NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

søndag 5. november 2017

"Og vi sa det er greit"

Andakt av Odd S. Beverfjord.

Billy Grahams datter, Anne Graham Lotz, ble intervjuet på Early Show av Jane Clayson torsdag morgen etter terrorangrepene 11. september 2001. Clayson spurte: "Jeg har hørt folk si at de som er religiøse, de som ikke er det, at hvis Gud er god, hvordan kunne Gud la dette skje?  Hva sier du til det?"

Anne Graham Lotz svarte og sa:

Jeg tror at Gud er tynget av dyp sorg av dette, akkurat som vi er, men i årevis har vi bedt Gud om å komme seg ut av våre skoler, komme seg ut av vår regjering og forsvinne ut av våre liv. Og som den gentleman Han er, tror jeg han har trukket seg stille tilbake. Hvordan kan vi forvente at Gud skal gi oss sin velsignelse og hans beskyttelse når vi krever at han skal la oss være i fred?

I lys av de siste begivenhetene ... terroristangrep, skyting på skoler, osv., jeg tror det begynte da Madeleine Murray O'Hare (hun ble myrdet, hennes kropp ble funnet nylig) klaget over at hun ikke ønsket bønn i våre skoler, og vi sa det er greit.

Da sa noen at det er best du ikke leser Bibelen på skolen ... Bibelen sier at du ikke skal drepe, du skal ikke stjele og at du skal elske din neste som deg selv. Og vi sa det er greit.

Da sa Dr. Benjamin Spock at vi ikke skulle tukte våre barn når de oppfører seg uskikkelig fordi deres sarte personligheter ville bli ødelagt, og vi kan skade deres selvfølelse (Dr. Spocks sønn begikk selvmord). Vi sa at en ekspert burde vite hva han snakker om. Og vi sa det er greit.

Deretter sa noen at lærere og overordnede at vi bør ikke disiplinere barna våre når de oppfører seg uskikkelig. Skoleadministratorene sa at intet fakultetsmedlem i denne skolen bør irettesette elever når de oppfører seg uskikkelig fordi vi ikke vil ha noen dårlig publisitet, og vi ønsker ikke å bli saksøkt. (Det er en stor forskjell mellom irettesettelse, ta på, slå, ydmyke, sparke, etc.). Og vi sa det er greit.

Da sa noen, la våre døtre få ta abort hvis de vil, og de behøver ikke engang å fortelle foreldrene sine om det. Og vi sa det er greit.

Da sa noen kloke styremedlemmer, siden gutter vil være gutter og de vil gjøre det uansett, la oss gi våre sønner alle kondomene de vil ha, slik at de kan ha all den moro de ønsker, og vi trenger ikke å fortelle foreldrene deres at fikk kondomene på skolen. Og vi sa det er greit.

Da sa noen av våre store folkevalgte at det ikke spiller noen rolle hva vi gjør privat så lenge vi gjør jobben vår. I enighet med dem, sa vi at det ikke betyr noe for meg hva noen, inkludert presidenten, gjør privat, så lenge jeg har jobb og økonomien er god. Og vi sa det er greit.

Deretter sa noen, la oss trykke og utgi magasiner med bilder av nakne kvinner og kalle det sunn, jordnær beundring for kvinnekroppens skjønnhet. Og vi sa det er greit. Og så tok noen andre denne beundringen et skritt videre og publiserte bilder av nakne barn og enn videre gjøre dem tilgjengelige på internett. Og vi sa det er greit, de har rett til ytringsfrihet.

Da sa underholdningsbransjen, la oss lage TV-programmer og filmer som fremmer profanitet, vold og ulovlig sex. La oss produsere musikk som oppfordrer til voldtekt, narkotika, mord, selvmord og med sataniske temaer. Og vi sa det er greit, det er bare underholdning, det har ingen negativ effekt, ingen tar det alvorlig uansett, så bare kjør på.

Nå spør vi oss selv hvorfor våre barn ikke har noen samvittighet, hvorfor de ikke kan skille mellom rett og galt, og hvorfor det ikke plager dem å drepe fremmede, deres klassekamerater og seg selv. Ganske sikker, hvis vi tenker på det lenge og hardt nok, kan vi finne ut av det. Jeg tror det har mye å gjøre med at "VI HØSTER DET VI SÅR."

----------------
Merkelig hvor enkelt det er for folk å forkaste Gud og så lure på hvorfor verden går til helvetet. Merkelig hvordan vi tror hva avisene sier, men tviler på det Bibelen sier.

Morsomt hvordan uanstendig, rå, vulgære og obskøne artikler passerer fritt gjennom cyberspace, men offentlig diskusjon om Gud blir undertrykt i skolen og på arbeidsplassen.

Ler du?

Odd S. Beverfjord