«Og dette må vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er inne da vi må våkne opp av søvne, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til troen.» Rom 13, 11
En kristen er blitt vekket opp av søvnen. Han sover ikke lenger i synden og verdsligheten, slik som de fleste gjør. Han ble en gang vakt og fikk så fred med Gud i troen på Jesus.
Men Bibelen viser oss gang på gang at vi er utsatt for å falle i søvn igjen. Våk derfor, sier Jesus – for dere vet ikke når Herren kommer. Matt 24, 42. Alle de ti brudejomfruene sovnet, leser vi i den kjente lignelsen. Jesus slutter lignelsen med å gjenta sitt alvorsord: Våk derfor!
I det skriftstedet vi leste, nevner Paulus en bestemt tanke som skal hjelpe oss til å være våkne: Frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til troen.
Da vi kom til troen, ble vi frelst. Den sak er klar, for da fikk vi tilgivelse for alle synder, vi fikk barnekår for Jesu skyld og er nå Guds barn ved troen.
Men – som det heter med et gammelt, godt ord – vi er frelst for å bli frelst.
Paulus tenker her på den endelige frelse på dommens dag, da de som hører Jesus til, får gå inn til evig liv. Da er du for evig frelst.
Derfor kan apostelen si at vi nå er frelst i håpet. Rom 8, 24. Det er ikke et uvisst håp, nei, det er sikkert og fast. Heb 6, 19f. Men vi er likevel ennå i verden. Når vi kommer hjem, er vi frelst for evig.
Og denne evige frelse, den kommer nærmere for hver dag som går. Hver dag, hver time, hvert slag jeg hører på klokken, korter av på mitt liv her nede – og bringer meg nærmere mitt evige hjem.
Jeg er nærmere det salige hjem hos Gud i dag enn jeg var i går. Mens jeg sitter og skriver disse linjene, rykker evigheten nærmere og jeg har så mye kortere vei igjen inntil jeg skal få se Jesus.
Er det ikke vidunderlig å tenke på? Hvem skulle da legge seg til å sove i verden? Nei, det kan vi ikke – det er så kort tid igjen!
Kommentarer
Legg inn en kommentar