NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

torsdag 30. november 2017

Stortinget har blitt en parodi og grasrota raser

Av Spikeren.

Jeg leser i nettavisene om hvordan stortingspolitikerne våre bruker spørretimen i stortinget til å fremme ren idioti. AP's Hadia Tajik krangler med Frp-nestleder Per Sandberg om hva som er en god eller dårlig "ørefik", mens Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum får påpakning fra stortingspresidenten da han viste fram sjokoladekjeks og vitaminbjørner i spørretimen onsdag. Samtidig reagerer Cecilie Myrseth (Ap) på at Erna Solberg (H) ikke svarer på om hun synes ørefik er en god strategi mot seksuell trakassering.

Ærlig talt, folkens; hva er det politikerne våre holder på med? For meg ser det ut for at Norge er iferd med å bli en "bananstat" av tullinger som krangler seg imellom som barn i en barnehage. Man skulle ikke tro at man har med voksne folk å gjøre i det hele tatt. Dagens politikere har gjort stortinget om til en latterlig parodi. Det er rett og slett en skam hvordan de nå holder på.

Samtidig med dette, raser grasrotfolket bl.a. over den hårreisende invvandrings- og migrasjonspolitikken som politikerne våre fører. Tidligere SSB-sjef Christine Meyer blir hetset på sosiale medier av godt voksne menn over 50 på grunn av hennes lederstil og håndtering av tallene rundt kostnadene for innvandringen. Selv skal Meyer ha uttalt at den viktigste saken for henne personlig var å "sikre fremtidig innvandring til Norge". Er det rart om folk blir forbannet når vi har ledere med slike personlige agendaer? Og Meyer er slett ikke den eneste...

Men her i Norge skal vi være veldig varsomme med hvordan vi reagerer på tullete "banan"-politikere og lederskikkelser med forutinntatte personlige agendaer, ellers risikerer man å få poltiet på døren, slik som en mann bosatt i Sør-Vest politidistrikt nylig fikk. For vi har nemlig ikke lov til å skrive hva som helst her i Norge, sier politiet.

Politiets Nettpatrulje skriver bl.a. dette på sin Facebook side:

Den som sprer hat på Internett kan ikke beskytte seg bak ytringsfriheten.
Nettpatruljen får mange tips om krasse ytringer på internett og lovligheten av disse. Vi understreker, som alltid: hva som er lov og hva som er lurt er to forskjellige ting. Uttalelser som er innenfor loven er ikke nødvendigvis alltid lure, og stupide uttalelser er ikke ulovlig av natur.

I Norge står ytringsfriheten sterkt. Den er blant annet vernet av Grunnlovens §100. På tross av dette er det ikke absolutt eller ubegrenset ytringsfrihet i Norge. Det vil si at det er flere lover som begrenser ytringsfriheten. En av disse lovbestemmelsene er Straffelovens §185 om hatefulle ytringer.

Så vær forsiktige, folkens, med hva dere skriver og hvordan dere ytrer dere, også her på SC. Husk at vi lever i et åpent, fritt og demokratisk diktatur, som står klar til å ta imot enhver forbanna grasrot-sjel med åpen celledør, eller en fin innbetalingsblankett til den norske stat.

Spikeren

onsdag 29. november 2017

Den Svenska kyrkan og Sverigedemokaterna

Av Odd S. Beverfjord.

Det er vel snart en gammel nyhet at Gud Fader nå er blitt «hen» i Svenska Kyrkan. De har strøket ut budet som sier, «Du skal ikke ha andre guder foruten meg» (2Mos 20:3) og har designet sin egen gud. Svenska kyrkan vil ha en annen gud.

Hans Rustad på Document skriver at valget til kirkemøtet er politisk. «Det ble mobilisert for at SD ikke skulle få innflytelse. Prester rykket ut og sa at SD ønsket å politisere kirken. Her var ufrivillig humor. Den svenske kirken er så politisert at man knapt får puste.»

At de religiøse lederne i den svenske statskirken (Svenska kyrkan er fortsatt politisk statskirke, ref) og de islamofile multikulturistene hater Sverigedemokraterna (SD) er ikke noe de ønsker å holde skjult. Men hva er årsaken til dette hatet? Har det noe med SDs kirkepolitikk å gjøre? I så fall, hva er galt med SDs kirkepolitikk? Les SDs kirkepolitiske manifest og forsøk å forstå hva som gir de svenske biskopene grunn til å hate SD så mye at de vil avsette Gud og skape sin egen, politisk korrekte gud. Her er manifestet:

SVERIGEDEMOKRATERNAS KYRKOPOLITISKA MANIFEST

Vi ser det som vår uppgift att slå vakt om den svenska kyrkan, dess traditioner och lära.

I århundraden har kyrkan i såväl glädje som sorg varit en omistlig del av det svenska folkets liv. Svenska kyrkan och kristendomen är oupplösligt sammanflätade med vårt lands kultur och historia. Genom den betydelse som svenska kyrkan har haft i skapandet av vår svenska identitet, kan denna aldrig jämställas med något annat religiöst samfund och dess öde är en angelägenhet för alla svenskar, troende såväl som icke troende.

Kyrkan skall kunna förstärka sin roll som en positiv kraft i samhället och utgöra en fast punkt genom att betona värden som trygghet och kontinuitet i en alltmer ytlig och osäker värld.

Kyrkan och kulturarvet

Kyrkan bör bejaka sin roll som kulturbärare och kulturvårdare. Kyrkans kulturskatter i form av konstföremål och historiska artefakter skall i största möjliga utsträckning vårdas och göras tillgängliga för folket.

Kyrkan bör spela en aktiv roll i firandet och upprätthållandet av nationella högtider med kristen anknytning. Exempelvis bör kyrkan verka för att den flerhundraåriga traditionen med kyrkliga skolavslutningar bibehålls. I de fall detta inte är möjligt bör kyrkan underlätta för föräldraburna kyrkliga skolavslutningar som ett komplement till de sekulära avslutningarna.

Kyrkans roll som kulturvårdare kräver att så många gamla bygdekyrkor som möjligt kan bevaras som kyrkor.

Kyrkan och familjen

Svenska kyrkan bör på ett tydligare sätt arbeta för att försvara och stärka moralens, äktenskapets och den traditionella kärnfamiljens ställning i vårt samhälle. Äktenskapsrådgivning och familjevänliga aktiviteter bör ges hög prioritet. Betydelsen av trohet och ansvarsfulla relationer bör betonas. Kyrkan bör motsätta sig förändringen av äktenskapsbalken, månggifte, den utvidgade adoptionsrätten och andra försök att underminera familjebegreppet.

Kyrkan bör i alla sammanhang framhäva familjelivets positiva värden och stå som en garant för en levande samhällsdebatt kring de etiska aspekterna kring abortfrågan.

Många människor, speciellt äldre, lider svårt av ensamhet och social isolering i vårt moderna samhälle. Kyrkan bör genom sin diakoni prioritera att ge dessa människor trygghet och mänsklig gemenskap.

Kyrkan och mångkulturalismen

Det mångkulturalistiska samhällssystemet har medfört stort lidande och oro för många människor och är på sikt ett hot mot både kristendomens ställning och den samhälleliga gemenskapen. De anställda inom kyrkan bör därför under arbetstid avhålla sig från att arbeta för detta.

Kyrkan och dess anställda bör vara ett föredöme och visa respekt för demokratiskt fattade beslut och samhällets lagar och regler. Ett exempel där det ovanstående inte efterlevs är de fall där kyrkans anställda upplåter kyrkorum åt personer som uppehåller sig illegalt i Sverige. Detta är inte acceptabelt. Missnöje med politiska beslut får i ett demokratiskt samhälle aldrig leda till att man tar lagen i egna händer.

I sin strävan efter att förbättra människors levnadsvillkor bör kyrkan beakta var dess insatser gör störst nytta. Istället för att uppmuntra till en fortsatt massinvandring av ekonomiska migranter till Sverige, genom att till exempel framföra krav på så kallade amnestier till icke skyddsbehövande utlänningar, bör man inrikta sig på att hjälpa de verkligt nödlidande på plats i deras respektive närområden och på så sätt hjälpa fler och mer behövande människor.
Kyrkan bör på intet sätt understödja utbredningen av främmande religioner som islam i Sverige. Att kyrkobyggnader omvandlas till moskéer skall inte få förekomma.

Kyrkan och omvärlden

Då främmande religioner breder ut sig allt mer i vårt land och då allt färre svenskar betraktar sig som kristna bör kyrkan försöka bli mer offensiv i sin inhemska mission. Kyrkan bör också överväga att inrätta ett nationellt hjälpcenter för konvertiter från islam och andra totalitära trosläror, som drabbas av förföljelse på grund av sin förändrade trosinriktning.

Även kyrkans internationella arbete bör ha som huvudinriktning att bistå kristna grupper som drabbas av förföljelse och våld på grund av sin tro.

På samma sätt som man konsekvent tar avstånd ifrån nationalsocialistiska och rasistiska idéströmmingar bör Kyrkan inte heller, under några omständigheter, legitimera antikristna och icke-demokratiska läror som anarkism och kommunism genom att ingå i gemensamma nätverk, manifestationer och organisationer tillsammans med dylika grupperingar.

Kyrkan bör också ompröva sitt hittills alltför ensidiga ställningstagande i Israel- Palestina konflikten. Som ett exempel på denna ensidighet ser vi bland annat kyrkans HOPP-kampanj, innehållande bland annat krav på bojkott av israeliska varor.

Kyrkans egendomsförvaltning och teologiska inriktning

För att undvika att kyrkan blir en politisk vindflöjel som utnyttjas av direkt antikristna samhällsgrupperingar vill Sverigedemokraterna betona vikten av att Svenska kyrkans ställningstaganden har en tydlig förankring i bibeln, bekännelseskrifterna och den kyrkliga traditionen.

Kyrkan bör i sin förmögenhetsförvaltning beakta vilka investeringar som är ekologiskt och etiskt hållbara och som bäst gagnar dess medlemmar och det svenska samhället.

Kyrkorummet bör i största möjliga utsträckning hållas öppet för allmänheten. Detta förutsätter dock också ett stort mått av respekt. Kyrkorummets helgd får inte kränkas.

Gamla kyrkobyggnader och den kyrkliga verksamheten i dessa bör i största möjliga utsträckning bevaras. Ofrivilliga sammanslagningar av församlingar bör så långt det är möjligt undvikas.

Kristen tro och svensk värdegrund
Axel W Karlsson, präst i Svenska kyrkan

Ingen enskild faktor har genom seklerna betytt så mycket för svenska folkets sammanhållning som kristendomen. Kristnandet och enandet av Sverige var två sidor av en och samma process. I landslagarna skrev man in: ”Kristus är först i vår lag”. Ur enandet och kristnandet framgick den svenska flaggan, med det gula korset på blå botten.

Rättsstat, demokrati och mänskliga rättigheter har utvecklats i den västerländska kulturkretsen, dominerad av kristet tänkesätt. ”Nu har Sverige blivit en man och alla har vi en Herre och en Gud” hette det vid Uppsala möte 1593. Under efterföljande sekel hörde det till svenska folkets självbild att folket levde i förbund med Gud.

I 1900-talets början framträdde ungkyrkorörelsen som ville förnya Sverige som en kristen kulturnation. Man ville försona klassmotsättningar. Vi är helt övertygade om att kristenheten i Sverige även i framtiden kan ha en nationellt samlande roll.

Särintressen utnyttjar kyrkan

Under de senaste decennierna har Svenska kyrkan förändrats på ett sådant sätt att allt fler människor, cirka en procent per år, tappat förtroendet och lämnat henne. En huvudorsak till detta torde vara att sär- och gruppintressen skaffat sig en plattform i kyrkan. Som exempel kan nämnas invandring, homosexualitet, feminism och klimatfrågor. Vi anser att Svenska kyrkan inte ska framstå som ett politiskt parti utan istället hitta tillbaka till sina rötter, det vill säga att vara landets främsta kultur- och traditionsbärare och att verka för sina gudagivna uppgifter såsom att fira gudstjänst, undervisa, bedriva diakoni och mission. Det är inte kyrkans sak att driva gruppegoistiska särintressen. Som folkkyrka ska hon bidra till en sammanhållande värdegemenskap i Sverige.

Svenska kyrkan ska fylla sin folkkyrkliga roll och främja en patriotism upplyst av evangelium. Ett samhälle kan inte bestå med motstridiga grundvärderingar. Landet ska hållas ihop. En enda svensk lag ska gälla. Ett västerländskt rättssamhälle ska upprätthållas.

Utopiska drömmar om multikulturalism får inte tränga undan svensk rätt, religion och kultur. Gamla svenska värden som hederlighet, ärlighet, plikttrogenhet och ar arbetsamhet ska sättas i förgrunden.

Enbart politik kan dock inte förnya kyrkans inre andliga liv; det kan bara kyrkans egna andliga krafter. Kristendom är framför allt frihetens religion och en frihetlig anda måste få inspirera det kyrkopolitiska arbetet. Politiken kan lägga en trygg yttre grund för kyrkan. Den kan skapa en lämplig ram för det kyrkliga arbetet.

Sverigedemokraterna förespråkar en inkluderande patriotism. De som vill dela vår religions- och kulturgemenskap ska vara välkomna att göra det. Kristen tro bejakar patriotism såsom den bejakar strävanden till förmån för det allmänna bästa. 

En svensk, demokratisk, öppen folkkyrka

Det är vår övertygelse att Svenska kyrkan kan förnyas på ett sådant sätt att hon även i framtiden kan bidra kraftfullt till att assimilera dem som bor i Sverige in i den värdegrund och religion som har byggt och format Sverige. Vi vill att Svenska kyrkan även i fortsättningen ska vara en svensk, demokratisk, öppen folkkyrka.

Vi Sverigedemokrater behövs i Svenska kyrkan också för att hålla kyrkan öppen. Om Svenska kyrkan ska bestå som öppen folkkyrka och inte bli en smal, politiskt korrekt sekt, behövs vår röst. Vi garanterar verklig mångfald, inte minst genom att fungera som opposition och motvikt.


Odd S. Beverfjord

tirsdag 28. november 2017

Forsvarte Israel på kuwaitisk fjernsyn

Av Spikeren

– Det finnes ikke noe Palestina, og heller ingen okkupasjon, sier kuwaitisk forfatter.

I et intervju med den kuwaitiske fjernsynskanalen Alrai, sier forfatter Abdullah Al-Hadlaq at Israel er en uavhengig og lovlig suveren stat og at det ikke er noen israelsk okkupasjon, men i stedet "et folk som returnerte til sitt lovede land".

- Da staten Israel ble etablert i 1948, var det ingen stat som het "Palestina", sa Al-Hadlaq. Han minnet om at han en gang skrev: "Jeg ønsket at vi kunne være som Israels folk, som stod sammen til den aller siste, for å forsvare en eneste israelsk soldat."

I intervjuet, som ble sendt av den Kuwaitiske TV kanalen Alrai den 19. november, sa Al-Hadlaq videre at han trodde på fredelig sameksistens med Israel og forestilte seg en treveiskommisjon av Israel, de arabiske gulfstater og Amerika "for å å utrydde Hizbullah." Intervjuet skapte opprør i arabiske medier og sosiale nettverk.

Vertskap: "Hva er Israel? Hva representerer det? Er det en stat? En gruppe? En terrororganisasjon? En enhet? Hvordan kan vi definere det før vi går inn i diskusjonsområdet vårt?"

Abdullah Al-Hadlaq: "Lik det eller ikke: Israel er en uavhengig suveren stat. Den eksisterer, og den har plass i De forente nasjoner, og de fleste fredselskende og demokratiske land anerkjenner det. Gruppen av stater som ikke anerkjenner Israel er tyranniske og undertrykkende. Nord-Korea anerkjenner for eksempel ikke Israel, men de gjør ingenting for å forringe Israel eller dets eksistens, enten vi liker det eller ikke. Staten Israel har vitenskapelige sentre og universiteter som selv de eldste og mektigste arabiske landene mangler. Så Israel er en stat og ikke en terrororganisasjon. Som jeg sa, er det et selvstendig land..."

Vert: "Er det et legitimt land?"

Abdullah Al-Hadlaq: "Ja, det er legitimt. Den fikk sin legitimitet fra De forente nasjoner."


Kilde: MEMRI.

Spikeren

mandag 27. november 2017

Statsminister Erna Solbergs "fredsreligion"

Av Odd S. Beverfjord.

Statsministeren i Norge sier at islam er fredens religion. Statsministeren har uttalt at uvitenhet om islam er årsaken til fremmedfrykt og motstanden mot import av muslimer og islamisering av nasjonen. Kunnskap om islam vil bidra til å fjerne frykten og omfavne islam.

I almennopplysningens tjeneste og i samsvar med statsministeren ønske kan det derfor være på sin plass å formidle noen faktaopplysninger som muslimer, multikulturister, de politisk korrekte og media håper vi aldri får vite om islam og muslimer. Det følgende dokumenteres i boken ”The Sword of the Prophet” av Serge Trifkovic.

̵̶  Islam sanksjonerer bl.a. plyndring, gisseltaking og løsepenger, samt voldtekt av kvinnelige fanger som incitament til å delta i jihad eller ”hellig krig”.

̶  Islam tillater en mann å ha opptil fire koner – til enhver tid. Han kan skille seg fra en kone ved ganske enkelt å si det tre ganger.

̶  Muhammed hadde 25 koner. En av dem var seks år gammel da de ble gift, han var 54. Ekteskapet ble fullbyrdet ved samleie da hun var 9.

̶  Minst 27 mennesker ble myrdet på Muhammeds ordre.

̶  Muhammed tillot midlertidige ekteskap “for tre netter” eller mer, slik at hans soldater kunne ha samleie med prostituerte uten å være uanstendig.

̶  Muhammed fikk ”åpenbaringer” fra Allah etter hvert som han trengte dem for å tilfredsstille sine personlige ønsker, ambisjoner, lyster og behov.

̶  Islam garanterer en muslims rett til å eie slaver ved å kjøpe dem, eller som krigsbytte. Muhammed hadde flere dusin slaver.

̶  Definisjonen for rett og galt i islam er ikke fast, men kan forandres ved guddommelig (i.e. geistlig) forordning eller påbud – således rettferdiggjøre de verste synder og forbrytelser ved å erklære det som ”Allahs vilje”. 

̶  Gledene og herlighetene i det islamske “paradis” er fysiske og sensuelle og inkluderer samleie med jomfruer – og unge gutter.

̶  Etter hvert som Muhammed avanserte fra visjonær og lærer til krigsherre og hersker, ble tonen i hans budskap mer og mer moralsk depravert, voldelig og intolerant. Det er disse senere ”åpenbaringer” som betraktes som definitive og avgjørende av islamske autoriteter når de er i strid med de tidligere ”åpenbaringene” som ofte siteres til vestlig forbruk.
  
̶  Korstogene var en forsinket militær respons til tre århundrer med muslimsk aggresjon mot kristne land og folk.

̶  Islam deler verden i to; Islams Hus (hvor islam er rådende) og Krigens Hus (hvor islam ikke er rådende). Disse to er i permanent krig med hverandre; der kan være midlertidige våpenstillstand, men fred komme bare etter muslimenes fullførelse av global erobring og herredømme.

̶  Så lenge muslimene er en minoritet i et samfunn tillater Koranen dem å anta en fredelig holdning for å bedra sitt vertsfolk eller sine naboer (taqqiya), inntil de føler seg sterke nok til å legge fra seg skalkeskjulet, bedrageriet og hykleriet.

̶  Massakrene utført av muslimer i India er uten sidestykke i historien, større i rene tall enn Holocaust.

̶  Muslimenes forfølgelse av kristne har medført lidelse og død for millioner i 13 århundrer – og pågår fortsatt i dag.

̶  Myten om islams “toleranse” for religiøse minoriteter strider imot islams lære, historie og nåværende realitet.

̶  Islams “gylne tidsalder” var parasittisk på kristne kulturer og de folkene de underla seg, og den tok slutt når de drepte verten.

̶  Saudi Arabias høyeste religiøse autoritet erklærte i 1993 at jorden er flat, og at den som ikke samtykket er en infidel (vantro) som må straffes.

̶  På samme måte som kommunisme, så kan ikke islam fostre fremgang og velstand og er alltid avhengig av plyndring eller ufortjent rikdom (e.g. fra olje).

̶  Islam anerkjenner ikke noe skille mellom verdslig og åndelig autoritet, den eneste ”legitime” regjering er et teokrati.

̶̶  Muslimske stater har grunnlovsfestet rasisme.

̶  Amerikas gode venn og “allierte”, Saudi Arabia er fortsatt verdens mest intolerante islamske apartheid-regime, hvor enhver religionsutøvelse bortsett fra islam er like strengt forbudt som i Muhammeds dager.

Muhammed sa: “Allah har befalt meg å kjempe mot mennesker til de bekjenner at det er ingen gud uten Allah og Muhammed er hans profet.” Irans Ayatollah Khomeini erklærte, “Den reneste glede i islam er å drepe og bli drept for Allah.” I Koranen befaler Allah muslimene, “Ta ikke jødene og de kristne som deres venner. Slå ihjel avgudsdyrkerne (alle ikke-muslimer) hvor dere enn finner dem. Kjemp mot slike som ikke tror på Allah.”

Ordene om at islam er en fredelig religion og at de fleste muslimer elsker fred, er løgn. Det muslimer mener med ”fred” er undertrykkelse. Dersom alle mennesker vil finne seg i muslimenes djevelskap uten å mukke, så vil det være fred. Fra oldtiden kjenner vi til ”Pax Romanum”. Muslimer som ikke vil drepe for Allahs sak og tvinge mennesker til å konvertere til islam ved å bruke bedrageri, løgn, vold, mord og terror er ikke troende muslimer. De er frafalne muslimer og henfallen til dødsstraff etter muslimsk (sharia) lov.

Enhver muslim som tar Muhammed og sin tro på alvor vil slå ihjel alle ikke-muslimer for å kunne komme til sitt imaginære muslimske “Paradis” og ha samleie med sine 70 fantasi-jomfruer. Det er jihad. Det er islam.


Dette er Erna Solbergs fredsreligion. Erna Solberg er Norges statsminister.

Må den eneste sanne Gud bevare oss i Kristus Jesus mot denne sataniske religionen og dens tilhengere som gjennom jihad og krig vil torturere, voldta, lemleste, plyndre, drepe og slavebinde mennesker, slik muslimer har gjort i alle århundrer så lenge islam har eksistert, og slik de fortsetter å gjøre i dag.

Med vennlig hilsen,
Odd S. Beverfjord

søndag 26. november 2017

"Fem kalde vannstrømmer"

Andakt av Olav H. Kydland.

Vi lever i frafallets tid. Antikristelige krefter er i virksomhet. Innenfor kirken og utenfor den. Det bryter og gjærer  blant folkene i verden, mellom raser og nasjoner. Åndelig mørke, religiøs villfarelse og moralsk perversjon brer seg mer og mer. Guds modstandere fører det store ord, og frafallet er stort. Mange av det folk, som ikke her har sitt værende sted, slår seg i dag til ro i ørkenen og vender blikket ikke mot det usynlige, men mot det synlige: Verden og de ting som er i verden. Så utslukkes Ånden, lovsangen og bønnen opphører, mismot og motløshet brer seg. Lunkenhet og ligegyldighet, verdslighet og selvopptatthet tar overhånd - også blant de troende”.

Det er den avdøde danske teologen, Niels Ove Rasmussen (Vigilius) som skriver dette i innledningen til boka ”Den karismatiske vækkelse – pinse på ny?” (1971). – I denne åndssituasjon bør vi gi akt på hva Gud har talt til sitt folk før, slik at tidligere vekterrøster kan tale til oss, sier Vigilius.

I 1661, litt over hundre år etter reformasjonen, kom det i Rostock i Tyskland  ut et skrift med tittelen: ”Wächterstimme aus dem verwusteten Zion” (Vekterrøst fra det Zion, som ligger øde eller i ruiner). Forfatteren var en ung luthersk prest, Theofilus Grossgebauer. Tidas åndelige likegyldighet og død lå tungt på hans sinn.

Grossbebauer var, skriver Vigilius, opptatt av at det ikke var noen vekst, ikke noe frembragt frukt og at det ikke fantes noen hellig gudsfrykt. Tvert imot: Lunkenhet, likegyldighet og gudsforakt dominerte. Følgene av dette: Gudløsheten bredde seg. Hvordan kunne man da som prest sitte rolig, uanfektet og ubekymret og hengi seg bare til flittige studier eller kanskje ikke det engang?

Det var uforståelig for Grossgebauer. Derfor steg han opp på sin varde og speidet omkring for at finne svar på sin klage (Hab 2,1).

–Hva kan grunnen være til at Gud hjemsøker sitt folk?, spør Grossgebauer.

Omsider har det blitt klart for ham at grunnen til denne tingenes sørgelige tilstand er at iveren, nidkjærheten eller gløden er utslukt, med tanke på omsorgen for de sjeler som er kalt til  Guds rike. Så sier han: ”I denne grav ligger hele vår ulykke begravet, og fram av den velder alskens ondt og avskyelig, om ikke Gud – som tidligere – forbarmer seg over oss og oppvekker seg nye redskaper, menn med profetisk åndsutrustning, som er villige til å ofre og lide alt for evangeliet og for sjelenes frelse.”

Grossgebauer nevner så ”fem kalde vannstrømmer” som har vært med på å utslukke nidkjærhetens brann i de troendes hjerter:

1) Kjærlighet til verden.
2) Ringeakt for himmelriket.
3) Menneskefrykt.
4) Det å trakte etter anseelse og forfremmelse blant mennesker.
5) Det å trakte etter et liv i uforstyrret og selvbehagelig ro og komfort.

Disse ”fem kalde vannstrømmer”, hevder han, har ført til at den guddommelige nidkjærhets brann er blitt utslukt like til den siste gnist hos både prester og lekfolk.

Vi må bare innrømme at vi opplever det samme i dag som Grossgebauer skrev om i 1661. Disse ”fem kalde vannstrømmer” har også utslukket iveren og glødens brann blant mange kristne i vår tid. Vi trenger å be til Herren at han må oppreise nye åndsbårne vitner som er villige til både å ofre og lide for evangeliet for at sjeler skal bli frelst.

Kjærlighet til verden har nok også ført til at mange tolererer og aksepterer vranglære. Som  eksempel kan nevnes enkjønnet ”ekteskap”, noe som Guds ord karakteriserer som ”skammelig utukt” og utelukker fra Guds rike (Rom1,27; 1 Kor 6,9-10). Å akseptere vranglære er gift for menigheten og frafall fra Den treenige Gud.

Vi må bekjenne at denne verden og verdslige ting preger ikke få av oss som bærer kristennavnet. Mange er opptatt av naturvern og nødhjelp, men hvem er opptatt av at mennesker må bli frelst? Hvor ofte lyder en klar forkynnelse av loven og evangeliet i våre kirker og bedehus? Bare en klar forkynnelse av loven kan vekke en synder fra søvnen og likegyldigheten slik at hver enkelt får bruk for evangeliet og Guds nåde.

Grossgebauer nevnte også ”ringeakt for himmelrike” som en kald vannstrøm. Det er farlig når kristne blir så opptatt av denne verden og tingene i verden at en glemmer målet for alle kristne: Himmelriket. En sann troende lengter og ser fram til den dagen Jesus skal hente sine hjem. Da skal en for evig være sammen med Lammet som kjøpte oss ved sitt blod. Men dersom himmellengten forsvinner, da tenker en heller ikke på å nå ufrelste med evangeliet.

Den tredje kalde vannstrømmen er ”menneskefrykt”. Hvem kjenner ikke til denne frykten for andre mennesker? Det å være en kristen i dag er ikke populært. En antikristelig ånd preger vår tid. Å si det samme som Bibelen sier, koster i vår postmoderne tid. Sannheten er blitt noe subjektivt hvor det ene kan være like bra som noe annet, selv om Bibelen dømmer det som synd. En konsekvens av dette fører ofte til at kristne ikke våger å fremme sannheten, verken privat eller offentlig. Menneskefrykt er med andre ord en kald vannstrøm som fører til at iveren og gløden i Guds rikes arbeid slukkes.

Den fjerde kalde vannstrømmen er det å trakte etter anseelse og forfremmelse blant mennesker. En ønsker ære og forfremmelse blant mennesker, men hva da med forholdet til Gud? En kristen vil først og fremst søke Herren og hans rettferdighet. Den rette innstilling finner vi hos døperen Johannes som sier: ”Han skal vokse, jeg skal avta.” (Joh 3,30). Videre sier Skriften: ”Den som roser seg, han rose seg i Herren!” (1 Kor 1,31) og: ”La oss ikke ha lyst til tom ære, så vi egger hverandre eller misunner hverandre” (Gal 5,26).

Den femte kalde vannstrømmen er det å trakte etter et liv i uforstyrret og selvbehagelig ro og komfort. Hvem kjenner seg ikke igjen i dette? Det er så mye lettere og tilfredsstillende for det gamle mennesket å holde seg hjemme enn å gå på møter eller være med i foreninger eller lag. Dette fører til at mange svikter sin forsamling eller tjenesten i Guds rike. Hva da med iveren for at andre skal komme til erkjennelse av sannheten og bli frelst?

Også i dag lyder Herrens ord til oss som det gjorde til menigheten i Laodikea: ”så råder jeg deg at du kjøper av meg: Gull lutret i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan være ikledd dem og din nakenhets skam ikke skal bli stilt til skue, og øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se” (Åp 3,18).

La oss daglig vende oss til Herren i bønn om at han må fornye oss og våre forsamlinger slik at vi kan forkynne evangeliet med iver og glød til frelse og nytt liv.

Olav H. Kydland

lørdag 25. november 2017

Den islamske økonomiske modellen fungerer ikke

Av Spikeren.

Den 24 november ser jeg at både NTB og flere norske nettaviser gir gratisreklame for et nytt islamsk mikroparti som ønsker å starte det de kaller for "Rettferdighetspartiet". Dette partiet ønsker bl.a. å endre norsk økonomi "etter islamsk modell" - som i praksis vil si etter sharia lovgivning.

Det nystiftede Rettferdighetspartiet vil droppe dagens økonomiske modell med renter og kreditt og basere seg på en økonomisk modell hentet fra islam, skriver Nettavisen.

Partiet er helt i startgropen og har drøyt hundre likeklikk på Facebook og ikke flere enn seks-sju personer som engasjerer seg aktivt. Målet er å få 5.000 underskrifter og kunne stille til valg, skriver Vårt Land, som ganske sikkert vil heie dem mer fram i fremtidige artikler.

Tenk om alle mikropartier fikk en slik gratisreklame i mediene våre!

Jeg kom imidlertid over en ganske interessant artikkel fra Russland, som faktisk har prøvd "den islamske økonomiske modellen" siden 1997, og den funker ikke. Her kan du lese hvorfor:

Artikkelen er fra 29 Mars, 2017, og står å lese i RUSSIA BEYOND.

Why Islamic banking is not working in Russia

There are reportedly 7.3 million Muslims in Russia, and since 1997 many largely unsuccessful attempts have been made to implement the Islamic financial system in Muslim-populated cities. Experts believe that there is neither a legal framework nor mature demand for Islamic banking services in the country.

One of the most well-known Islamic banking institutions in Russia is in a precarious position with a senior executive of its parent company being charged with fraud. This case is reflective of the many legal hurdles faced by Islamic finance institutions in Russia.

A year ago, when Tatagroprombank launched The Partnership Banking Center, which operated under Sharia (Islamic laws), many analysts believed in its success. The center also hoped that investments would start flowing to Kazan, the so-called Muslim capital of Russia, which is the capital of the internal republic of Tatarstan.

The Partnership Banking Center started operations in March 2016 as a subsidiary of LLC Tatagroprombank. The center says it provides a wide range of banking services irrespective of the religious beliefs of clients. It works with both individuals and companies and has an agreement with the Islamic Development Bank in Saudi Arabia.

At the moment, Robert Musin, one of the main shareholders of Tatagroprombank is facing criminal charges for alleged large-scale fraud. His arrest is tightly connected with his activity in another major bank in Kazan. Tatfondbank, where he was chairman, lost its license in March 2017.

It is still unknown whether Tatagroprombank will share the same fate, although there have been rumors of clients withdrawing funds from their accounts. The bank’s representatives did not provide any information on the fate of the center in the light of recent events.

In addition to these developments, on March 9 the Russian State Duma (lower house of parliament) decided to reject the bill that would let Islamic banking fully and legally operate in Russia. Rais Suleimanov from the National Strategy Institute believes that one of the reasons for the rejection was the vague statement from Deputy Dmitriy Savelyev who brought in the bill, according to a report on EADaily.

Although the first attempts at introducing Islamic banking date back to 1997, most of them never succeeded, despite the fact that Muslim-populated cities were targeted.

The first bank to implement the Islamic financial system in Russia was Badr-Forte bank in Moscow. It was licensed in 1991 and started using Islamic finance methods in 1997. It “carefully lined up the bridges between Russia and the Islamic world,” Adalet Jabiyev, Chairman of Badr-Forte Bank told Global Islamic Finance magazine.

In December 2006 the Central Bank of Russia suddenly stripped the bank of its license on account of continuous noncompliance to standard banking regulations and the Russian federal law on countering the legalization of illegal earnings (money laundering) and the financing of terrorism.

The law states that every first transaction of each client requires a notification of a bank supervisor. Badr-Forte bank, according to the regulator, did not fully comply with this law and had suspicious transactions to the tune of 33.9 billion rubles (about $550 million).

“This did not happen because of the Islamic banking system, there were other reasons,” Nina Mamedova, Head of the Iranian sector at the Institute of Oriental Studies of the Russian Academy of Science told RBTH.

Since then many other Islamic banking organizations were set up, but most eventually closed down: Amal Financial House, a subsidiary of Bulgar Bank in Yaroslavl, lost its license in 2017, Ellips Bank in Nizhniy Novgorod and Express Bank in Dagestan, established in 2011, were also branded as inefficient and eventually got liquidated in 2013.

They were not banks, but Islamic “windows” inside conventional banks. Since Sharia laws prohibit acceptance of specific interest or fees, these “windows” helped bypass Russian law that states that banks must always charge fees.

Islamic banking services

There are several types of contracts that can be signed between the bank and a client. Under ‘murabaha,’ the bank buys an item from the client (with a predetermined charge) and then sells it back in installments. ‘Ijara’ is similar to modern leasing. ‘Musharaka’ provides financing for a project as equity, rather than a fixed-interest loan.

The Islamic financial system can indeed be confusing for an outsider. Not many Muslims in Russia are aware of the difference between conventional banks and Islamic banks. In an article in the Central Asia and the Caucasus Journal, Renat Bekkin, Professor of the Russian Academy of Science, wrote that this “inadequate knowledge of Islamic economics” is one of the reasons Islamic banking faces so many obstacles in Russia.

Murad Aliskerov, Chief Executive of LaRiba Finance, the biggest remaining Islamic banking organization in Makhachkala, the capital of Muslim-populated internal republic of Dagestan, believes that the failure of the banks is connected with a “purge in the Russian banking sphere, where licenses are being revoked from many other respectable banks.”

The “purge” was proclaimed in 2013, when Elvira Nabiullina, previously Russia’s Minister of Economic Development and Trade, was appointed as head of Russia’s Central Bank. She believed that many banks did not comply with banking regulations, putting Russia’s economy under threat. Over the next couple of years, 293 banks lost their license, some of which were quite big (including Vneshprombank and Intercommerzbank) and financially stable.

LaRiba Finance, however, officially is not a bank and is like the German and Austrian Kommanditgesellschafts (a limited partnership). According to the Russian Civil Code, such organizations are able to run a business that apart from leasing and investing products, can trade, which is something Russian banks are not permitted to do by law.

“Russia doesn’t have a well-developed legal framework for Islamic banking,” Mamedova said. “However due to the growth of the Muslim population in Russia, some forms (of the Islamic banking system) will continue to exist in Russia.”
A lack of investment

One of the oft-repeated arguments in favor of Islamic banking in Russia was the expected surge of inward investments from wealthy Muslim countries.

Aliskerov explained that after the 2008 financial crisis “Russia had to focus on other capital markets: predominantly, Asian and Gulf markets, and at that moment there was a discrepancy between China and us [Russia]”.

However, in 2009, Igor Shuvalov, First Deputy Prime Minister of Russia, stressed during the ‘Russia-Arabic World Business Dialogue’ that Moscow was not seeking investment in the banking sector from the Gulf.

“Lately many countries, and even Western governments, look at the Arabic world as a donor community. We are not one of them,” he said. 

“Islamic banking is not essential for foreign investments,” Professor Renat Bekkin told RBTH. “Conventional banks like Globex and Ak-Bars had been raising funds” in line with Sharia.

In 2011, Ak-Bars bank (which still functions) in Kazan raised $60 million in investments from Citibank and the Islamic Corporation for the Development of the Private Sector in accordance with Sharia laws. Three years later, Ak-Bars raised $100 million from Citibank, Commerzbank Aktiengesellschaft and Emirates NBD Capital Limited.

RUSSIA BEYOND

Spikeren

fredag 24. november 2017

La ikke Black Friday bli til Black Fraud Day

Siste.no

Fraud betyr bedrageri, og er noe de aller fleste vil unngå på Black Friday. Her er rådene for hvordan du ser opp for både dette og de dårlige tilbudene.

– Særlig på nett kan det være feller du bør styre unna, advarer Forbrukerrådet.

– Pass på at Black Friday ikke blir Black Fraud Day. Sjekk om det du tror er et varp, faktisk er det. Sjekk på nettet om førprisen stemmer, råder Pia Cecilie Høst, leder for Forbrukerdialog i Forbrukerrådet.

– Sørg for å finne kontaktinformasjon til nettbutikken om du skal gjøre et kupp på nett. Gjør et nettsøk på selskapet for å sjekke om det er seriøst og hvordan andre kunder vurderer nettbutikken, oppfordrer Høst.

– Som regel må du betale frakt, og alle priser skal alltid være inkludert moms. Før du oppgir navn og adresse, bør du også sjekke at du ikke blir bundet av et kjøp eller et abonnement.

– Sjekk på kvitteringen hvilke bytterettigheter du har. Det kan gå bra, men det er noen ganger unntak for salgsvarer. En del butikker har også åpent kjøp. Da kan du levere tilbake det du ikke trenger, og få pengene tilbake, uttaler Høst.

Fordelen når du har handlet på nett, er at du har returmulighet. Du skal ha fått et angreskjema du kan sende.

– Da skal du få beløpet for varen tilbake, men har du mottatt det du har kjøpt, må du være forberedt på å betale returkostnadene. Vi anbefaler guiden på forbrukerrådet.no om hvilke rettigheter du har når du angrer på et kjøp, avslutter Pia Cecilie Høst.

Tre gode råd:
  • Gjør et kjapt nettsøk for å se om du finner varen billigere andre steder.
  • Be om byttelapp når du handler i butikk.
  • Du har angrerett når du kjøper på nettet.

torsdag 23. november 2017

Arbeiderklasseidentitet og valg

Av Dan Odfjell.

Under et billede av mangemillionær Jonas Gahr Støre spør Øyvind Thuestad på document.no 21/11/17 om det glipper for Arbeiderpartiet. Jeg sier, det gjorde det for demokratene i USA, hvor vanlige arbeidsfolk i stor grad sto for valget av Donald Trump -  heller ham enn demokratene med Hillary Clinton i spissen. Og, siden presidentvalget er det kommet langt tydeligere frem at hun ikke representer folk flest. Til tross for et propaganderende og falskt media i ryggen var det umulig å redde løgnaktige Clinton.

Siden valget har demokratene sammen med media stått som dårlige tapere, og for borgerkrig-lignende agitasjon og pretensjon. Det skader deres identitet.

Thuestad har delvis rett når han påpeker tendensen i vårt land: At mens 40% av folket i 1965 mente de tilhørte arbeiderklassen er tallet nå bare 20%. Mens professor Tor Bjørkeland (UiO) fremholder at det er klassebåndene i Norge som løsner, som den viktigste forklaringen på de store velgerbevegelsene. Det hører med til historien at generelt i Europa opplever sosialdemokrater tilbake gang.

Jeg siterer Bjørklund: «De (Ap) fikk et identitetsproblem. De var organ for arbeiderklassen og representerte dem ut fra sosial bakgrunn. Hvis man definerer seg (slik) er det en rimelig fast og uforanderlig størrelse, mens saker skifter fra valg til valg. Er man et folkeparti eller velferds-klientparti, blir spørsmålet hvem som yter best når det gjelder velferd. Det er helse og skole som har vært sentrale elementer i valgene de siste årene. Dermed holder man ikke liv i klasse-begrepet, men snakker om kategorier som alle tilhører. Velferdsklienter er vi alle, aktuelle eller potensielle». Men noen mer enn andre, må jeg tilføye....

Dog det viktigste, typisk, det knapt benevner verken Thuestad eller Bjørklund: nemlig ikke-vestlig masse-innvandring, og dets mange negative samfunns-konsekvenser. Statsledere står frem, helt uten belegg, og forsøker seg feigt med at det flerkulturelle mangfoldet beriker oss, at gjennom opplysning og kunnskap vil det føre til raushet og godhet, implisitt gjensidig fordragelighet.

Dessverre, nei, vi er opp imot sivilisasjons- og religions-forskjeller som lite beriker oss, som tvert i mot fører til apartheid tilstander, terror og vold. Dette er det velgerne økende opplever og/eller hører om fra Sverige og ellers, men knapt fra valgte politikere eller et norsk riksmedia med NRK i spissen. Hva som slik søkes skjult er hva som mest av alt forklarer de nå store velgerbevegelsene. Og det forklarer samtidig den store mistillit, ja avstand som er oppstått mellom velgere og politikere. For vi velgere ser at «kartet» ikke stemmer med terrenget, at vi blir søkt pasifisert og regelrett lurt. Som kjent, det er alltid terrenget som gjelder.

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.

onsdag 22. november 2017

Migrants Make up Half of Norwegian Welfare Recipients

JONATHAN NACKSTRAND/AFP/Getty Images
Tipset av Anne. 

Breitbart.

Norwegian Minister of Labour and Social Affairs Anniken Hauglie has raised alarm bells after a report has revealed that migrants account for half of the welfare beneficiaries in the country.

The report, which comes from the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV), claims that not only are a disproportionate number of migrants receiving welfare, but many are living below the poverty line. Minister Hauglie has warned that the poor migrants could be forming an underclass in Norwegian society, Verdens Gang reports.

“The report confirms that one of the main causes of poverty in Norway is immigration. 28.5 per cent of immigrants live in sustained low income,” Hauglie said.

“It’s alarming. The worst thing that can happen is that immigrants and refugees become their own subclass in Norwegian society,” she added.

From 2011 to 2015, the poverty rate in Norway has increased from 7.7 per cent to 9.3 per cent. Immigrants, though they only make up 16.8 per cent of the total population, account for 28.5 per cent of all people considered to be in poverty in the country.

“To reduce poverty in Norway, more immigrants have to work,” Hauglie said. “Without language, it is difficult to get in the Norwegian labour market,” she added and recommended that more emphasis is put on having migrants learn Norwegian and not put them in jobs where they do not have frequent contact with native speakers.
Les mer på Breitbart.

tirsdag 21. november 2017

TV2's falskhet snudde Stortinget

Av Dan Odfjell.

Kjetil Rolness påpekte at ved bruk av velkjente virkemidler, i form av enkeltsaker, bilder og tårer, greide liberalistene gjennom TV2 å snu stemningen, dvs om «Oktober-barna». Som jo ikke er barn i det hele tatt; et tillatt skuespill av Jonas Gahr Støre og andre.

Hvordan? Gjennom enkeltsaker, sårbare ansikter om frykt og fortvilelse, om ofrenes maktesløshet overfor «systemet» samt vår samvittighet...: «Se hva de gjennomgår.  Du får vondt langt inn i hjertet, at vi i Norge kan behandle folk på denne måten: Det er bare så vondt. For vi har det så bra. Jeg tror vi er laget for å kunne hjelpe og gi».

Rolness referer blant annet til TV2s reportasje om Veronica fra Sandnessjøen som «dro for å finne «sønnen» som lever blant rotter i Paris», noe som på Document ble avvist som: TV2s løgn om utviste «asylbarn» - de sendes ikke i døden...

En leser minnet meg om hva jeg skrev i en litt annen sammenheng: «Det er forresten typisk, også, for venstresiden å skape ofre, noen vi skal synes synd på. Slik at de selv kan tilskrives, ja fremstå «forståelsesfulle» og med «godhet”. Så stem på oss, de humanitære...»

At begge statskanalene misbrukes til korrupt skjev-rapportering, er stadig til både å skjemmes og til å gremmes over. Her kan man virkelig snakke om et «falskhets-system» som lenge har ridd landet som en mare, om fortielse og det som verre er.

Statsminister Erna Solberg i en tale søndag 19/11/17 sa at vi må være åpne om «problemene»
i samfunnet og ikke legge skjul på at løsningene er krevende og nødvendige for å overkomme tillitskriser - mellom velgere og etablerte politikere. Men hun hoppet behendig over det mest opplagte, at mediene stadig skjuler kostnader mht ikke-vestlig kriminalitet og vold og, verst, at våre nye landsmenn overhodet ikke er interessert i integrering a la Støre. At det er påbegynte borgerkrigstilstander i Sverige og Frankrike.

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.

mandag 20. november 2017

Broilerne har tatt over i alle partier

Tipset av Kirkehøyden. 


Bent Arne Aasli har jobbet med vann og avløp siden han var 16 år. Nå mener regjeringen han ikke er kvalifisert til å gjøre jobben sin fordi han ikke har nok studiepoeng.

– Jeg har ikke mye skole å skryte av, fikk bare tatt ungdomsskolen før jeg begynte å jobbe. Men, jeg skaffet meg fagbrev og har jobbet med alle typer oppdrag i vann og avløp i 30 år. Jeg har solid real­kompetanse, sier Bent Arne Aasli, daglig leder i Bent Aasli AS.

Nå står Aasli AS og mange av de 2000 små og mellomstore bedriftene i anleggsbransjen i fare for å miste godkjenningen de trenger.

Nye utdanningskrav gjør at Aasli og mange av hans mest erfarne kolleger blir avskiltet til sommeren. Nå skal antall år på skolebenken avgjøre hvem som kan få oppdrag.

Godkjenningsordning:

• Direktorat for byggkvalitet har en sentral gradert godkjenningsordning som viser hvor avanserte oppdrag firmaer i bygg og anleggs­næringen kan ta.

• Ordningen er i prinsippet frivillig, men i praksis er godkjenningen viktig for hvilke oppdrag man får.

• Regjeringen skjerpet kravene til formell utdanning. Firmaer uten ingenører eller teknisk fagskoleansatte vil kun få utføre den minst krevende type oppdrag fra 1. juli 2018.

Les mer i Klassekampen.

søndag 19. november 2017

Ekteskap og skilsmisse

Av Odd S. Beverfjord. 

Våre drifter er nedlagt i oss fra skapelsen av for at de skal tjene en hensikt. Uten dem ville vi ikke være fullt utviklede mennesker. Dersom menn og kvinner ikke anstrengte seg for å skape trygghet for seg selv, ikke gjorde anstrengelser for å skaffe seg føde og ly, ville det ikke finnes mennesker igjen. Hvis de ikke formerte seg, ville ikke jorden være befolket. Dersom det ikke fantes noe sosialt instinkt, hvis mennesker ikke brydde seg om samvær med andre mennesker, ville det ikke finnes noe samfunn. Således er disse begjær - etter seksuelt samkvem, etter materiell og emosjonell trygghet og etter nære og fortrolige vennskap - absolutt nødvendige. Disse naturlige begjær er gitt oss av Herren vår Gud, vår Skaper.

Allikevel, så nødvendige disse drifter enn er for vår eksistens, går de ofte ut over grensene for sitt egentlige formål. Sterkt, blindt, mange ganger snedig, driver de oss frem, dominerer oss og truer med å herske over livet vårt. Vårt begjær etter sex, etter materiell og følelsesmessig trygghet og etter en fremtredende plass i samfunnet, tyranniserer oss ofte. 

Nesten hvert tilfelle av alvorlige følelsesmessige problemer er et resultat av drifter på villspor. Hor, utroskap og skilsmisse er synder som kom inn i menneskets liv som en følge av syndefallet.

Ekteskapet som institusjon er nedlagt i oss av Gud fra skapelsen av. Denne institusjonelle sannhet er noe alle forstår. Aldri i historien har det vært tider eller perioder hvor menn og kvinner ikke har forstått hva det ville si å "bli gift" og "være gift". Men vi lever i de siste tider, og det er skrevet at da skal mange fare vill.

Nå har vi i Norge en ny religion som religiøse og sekulære makthavere, globalister og multikulturister ønsker skal overta vår tradisjonelle oppfatning av forholdet mellom mann og kvinne – det som er skapt av den judeo-kristne innflytelse. Denne nye religionen med en fremmed type ekteskap er islam.

Islamsk sharia tillater polygami og vil snart bli tillatt i Norge etter hvert som kulturberikelsen vinner omfang og dermed nødvendiggjør en stadig justering av lovverket for å integrere vantro nordmenn. En muslimsk mann kan ha inntil fire ”koner”. I tillegg kan han ha så mange konkubiner eller sex-slaver som han ønsker og ser seg råd til. Sekulære nordmenn og ateister vil selvsagt ikke ha noe problem med polygami. Seriemonogami og konkubinat er tillatt og har vært vanlig praksis i mange tiår. Men med innføring av sharia er det flere spørsmål som må avklares i forhold til den kristne delen av multikulturen.

Hvordan skal for eksempel kristne forholde seg til muslimer som konverterer til kristendom fra islam? Dersom muslimen som konverterer har flere koner og kanskje i tillegg noen konkubiner på det tidspunktet han konverterer – skal han da skille seg fra sine koner, eller beholde en av dem og skille seg fra de andre? Hva skal da avgjøre hvem av konene han skal skille seg fra? Og hva om han har barn med de andre konene og med konkubinene? Hvordan blir barnefordelingen og samværsrett i Norge? Hvilken domstol skal dømme – den norske eller den islamske sharia domstol? Eller en kombinasjon av begge? Det blir en vanskelig avgjørelse, især for norske domstoler. Ikke å undres over at politikere, blant dem statsminister Erna Solberg, ønsker å løse saken ved å opprette norske shariadomstoler. Da er jo det problemet ute av verden så langt norske myndigheter og rettspleie angår. Siden vil jo NAV forsørge de konene og deres barn som er satt utenfor. Guds Ord forbyr skilsmisse. Men sett fra en kristen synsvinkel vil kun det første ekteskapet som ble inngått være gyldig. Men hvor skal de øvrige konene og barna gjøre av seg når mannen er blitt kristen og må avvise dem? Og hva om de også blir kristne og går i samme menighet som mannen? Sitter de på samme benk og ber sammen?

Hvis en gift muslimsk mann konverterer til kristendom inntrer det automatisk en islamsk skilsmisse med mindre hans kone(r) også konverterer til kristendom, eller er kristen på forhånd. En muslimsk kvinne kan ikke være gift med en kristen eller ikke-muslimsk mann, det er ekvivalent med frafall.

I et islamsk ekteskap er kvinnen(e) mannens personlige eiendom. Dersom et islamsk ekteskap skal godkjennes i Norge må ekteskapsloven atter endres. Men en egen sharia domstol vil ikke stoppe med ekteskap. Også seksuell omgang utenom ekteskap og seksuelt utroskap vil muslimene etter hvert kreves ført for sharia domstol. Som kjent krever sharia dødsstraff ved steining for slike synder. Unntakelsen er når muslimske menn voldtar vantro kvinner. Det er tillatt. Vantro kvinner er å betrakte som krigsbytte, og det kan en muslim gjøre som han vil med. I Norge og Sverige er voldtekter nå blitt så vanlige at det snart blir tillatt – i kulturberikelsens navn. Alt skal justeres i samsvar med det nye herrefolkets vilje.

Men en muslimsk kvinne som har brutt sharialoven ved utenomekteskapelig sex og skal henrettes ved steining, hvor skal da henrettelsen forgå? Utenfor regjeringsbygget? Eidsvolls plass? Youngstorget? Ullevål stadion? Hvem skal være til stede og offisielt bevitne at steiningen utføres etter forskriftene? Erna Solberg og Kristin Halvorsen og Knut Arild Hareide? Hvor stor og tung skal steinene som kastes på kvinnen være? Skal steinene være skarpe eller avrundet? Skal det være en lege til stede som bekrefter at kvinner er død og notere tidspunktet da døden inntraff?

Så har vi straffen for tyveri. For muslimene vil ikke gi seg med skilsmisse, utroskap og steining. Tyver vil få hånden hugget av. Skal amputasjonen foregå på et sykehus? Vil noen leger bli gitt reservasjonsrett? Skal disse tyvene etter avstraffelsen få gratis protese fra Hjelpemiddelsentralen? Skal de få uføretrygd?

Ja, vi går interessante tider i møte. Det blir nok mye kulturberikelse etter hvert.

Tilbake til det kristne ekteskapet. Sagt enkelt: Ekteskapet er et felles løfte om gjensidig trofasthet og fysisk intimitet. Dette er de fundamentale bestanddelene i et ekteskap. Seremoni er valgfritt, men selv den sekulære stat anerkjenner en allmenn ekteskapslov som innebærer en formell gjensidig avtale – det vil si, en pakt.

Dette løftet om å forsake alle andre og holde sammen inntil døden skiller, kan inneholde eller være antydet i avtalen om å inngå fysisk intimitet, uten at det er sagt med ord.

Når en personlig og intim ordveksling mellom to av motsatt kjønn som er glad i hverandre blir innledningen til seksuelt samkvem, som ellers ikke ville ha funnet sted, da har de avgitt "Løftet" til hverandre. Den legemlige foreningen som kun hører ekteskapet til har da allerede funnet sted.

For to som har fått rett oppdragelse og opplæring er dette løftet alltid underforstått når de velger å ha seksuelt samkvem, med mindre begge parter vet at det ikke ligger noen avtale om gjensidige forpliktelser i å ha samleie. Det er dette underforståtte løftet som apostelen viser til i Guds Ord hvor det står:

For dette er Guds vilje, og deres helliggjørelse: At dere skal avstå fra hor, at hver og en av dere skal vite hvordan han skal bevare sitt kar i helliggjørelse og ære, ikke i lystenes lidenskap, slik som de folk som ikke kjenner Gud, og at ingen utnytter og bedrar sin bror i noen sak, fordi Herren er en hevner over alt slikt, som vi også sa til dere på forhånd og vitnet om for dere. (1 Tess. 4:3-6)

Herren er altså en hevner over alt slikt. Herren vet hvem som lovte eller gav til kjenne hva og til hvem i sakens anledning, og han er hevner for den som er blitt lurt eller ført bak lyset i et forhold hvor det er blitt gitt et falskt ekteskapsløfte. For Gud ser til hjertet og kjenner tanker og motiver.

Det greske ordet for hor i grunnteksten er porneia. Fra dette ordet har vi ordet "porno", som betyr alt utenomekteskapelig seksuelt samkvem. De som gjør dette driver med porno. En ting er å se porno (blader, filmer, bøker, m.m.) for fylle sine tanker med det og derved ødelegge sin sjel, en annen ting er å gjøre det selv ved å ha seksuelt samkvem uten å være gift. Da er man sikret evig fortapelse. For det står skrevet:

For dette vet dere at ingen som driver hor eller en uren, eller noen som er grådig – han er jo en avgudsdyrker – har noen arv i Kristi og Guds kongerike. Efeserne 5:5

En mann som driver hor er en horkar. En kvinne som driver hor er en hore. Og de som driver hor skal ikke arve Guds rike. De går fortapt dersom de ikke omvender seg og tar imot Guds tilgivelse i Jesus Kristus. En kvinne som driver hor og har samleie med en som hun ikke er gift med, fordi hun vil tilfredsstille sin seksuelle lystfølelse er en illustrasjon på dumhet. For det står skrevet:

Dårskapen er en kåt kvinne, bare tomhet og uforstand. Ordspråk 9:13

Guds Ord, Bibelen, gir ikke noe sted en definisjon på ekteskap. Alt den har å si om ekteskap forutsetter at begrepet ekteskap er forstått. Budet som sier, Du skal ikke drive hor (2 Mos 20:14), forutsetter at både ekteskap og hor er forstått og vet hva det er.

Inngåelse av ekteskap

Isaks bryllup i 1 Mos 24 illustrerer dette løftet ved stilltiende underforståelse i gjensidig samtykke om seksuell intimitet. Der beskrives intet om forlovelse, frieri eller seremoni. Der står at Isak brakte henne inn i sin mors telt, og han tok Rebekka. . .hun ble hans hustru (1 Mos 24:67). Det er trolig at der var en slags seremoni forut for den legemlige foreningen, men det er ikke nevnt. Trolig fordi man ikke fant det nødvendig å beskrive selvfølgeligheter.

Ekteskapet er en total hengivelse til den man gifter seg med. En blir fullstendig tilknyttet sin ektefelle i en total forening — sjelelig, åndelig og legemlig. Jesus forklarer det som at de to blir ett "kjød" (Matteus 19:6). Det er ett "legeme" eller en enhet, som en violin og bue, eller nøkkel og lås. Skilsmisse blir da som å operere bort et viktig organ på kroppen, som for eksempel leveren eller en nyre.


Inngåelse av ekteskap

Ved inngåelse av ekteskap inngår partene en pakt (ektepakt). Det er et gjensidig løfte om livsvarig trofasthet. Dette står de to og lover hverandre for Guds åsyn og for mennesker (når vielsen foregår i kirken). Gud, Herren er en del av den pakten:

Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille. Matt 19:6

Gud er altså en del av pakten. Dersom den skal reverseres må Gud tas med i den prosessen. Men universets Skaper, den Hellige Gud, den eneste sanne Gud lar seg ikke manipulere av mennesker. Da må han tillate både seg selv og andre å bryte et løfte – en pakt. Da gjør han seg selv og andre til løgner. Gud er ingen løgner. Han bryter ikke løfter. Og han bryter ikke sin del av en pakt, slik noen tror som ikke kjenner Gud eller har skapt seg sin egen Gud etter sitt eget bilde – en gud de kan manipulere som de vil – en gud som er som dem selv, svikefull og upålitelig.

For dersom man bryter et løfte eller en pakt, da gjør man seg selv til løgner, idet løftet blir en løgn. Da gjør man løftet til en løgn. For når jeg sier at noe har vært, er, eller kommer til å bli (inntreffe), som ikke har vært, som ikke er, og som ikke blir (inntreffer), da har jeg sagt en løgn. Og den som sier en løgn er en løgner. Men Gud er ingen løgner. Han er trofast og bryter ikke løfter.

Skilsmisse

Ikke noe sted i Bibelen gir Jesus sitt samtykke til skilsmisse. «For jeg hater skilsmisse, sier Herren, Israels Gud. Ved det dekker en sin kledning med vold, sier Herren, hærskarenes Gud. Så ta vare på deres liv og vær ikke troløse» (Mal 2:16). Derimot tillater Gud skilsmisse dersom ektepakten er brutt ved seksuelt utroskap.

Gud bryter ikke sin del av pakten. Gud lar seg heller ikke manipulere til å gå fra sin del av pakten dersom en av ektefellene eller begge ønsker å bryte pakten ved å skilles. Dersom det hadde vært slik at man kunne inngå avtaler, pakter og løfter for så å gå fra sine løfter og bryte avtaler, så kunne ikke Guds Ord bruke ekteskapet mellom mann og kvinne som et bilde på forholdet mellom Kristus og menigheten.

Guds Ord, bibelen er klar på disse punkter. Skilsmisse er tillat kun hvor det har skjedd ekteskapsbrudd – dvs. det har skjedd at ektefellen har hatt et seksuelt forhold utenom ekteskapet. Guds ord kaller det hor (porneia - porno). Og den som driver hor (porno) er en hore eller horkarl. Og den som gifter seg med (og er gift med) en slik fraskilt driver hor. Den som er fraskilt og gifter seg på nytt mens ektefellen lever, driver hor, selv om han eller hun ikke er den part som har vært utro. Den som skiller seg skal leve enslig til døden skiller. Den ene partens ekteskapsbrudd rettferdiggjør ikke den andres brudd. En forbrytelse kan ikke rettferdiggjøres ved å vise til at andre har gjort det før.

I andre tilfeller enn hor tillater Guds Ord at ektefellene lever atskilt (separert) for en tid. Separasjonstiden skal brukes til å forsones og rette opp det som er galt, for deretter å komme sammen igjen. Kan ikke ektefellene gjenforenes, skal de leve enslig til døden skiller.

Så enkelt er det. Mer mystisk er det ikke.

Når kristne likevel gifter seg og inngår ektepakt nummer to, så er det hovedsakelig fordi de vil ha en seksualpartner for å kunne tilfredsstille sine seksuelle behov på regulær basis.

Når to kristne, en mann og en kvinne, gifter seg inngår de en pakt med Gud og med hverandre. De gir hverandre løfte om troskap. Gud er part i pakten. Men siden de tydeligvis ikke har lært å kjenne den eneste, sanne Gud (Joh 17:3), men etter alt å dømme har skapt sin egen gud i sitt eget billede, så tror de Gud lar seg lure eller manipulere til å annulere det første ekteskapet og anerkjenne den nye ”ektepakten” – dvs. horeriet. Slik tror de at de kan holde på med skilsmisser og gjengifte i det uendelige. Hverken ”ektefellene” selv eller deres avgud har noen som helst troverdighet.

Når en avtale, løfte eller pakt er brutt, da gjelder ikke lenger avtalen, løftet eller pakten.

Når et ekteskap oppløses så er det et løfte som er brutt. Det er dette som er selve synden i en skilsmisse. Ved utroskap er allerede løftet om livsvarig trofasthet brutt. Når man bryter et løfte så har man gjort seg selv til løgner. Og det står skrevet at hverken de som driver hor eller løgnere skal arve Guds rike. Det står i det avsluttende kapitlet i Guds Ord, Den Hellige Skrift.

Men utenfor er hundene og trollmennene og de som driver hor og drapsmennene og avgudsdyrkerne og hver den som elsker og taler løgn. -Åp 22:15

Gud lar seg hverken spotte eller manipulere. Den som rettferdiggjør sin synd får ikke kjenne nåden. Men den som bekjenner sine synder blir tilgitt. Det er to ting som tydelig taler om at man ikke er på Guds vei. Det ene er at man anser seg selv, sitt liv og sine gjerninger for å være så bra at man blir stående for Gud. Det andre er at man kaller det for rett som Guds Ord kaller urett. Jesus sier: ”Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud og ham du har utsendt, Jesus Kristus.” (Joh 17:3) Den som kjenner Gud kaller ikke det for rett som Guds Ord kaller urett.

Det er to sikre tegn på at en har forfeilet målet. Det ene er å anse seg selv, sitt liv og sine gjerninger for å være så bra at en blir stående for Gud. Det er andre er at en kaller det for rett som Guds Ord kaller urett.

All synd blir tilgitt (Matt 12:31), men dersom vi kaller det for rett som Gud kaller synd, da kjenner vi ikke Herren og har ennå ikke del i arven. En slik ”kristen” må vende om og bekjenne sin synd. Ellers blir han (hun) en løgner. Og Gud hater løgn.

Det står skrevet: Salig er den som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult. Salig er det menneske som Herren ikke tilregner misgjerning, og i hvis ånd det ikke er svik i sin ånd. (Sal 32:1-2)

Separasjon

Gud tillater kun separasjon når to ektefeller finner det best å leve fra hverandre. Men da skal separasjonstiden bukes til å tenke over situasjonen for deretter å komme sammen igjen. Hver av ektefellene skal sette seg ned og spørre seg selv: Hvor er feilen? Skyldes det meg? Hva har jeg gjort galt? Hva kan jeg gjøre for å gjøre det godt igjen? Dette gjøres uten tanke på den andre parts skyld. Når hver av partene har besvart spørsmålene i samråd med Talsmannen, Den Hellige Ånd som veileder oss til sannheten (Joh 16:8) så kommer de sammen ved ”forhandlingsbordet” og legger frem sine synder (Jak 5:16) og forklarer hverandre hvordan de har tenkt å gjøre det godt igjen. Når de har gjort opp med hverandre (Matt 5:23-24) og med Gud så fortsetter de der de slapp. De fortsetter i forsoning og tilgivelse.

Når partene ikke bruker separasjonstiden til å forberede forsoning, men bryter den guddommelige ektepakt og skilles, da er det fordi de ikke ønsker å forsones og tilgi. De skiller seg fordi de ønsker å skilles fremfor å forsone seg med hverandre.

Vi kan heller ikke rettferdiggjøre våre synder ved å vise til andres. Vi kan ikke bryte et løfte ved å vise til at den andre parten gjorde det først. Når den ene parten har brutt løftet (ektepakten) ved utroskap (hor), da kan ikke den andre part gjøre det samme ved å gifte seg på nytt. For Gud bryter ikke sin del av pakten. Den står fortsatt fast. ”Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv.” (2Tim 2:13)

Den som gifter seg med en som er skilt, driver hor. Og den som har samleie uten å være gift med partneren driver hor (porneia — porno). Den som vil ødelegge sin sjel, gjør slikt. Det hjelper ikke om man lar være å tro på det som står i Bibelen, eller misbruker Herrens navn ved å ”tolke” Guds Ord etter eget forgodtbefinnende. Det er selvbedrag. Sannheten lar seg ikke forandre. Hverken himmel eller helvete lar seg fjerne ved å la være å tro på dem.

Innledningsvis beskrev jeg noen av de problemene som oppstår når islamsk ekteskap skal integreres i våre politikeres multikulturelle drøm om den nye verden. Forvirringen har ikke blitt mindre med den nye ekteskapsloven. Guds Ord sier klart og tydelig at ekteskapet er mellom en kvinne og en mann. Til mann og kvinne skapte han dem for at de skulle bli ett og avle barn og befolke jorden. Det blir ikke barn av det når for eksempel to menn har samleie. Rectum er til avføring – ikke samleie. Utrolig at dette skal være så vanskelig å forstå for våre folkevalgte lovgivere. Er det seksualundervisningen i grunnskolen som har sviktet?

Den som synes dette er harde ord, må angripe Gud og ikke meg. Men forsøk ikke å manipulere Gud. Det er ikke vi som forteller Gud hva som er rett og galt. Det er Gud som forteller oss. Det er ikke vi som forteller Gud hva han skal gjøre, det er vi som spør ham hva han vil vi skal gjøre. Han er Herren, vi er tjenere. Vi kaller ham ikke Herre uten å gjøre det han befaler.

Referanser
Matthew 5:31-32
Mat 19:8-9
Mark 10:2-12
Luk 16:18
1Kor 7:10-12
1Kor 7:39

Odd S. Beverfjord