra å være en utstøtt til å bli en respektert muslim som nyter alle privileger som en from muslim har.

Sivilrettslig lov

I personlige anliggender som angår ekteskap, skilsmisse og arv, har dhimmier tillatelse til å appellere til deres egne religiøse domstoler. Hvert kristent trossamfunn har rett og myndighet til å avgjøre utfallet av hver enkelt sak. Dhimmier står fritt til å praktisere sine egne sosiale og religiøse ritualer hjemme og i kirken uten statens innblanding, endog i slike saker som drikking av vin, svineavl, og spise gris, så lenge de ikke selger det til muslimer. Dhimmier er i alminnelighet nektet retten til å appellere til en islamsk domstol i familieanliggender, giftemål, skilsmisse og arv. Dog, dersom en muslimsk domstol går med på å ta en slik sak, må retten anvende muslimsk lov.

Politiske rettigheter og plikter

Den islamske stat er en ideologisk stat, derfor må statsoverhodet uten unntak være en muslim, ettersom han er bundet av shari’a til å forvalte og administrere staten i samsvar med Koranen og Sunna. Oppgavene til hans rådgivende forsamling er å bistå ham med å implementere de islamske prinsipper og holde fast på dem. Den som ikke slutter seg til islamsk ideologi kan ikke være statsleder eller medlem av rådet.

Mawdudi, som vel vitende om det moderne samfunns krav, forekommer å vare mer tolerant mot dhimmier. Han sier:

Hva angår parlamentet eller en lovgivende forsamling av den moderne typen, som er betraktelig forskjellig fra den rådgivende forsamling i tradisjonell forstand, kan denne normen tøyes og tillate ikke-muslimer å være medlemmer, forutsatt at det er blitt helt sikret i konstitusjonen at ingen lover som er uforenlig med Koranen og Sunna skal bli gjeldende, at Koranen og Sunna skal være hovedkilden for offentlig lov og rett, og at statsoverhodet nødvendigvis må være en muslim.”

Under disse forhold vil innflytelesessfæren fra ikke-muslimske minoriteter begrense seg til saker relatert til landets generelle problemer eller til minoritetenes interesser. Deres deltagelse skulle ikke skade islams fundamentale krav. Mawdudi tilføyer:

Det er mulig å forme en separat representativ forsamling for alle ikke-muslimske grupper innenfor et sentralt organs [retts]kapasitet. Medlemskap og stemmerett til en slik forsamling vil begrense seg til ikke-muslimer og de vil bli gitt full frihet innenfor dets rammeverk.”

Disse standpunkter mottar ikke anerkjennelse fra de fleste andre shari’a-skoler som fastholder at det ikke er tillatt for ikke-muslimer å inneha noen stilling som kan gi dem noen autoritet over en muslim. En overordnet posisjon krever at islamsk ideologi blir gjennomført. Det antas at en ikke-muslim (uten hensyn til hans evne, oppriktighet og troskap til sitt land) hverken kan eller vil arbeide trofast for å oppnå islams ideologiske og politiske mål.

Forretningsverdenen

Den politiske arena og de offisielle offentlige sektorer er ikke de eneste områder hvor ikke-muslimer ikke har tillatelse til å inneha en stilling med myndighet. En muslimsk ansatt som arbeider i et selskap spør i et brev ”om det er mulig for en muslimsk eier (av et selskap) å overdra myndighet til en kristen over andre muslimer? (Al-Muslims Weekly; Vol. 8; No. 418; fredag 5. feb. 1993)

Som svar på dette spørsmålet utferdiget tre fremtredende muslimske lærde sine juridiske synspunkter:
Sheik Manna` K. Al-Qubtan, professor i høyere studier ved den islamske lovskole i Riyadh antyder at:
Egentlig er ikke-muslimers befaling over muslimer ikke akseptabelt, fordi Allah den allmektige har sagt: ’Allah vil aldri gi de vantro adgang til å ha myndighet over de troende (muslimene).’ (Sura 4:141). For Allah – ære være ham – har opphøyet muslimer til den høyeste rang (over alle mennesker) og forutbestemt dem makten i kraft av tekstene i Koranen i hvilken Allah den allmektige har sagt: ’Makt og styrke tilhører Allah og hans sendebud (Muhammed), og de troende (muslimene)’ (Sura 63:8).
Således er en ikke-muslims myndighet over en muslim uforenlig med disse to vers, ettersom muslimen må underordne seg og lyde hvem som enn har myndighet over ham. Muslimen blir derfor underordnet ikke-muslimen, og dette skulle ikke være tilfellet for en muslim.

Dr. Salih Al-Sadlan, professor i shari’a ved den islamske lovskolen i Riyadh, siterer samme versene og forsikrer at det er utillatelig for en vantro (i dette tilfellet en kristen) å ha myndighet over muslimer enten det er i privat eller offentlig sektor. En slik handling:
medfører at muslimen blir ydmyket og den vantro (den kristne) blir opphøyet. Denne vantro kan utnytte sin stilling for å ydmyke og fornærme muslimen som arbeider under hans oppsyn. Det er tilrådelig for eieren av selskapet å frykte Allah den allmektige og bemyndige kun muslimer over muslimer. Dessuten, de pålegg som utferdiges av den styrende, forutsetter at en vantro ikke bør ha oppsyn når der er en muslim tilgjengelig som kan påta seg myndigheten. Vårt råd til selskapets eier er at han fjerner denne vantro og erstatter ham med en muslim.”

I sitt svar anmerker dr. Dr. Fahd Al-`Usaymi, professor i islamske studier ved lærerhøyskolen i Riyadh, at den muslimske eieren av selskapet burde søke etter en muslimsk arbeidstager, som er bedre enn den kristne (direktøren), eller som er jevngod med ham eller endog mindre kvalifisert men som har muligheten til å læres opp og tilegne seg de samme ferdigheter som den kristne har. Det er ikke tillatelig for en kristen å ha overoppsyn med muslimer i kraft av det allmenne bevis, som angir muslimens overlegenhet over andre. Deretter siterer han Koranen 63:8, og han siterer også vers 22 i kapitel 58:
Du vil ikke finne at folk som tror på Allah og dommens dag, har noe til overs for dem som setter seg opp mot Allah og hans sendebud, om det så var deres fedre, deres sønner, deres brødre eller deres klan.

Usaymi hevder at dersom muslimer står under en kristens myndighet, kan muslimer bli tvunget til å smigre ham og ydmyke seg selv overfor denne vantro infidel [den kristne] i håp om å oppnå noe av det han har. Dette strider imot de bekreftede vitnesbyrd. Deretter henspiller han på historien om Umar Ibn Al-Khattab, den andre kalif, som var misfornøyd med at en av hans guvernører oppnevnte en zommi som finansminister og bemerket: ”Er kvinnenes livmor blitt steril siden de fødte bare denne mann?” ’Usaymi tilføyer:
Muslimer skulle frykte Allah i sine muslimske brødre og trene dem opp. . .for ærlighet og gudfryktighet er i utgangspunktet å finne hos muslimene, i motsetning til den vantro [den kristne] som i utgangspunktet er uærlig og frykter ikke Allah.

Betyr dette at en kristen som eier en forretning ikke kan ansette en muslim til å arbeide for ham? Enda verre, betyr det at en dhimmi, uten hensyn til hans kvalifikasjoner, ikke kan bli utnevnt til den rette stilling hvor han vil kunne tjene sitt land til dets beste? Dette spørsmålet krever et svar.

[En dhimmi ikke kan bli ansatt i en ledende stilling hvor muslimer er hans underordnede, hverken i den statlige eller private sektor. Grunnen er at muslimer ikke kan underordne seg ”vantro” eller motta ordre fra overordnede som ikke bekjenner seg til islam. Muslimenes gud, ”Allah” forbyr det. Imidlertid har muslimer tillatelse til å bryte sharia-loven ved å lyve for vantro i den hensikt å beseire dem. For eksempel er muslimer ansatt i UDI med sekulære overordnede. Dette er for å gjøre det lettere for muslimer å komme inn i landet og samtidig avvise kristne flyktninger og ex-muslimer som har konvertert til kristendom og søker asyl i Norge. Slik er muslimer som er ansatt i UDI med på å utbre islam ved sitt narrespill og bedrageri. De muslimske saksbehandlerne i UDI er ansatt av sosialister som har en antagonistisk holdning til kristne og ønsker landet avkristnet og islamisert i samsvar med globalistenes agenda. –overs. anm.]

[Det finnes flere former for muslimsk løgnaktighet (prinsipper vi finner også hos den politisk korrekte makteliten, venstrefascister, islamofile journalister, globalister, m.fl.): Taqiyya - Å si noe som ikke er sant slik det er relatert til den muslimske identitet, når form å let er å utbre islam eller beskytte seg mot finden (ikke-muslimer). Kitman - Lyve ved unnlatelse og forvregning. Et eksempel kan være når muslimske apologeter siterer bare en del av vers 5:32 (at hvis noen dreper "det skal være som om han hadde drept hele menneskeheten") mens de unnlater å nevne at resten av verset (og neste) som tillater mord i udefinerte tilfeller av "korrupsjon" og "ugagn". Tawriya - Forsettlig skape et falskt inntrykk. Muruna - Å bryte sharialoven å lure Vesten i den hensikt å utbre islam. Anvendes av muslimer som er politikere i sekulaere politiske partier (i Norge er muslimer medlemmer av SV, AP, Venstre). Ref. http://www.thereligionofpeace.com/pages/quran/taqiyya.aspx ]
.

onsdag 29. mars 2017

Rettigheter for ikke-muslimer i en islamsk stat - Del 1 av 3

Rettigheter for ikke-muslimer i en islamsk stat
Av Samuel Shahid

Originalens tittel: Rights of Non-Muslims in an Islamic State
oversatt til norsk av Odd S. Beverfjord


Oversetters innledning

I artikkelen "Rettigheter for ikke-muslimer i en islamsk stat", som ligger på den kristne nettsiden answering-islam.org, er oversatt fra engelsk. Forfatteren, Samuel Shahid beskriver og forklarer forholdet mellom muslimer og kafirer (”vantro”, inkl. kristne) i en islamsk stat.

Artikkelen gir et innblikk i hva som er det "partiprogrammet" og den felles målsetting som muslimer i norsk politikk forholder seg til og arbeider for, likegyldig om disse representantene for islam seiler under Høyre, Ap-, Venstre- eller SV-flagg, eller under hvilken som helst annen fane. Muslimer er islamister (de tror på Koranen og Hadith og tjener islams sak) enten de anvender den ene eller den andre politiske plattform for å nå sitt mål, som er avkristning av Norge og opprettelse av en islamsk stat.

Det er nyttig å ha klart for seg at det er dette samfunnet våre politikere, med noen få hederlige unntak, arbeider for å opprette med ubegrenset innførsel av muslimer og islamiseringen som medfølger deres innvandringspolitikk.

Det er også verdt å merke seg at muslimer i Norge ikke anerkjenner kong Harald som sin konge. Det er ikke tillatt for en muslim å tilale en ikke-muslim (dhimmi) med titler som“min sjef”, “min herre”. Muslimer kan ikke være underordnet noen som ikke er muslim og de kan ikke godta et statsoverhode som ikke er muslim. Islamsk lov (sharia) forbyr det. Det er således forbudt for muslimer å tiltale Norges konge som ”kong Harald” eller ”Deres Majestet”. Muslimer er borgere av Ummah (det kollektive fellesskapet av islamske folk) – de er ikke borgere av en ikke-muslimsk stat. De kan derfor heller ikke integreres i en ikke-muslimsk stat hvor de må innrette seg etter ”u-islamsk” lov og underordne seg andre styreformer enn det islamske.

På grunn av artikkelens lengde er den oppdelt i tre deler for å tilpasses SC’s format. Dette er første del.

--Odd S. Beverfjord


Rettigheter for ikke-muslimer i en islamsk stat
Del 1

Forord
Begrepet ”islamsk stat”
Klassifisering av ikke-muslimer
Islamsk lov og dhimmier
Jizya (beskyttelsesskatt)
Dhimmier og religiøs praksis


Forord
Det er nylig blitt skrevet noen få bøker om rettigheter til ikke-muslimer som er påtvunget lydighet til den islamske lovs forskrifter. De fleste av disse bøker presenterer det islamske syn på en fordelaktig måte, uten å avdekke den negative siden som ligger i disse lover.

Dette korte studiet forsøker å eksaminere disse lovene slik de er lagt frem av de fire Fiqh-skolene (rettslæreskoler). Det tar sikte på å vise leseren de negative implikasjonene av disse lovene uten å ignorere moderne reformatorers mer tolerante syn.

Det er vårt inderlige håp at dette studiet vil åpenbare den nakne sannhet i både dens positive og negative aspekter.

Begrepet “islamsk stat”

En islamsk stat er i hovedsak en ideologisk stat, og er således radikalt skilt fra en nasjonal stat.” Dette utsagnet fra Mawdudi legger det elementære grunnlaget for det politiske, økonomiske, sosiale og religiøse systemet i alle islamske land som er pålagt islamsk lov. Dette ideologiske systemet diskriminerer med hensikt mennesker etter deres religiøse tilhørighet. Mawdudi, en fremsående pakistansk muslimsk forsker, oppsummerer den grunnleggende forskjell mellom islamske og sekulære stater slik:

  1. En islamsk stat er ideologisk. De mennesker som er bosatt i den er delt i muslimer, som tror på dens ideologi, og ikke-muslimer, som ikke tror.

  1. Ansvar for politikk og administrasjon i en slik stat ”skulle i første rekke hvile på de som tror på den islamske ideologi.” Ikke-muslimer kan derfor ikke bli bedt om å påta seg eller bli betrodd ansvaret for den politiske utforming.
  2. En islamsk stat er forpliktet til å holde atskilt (i.e. forskjellsbehandle, diskriminere) muslimer og ikke-muslimer. Imidlertid garanterer den loven, ”shari’a”, ikke-muslimer ”visse særskilte rettigheter utover i hvilke de ikke har tillatelse til å blande seg inn i statens anliggender fordi de ikke slutter seg til dens ideologi.” Straks de går over til den islamske tro, vil de ”bli likestilte deltagere i alle henseender angående stat og styre”.

Ovenstående synspunkt er representativt for hanifitene, en av de fire islamske skolene i rettslære. De tre andre skolene er malakitene, hanbilitene (den strengeste og mest fundamentalistiske av alle) og shafi’tene. Alle fire skolene er dogmatisk enige om islams grunnleggende troslærer, men skiller seg fra hverandre i sine tolkninger av islamsk lov, som er hentet fra fire kilder:
  1. Koranen (lese eller resitere): Den hellige bok i muslimsk samfunn som inneholder direkte sitat fra Allah slik de angivelig ble diktert av Gabriel [engelen Gabriel, overs. anm.].
  2. Hadith (narrativ): Samlingen av islamske tradisjoner inkludert Muhammeds ord og gjerninger slik de ble hørt av hans samtidige, første, andre og tredje hånd.
  3. Al-Qiyas (analogi og komparasjon): Den rettslige beslutning fattet av islamske jurister basert på tidligere saker [av tilsvarende art, –overs. anm.]
  4. Ijma’ (konsensus): Tolkningen av islamske lover som er overlevert ved ansette islamske lærdes konsensus i et bestemt land.

Tekstmessige beskrevne lover er få i Koranen. Døren er blitt holdt åpen for fremstående lærde som er kyndige i Koranen, Hadith og annen islamsk disiplin til å presentere sin fatwa (juridiske mening), som vi skal se senere.
Klassifisering av ikke-muslimer
I sin artikkel “"The Ordinances of the People of the Covenant and the Minorities in an Islamic State" (Forordninger for forlikets folk og minoritene i en islamsk stat), anmerker sheik Najih Ibrahim Ibn Abdullah at rettslærde klassifiserer ikke-muslimer eller infidels [de som ikke bekjenner seg til islam, i.e. “vantro” –overs.anm.] i to kategorier: Dar-ul-Harb eller krigens hushold, som referer til ikke-muslimer som ikke er bundet av en fredsavtale, eller forlik, og hvis blod [i.e. liv, –overs. anm.] og eiendom ikke er beskyttet gjennom loven om blodhevn eller gjengjeldelse; og Dar-es-Salam eller fredens hushold, som referer til de som kommer inn under tre klasser:
  1. Dhimmier (de om er i varetekt) er ikke-muslimske undersåtter som lever i muslimske land og har samtykket i å betale Jizya (tributt) i bytte for beskyttelse og sikkerhet og være underlagt islamsk lov. Disse nyter godt av en permanent overenskomst. [Jizya er en ”skatt” som ikke-muslimer må betale for ikke å bli drept eller få sin eiendom konfiskert av muslimer. Jizya tilsvarer beskyttelsespenger som Mafiaen i sin tid krevde av sine ofre for at de ikke skulle bli drept, eller få sin forretning ranet eller på annen måte bli trakassert eller lide overlast. –overs. anm.]
  2. Mennesker i Hudna (våpenhvile) er de som har undertegner en fredsavtale med muslimer etter å ha blitt beseiret i krig. De samtykker i å bo i sitt eget land, men samtidig være underlagt islamsk lovgivning og rettspraksis på samme måte som dhimmier, forutsatt at de ikke fører krig mot muslimer.
  3. Musta’min (en som er beskyttet) er personer som kommer til et islamsk land som sendebud [f.eks. utsendinger fra andre lands regjeringer. –overs. anm.], handelsmenn, besøkende eller student som ønsker å lære om islam. En musta’min må ikke føre krig mot muslimer. Han er ikke forpliktet til å betale jizya, men han vil bli oppfordret til å slutte seg til islam. Dersom en musta’min ikke aksepterer islam, har han tillatelse til å reise trygt tilbake til sitt eget land. Muslimer har forbud mot å skade ham på noen måte. Når han er tilbake i sitt eget hjemland er han å betrakte som en som tilhører krigens hushold [Dar-ul-Harb, –overs.anm.].

Dette studium vil fokusere på de lover som gjelder for dhimmier.

Islamsk lov og dhimmier

Muslimske muftier (juridiske myndighetspersoner) er enige om at reglene som gjelder dhimmier skal i første rekke tilbys Bokens folk, det vil si kristne og jøder, deretter til magier og zoroastrianere. De er imidlertid uenige om hvorvidt en overenskomst med andre grupper kan undertegnes, som for eksempel kommunister og ateister. Hanbalitene og shafi’ititene mener at ingen avtale skal inngåes med de ugudelige eller de som ikke tror på den høyeste Gud [”Gud” er her ”Allah”, som ikke må forveksles med Yahweh, den eneste, sanne Gud. –overs. anm.] Hanifitene og malikitene hevder at jizya må aksepteres av alle vantro uten hensyn til deres livssyn eller tro på Gud. Men Abu Hanifa ønsket imidlertid ikke at hedenske arabere skulle ha denne valgfriheten ettersom de er profetens folk. De må bli gitt kun to valg: akseptere islam eller bli drept.
Jizya (beskyttelsesskatt)
Jizya betyr, direkte oversatt, forelegg, d.v.s. bot. Det er en beskyttelsesskatt som er ilagt ikke-muslimer som lever under islamske styresett og stadfester deres juridiske status. Mawdudi hevder at ”aksepteringen av jizya opprettholder deres livs og eiendoms ukrenkelighet, og deretter har hverken den islamske stat eller den muslimske allmennhet noen rett til å krenke deres eiendom, ære eller frihet.” Betaling av jizya er et symbol på ydmykelse og underkastelse, fordi dhimmier ikke er å betrakte som medborgere av den islamske stat, selv om de er, i de fleste tilfeller, innfødt og naturlig hjemmehørende i landet.

En slik holdning fjerner dhimmiene fra å være en betydelig del av samfunnet. Hvordan kan en dhimmi føle seg hjemme i sitt eget land, blant sitt eget folk, og med sin egen regjering, når han vet at den jizya som han betaler, er et symbol på ydmykelse og underkastelse? I sin bok, ”Den islamske lov angående ikke-muslimer” antyder sheikh Abdulla Mustafa Al-Muraghi at dhimmien kan fritas for jizya kun dersom han blir muslim eller dør. Shafi’tene gjentar at jizya ikke automatisk settes til side når dhimmien slutter seg til islam. Fritak fra jizya er blitt en motivasjon for å oppmuntre dhimmier til å gi avkall på sin tro og gå over til islam.

Sheik Najih Ibrahim Ibn Abdulla oppsummerer hensikten med jizya. Han sier, idet han siterer Ibn Qayyim al-Jawziyya, at jizya iverksetter: ”å spare (dhimmienes) blod [d.v.s. deres liv, –overs. anm.], å være et symbol på de vantros ydmykelse og som en fornærmelse og straff mot dem og, som shafi’itene indikerer, jizya tilbys i bytte for å få lov til å bo i et islamsk land.” Ibn Qayyim gjør denne tilføyelsen: ”Ettersom den hele religion tilhører Allah, bestreber den seg mot å ydmyke ugudeligheten hos dens tilhengere og håne dem. Allahs religion krever at etterfølgere av ugudelighet påtvinges jizya og undertrykkes. Teksten i Koranen antyder denne hensikten når den sier: ”Bekjemp dem som ikke tror på Allah.....inntil de punger ut med tributt i ydmykhet.” (Sura 9:29). Det som strider imot dette er at man lar de vantro nyte sin makt og praktisere sin religion som de ønsker, slik at de kan ha makt og autoritet.

Dhimmier og religiøs praksis

Muslimer tror at dhimmier [i.e. kristne dhimmier, –overs. anm.] er mushrikuner (polyteister) fordi de ser på troen på Treenigheten som troen på tre guder. Islam er den eneste sanne religion, påstår de. Derfor, for å beskytte muslimer mot fordervelse, og særlig mot den utilgivelige synden shirk (polyteisme), er dens praksis forbudt blant muslimer, fordi den er betraktet som den største vederstyggelighet. Når kristne praktiserer den offentlig, blir det en fristelse og forledelse til frafall. Det er viktig her å notere seg at ifølge Muraghi er dhimmier og vantro polyteister og må derfor gis den samme behandling.

Ifølge muslimske jurister må følgende rettslige forordninger bli satt i kraft overfor dhimmier (kristne og jøder på samme måte) som residerer blant muslimer:
  1. Dhimmier har ikke tillatelse til å reise nye kirkebygg, templer eller synagoger. De har tillatelse til å renovere gamle kirker eller bedehus, forutsatt de ikke tillater noen nye tilbygg. ”Gamle kirker” er disse som eksisterte før den islamske erobringen og som er inkludert i en fredsoverenskomst med muslimer. Bygging av kirke, tempel eller synagoge på den arabiske halvøy (Saudi-Arabia) er forbudt. Det er profetens land og bare islam skal råde der. På den annen side har muslimer, om de ønsker det, tillatelse til å rasere og ødelegge alle ikke-muslimske hus innviet for gudstilbedelse i alle land de erobrer.
  2. Dhimmier har ikke tillatelse til å be eller lese høyt sine hellige bøker hjemme eller i kirker, for at muslimer ikke skal høre deres bønner.
  3. Dhimmier har ikke tillatelse til å trykke sine religiøse bøker eller selge dem på offentlige steder og markeder. De har tillatelse til å publisere dem og selge dem blant sitt eget folk, i kirkene og templene.
  4. Dhimmier har ikke tillatelse til å montere eller sette korset på sine hus eller kirker, ettersom det er et symbol på hedenskap.
  5. Dhimmier har ikke tillatelse til å kringkaste eller vise sine seremonielle religiøse ritualer i radio eller TV eller bruke media eller publisere noen bilder av sine religiøse seremonier i aviser og tidsskrifter.
  6. Dhimmier har ikke tillatelse til å samles på gatene under sine religiøse høytider, men hver og en må gå i stillhet til sin kirke eller tempel på egen hånd uten følge.
  7. Dhimmier har ikke tillatelse til å gå inn i hæren med mindre det er et absolutt behov for dem. I det tilfellet har de tillatelse til å ta på seg lederstillinger, men er å betrakte som leiesoldater.

Mawdudi, som er hanifit, gir uttrykk for en mer sjenerøs opfatning når det gjelder kristne. Han sa:

I deres egne byer har de tillatelse til å [praktisere sin religion] med full frihet. I rene muslimske områder kan imidlertid en islamsk regjering fritt, etter skjønn, pålegge deres praksis de restriksjoner som den anser nødvendig.


tirsdag 28. mars 2017

Hvor vil dette kaoset ende til slutt?

Av Amund Garfors.

For en ukes tid siden gikk den tyrkiske utenriksministeren ut og truet hele Europa med hellig krig. Og i dag gikk president Recep Tayyip Erdogan ut med nok en trussel mot Europa, der han sa at ingen europeere vil kunne gå trygt noen steder. Og timer etterpå så smeller det i London. Der nok en galning slo til og drepte og lemlestet tilfeldige mennesker som ble meiet ned, drept og hardt skadet av bilen som ble brukt til mordredskap. Hvor terroristen deretter drepte en politimann og skadet en annen med en stor slakterkniv.

Ingen tvil om at Erdogan får rett i noen av sine spådommer, der han sa at Europa står foran et sammenbrudd. Men når det gjelder den religionskrigen som hans utenriksminister spådde vil komme, en krig mellom islam og kristendommen, da tar han nok grundig feil. Det må nemlig to parter til for at det skal bli en slags religionskrig. Men Europa er så grundig avkristnet, at det i tilfelle må være ateister og agnostikere som til slutt må ta opp den kampen. Den norske Kirke og dets tilhengere gjør det i hvert fall ikke, snarere tvert imot.

Den offisielle kirken har utviklet seg til et punkt hvor den har mye mindre med kristendom å gjøre enn hva IS har med islam å gjøre. IS følger Koranen, men kirken gir fullstendig blaffen i hva Bibelen lærer. Så noen religionskrig har jeg ingen tro på. Hvordan skal da et norsk forsvar, som ansetter en imam, kunne konfrontere og bekjempe islam? Skal vi le eller gråte av disse apekattene som styrer oss?

Faktisk er jo hele Europa like avkristnet som Norge og resten av de skandinaviske land. I Sør-Europa hvor det er katolsk kristendom som dominerer, der er det litt annerledes. Historisk sett er det jo først og fremst katolikkene som har hindret muslimene i å overta Europa. Mens protestanter/lutheranere stort sett har gjemt seg bak katolikker og selvsagt bak de tøffere ortodokse kristne. Men med den paven de nå har fått i Vatikanet, så vil jeg ikke sette altfor stort håp til katolikkene. De ortodokse som ikke anerkjenner paven – og som dominerer i Russland, vil bli en helt annen fiende å hanskes med for muslimene, dersom de skulle prøve seg. For de ortodokse kristne, de har IKKE gjort knefall for islam. Slik dessverre protestantene har gjort. Og som denne merkelige forskrudde falske katolikkenes pave, også er i ferd med å gjøre.

Når man ser det nye og litt lurvete vennskapet mellom President Erdogan og President Putin, så passer jo ikke dette inn her i det hele tatt. Det er noe som skurrer. For Tyrkia og Russland har vært erkefiender i mange hundre år, der de har utkjempet utallige kriger seg imellom. Men så lenge Erdogan lar Russland være i fred og konsentrer seg om det langt lettere byttet, nemlig Vest-Europa, så er det mulig Putin ser en annen vei. Ja, rett og slett ikke bryr seg. Derfor tør Erdogan være så stor i kjeften og komme med sine stadige trusler.

For Putin, han er Russlands president, ikke Vest-Europas. Og når det nå så tydelig kommer fram at de vestlige lederne er helt paralyserte, der de også gjør det klart, at de gjerne vil ødelegge sine land med muslimsk innvandring, da er løpet kjørt. Samtidig som de ikke tør sette på plass denne ufyselige fyren i Ankara. Derfor gir Putin en god dag i vår skjebne. Der han har mer enn nok med å rydde opp i Syria og Irak, hvor han kun konsentrer seg om Russlands interesser. Der han ikke har tenkt å gå i den samme fella som Vest-Europa har lagt ut for seg sjøl.

I dag betaler England nok en gang prisen for EUs likegyldighet. Et selvmord som kommer oss nærmere og nærmere år for år. EU og norske politikere er trolig enig med Erdogan i at vi i Europa ikke skal være trygg noe sted. Der de fortsetter importen av terrorister over Middelhavet med uforminsket styrke.

Slik er norske politikere like avskyelige og medskyldige i terroren som i dag forgikk i London. Og der også den norske befolkning vil være i stor fare i framtida!

Narvik, 22.03.2017  Amund Garfors

mandag 27. mars 2017

Den skjulte giften

Av May-Harriet Seppola.

Vitenskapskomiteen for Mattrygghet skrev i sin rapport i 2013 at soppgifter i korn og kornprodukter har økt kraftig de siste 10 årene.

Det gjelder spesielt muggsoppgifter av slekten ”Fusarium”.

Fusarium nivale er årsak til snømugg i hvete, rug og gras, en alvorlig overvintringssykdom i Norge. Fusarium culmorum har mange vertplanter, av størst betydning er angrep på korn og mais. På korn gjør den mye skade ved angrep på røtter og nedre del av strået (Fusarium-fotsyke), synlig som et brunt parti, ofte med et lyserødt belegg av sporer. Strået blir gjerne hvitaktig, kort, og akset får liten eller ingen mating. Soppen kan også angripe i akset (aksfusariose), synlig som brune flekker på ytteragnene. De enkelte korn i akset kan bli helt ødelagt.

Bioforsk plantehelse mistenker at den sterke økningen skyldes endrede dyrkingsforhold og fuktige somre.

Muggsoppgiften DON får vi for mye av via brød og grøt.

Det er tidligere vist at konvensjonelt dyrket korn kan inneholde mer Fusarium og muggsoppgifter (mykotoksiner) enn økologisk dyrket korn. Økologisk korndyrking innebærer et gjennomtenkt vekstskifte, og det brukes ikke mineralgjødsel eller kjemiske plantevernmidler mot sopp eller ugras.

I vår undersøkelse finner vi at manglende vekstskifte og bruk av mineralgjødsel og plantevernmidler kan forklare et høyere innhold av fusariumsopp og muggsoppgifter i konvensjonelt dyrket korn. Når det gjelder klimafaktorer, ser det ut til at varm juli måned fremmer giftproduserende fusariumarter, mens kaldt og fuktig vær før korntresking er av særlig betydning for at soppen skal produsere muggsoppgifter.

Veterinærinstituttet har undersøkt 600 prøver av økologisk og konvensjonelt dyrket korn og fant at økologisk korn hadde lavest innhold av Fusarium-muggsopper og viktige muggsoppgifter som deoksynivalenol (DON) og HT-2 toksin. Slike muggsoppgifter kan være helseskadelige for dyr og mennesker.

Dyr kan få redusert fôrinntak og tilvekst, tarmskader og svekket immunsystem. Giftstoffene er også knyttet til alvorlige sykdomsutbrudd hos mennesker i Russland og Asia.

År etter år med korndyrking på samme arealer ser ut til å videreføre og forsterke smitten i jorda. Det viktigste bidraget til redusert innhold av Fusarium og muggsoppgifter i kornet viste seg å være vekstskifte med andre vekster enn korn.

Det er sœrlig barn som rammes mest helsemessig, fordi de har minste kroppsvekt å fordele hiften på.

Barn mellom 1-9 år får i seg opptil 350 % mere DON enn grensen som Mattilsynet har bestemt som tolererbart daglig inntak.

Det er hvetemelet som bidrar til overskridelsen.

HT-2 og T-2 er høyere enn ønskelig hos småbarn.

Giften som muggsopp etterlates i korn og kornprodukter.

Hverken i EUs regelverk eller i vårt nasjonalt regelverk er det fastsatt grenseverdier for T-2 og HT-2 i næringsmidler for humant konsum.

Nasjonalt har vi imidlertid siden mange år tilbake hatt veiledende grenseverdier for humant konsum som bl.a. Mattilsynet kan benytte i tilsynssammenheng. Mattilsynet har også gjennom mange år tatt prøver og analysert for mykotoksiner, herunder T-2 og HT-2. Analyseresultatene rapporteres til “EFSA”.:

Giften som muggsopp etterlates i korn, kan ikke sees, luktes eller smakes og den følger kornet som en blindpassasjer.

Veterinœrinstituttet har fastslått at produkter som pasta, brød, havregryn og kornblandinger er forurenset av DON og HT-2.

Muggsoppgifter kan utløse betnnelsesreaksjoner og over tid kan dette føre til kreft, leverskade, nyresykdom og redusert immunforsvar.

Det foreligger også fare for immflammatoriske sykdommer i tarmsystemet, bl.a ”Crohns syndrom". En kronisk betennelsestilstand som i perioder gir magesmerter, diaré og vekttap, avløst av perioder med få eller ingen symptomer. Sykdommen forekommer typisk i det siste stykket av tynntarmen (ileum) og/eller tykktarmen, men kan forekomme langs hele magetarmkanalen:

EU og Norge har fastsatt grenseverdier av muggsopp for griser, men ikke for mennesker.

Dataene viser at bruk av kjemiske sprøytemidler mot sopp, lettløselig nitrogengjødsel og liten grad av vekstskifte er de tre faktorer som bidrar til økningen av høyt innhold av muggsoppgifter i korn.

Nitrogengjødsel øker planteveksten, men gir samtidig kornet en svekket cellestruktur.

Økologisk korn har høyere verdier av viramin C, jern, magnesium og fosfor.

Planteforsker Kirsten Brandt påpeker at kunstgjødsling av hvete og bygg gir lavere innhold av fenolsyrer, som er kornets immunforsvar av soppangrep.

Av den grunn er det meget viktig å tilføre kroppen nœring for å styrke immunforsvaret.

Det er særlig innholdet av anioksidanter som fremheves, og man bygger det på vitenskapelige sammenligninger av 20 vanlige bær og frukter. Retorikken er spesifikt rettet mot blåbær, som inntil nå har sittet på sunnhetstronen. Det er også gjort forsøk som tyder på at aktivstoffene i solbær bidrar til å styrke immunforsvaret og bekjempe infeksjoner. Det er særlig to av antioksidantene (i tillegg til C-vitaminet) som forskerne interesserer seg for; flavanoider og anthocyaniner, som er det fargestoffet som gir solbærene den mørke fine fargen.

De sortene vi dyrker i dag, inneholder flere ganger så mye C-vitaminer og antioksidanter som de sortene vi dyrket for 30 år siden. Det er stor forskjell, og så har de en mye mildere smak, så de er gode å spise.

Solbær inneholder store mengder C-vitamin, 81 mg per 100 gram friske bær (Til sammenligning inneholder appelsin 54 mg pr 100 gram). i tillegg inneholder bærene mye av vitamin E.

Både E- og C-vitamin er såkalte antioksidanter som bidrar til å nøytralisere frie radikaler i kroppen, og dermed hindre at cellene skades.

Innholdet av antioksidanter i solbær henger nøye sammen med bærenes mørke farge. Et av de viktige antioksidantene i solbær, er de såkalte flavanoidene, fargestoffet som gjør solbærene så mørke.

Tatt regelmessig så kan solbærpulver gi deg en mengde helseeffekter, inkludert økt konsentrasjon, bedre immunforsvar, bedring av det kardiovaskulære systemet og forbedret muskelrestituasjon.

May

søndag 26. mars 2017

Tid for oppbrudd?

Andakt av Sølve Salte.

I disse dager kjemper flere med spørsmålet: Skal jeg forlate Den norske kirke? Meningene er delte og usikkerheten stor. Argumenter veies for og imot og man blir dradd i ulike retninger. Noen opplever stor uro: Gjør jeg det som er rett? Hva sier Bibelen?

Når Gud kaller til oppbrudd

Gå ikke under fremmed åk sammen med slike som ikke tror. For hva har rettferd med urett å gjøre, og hva har lys til felles med mørke? Derfor sier Herren: Dra bort fra de, rør ikke noe urent. Da vil jeg ta imot dere. 2. Kor. 6:14a,17

Her advares vi mot å gå inn under et fremmed åk. Bildet her er hentet fra jordbruket. Det var vanlig å sette to okser under samme åk. Dobbeltåket gjorde at oksene drog plogen sammen og holdt samme retning og fart. Som kristne er vi under Jesus sitt åk, jfr. Matt. 11:28ff. Åket er Hans ord og lære. Det er vi forpliktet på, det gir kurs og retning for livet. Derfor kan vi ikke gå i tospann med en fremmed lære som bryter med Kristi lære.

Er ikke kompromissvedtaket i vigselstriden et fremmed åk som blir lagt på våre skuldre? Her forenes tro med vantro, sannhet med løgn, Kristus med det som står Kristus imot. Hvordan kan vi forenes under et åk som både vil fastholde og forkaste Kristi ord?

Kirkeledelsen mener vi kan leve godt med to ulike syn. Men dersom vi godtar kompromisset har vi ikke da godtatt et fremmed åk? Kursen er da satt, med tiden vil vi bli ført langs veier vi ikke ønsker å gå. Slik virker åket.

Fra himmelen hørte jeg en annen stemme: Dra bort fra henne, mitt folk. Så dere ikke blir medskyldige i hennes synder og ikke rammet av hennes plager. Åpenb. 18:4

Disse ordene er talt for å hjelpe oss til oppbrudd når fortsatt «samliv» vil gjøre oss medskyldige i  «hennes» synder. Kallet til å dra bort, er talt i en situasjon hvor Guds dom snart vil ramme Babylon. Denne byen står her som uttrykk for den verden, det tankesett og levesett, de verdier og den vei ? som står Gud imot og er under Hans dom. Er dette ordet aktuelt inn i vår situasjon? Vil fortsatt «samliv» gjøre oss delaktige i det tankesettet og de verdiene som nå vinner frem i kirken? Kan vi bli regnet som medskyldige i det som nå skjer, selv om vi «reserverer» oss mot utviklingen?

Finnes det gode grunner for å bli?

Er kirkens store konfirmantkull, høye dåpstall og tette kontakt med lokalsamfunnet gode grunner for å bli værende? Går Norge «glipp» av evangeliet dersom vi ikke benytter Dnk som prekestol? Slike og lignende tanker er ikke avgjørende grunner for å bli værende. Spørsmålet blir heller: Er det mulig å forbli i kirken uten å bli medskyldig i utviklingen? Er det mulig å skape et brudd  med Kirken uten å gå ut av den? Går det an å være i kirken men ikke av kirken, slik man er kalt til å være i verden men ikke av verden?, jfr Joh. 17. Uten et brudd med kompromisset og den nye læren er det over tid svært vanskelig å stå i kirken uten å bli påvirket av utviklingen, og delaktig i den.

Bryt opp mitt folk

Vi er nå i en situasjon hvor det er fristende å holde lav profil og vente på bedre tider for kirke og folk. Kan vi ikke bare la vigselstriden ligge og heller gå videre med alt det gode arbeidet? Kan vi unngå det konfliktfylte og heller konsentrere seg om det viktigste: Forkynne evangeliet og vise mennesker Guds kjærlighet? På den annen side, når vår tro og Guds ord blir angrepet kan vi da overse det og late som om ingenting har hendt? Vinner vi seier gjennom passivitet og resignasjon?

Samme hvor veien går videre, kaller Gud oss til å bryte med det fremmede åket som kirkelederne ber oss gå inn under. La oss bryte opp fra kompromisset og den teologi som går imot Guds ord!                

Mine kjære! Jeg har hatt ett inderlig ønske om å skrive til dere om den frelse som vi har sammen. Men nå ser jeg meg tvunget til å sende dere noen formanende ord om å kjempe for den tro som en gang for alle er overgitt til de hellige. Jud v 3.

Sølve Salte

Bestilling og nedlastning av heftet "Bibelen eller biskopene?"

Pris for heftet:
1 stk 15 kr, pluss frakt.
5 stk 50 kr pluss frakt.
Over 10 stk: 8 kr pr stk, pluss frakt
Bestillinger sendes til epost: solve@kleppstasjon.no

Hefte kan lastes ned her: Vigselstriden

lørdag 25. mars 2017

Nytt massedrap og terror avverget i Frankrike

Av Amund Garfors.

Lørdag 18.mars gikk en terrorist nok en gang amok og til aksjon på en flyplass i Europa. Denne gangen var det Orly-flyplassen i Paris som fikk besøk av denne islamisten, full av hat i sitt hjerte.  Og som hadde uttalt at han var klar til å dø for Allah.

Imidlertid gikk fransk militær sikkerhetspoliti til aksjon og fikk stoppet denne ”Allahs disippel” som hadde siktet seg inn på en kvinnelig militær politivakt. Og der han klarte å frariste automatvåpenet fra henne. Han trodde nok sikkert at hun skulle bli en lett match for ham. Men der tok han skammelig feil.

Ja, takk og pris, noen av hennes kolleger grep umiddelbart inn og fikk satt en stopper for hans onde gjerning og drøm den dagen. Der han skulle omgjøre Orly-flyplassen til et slaktehus. Men sekunder etterpå var han en død mann.  Dersom denne islamistiske galningen hadde greid å få fatt i denne maskinpistolen, da kunne det fort blitt minst 30-40 drepte og skadde, liggende i en blodpøl der i avgangshallen. Før våpenet endelig hadde gått tomt for ammunisjon.

Ja, problemet med denne terroren er omtrent uløselig, uansett hvor mange sikkerhetsfolk som plasseres rundt omkring på flyplasser, jernbanestasjoner og kjøpesenter. Og det fordi vi har uansvarlige politikere og myndigheter over hele Vest-Europa. Ja, som i årevis har invitert denne livsfarlige ideologien islam, forkledd som religion, inn i tidligere fredelige og trygge land.  Der de i tillegg nekter å innrømme sitt eget misstak og galskap. Eller rettere sagt, denne ondskap som de har påført sitt eget folk!

Jeg må bare si som President Donald Trump sa i valgkampen: What the hell is going on?  Ja, et utrykk som vil bli mer og mer aktuelt å bruke om tilstandene i Europa i årene som kommer. Der alt ser ut til å gå fra vondt til verre. Sjøl reiser jeg en god del rundt omkring i verden, og jeg må bare innrømme at jeg begynner å mislike disse store flyplassene. Har vært utallige ganger både på Orly og CDG-flyplassen i Paris, der man på nært hold kan iaktta disse tøffingene, og som med fare for sitt eget liv, passer på oss. Ja, de har til ei hver tid fingeren på sikringen, og takk for det. I tillegg er de balklava-kledt, noe som er betryggende for både dem sjøl og sin familie. Og som bare minner oss om hvilke vanvittig og uttrygt samfunn vi nå har fått i Europa.

Nei, kanskje ikke dette så veldig vesentlig for de fleste, men det sier oss alt om denne utryggheten, usikkerheten og angsten som ligger på lur hele tiden. Jo, der jeg faktisk sjøl tar meg i at jeg ser meg over skulderen når jeg er på disse flyplassene. Der jeg holder utkikk etter  slike radikaliserte, feige og hjernevaskede terrorister. Og som kanskje skulle dukke opp i køen. Ja, angsten ligger alltid på lur!  Klarer ikke å slappe av før jeg er kommet om bord på flyet. For hvem veit når man kan møte en slik galning som denne karen, og som var kommet til Orly-flyplassen for å dø for Allah?

Må jo bare innrømme at jeg har aldeles ikke den minste lyst til å møte døden på en flyplass et sted i Europa. Og jeg har bare avsky for terrorister, enten de er muslimer eller ikke. Jeg er jo klar over at i dette landet finnes det dessverre tusenvis av mennesker som hyller islam, innvandring og alt som er fremmed. Der de ikke ser en eneste negativ side ved at vi importerer mennesker som hater oss. Noen av de verste jeg kjenner til var forhenværende biskop Tor B. Jørgensen som kjempet en hard kamp for at islam skulle få fotfeste i landet. I tillegg har vi slike galninger som disse to professorene Per Fugelli og Thomas Hylland-Eriksen. Slike uansvarlige drømmere burde en dag vært tilstede på en flyplass når helvete bryter løs. Men jeg tviler på at det ville ha hjulpet noe særlig. For slike karer de er egentlig vaksinert mot den venstreekstreme islamske terror som bare bygger seg opp. Og som de ikke vil snakke om.  Vil bare minne dem om hva som skjedde i Nairobi, New York, Beslam, London, Madrid, Paris, Brussel, København, Malmø og Stockholm. Og hva har ikke Israel fått gjennomgå av islamsk terror? Der samtlige at disse terroraksjonene er utført av islamister og i Allahs navn…

Til slutt vil jeg bare minne om hva Samuel Huntington skrev i boka ”The clash between civilizations.”  For nylig har vi fått beskjed fra den tyrkiske presidenten Erdogan og hans utenriksminister. Der de nå truer oss med religionskrig og en skikkelig clash mellom islam og kristendommen. Ja, minst halvparten av hva denne tyrkiske utenriksministeren utbasunerte og sa, det har han faktisk helt rett i; nemlig at Europa står foran et sammenbrudd. For når man ser på disse folka som sitter med makta i dagens Europa, og som ikke eier ryggrad til å stå opp mot denne djevelskapen som nå lurer på oss overalt, da ser ikke framtida særlig lys ut for noen av oss.


NARVIK, 20.mars 2017  AMUND GARFORS


fredag 24. mars 2017

Erdogan ber tyrkere i Europa få minst fem barn

ABC Nyheter.

Personer med tyrkiske røtter som bor i Europa, bør få minst fem barn, ikke bare tre, mener Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan.

Den tyrkiske lederen viser ingen tegn til å la ordkrigen med EU-land som Nederland og Tyskland ligge. Begge landene har en stor tyrkisk minoritet.

– Ikke få tre, men fem barn! Dere er Europas framtid, sa Erdogan da han talte under et valgmøte i Eskisehir nordvest i Tyrkia fredag.

Han sa også at europeere er fordomsfulle mot tyrkere som eier sine egne virksomheter, samtidig «som de ikke har noe imot tyrkere som jobber i fabrikk».

Les mer på ABC Nyheter

torsdag 23. mars 2017

Forsvar av land og folk

Av Dan Odfjell.

Dette er regjeringens fremste ansvar. Utrolig, men Stortinget vier saken skremmende liten oppmerksomhet. Her kan vi lære av president Trump som setter landets nasjonale interesser først. Hvilket innbefatter kontroll med USAs grenser samt et effektivt forsvar opp mot ytre fiender - enten disse er militære eller ankommer på annen måte.

I USA er venstresiden representert av Demokratene som etter valgnederlaget er dårlige tapere. Ja, de oppmuntrer sågar til sivilt opprør, noe som reflekteres gjennom dis-respekt for lov og orden. Der som her, det er venstresides ytterste fløy (av liberalistiske "udannede elementer") som iscenesetter vold og slik ulydighet, opp mot demokratiets spilleregler. En utilbørlig adferd som ikke lover godt hverken for demokratiet - eller i verdens-sammenheng - for USAs freds-rolle.

For meg er dette landssvik. Og dette skjer i en utfordrende tid, både nasjonalt og internasjonalt. Fordi Europa er gjennom EU svekket, og vil sannsynligvis rakne. Blant annet fordi EU ikke evner å beskytte sine beboere. En amerikansk kongress-representant sa, at av alle har Geert Wilders virkelig forstått det: "Kultur og demografi er vår fremtid". Men det fnyser liberalist-sosialistene av som har multikultur som sin ting. Inntil det er for sent...

Blant Europas store utfordringer nevnes: 1) Historisk er muslimene to ganger militært stoppet i nordlig anmarsj, først gang år 732 i Frankrike og neste gang i 1683 i Østerrike. De er dog igjen på offensiven - denne gang som trojanske hester - økende i antall fra innsiden av. Vår utfordring nummer 2) er truende borgerkrig som starter(?) i Frankrike, men som sprer seg innen Europa med Tyrkias president Erdogan som "innpisker". Og med ambisiøse Russland enten aktiv eller som passiv deltager. Et svakt Europa inviterer faktisk til intimidasjon. All historie viser blod, så la ingen fortelle deg at det er annerledes i vår tid.

Så vil noen si, vi har jo Nato... Men innen "alliansen" respekteres ikke gjensidige militære forpliktelser engang. Selv ikke rike Norge gjør det, med minst 2% av nasjonal-produktet til forsvar. Og Trump har påpekt, at dersom europeerne ikke selv vil forsvare land og etterslekt kan ingen regne med at USA vil fortsette å subsidiere dem. Vice-president Pence var i Europa nylig og sa at innen nyttår forventer amerikanerne "vårt hus" forsvarsmessig satt på plass. Akkurat det har jeg liten tro på, og det gjør meg pessimistisk. Våre politiske partier, av frykt for kritikk og/eller for vår hellige vrede, tør knapt medgi dette. For i motsetning til andre land (uten oljefond) har våre middelmådige politikere ingen finansiell "unnskyldning" å falle tilbake på.

Norge er like uforberedt relativt sett som da annen verdenskrig brøt ut. Våre militære ledere må ha påpekt og diskutert dette internt med regjeringen -- som har implementerings-ansvaret. At vi særs sårbare er blitt er utvilsomt. Sverige har nettopp bestemt alminnelig verneplikt gjeninnført. Finnene satser på en stor bakke-forsvars styrke, heller enn Norges dyre flyinnnkjøp. Jeg har ikke imot det siste, men flyene venter vi på, og kostbare fly på bakken kan relativt lett utslettes før de kommer i luften. Og hvor står vi da? For vi har knapt militært bakke-utstyr og ikke nok trenede mannskaper. Det samme gjelder våre sjømilitære krefter. Bevilgningene til sistnevnte strekker ikke til aktiv sjøtjeneste langs vår lange og utsatte kyst engang.

Denne mangel på vilje og mot i Europa står i kontrast til en ny president i USA, som produserer der andre nøler. Som kommer fra næringslivet uten "seig" politisk korrekt ballast. Derfor er han upopulær blant impotente makteliter på begge sider av Atlanteren. Han gjør dem til skamme. Men folket ville ha ham, slik Europa higer etter en ny Churchill. For med oppvekst i fredstid mangler våre europeiske ledere totalt realisme mht farer. Og den menige nordmann, i 1940 som nå, blir ikke sannheten fortalt før det er for sent. Det er nemlig utilgivelig strutse-politikk å tro at det hele ordner seg av seg selv...

På engelsk heter det "beggar thy "neighbor" som betyr å stole på naboene... Men når alle Nato-landene gjør like lite er det ikke rart våre allierte over Atlanteren betenker seg i ytterligere å yte ressurser og amerikansk blod på uansvarlige utakknemlige oss. For i krig er det kamp og blod som gjelder. Det var gjennom styrke Ronald Reagan sto opp mot Sovjet-unionen, det onde imperiet...

Jeg blir ikke populær av denne kronikken, men det er min minste bekymring. Sannhet opp mot hovmod er upopulært når-enn makteliten taper prestisje. Mht mitt "ansvar" er svaret, at uansvarligheten tilhører dem som forleder oss til å tro Norge u-involvert i militær konflikt igjen. Forrige gang ble vi tatt på sengen, og reddet av de allierte. At Churchill berømmet den norske handelsflåten verdt en million mann var retorikk, selv om handels-flåtens farefulle innsats utvilsomt var vesentlig for konvoi-tilførslene av militært og annet utstyr over Atlanteren. Dette ble også til vår Washington ambassadørs "eneste/beste unnskyldning" i etterkrigs-forhandlingene hvor min bestefar deltok. For amerikanerne hadde fått filmet tyskerne da de marsjerte inn i Oslo totalt uhindret, ledsaget av ridende norsk politi og til hornmusikk.

Folket ble grovt sviktet gjennom det brukne geværs politikk, med en såkalt nøytralitets-vakt uten verdi. Og vi hadde nær 200,000 vernepliktige menn som kunne vært utkommandert, 10 ganger flere enn den tyske invasjons-styrken. Av "uforståelige" grunner ble mobilisering ikke gjort, ikke før etter at tyskerne hadde inntatt vår hovedstad... Og mobiliseringen da den endelig kom ble gjort pr. post... Det sies at mange i Norge, og visstnok også noen i Nygårdsvolds egen regjering, ønsket tyskerne velkomne. Noe "marxisten" Gerhardsen etter okkupasjonen ikke tillot omtalt. Selv om der var flere nordmenn i tysk enn i alliert uniform. Men som den pragmatikeren han var snudde Gerhardsen kappen etter vinden og meldte oss inn i Nato.

Dan Odfjell, medforfatter av boken Makt Myter Media, det er mye verre enn du tror...