NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

torsdag 31. oktober 2019

Spørreundersøkelse om nye SC

Av Spikeren. 

Det er nå circa 2 måneder siden vi hadde en skikkelig generalopprydning på SC, samt at vi la om til ny mal. Sammen bestemte vi oss også for å kjøre en litt strengere politikk i kommentarfeltet, bl.a. når det gjelder Off-Topic kommentarer, som nå henvises til Loungen. 

For en tid tilbake forslo MOD1 for meg at vi kanskje burde ha en ny spørreundersøkelse for å høre hvordan SC-folket opplever de nye endringene. Det syntes jeg var en veldig god ide og har defor prøvd å lage noen generelle spørsmål.

Ellers kan du selvsagt fylle på med kommentarer og forslag i kommentarfeltet. 

NB: Siden vi har mange gode saker som ligger på vent for tiden vil vi kjøre 2 saker pr. dag inntil vi har fått bort køen. Se i høyre sidefelt under "De 5 siste artiklene".

Spikeren



Etterlysning!

Av Ragnar Larsen. 

I «Debatten» på NRK TV torsdag kveld (17.10.2019) ble det ustanselig snakket om «klimakrisen». Vi har så langt i år holdt til i Rogaland og Trøndelag - og ikke merket noen klimakrise. Vi har dessuten vært på besøk i Hedmark, Oppland, Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud og Hordaland - uten å fornemme noen klimakrise. Hvor er den? Vi lover premie til alle som kan fortelle oss hvor klimakrisen er og hva som i tilfelle kjennetegner den.

I mellomtiden kan leserne fordype seg i vedlegget:


Oslo-elite + tyskere = farlig blanding 18. oktober 2019

NRKs TV-debatt i går kveld ble en ny oppvisning i Oslo-elitenes landsskadelige og folkestyrekrenkende tenkning.

Solberg-regjeringen har - for en gangs skyld - utvist en viss følsomhet for folkelige strømninger og har stedt til hvile den rammeplanen for vindkraft som et Oslo-basert statlig utvalg lanserte tidligere i år. En regjering som har mistet hver 4. velger på to år, nesten norsk rekord, tok endelig folkets entydige reaksjoner og signaler til seg.

Norge er så selvforsynt med elektrisk energi fra vannkraftverk at vi eksporterer elkraft til andre land. Skulle vi i en fjern fremtid trenge mer, er det bare å bygge ut de vannkraftverkene som Stortinget for lengst ha vedtatt, men som Stoltenberg-regjeringen la i møllposen fordi det ikke var behov for mer strøm. Så kan en i tillegg modernisere gamle kraftverk og få langt mer elkraft ut fra vannet som strømmer gjennom turbinene.

Vindkraft bygges for eksport. Det kontinentale Europa trenger mer strøm. Oslo-elitenes tanke er å ofre uberørt norsk natur for eksport - slik at land i Europa slipper å rasere sin egen natur. Miljøet i Europa skal reddes ved å ødelegge naturmiljøet - i Norge. De som syns dette er en god og tiltalende tanke, bør ringe fastlegen.

Taktikken er åpenlys: Først søker lokale interesser om å få bygge ut vindkraft. Når konsesjonen er gitt, selges prosjektet til tyskerne. Det er skjedd i flere tilfelle på kysten av Trøndelag, hvor tyskerne ble jaget hjem i 1945, men som nå er tilbake - akkurat som den gangen i fem år aktivt hjulpet av stedlige krefter uten nasjonalfølelse.

Det utvalget som utarbeidet en nasjonal ramme for vindkraft, foreslo ikke ett eneste felt i Oslo-området eller langs kysten av Oslofjorden i Østfold, Vestfold, Telemark og Agder. Det er ikke så rart. Det er der elitene bor og har sine hytter. Enhver er seg selv nærmest. Det er andres nære naturmiljø som skal raseres. Folk i vest og midt i landet står lavere i kurs. Oslo har ikke et eneste kraftverk så vindkraftparker i Holmenkollen, i Nordmarka og på Ekeberg kunne gi viktige bidrag til energiforsyningen.

Unge Høyres deltaker i «Debatten» var fortørnet over at Regjeringen har skrinlagt vindkraftrammen og grunnga det med at dette «skaper utrygghet for investorene». Ja, visste vi det ikke: Hensynet til tysk storkapital veier tyngre enn å sikre naturmiljøet for det norske folk. Hva skal Erna Solberg med politiske fiender når hun har Unge Høyre?

Arbeiderpartiet har nå så store problemer med rekrutteringen at partiet i Oslo foran valget for to år siden måtte importere en arrogant direktør fra Davos for å få fylt valglisten. Han er nå partiets energitalsmann og ivret i TV-ordskiftet sterkt for å slippe tysk kapital inn i norsk kystlandskap. Denne talsmannen for Oslo-elitene vil nok helt sikkert skape økt folkelig engasjement for Ap i distriktene og dempe velgersvikten.

SV hadde i mange år hensynet til Moskva som politisk ledetråd. Partiets mann i TV-debatten viste at nå er det tyskernes interesser som teller mest. For øvrig deltok en representant for en miljøstiftelse - uten at det ble opplyst at foretaket sponses kraftig av kraftbransjen. Det er en stund siden integritet var NRKs sterke side.

Vi har bare én løsning på vindkraftspørsmålet: La kommunene ha vetorett og la de folkevalgte lokalt avgjøre om en kommune skal la naturmiljøet raseres eller ikke. Det er når den selvopphøyde meningsadelen i Oslo engasjerer seg at det blir problemer. Slik er det med ulv og andre udyr også. Det burde vært kommunestyrenes sak å tillate skadelige og fryktskapende udyr i kommunen, ikke ansiktsløse byråkrater annetsteds.

Men det krever at de herskende eliter tillater at folkestyret styres av folket.

Ral

onsdag 30. oktober 2019

Høyreekstrem fake news på NRK!

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix.
Av Norvald Aasen. 

Melding fra lisensbetaler: 501170118.
Norvald Aasen, indre Åsen, Brekka 115, 6983 Kvammen.

Som lisensbetaler føler jeg at jeg er i min fulle rett til å påpeke NRK sine fake news.

Reporteren som var sendt ut i gaten ved den tragiske ambulansesaken på tirsdag den 22/10 -2019 kunne fortelle at ugjerningsmannen som kapret og kjørte villmann med ambulansebilen hadde tilknytning til "et høyreekstremt miljø".

Nå har mannens forsvarer, og visstnok også kilder i politiet, benektet denne opplysningen fra NRK sin utsendte. Dermed mener jeg det er belegg for å kalle dette en fake news fra det lisensbetalte NRK. At TV2 ikke er ett hår bedre er ingen unnskyldning for NRK. 

Jeg synes at NRK skal gå ut offentlig og beklage sine usanne opplysninger i denne saken. Men dette kan selvfølgelig være vanskelig all den tid landets venstrevridde media har skapt seg en gruppe meningsmotstandere som får skylden for alt som er galt i samfunnet.

Norvald Aasen

tirsdag 29. oktober 2019

Hva er agendaen til Erna?

The Prime Minister of Norway Erna Solberg in Iraq.
Av Dan Odfjell. 

Annet enn makt? Ja, det kan folk sannelig lure på slik denne statsministeren farter verden rundt mer enn noen annen, senest til Irak og Jordan. Om dette angivelig hemmelige Irak-besøket rapporterte NTB kanskje noe plikt-skyldigst som gjengitt på Resett 21/10/19. NTB ville kanskje gi henne en ønsket «image» og god publisitet. Men den gang ei, dersom noen leser det uvanlig lange kommentarfeltet som fulgte innlegget «Solberg på besøk i Irak» får hun alt annet enn god publisitet. Etter min mening dessverre med rette. Hun får faktisk så ørene flagrer.

Det kan synes som Erna søker å unnslippe problemene på hjemmebane og at hennes rådgivere kanskje mener det beste politiske «trikset» er henne nå stadig avbildet for å skape et inntrykk av henne som «utrettelig» på jobb for oss... Men da erter hun bare folk på seg. Som mener hun bruker unødige penger på seg selv og sitt reisefølge, våre penger, samt sågar er naturstridig ifølge de klima-grønne. Dersom jeg noenlunde snilt skal forsøke å gjengi gisten av kommentarfeltet må det bli omtrent slik:

Erna burde holdt seg i Oslo og gjort noe med gjengkriminalitet og adressert folks reelle bekymring for den raskt økende volden både på gaten og i skolene. Dersom hun absolutt skulle utenlands ville vårt land oppnådd langt mer for pengene om hun tok toget til Sverige for der, og reelt, å forstå hva islamismen fører til - heller enn å reise til arabernes dysfunksjonelle land. For i luksus og dyre dommer å forbruke ekstra mye CO2 og krefter på en for oss totalt meningsløs prestisjefylt sikkerhets-rådstilling i det korrupte FN. Mange mener at akkurat den stillingen er den Erna nå skamløst promoterer seg selv til...

Dette vites ikke med sikkerhet, men at regjeringen tydelig og stadig søker å forherlige seg selv istedenfor å forsvare Norge og beskytte oss nordmenn, det er dessverre hevet over enhver tvil. Erna er av en kommentator beskyldt for å være 100% på jobb for den dysfunksjonelle islamske verden (til trauste nordmenns undergang) med sin globalistiske og sosialistisk etterapende EU-agenda. Jeg vet aldeles ikke, men stiller meg sterkt spørrende til hennes tilsynelatende unasjonale fremtoninger. Det virker som hun liberalistisk helt har forlatt sitt eget partis konservative linje.

At Erna samtidig er i kollisjon med store deler av det norske folk, dvs uten overhodet å ville forklare oss sine uforståelige beveggrunner, det er etter min mening u-akseptabelt fra en statsleder. Slik som, hvorfor vil hun dreie Norge i en «østlig retning» sammen med Tyskland, til fordel for Russland og Kina? Det er da slettes ikke et «folkets» ønske, de fleste vil økende heller ha den ærligere, men umusikalske Donald Trump og vårt Nato-allierte USA. Hva sier Jens Stoltenberg-sjefen til slikt? For, nemlig, de som forkastelige og totalt umusikalske er blitt, det er de arrogante europeiske lederne som strunter i land og folk. Og som tror, eller som betrakter demokratiet som et rent elite-spill.  Støre kan vi forstå, Erna overhodet ikke.

Til Erna Solberg retter jeg avslutningsvis derfor det enkle, direkte og relevante spørsmålet: Hvor er det blitt av «det fargerike felleskapet» som din medspiller Støre  (i oss underlagt EU...) så lenge og så varmt omtalte? Det omtales jo ikke lenger... Eller synes du jeg er slem her mht din pretenderte politiske motspiller i Norges aller viktigste anliggende, den muslimske innvandringen? Dere begge svikter skamfullt både landet og oss nordmenn. Det bekymrer meg naturligvis mest fordi det er deg som er selveste statsministeren. Og, det handler aldeles ikke om blind vold når den faktisk er rasistisk hatpreget, dvs hat mot etniske norske.

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.

mandag 28. oktober 2019

Støtt Merete Størving mot Mattilsynet

Av May-Harriet Seppola. 

Det koster å være innflytter og stå oppreist, drive utradisjonelt, og tale utbyggere og naboer imot. Nesten ingen bruker Flå sameie til utmarksbeite, men Merete Støvring som er en av de større rettighetshaverne til de 40.000 dekar utmark skulle såvisst heller ikke få lov til å bruke retten sin.

Lokale personer har sabotert, sluppet ut beitedyr, og laget problemer i nesten 10 år. Slipper ut og ringer deretter politi og Mattilsyn. Merete er en dyktig, oppegående og uredd bonde og alenemor, og ber bare om å få lov til å drive i fred, men tvinges skritt for skritt i kne av alle de praktiske vanskelighetene.

Underveis er det tap etter tap økonomisk, og utgifter til advokat. Produksjonstilskuddet som skulle gå til drift av gården er trukket av saksbehandler i kommunen som selv er til stede når en grind knuses for å slippe Meretes beitedyr ut. Saksbehandler er filmet mens hun var til stede.

Mattilsynet har flere ganger selv trolig sendt inn anonym bekymringsmelding, i juni 2018 og august 2019, men nekter Støvring innsyn i melder. I juni 2018 var en inspektør på hemmeligholdt inspeksjon litt før midnatt og filmet Støvrings ponnier på utmarksbeite. Det høres ut som det er flere personer til stede, men Mattilsynet sier det bare var inspektøren. Det høres og ser også ut som om at ponniene fôres med kraftfôr, noe som kan være direkte skadelig for ponnier som er disponert forfangenhet, og gjøre dem akutt veldig halte. Planter de bevis? Mattilsynet insisterer på at de ikke ga dem kraftfôr. Men gjorde noen andre det da? Hvorfor hører man stemmer i begynnelsen på videoen?

De filmer og etterpå forlater de en ponni som hadde vondt for å gå og hvor eier skulle ha blitt varslet. Den er akutt forfangen og eier skulle ha vært varslet med en gang.

Ponnien skulle hatt hjelp umiddelbart. Det visste inspektøren som var veterinær. Dyreplageri å filme den og forlate den hjelpeløs og syk. Det er brudd på dyrevelferdslovens paragraf 4 om hjelpeplikt. Mattilsynet har endret forklaringer angående dato for når videoen er tatt, så det er vanskelig å vite hvor mange dager det tok før den fikk hjelp. Det kan være så mye som 4 dager.

Inspektøren sjonglerer mellom anonym filming og melding, og etterpå og være inspektør flere dager senere i samme sak. Det er svært alvorlig å sammenblande å være inspektør og anonym melder i samme sak. Hvor er rettssikkerheten?

Det var ikke før under saken i Tingretten at Staten innrømmet at det var Mattilsynets inspektør som hadde tatt videoen rundt kl 23 flere dager forut for at Merete ble varslet. Senere foreligger minst tre ulike forklaringer fra Mattilsynet på datoer, opprinnelse av videoen, og et bilde. Ingen stemmer overens. Det står forskjellig forklart i rapport og senere vedtak, og Hovedkontorets skriftlige redegjørelse/forklaring er nok en ny versjon.

Både i vedtak om aktivitetsforbud og i retten brukes videoen fullt ut, til tross for at datoer spriker i alle retninger, at videoen er innsendt anonymt av Mattilsynets egen ansatt, at inspeksjonen er hemmeligholdt og aldri senere nevnt i noen rapport, altså ikke journalført. Et bilde benyttes også, som Mattilsynet bedyrer at de ikke selv har tatt, til tross for at samme inspektør har bildet 5 dager før det dukker opp i samme bekymringsmelding som videoen hennes.

Underveis i saken har Merete avdekket mange prinsipielle sider, så som Mattilsynets urettmessige behandling av enkelte, hvor alvorlige konsekvenser dette får på feilaktig grunnlag, og at Mattilsynet ikke følger krav i EØS-avtalen til hvordan offentlige kontroller skal gjennomføres. Hun mener dette benyttes med overlegg til å styrke Statens sak mot de de ønsker å ta. Dette vil hun ha orden på! Men nå brenner det et blått lys både for å beholde gården og forsvare utgiftene.

Merete Støvring satte selv igang med å selge dyrene på gården og hadde flere kjøpere, da Mattilsynet dukket opp med politi og nærmest overfalt Merete, sperret henne inne i huset og tok ikke hensyn til hennes 14-årige datter. De slaktet samtlige dyr, også hesten til datteren og de dyr som skulle bli hentet 2 dager senere.

Hvor er reglene som sier at Mattilsynet ikke trenger å ta hensyn til eiendomsrett?

Hvor er reglene som sier at Mattilsynet kan likvidere friske, fine dyr som har det bra?

Ingen jurudisk begrunnelse, ikke noe hjemmel. Dekker seg bak usannheter i media og rapporter.

Hvor er hjemmelen som sier at Mattilsynet ikke trenger begrunnelse og vedtak, og LIKEVEL kan bruke politi, sivilforsvar og andre til å bistå seg. Utøve makt uten fullmakt?

Slik er det ikke i en rettsstat. Dette har gått dem fullstendig til hodet, og de har falt utfor kanten av lovlig, rett og rimelighet.

Ikke ta Mattilsynet for god fisk. De er pill råtne med trippel surmunn. Stengt på dagen om det var en virksomhet som de hadde hatt tilsyn med. På dagen!

Det er ikke dyrene de er opptatt av. Det er menneskene de skal og vil ta.

Vil Bondelaget sitte og se på at friske dyr blir destruert og tatt livet av, mens media kun gjengir løgner og  falsk propaganda fra Mattilsynet som i denne og lignende saker har en underlig agenda, som på ingen måte har noe med velferd av dyr å gjøre.


May

søndag 27. oktober 2019

La ditt rike komme ...

Andakt av Spikeren. 

Jeg kom over et lite hefte med tittelen "30 dagers bønn for muslim-verdenen". Dette er en liten bønneguid som ble laget til den internasjonale bønneaksjonen 15. oktober – 13. november 2004, og er basert på den engelske utgaven, utarbeidet av hovedkontoret for dette prosjektet internasjonalt. Heftet inneholder små historier fra muslim-verdenen og skal primært sett inspirere kristne til bønn for muslimene. Jeg har lyst til å dele noen av disse historiene med dere og oppfordrer de som ber om å kanskje huske på de mange skjebnene som vi skjelden og aldri får vite om. Her kommer den første:

Irak: Saras historie

Sara ble født inn i en sjiitt-familie nord i Irak. Hun ble født med misdannelse på ryggraden, men det som var verre, var at hun var elsket av moren, men faren forkastet henne. Etter flere år tok faren en ny kone for å prøve å få en sønn. Den andre kona fikk høyere rang i familien enn Saras mor, og siden hun hadde en innflytelsesrik stilling, behandlet den nye kona jenta dårlig. Stemora la forheksede amuletter og skrevne forbannelser under sengeklærne til Sara, noe som resulterte i demoniske manifestasjoner. Bortsett fra moras omsorg, var Saras barndom preget av neglisjering og fattigdom. Da hun vokste opp, ble den fysiske tilstanden forverret, og det ble verre og verre å flytte på seg uten hjelp fra mora. I tillegg støttet familien og samfunnet henne bort på grunn av misdannelsen. Likevel greidde hun å få seg en utdannelse og bli student ved et universitet.

I løpet av de siste årene har Sara blitt venninne med en kristen dame. Kvinnen kom og besøkte henne når Saras far ikke var til stede. Sara hørte om Jesus fra venninna og hun lengtet etter å få vite mer. Men det var motstand. Hver gang hun prøvde å si navnet Jesus var det onde ånder som fysisk hindret henne. Sara fikk Lukas-evangeliet som hun gjemte under puta. Sara leste evangeliet når hun hadde mulighet til det og troen begynte å vokse sakte i hjertet hennes. Hun lengtet etter å bli befridd fra mørkets krefter. Jesu nærvær ble svært realistisk for henne.

En kveld i september 2003 var en gruppe troende samlet, og Sara ble invitert. Mens gruppen tilbad og bad, erklærte Sara offentlig troen på Jesus. I løpet av den kvelden ble Sara fullstendig fri fra demoniske bånd. Hun kom ut fra mørket og inn i Guds lys. Etter den tid har Sara kunnet være en lengre periode sammen med de kristne vennene sine, og hun blir disippelgjort slik at kjærligheten til Jesus vokser for hver dag.

Som et svar på manges bønner er Gud aktiv i livene til muslimer i hele Irak. Heldigvis er ikke Saras historie et isolert eller helt unikt tilfelle. På tross av krig og ødeleggelse er Guds Ånd aktiv på de mest uventede stedene. Jesu Kristi menighet i Irak multipliseres og vokser i tro og frimodighet selv om den ennå er liten og i store vanskeligheter.

Bønneemner

Be om at de troende i de mange menighetene i Irak må se Guds innhøstningsåker blant Iraks muslimer (Matt 9: 35-38, 10: 1). Be om at frykten for muslimer som ofte griper hjertene og sinnene til irakiske kristne skal forsvinne når de stoler på Herren.

Be om at de historiske irakiske menighetene må bli oppmuntret og vekket opp. Be om at ungdommene i disse menighetene på ny må oppdage rikdommen de har i Jesus Kristus.

Be for økt fred og stabilitet i Irak. Be om at regjeringen må tillate religionsfrihet.

Be om at Gud må fortsette sitt arbeid blant det irakiske folket, og at mange må oppleve det samme nye livet som Sara opplevde.

Spikeren

lørdag 26. oktober 2019

Vita-kjeden boikottet Israel: Nå er den konkurs

Fra document.no av Tore Kristiansen. 

Selskapet som eier og driver kosmetikkjedene Vita og Loco er konkurs. Rundt 1300 ansatte er berørt. Det kommer syv år etter at Vita-kjeden erklærte boikott av produkter fra Israel. Er det noen sammenheng?

Oktober 2019 kom det melding om at selskapet som eier og driver kosmetikkjedene Vita og Loco er konkurs. «Til sammen berøres rundt 1.300 ansatte», skriver E24.

Ifølge nettsiden til MIFF (Med Israel for fred) vedtok kosmetikk-kjeden Vita i 2012 å boikotte den israelske produsenten Ahava. Norske Israel-venner, som det er ganske mange av rundt om i landet, ble rasende. De satte i gang en motaksjon mot boikotten. Facebook-gruppen Boycott Vita. Support Israel fikk 1700 medlemmer på bare to døgn, opplyser Miff.no.

Vita-kjedens begrunnelse for boikotten skal være hentet fra kjedens «etiske retningslinjer», der det i et punkt heter at:

«Produksjon og bruk av naturressurser skal ikke bidra til å ødelegge ressurs- og inntektsgrunnlag for marginaliserte befolkningsgrupper, for eksempel ved å beslaglegge store landarealer, uforsvarlig bruk av vann eller andre naturressurser som befolkningsgruppene er avhengig av.»

Da Vita innførte sin Israel-boikotten, skrev MIFF følgende:

«Det har aldri vært noen arabisk (eller palestinsk) befolkning av betydning i dette ørkenområdet. Kibbutzen har ikke fortrengt noen, men gitt positive ringvirkninger for befolkingen i hele dødehavsområdet.

Israel kontrollerer området lovlig inntil det blir inngått en fredsavtale som trekker opp endelige grenser.»

Hva kan så denne boikotten ha hatt å si for Vita-konkursen? Det er ikke godt å si eksakt, og vil kun bli spekulasjoner. Men det er neppe boikotten som er hovedårsaken at det gikk nedenom.

Miff skriver da også, edruelig nok, at trolig er det liten, direkte kobling mellom boikotten og konkursen. Men de påpeker som sant er at «det aldri lønner seg å skremme bort store kundegrupper.»

For det er sannsynlig at Vita har mistet en del kunder på dette, både som følge av Miffs aksjon og ved at andre, kritiske forbrukere har fått med seg saken. Mange blir irriterte når butikker og bedrifter skal fremstå som bedrevitende «verdenspolitikere», og prakke på en politiske standpunkter sammen med diverse varer og tjenester.

Det «grønne» engasjementet som nå brer om seg, er et annet eksempel på denne misjoneringen som en del næringsdrivende nå bruker tid og energi på.

De opprinnelige ca. 1700-2000 som i 2012 innledet sin «motboikott» overfor Vita, har trolig fortsatt sin aksjon. I tillegg har de nok arbeidet iherdig med å verve flere deltakere til kampanjen, i sine familier, på arbeidsplasser og i lokalsamfunn. Slikt kan spre seg fort, og på 7 år kan det ha hatt sin virkning. Små og store innkjøp er gjort andre steder enn hos Vita.

Samtidig er det tvilsomt om Vita har fått særlig med nye kunder gjennom sin beslutning om å boikotte Israel, selv om det ikke kan utelukkes at det har hatt en viss positiv effekt i enkelte grupper.

Summa summarum er antagelig det økonomiske nettoresultatet ved aksjonen et ikke helt ubetydelig tap. Det er jo ikke noe man ønsker seg i den tøffe varehandelen. Noen tusen kunders omsetning i løpet av et år kan gjøre en merkbar forskjell i et presset marked.

Spesielt blir dette interessant i lys av at Vitas konkurs ifølge E24 virker å være basert på et underskudd på kun 4,3 millioner kroner. Det er et påfallende lite beløp i en så stor kjede. Tap av omsetning/fortjeneste fra noen tusen kunder kan være en medvirkende faktor i at et slikt tap oppstår.

I kjølvannet av en konkurs er det vanlig at de ansvarlige prøver å finne svar på hvorfor det gikk som det gikk. Det er rimelig at kjedens Israel-boikott blir sett på med kritiske øyne i den prosessen. Var det nå egentlig så smart? Hva ble oppnådd, annet enn å miste en del kunder rundt omkring?

Det er foreløpig uklart hva som vil skje med Vita-kjeden videre.

«Styret håper det kan være grunnlag for at hele eller deler av virksomheten kan drives videre etter konkursen», skriver E24.

Med tanke på de mange ansatte i butikkene rundt om i landet, er det naturlig å slutte seg til håpet om en slik løsning.

Men for de nye eierne er det nok et godt tips å ha fokus på best mulig drift av butikkene, og ikke dra ansatte og kunder inn i betente spørsmål som midtøstenkonflikten. Å slette noen paragrafer i de «etiske retningslinjene» bør være en fornuftig start.

Driv handel, ikke politikk.

fredag 25. oktober 2019

Til Kringkastingsrådet, Ved Per Edgar Kokkvold m.fl.

Av Norvald Aasen. 

Klage!

I Søndagsrevyen den 20.10. 2019 er en reportasje om de alvorlige voldshendelsene i Oslo i det siste og ikke minst den inneværende helgen.

Min klage går på at det ikke blir fortalt hvilke etnisk bakgrunn disse aktuelle voldsutøverne har, om det er norsk ungdom eller om voldsutøverne har annen etnisk bakgrunn enn norsk.

At nyhetsoppleserne, Rima Iraki og Tom Nilssen, ikke med ett ord nevner etnisk bakgrunn til voldsutøverne tar jeg som et mulig bevis på at NRK og øvrige media glatter over volden, og således kan sees som medskyldig i vanlige menneskers uhyggelige opplevelser om de beveger seg ute i det offentlige rom?

Det er viktig at publikum kan vite hvem de bør ta seg i vare for i deres frie og lovlige ferdsel slik at de kan unngå episoder som setter liv og helse i fare ved møte med voldsutøvere.  

For en tid siden ble en politimann intervjuet av NRK om bilbrann- og voldshendelser i Oslo. Politimannen fortalte at volden kunne skyldes "trangboddhet" og "fattigdom" i hjemmene der voldsutøverne kom fra. Slike unnskyldninger for det å sette menneskers liv og helse i fare, samt ødeleggelse av privat eiendom, er kort sagt rystende!

Med fare for at jeg selv blir tiltalt av rettsytemet for mine bekymringer føler jeg at det er en plikt å si fra på vegne av meg selv og de mange norske som ikke tør si fra om sin frykt for hverdagens voldshendelser.

Norvald Aasen, 
Indre Åsen, 
Brekka 115, 
6983 Kvammen

torsdag 24. oktober 2019

Kirkerådet lager etisk regelverk for flyreiser

Fra NTB

Kirkerådet er i ferd med å utarbeide et etisk regelverk for når det er nødvendig å bruke flyreiser i virksomheten.

Kirken vil kutte i bruken av flyreiser for sine ansatte og har sendt et forslag til nye retningslinjer for bruk av flytransport i arbeidet. Målet er å legge seg på et mer bærekraftig nivå og bruke mer av annen kollektivtransport, skriver avisa Dagen.

Det nye regelverket vil gjelde for alle som er tilknyttet Kirkerådet, om lag 100 personer, men målet er at også andre deler av Kirken tar opp problematikken. Også bispedømmene skal vurdere forslaget.

Lederen for arbeidet med de nye retningslinjene er Jan Christian Kielland, avdelingsdirektør for kirkefag og økumenikk i Kirkerådet. Han er tilbakeholden med å si for mye om innholdet før høringsrunden er avsluttet.

– Dokumentet vil også ta opp andre ting enn fly, men skal vi gjøre noe med klimafotavtrykket til Kirkerådet og sekretariatet, så har fly mest å si, sier Kielland.


onsdag 23. oktober 2019

Sendt til hele Aftenposten redaksjonen

Tidligere leder for Demokratene i Senatet Harry Reid.
(AP Foto/Scott Sonner)
Av Kirkehøyden. 

Viser til artikkel på Resett 16 oktober av Henrik S. Werenskiold som skriver følgende:

"Partitopp for Demokratene tror Trump blir vanskelig å slå: – Han er en veldig, veldig smart mann.

Den tidligere lederen for Demokratene i Senatet, Harry Reid, har kommet med en sterk advarsel til sine partifeller om ikke å undervurdere Trump i forkant av det amerikanske presidentvalget neste år. 

Fox News rapporterer at Reid kom advarslene i et intervju med tidligere Obama-rådgiver, David Axelrod, på CNN på fredag. Han sa at alle som tror det blir lett å slå Trump tar grundig feil, og kommer til å bli overrasket."

Har dere bedt om unnskyldning for å ha desinformert lesere helt til det siste gisp fra Mueller - "no collusion and no obstruction"? Hillary "colluded" for 12 mill, Obamas statskupp forsøk, sammen med CIA, FBI, DOJ med flere? Helt tyst fra Aftenkampen - "the paper of record" - INGEN SKAM???

Og vil dere be om unnskyldning når "the Ukraina hoax" er over? 

Det som forbauser meg er at det ikke er èn senior, endog pensjonert sann journalist, som kunne viske dere i noe øre. Dere er en totalt uvitende saueflokk, som antagelig sitter i heimen og kopierer CNN. Denne uken kledd naken av den smarte James O Keefe. Finn frem hans første hit om Obamas ACORN.

Og her kommer rosinen i pølsen: 

Hans Rustad på document.no (en privat leserfinansiert blogg) har fått med seg hver eneste detalj, ikke minst da statskuppet ble kjent i mars 2017, og at Muellers oppgave var å dekke over plottet.

Kirkehøyden

tirsdag 22. oktober 2019

Polske velgere viser vei

Av Ragnar Larsen. 

Valgresultatet i Polen var ikke bare en folkelig tilslutning til vellykket politikk, men også en oppmuntring for alle demokratiske krefter i Europa som kjemper for folkets velferd mot umyndiggjørende fremmedstyre.

Polsk opprør mot elitenes globalisme 15. oktober 2019.

Søndagens parlamentsvalg i Polen viser at polakkene er fornøyd med sin regjering. Regjeringspartiet Lov og rettferdighet fikk en tilslutning som fortsatt gir partiet rent flertall i nasjonalforsamlingen Sejm.

Valgresultatet avspeiler tilfredshet med en regjering som har fått mye til. Polen opplever en nesten eventyrlig vekst i økonomien. Ikke noe EU-land kan måle seg med den økonomiske fremgangen i Polen. Næringslivet går nå så bra at ledigheten er på et lavmål og polske arbeidstakere i andre EU-land vender hjem igjen.

Den økonomiske veksten har gitt regjeringspartiet økonomisk bærekraft til en aktiv utjevningspolitikk. Barnetrygden er hevet til et nivå som monner. De svakest stilte har fått mer å rutte med. Dette er som en kopi av den politikken som sosialdemokratiet i Vest-Europa en gang sto for: Skape og dele. Eller som Einar Gerhardsen pleide å si: Ingen bør få kake før alle har fått brød.

Den norske regjeringskanalen NRK var raskt ute med å stemple valgvinneren som «høyrepopulistisk». I ekkokammeret på Marienlyst rokker en ikke ved klisjeene. For folk flest vil det være vanskelig å omtale et parti som støttes av annenhver polakk som ekstremt og populistisk. Men for norske og elitestyrte medier er ethvert avvik fra det oppleste og vedtatte storbyliberalistiske evangelium noe skummelt og farlig.

I Norge og andre vesteuropeiske land skjer det motsatte av Polen. Småkårsfolk tynes hardere enn før gjennom velferdskutt for å finansiere muslimimporten. Polen ledes derimot av folk som mener landet er til for polakker - ikke fremmede inntrengere.

Polen har fått kjeft fra Brussel for at landet ikke vil la seg islamisere, men den polske regjeringen har - i motsetning til herskerne i EU-land flest - bred støtte i folket. Kritikken fra impotente EU preller av. Polakkene vil være herrer i eget hus. Landet har i århundrer vært kasteball mellom Berlin og Moskva og har fått nok av fremmedstyre.

Makthaverne i Warszawa blir også kritisert for at det er regjeringen som oppnevner dommerne. Hvem skulle det ellers være? Det er jo akkurat som i Norge, hvor det er regjeringen som utnevner dommere i alle rettsinstanser. Rettsapparatet er politisk styrt i alle demokratiske land: En folkevalgt nasjonalforsamling vedtar lovene og en regjering utgått av nasjonalforsamlingen utnevner dommerne.

Polen er det mest katolske landet i Europa. Kirken står sterkt både gjennom kultur og folkelig oppslutning. I vår tid fikk Kirken ekstra respekt sammen med den frie fagbevegelsen å gå i spissen for kampen mot de makthaverne som frem til 1989 bestyrte landet - og som i mange tiår var den norske venstresidens favoritter.

Valget søndag ble en seier for katolske familieverdier. Regjeringen har ført en venstreorientert sosialpolitikk og høyreorientert verdipolitikk. Det gjenvalgte regjeringspartis politikk kan omtales som nasjonal og sosial. Polakkene liker dette.

Ingen kan unngå å lese det polske valgresultatet som et rungende nei til Vest-Europas rådende ideologi: Globalisering og islamisering. Dette konseptet er i ferd med å ruinere det politiske landskapet i de fleste EU-land. Sosialdemokratiet har gjort seg selv utryddingstruet og konservative partier sliter voldsomt. Over alt ser en hvordan småkårsfolk må bære byrdene for islamisering og bli offer for den nye religionen: Klima. 

Folk i hele Europa gjør nå opprør mot islamisert globalisme. Verdensdelen ville bli et bedre sted å leve om flere land fikk nasjonalkonservative og sosiale partier som setter folkets interesser og nasjonens behov i første rekke.

Polske velgere har vist veien. 

Ral

mandag 21. oktober 2019

Hvem skal anklagene rettes mot?

Jan Bøhler, AP.
- Blind vold er en terror mot bymiljøet vårt.
Av Norvald Aasen. 

Til Jan Bøhler, AP. 

Jeg ser på nettet at du sier at det foregår terror mot bymiljøet vårt. Jeg synes å mene at denne terroren i stor grad bedrives av ungdomsgjenger med innvandrerbakgrunn.

Hvem er det da som anklagene fra byborgerne må/skal rettes mot, herr Bøhler? Er kanskje en av de skyldige en som sykler rundt i bymiljøet "vårt" og håndhilser og godsnakker med potensielle gjengmedlemmer? En som finner det hyggelig å synge rappeviser sammen med disse miljøene?

De virkelig skyldige bør stå frem og ta det fulle og hele ansvar og skyld for at tilstandene har blitt sånn. Mennesker som har advart på ærlig vis mot slike samfunnstilstander har dere hakket på og trampet på med beskyldninger om rasisme og nazisme. De rette personene burde selv se seg i speilet for å finne hvem som passer best til de ondskapsfulle merkelappene og beskyldningene.

I en Oslo gate kommer det en gjeng afrikanske ungdommer gående midt i gaten, en helt til høyre og en helt til venstre og resten midt i gaten. Dette hindrer altså trafikken. OG: En eldre norsk kvinne kommer fra kjøpesenter med bæreposer i begge hendene. En gjeng utenlandske ungdommer sykler forbi og rundt henne og roper hore - hore til hun kommer frem til bostedet og skrekkslagen får låst seg inn.

Dette er slike tilstander dere flertallspolitikere har skapt i vårt før så fredelige samfunn. Vi vet hvem som er de skyldige, men vi kan ikke si det av frykt for at Riksadvokaten straffer oss med høye og normdannende bøter. Driver oss fra gård og grunn! Dette har nemlig statsmaktens lovgivere gitt sin velsignelse til.  

Har ikke Jan Bøhler vært en av de skyldige?

Norvald Aasen, 
6983 Kvammen

søndag 20. oktober 2019

Bibelens Jesus og Koranens Jesus (Isa)

Andakt av Olav Hermod Kydland. 

Både Bibelen og Koranen taler om Jesus, men det tales totalt forskjellig om hvem Jesus er og om hans gjerning. Vil i denne artikkel se litt på hvor forskjellig Bibelen og Koranen betrakter verdens viktigste person, Jesus.

I 2 Mos 3,14-15 åpenbarte Herrens engel seg for Moses: ”Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til Israels barn: JEG ER (JHVH) har sendt meg til dere. Så sa Gud til Moses: Så skal du si til Israels barn: Herren deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid, så skal de kalle meg fra slekt til slekt.

Herren åpenbarte seg for sin utvalgte profet, Moses, og meddelte at han alltid hadde vært til og skulle være til i all evighet. Fra slekt til slekt skulle Israels barn kalle ham Herren og ikke ha andre guder foruten han (2 Mos 20,3) og heller ikke tilbe og tjene dem (2 Mos 20,5).

Å tilbe og tjene Allah er da avgudsdyrkelse og brudd med det 1. bud. Likedan er Islams trosbekjennelse som lyder: ”Det finnes ingen gud uten Allah, og Muhammed er hans sendebud” brudd med det 1. bud. Hver enkelt person som uttaler denne trosbekjennelse foran minst to muslimske vitner, betraktes som muslim. Denne trosbekjennelse er antikristelig. For den kristne trosbekjennelse taler om tre personer i en guddom, Gud Fader, Gud Sønn og Gud Den Hellige Ånd.

I Koranen har Allah 99 forskjellige navn, men aldri betegnes han som en kjærlig gud eller som en far. Bibelen derimot betegner Herren som kjærlighet og som en far som sendte sin enbårne Sønn til jord for å frelse verden fra deres synder. Herren elsker alle mennesker og søker å frelse dem (Joh 3,16).

Allah har ikke noen relasjon til de enkelte mennesker, men krever underkastelse og lydighet. Han vil ramme de vantro med hard straff, både i dette livet og det kommende (Sura 3.49).

Allah betraktes som skaper av alle ting, men læren om arvesynden forkastes. Den betraktes som ulydighet, ikke som en syndig tilstand. Ved anger og tro kan Allah tilgi et menneske uten soning.

Ifølge koranen er Jesus eller Isa, som muslimene sier, bare en profet som Adam og Noa, men mindre enn Muhammed. Han er ikke Guds sønn (Sura 5.19,76-77).

Koranen, sure 9:30, sier: ”Jødene sier, ”Ezra er Guds sønn”, og de kristne sier, ”Messias er Guds sønn”. Dette er faktisk det de sier, og de tar efter det som de vantro før dem hevdet. Måtte Gud ta dem fatt! Hvor de er forvridd!” (Etter Einar Bergs oversettelse).

Allah har ikke noen sønn, bare tre døtre (Sura 53.19-20). Koranen gjentar 12 ganger at Allah ikke har noen sønn.(side 137 hos Spencer). Å hevde at Allah har en sønn er en majestetsforbrytelse, og det finnes ikke noen tilgivelse for den påstand (se Sure 4:51).

Men Bibelen sier om Jesus: ”Du er min Sønn, jeg har født deg i dag!” (Salme 2,7; Apg 13,33; Heb 1,5; 5,5). Dette betegner det inderlige forhold mellom Faderen og Sønnen, men det har ikke noe med biologiske forhold å gjøre.

Islam anerkjenner Jesu underfulle tilblivelse, jomfrufødselen og hans undergjerninger, men han er bare et skapt menneske (Sure 3:52) og ”et sendebud” (Sure 5:79; 4:169). Med andre ord: Muslimene nekter at Jesus er Gud og menneske på samme tid, sann Gud og sant menneske, slik som Bibelen lærer (Joh 1,14).
Koranen hevder at Jesus ikke ble født i en stall, men under et palmetre. (Sure 19:23).

I Johannes-evangeliet finner vi såkalte ego eimi orda som Jesus anvender på seg selv. De alluderer til gudsnavnet i GT, ”Jeg er”. Septuaginta har ego eimi for ”Jeg er” i 2 Mos 3,14 hvor Guds navn er oversatt til ”Jeg er den jeg er.” (JHVH)

I evangeliet bruker Jesus ”Jeg er” 23 ganger om seg selv. Sammen med ordene i Joh 1,1 og 1 Joh 1,1 vitner de om Jesu preeksistens. Han er den 2. person i guddommen som alt er skapt ved og til, og som i tidens fylde ble utsendt fra Gud og ble født av jomfru Maria (Gal 4,4). Det er bare frelse i Jesus, for det er ikke gitt noe annet navn som menneskene kan bli frelst ved (Apg 4,12). Derfor sier Jesus at han er Livets brød (Joh 6,48), Verdens lys (8,12), Døren (10,9), Den gode hyrde (10,11) Oppstandelsen og livet (11,25), Det sanne vintre (15,1). I Joh 14,6 sier han: ”Jeg er veien, sannheten og livet.” Følgelig må alle som vil ha samfunn med Gud Fader, ta sin tilflukt til Jesus som sin frelser, for det er ikke noen annen mellommann en Jesus Kristus.

Synet på hvem Jesus er, får også store konsekvenser for oppfatningen av Jesu frelsergjerning. Koranen hevder at Jesus ikke ble korsfestet (Sure 4:156). En annen ble korsfestet i stedet for ham, men Jesus ble opptatt levende til himmelen av Allah (Sure 4:156).  Følgelig har ikke Jesus sonet verdens synd. Heller ikke kan noen bære en annens byrde (Sura 6:164; 17:16; 53:39). Dermed forkastes den bibelske lære om Jesu soning og stedfortredergjerning. Da forkastes også den kristne dåp, nattverd og evangeliet. Med andre ord: Islam fornekter de mest sentrale læresetninger i kristendommen.

I Islam er det den største synd å sette noen på same plan som Allah. Det kalles shirk og er utilgivelig. (Sure 4:51) Det er bare muslimer som er fri fra å begå shirk. Personer fra alle andre religioner og kristendommen er følgelig skyldig i shirk. Følgelig er de forbannet av Allah som også har gjort klar en ild for dem. (33:64).

Koranen forkaster også Bibelens treenighetslære. Det vil si troen på Gud Fader, Gud Sønn og Gud Den Hellige Ånd som tre personer i en guddom.

Koranen sier: ”Vantro er de som sier, Gud er den tredje av tre. Der er ingen Gud unntatt én Gud (Allah)! Hvis de ikke opphører med det de sier, så vil en smertelig straff ramme de vantro blant dem” (Sure 5:77). Følgelig er da alle som tror og bekjenner seg til den bibelske treenighetslære, ”vantro”. Med andre ord: De kristne er i muslimenes øyne vantro mennesker som Allah har forbannet og gjort klar en ild for. (Sure 3:64).

Jesus sier til sine disipler i Joh 14,2-3 at han skal komme igjen og ta dem til seg, ”for at dere skal være der jeg er.” (Se også Joh 17,24).

Koranen sier: ”Alle blant skriftfolkene skal tro på ham før enden.” (Sure 4:157). Dette er blitt tolket til å bety at Isa vil komme tilbake til jorda, og da vil han bryte korset og drepe grisene (jødene og de kristne). ”På dommens dag vil han (Isa) være et vitne mot dem” (Sure 4:157). På den tid vil Allah ødelegge alle religionene unntatt Islam.  (Side 145-146 hos Spencer).  

Den amerikanske professor, William Kilpatrick, skriver: ”Muslimske kommentatorer tolker disse handlinger til å bety at Isa vill avskaffe kristendommen og eliminere alle religioner unntatt Islam. Selv om muslimene har stor respekt for Jesus, så er den Jesus de har stor respekt for, ikke noen venn av de kristne.” (”Christianity, Islam and Atheism”, side 140-141). 

Apostelen Paulus advarer mot en annen Jesus, en annen ånd og et annet evangelium. (2 Kor 11,3-4)                                                                    
Konklusjon: Bibelens Jesus er Guds enbårne Sønn, den andre person i guddommen, sann Gud og sant menneske. Han er verdens eneste Frelser, mens Koranens Jesus (Isa) er bare et skapt menneske, en profet og sendebud som ikke kan frelse noen.

Olav Hermod Kydland

lørdag 19. oktober 2019

Åpent brev til Carl-Erik Grimstad, Venstre, ex SV.

Carl-Erik Grimstad - Vestfold og Telemark Venstre
Av Norvald Aasen. 

Sviket mot nasjonen - arven fra 68-er bevegelsen. 

Tidligere sekretær for Dronningen, også SV-politiker, nå Venstre politiker, Carl Erik Grimstad, sammenligner uttalelser om snikislamisering med det som skjedde i nazi-Tyskland i 1930 årene der nazistene holdt jødene ansvarlige for alt som var galt i samfunnet. (Grimstads kronikk i VG)

Det er utrolig så mange "nazister" du, Carl Erik Grimstad, og dine "godhetens" brigader finner blandt oss nordmenn? Har du kanskje glemt å lete i egne rekker og egne miljøer etter disse styggedommene?

Jeg skal hjelpe deg litt da jeg trolig er noe eldre enn hva du er, og kanskje har jeg fått med meg noe som du helst vil ha feid under teppet?

Jeg skal gi deg rett i at det ikke foregår noen "snikislamisering", nå har de kommet så langt at de har kunnet slippe kattene ut av sekken, for nå er det ren islamisering som foregår både i Norge og i resten av Europa. Kirkens øverste ledere, samt alle offentlige organer, og en rikholdig media, har gitt islams sivile brigader fritt leide. I tråd med "et demokrati som det norske" blir folkets røster ignorert. Og dette "demokratiet" er et av mange ondsinnede prosjekter skapt av 68-er bevegelsen.

Men når du nevner dette med at jøder ble stemplet og forfulgt som de skyldige for alt galt i Nazi-Tyskland, så hadde jo Hitler god hjelp av muslimer, bl.a. fra Stormuftien Amin al-Husseini. Han støttet Hitler på ulik vis. Så her henger ikke din argumentasjon på greip. Eller kanskje du har blitt historieløs etter mange år som sekretær for dronningen på Kongens slott? Kanskje passer ikke fakta inn i ditt ønske om hva folk ikke må se?

Jeg husker deg også som en glødende sosialist og SV-politiker. Da jeg vet at du er sosialist så kan jeg minne deg om at "Det nasjonal-sosialistiske tyske arbeiderparti" var en sosialistisk ideologi og politisk bevegelse. Det røde i nazi-flagget representerer sosialismen og både Hitler og Gøbbels hyllet sosialismen. Og de var ikke nasjonalister! Da det er umulig for sanne nasjonalister å underlegge seg andre land. Nasjonalisme og imperialisme er forskjellig som ild og vann. Og aksemaktene hadde da som plan å erobre verden - ren imperialisme!

Har du forresten glemt at ditt ex-parti, SV, fikk innvalgt to representaneter på Stortinget i 1973? To som var dømt for landssvik under krigen og som hadde tjent nazi-Tysklands okkupasjon av Norge. Endog den som ble hyllet som SV-dronning i ditt parti hadde både tjent tyskerne og på slutten av krigen pleiet Hitlers soldater. Dette mens hennes hjemlands soldater kjempet og døde for sitt fedrelandet. 

Skal jeg gi meg nå, Carl-Erik Grimstad? Nei, ikke helt enda!

Jeg ser noen likheter med vår tids fremferd som kan sammenlignes med det som skjedde under krigen. Den gangen som nå står det mennesker av eget folk frem for å motta og støtte de som inntar landet vårt. 

Hitlers invasjonshær ble møtt med begeistring av en rekke mennesker som ydet støtte og hjelp til inntrengerne. I dag står det personer og grupper frem med et mål for øye, nemlig å gå den sivile invasjonen til hånde med hjelp og støtte på alle plan.

Slik du gjør, så ser altså også jeg, likheter mellom nazi-tiden og dagens Norge!

Så sier du i din støtteerklæring til muslimene at islam er velintegrert i Norge. Islam og muslimer er velintegrert mange steder i verden, ikke minst i midt-Østen og Afrika. Synes du det ser bra ut der de er velintegrert? Finnes det mange kristne igjen der de har fart frem? Tyder det på velintegrering når muslimske menn marsjerer i Oslos gater og roper "Drep Salman Rushdie"? 

Tyder det på at de er velintegret når de møter opp med skrik og bråk for å overdøve noen fåtall mennesker som må stå beskyttet av politiet for å kunne få frem sitt budskap om at vi vil ha et kristent og norsk samfunn i Norge, vi vil ikke ha et islamsk samfunn? Dette tåles ikke av dine venner som har kommet hit og som ikke godtar vår grunnlovsfestede rett til ytringsfrihet, demokrati og vern om eget land! Blir ikke ditt muslimsk integrerte "Norge" slik vi ser samfunn under Islam andre steder i verden? 

Hva vil skje med kristne grupper om de forsøkte å demonstrere og kreve demokratiske rettigheter i muslimske land? Mønsteret ser vi allerede i Norge og du hevder at islam er velintegrert. Jeg tror ikke du har noen gode ønsker for fremtiden for det folkeferd som har bodd og bygget dette landet gjennom tusener av år? Men slik kjenner vi sosialismen! 

Det du kaller velintegrering kaller jeg invasjon og okkupasjon med bifall og støtte fra femtekolonnister i landet vårt.    

De som i vår tid blir forfulgt i vårt land, og som får skylden for alt som er galt i Norge og i verden, det er mennesker med nasjonal holdning - nasjonalister! Dette har også skjedd før! Slik blir de med nasjonalfølelse de evige synderne for sosialistene som har rottet seg sammen og som gjennom 50 år har holdt Norge og Europa i et totalitært grep. Den jernskodde hælen er tilbake!

Jeg minner deg også om at for noen år siden var der en stor demonstrasjon i Oslo og der SV-leder Kristin Halvorsen stod smilende og syntes vel tilfreds i mengden av blitzere. Demonstrasjonen var mot Israel, jødenes nasjonalstat, og dermed mot jødene. Jeg minner også om ventresidens krav om boikott av israelske varer!     

At du nå er i partiet Venstre synes jeg også er passende, det er jo et mønster blandt dere venstreekstreme at dere skifter parti når mulighetene er større ved infiltrasjon i andre partier for å kunne dominere og mobbe landets egne!

Hvis noen stjeler f.eks. en sjokolade i en butikk så blir vedkommende tatt og straffet, men når noen oppløser et gammelt folkeferd, det samfunnet dette folket har bygget og folkets hjemland, så går de skyldige straffefri. Synes du, Carl Erik Grimstad dette er en grei rettspraksis i det som dere liker å kalle en rettstat? Og hva synes din tidligere sjef, H.M. Dronningen, om en slik rettspraksis? 68-erne har gjennom 50 år trengt seg inn gjennom smutthull til samfunnets maktkorridorer, ofte ved hjelp av venner og venners venner. De skolerte seg i totalitær ideologi - og der har de blitt!

Norvald Aasen,
6983 Kvammen
Tel: 57731844

Kopi til Slottet ved H.M. Dronningen m.fl.

fredag 18. oktober 2019

Hvem jobber for Norge og nordmenn?

Av Dan Odfjell. 

Det er ikke stortinget, det er ikke regjeringen og det er ikke byråkratiet. Våre ansvarlige myndigheter arbeider for seg selv, ikke landet. Og de er unødig mange og de tar seg meget godt betalt.

Dette blir stadig mer tydelig, spesielt med hensyn til den oss gradvise snik-underlegning av EU som har skjedd uavbrutt siden folket i andre avstemning i 1994 sa Nei til unionen. 

Senest søkes nå sågar vårt jernbanesystem underlagt EUs byråkrater. Om dette hadde Hans Rustad en kronikk 10/10/19 på document.no med tittelen «Nok en innlemmelse i EU, denne gang jernbanen».

Tidligere i år ble Støre og Solberg «på kammerset» enige om å avstå norsk produsert energi (Acer-avtalen) til diktat under EU - vårt kanskje viktigste arvesølv. Hvorfra fikk de mandatet?

Men EØS-avtalen, den misbrukes som politikernes bakvei inn i EU, som vi følgelig må helt ut av. Heldigvis ser vi at fag-forbundene protesterer og senest at Fellesforbundet nå vil ha avstemning om EØS. Fordi, bemerkelsesverdig, en uformell storkoalisjon eksisterer, nemlig mellom Ap og Høyre mht denne av folket ikke godkjente EU politikken. Rustad: «Så mye respekt har de for folkeavstemninger. Men også her har de tatt etter EU: Hvis valget går dem imot, utlyser de et nytt, dvs. Ap og Høyre har ignorert folkeviljen».

Dersom en folkeavstemning ble avholdt om innvandring etter all den uhygge og de svære kostnader vi nå ser forbundet med en tilnærmet umulig integrering av muslimer, er jeg personlig ikke i tvil om at politikerne ville måtte legge kursen tvert om. Jonas Gahr Støre, uansvarlig og på vegne av Ap, lovet oss langt tidligere et lykkelig multikulturelt fellesskap og en vellykket integrering. Den utlovede lykken uteblir fremdeles. Og utgiftene påløper stadig.

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.

torsdag 17. oktober 2019

Unaturlig regjering skyver folk fra seg

Av Ragnar Larsen. 

Høstens valg ble en nesestyver for regjeringspartiene. Sånn måte det bli når Regjeringen har en unaturlig sammensetning med partier som gjensidig ikke fordrar hverandre. Regjeringspartiene legger seg ut med hverandre - og Regjeringen med folket.

Høyre ble - bortsett fra Arbeiderpartiet - kommune- og fylkestingsvalgets store taper med en velgersvikt på over 3 prosent målt mot forrige lokalvalg.

Men Høyres tap av tillit smittet også over på regjeringspartnerne, slik at de fire partiene fikk en samlet tilbakegang på 7,5 prosentpoeng. Mens de fire regjeringspartiene ble støttet av 48,8 prosent av velgerne ved stortingsvalget for to år siden, er stemmeandelen nå falt til 36,2 prosent. Selv om lokal- og stortingsvalg ikke er direkte sammenlignbare, gir tallene en pekepinn om massiv borgerlig tillitssvikt.

September-valgene ble også et vitnesbyrd om en klar vektforskyvning mellom venstre- og høyresiden. De partiene som, kanskje litt upresist utgjør venstresiden, fikk tilslutning fra 55,9 prosent av velgerne. Ved stortingsvalget i 2019 fikk den samme gruppen 49,3 prosents oppslutning. 

Velgerne reagerer altså på Regjeringens politikk ved i større grad å fylke seg under venstresidens faner. Det er langt fra sikkert at dette skyldes begeistring for venstreorientert politikk, men kan mer være en reaksjon på at folk misliker Regjeringen.

Da Muren falt og Tyskland ble gjenforent, uttalte den gamle forbundskansler Willy Brandt at «Det som hører sammen, vokser sammen». Norske velgere ser ikke Erna Solbergs store samlingsprosjekt på samme måte. De fire partiene hører ikke naturlig sammen - alle av dem - og derfor vokser de ikke sammen i felles regjering heller.

Det begynte bra for Erna Solberg og Siv Jensens partier. Etter å ha fått over 43 prosent av stemmene i 2013, havnet de over 40 prosent også i 2017. Men så banket Venstre på døren og fikk slippe inn i regjeringsvarmen. Da begynte nedturen. Enda verre ble det da også KrF ble regjeringsparti. Nå har de fire partiene til sammen bare vel 36 prosent bak seg. Det er et dramatisk tap av tillit. Velgerbegeistringen er fordampet.

Norges største statsmann til alle tider, Trygve Bratteli var som statsminister opptatt av at Arbeiderpartiet ikke måtte føre en politikk som drev de borgerlige partiene sammen, slik at de kunne utgjøre et samlet og rivaliserende alternativ. Slike tanker gjør Erna Solberg seg ikke. Regjeringen fører på mange områder en politikk som provoserer venstresidens partier til å finne nærmere sammen - etter at disse partiene etter det rødgrønne regjeringsprosjektets kollaps ble mer spredt og alenegående.

Regjeringens fall blant velgerne er et fall for eget grep. Regjeringen kunne ha ført en verdikonservativt forankret politikk med begeistrende gjenklang i folket, men har i stedet valgt en linje som skyver folk fra seg.

Det er ikke tilfeldig at Høyres tilbakegang er særlig sterk i distriktene. Det er her at Høyres provokasjoner er særlig merkbare. Den tilliten som Høyre bygde opp i Nord-Norge gjennom 50 år, har Erna Solberg & Co satt over styr. Regjeringen er ikke opptatt av å samle landet, men setter folk og distrikter opp mot hverandre. 

Den vettløse sentraliseringen av offentlig tjenesteyting har ikke noe med verdibasert konservatisme å gjøre, men er derimot en følge av tvangstanker fra Høyres studiesirkler. Høyre tar desentraliserte helse- og studietilbud vekk fra folk ut fra forestillingen om at pasientene får det bedre jo lengre hjemmefra de må reise til sykehus. Den såkalte kommunereformen vil på fylkesnivå bli reversert når det blir regjeringsskifte og nytt stortingsflertall om to år. Det blir et Høyre-nederlag med historisk sus over seg.

Erna Solberg-regjeringens muligheter minner om en diktstrofe fra Johan S. Welhaven: «De hadde champagne, men rørte den ei». Erna Solberg hadde mulighetene, men misbrukte dem til fordel for en besettelse om at alt blir bedre ved sentralisering.

Høyres tvangstanker blir Regjeringens bane.

Ral.

onsdag 16. oktober 2019

Støre fikk støtte fra selveste Lars Gule...

Av Dan Odfjell. 

Men det var før Mette Fredriksen statsministeren i Danmark kalte inn til hastemøte i Folketinget idag for å frata IS-krigerne det danske statsborgerskapet. Men om de tilsvarende «norske» i  Syria, samstemmer Støre og Gule seg skamløst og unasjonalt om å ta disse hjem til Norge... Dette siste fremkom sammen med et billede på Resett med Støre på «stemme-besøk» i en islamsk moske. Lite tyder på at det er nordmenn Støre tenker mest på.

Den modigere Mette Fredriksen derimot uttalte sin bekymring for Danmark, og begrunnet sitt hastemøte med pågående frigivelse og/eller rømning av fengslede IS-fanger i Syria. Hun formulerte seg slik: «De er mennesker, der har vendt Danmark ryggen og med vold mot vores demokrati og frihed. De utgjør en trussel mod våre alles sikkerhet. De er uønskede i Danmark».

Tenk om vår egen statsminister var like kort og kontant som Mette Fredriksen, representerende som hun gjør sågar det danske Sosialdemokratiet...

Norsk ytre venstreside er tildels nå så langt inn i ingenmannsland at de best kan beskrives som landsforrædere og - at de burde vært satt under riksrett. Den kan ennå komme. Tilsvarende hva vi så det etter frigjøringen i 1945 etter fem år med tysk okkupasjon, som nærmest «tillatt» av myndighetene. Personlig er jeg tilbøyelig til å tro at inntrengerne den gang med vitende og vilje av mange ble tillatt å invadere oss. Er historien er i ferd med å gjenta seg, bare nå med nye aktører og ingen frigjøring, og derved til slutt ingen folkelig jubel med vaiende norsk flagg og forbrødring, overalt?

Hva vi ser i Sverige er tildels vold verre enn dyr, senest med mannen i Borås som modig forsøkte å snakke 10-15 gjeng-ungdommer til rette for ikke å ramponere bilen hans. De kastet seg over forsvarsløse ham. For å sitere politiet: De angriper ham med spark og slag, både mot kropp og ansiktet. Dette er veldig rå vold og en uprovosert mishandling. Hans kjake er avslått, flere tenner utslåtte samt annen skade. 

Mannen (25) hadde altså mot nok til å si ifra, men det får han lide for ifølge politiet som sier «Det handler om stor vold rettet mot en ensom forsvarsløs person». Som straks ble kjørt med ambulanse til nærmeste sykehus og der operert.

Tore Kristiansen rapporterte om dette på document.no. 14/10/19 og tilføyde avslutningsvis:

«Svenske borgere lærer hele tiden. Leksen er at de er nødt til å ligge lavt, holde munn og «innordne seg» de nye (langt fra lystelige, min tilføyelse) forholdene i sitt hjemland, dersom de ønsker å komme seg hjem med helsen i behold».

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant 

tirsdag 15. oktober 2019

Håndhilsing som adiafora eller synd?

Av Hallgeir Oppraak. 

Håndhilsing, som doxa, har sin psykologi og sin sosiologi, ja, det dreier seg også om etikk, men selvsagt – for de fleste mest om etikette. Teologisk er håndhilsing, nekting av å håndhilse eller bekreftelse av håndhilsing (f eks fordi man anser den som en god og verdig tradisjon som man bør holde på og ikke desavuere), - i prinsippet et adiaforum, en likegyldighet sett i forhold til selve frelsen. Man blir hverken frelst eller fordømt på et håndtak, eller mangel på sådant.

Gud hverken dømmer eller frikjenner ut fra hvordan håndhilsingen skjer, hvem som håndhilser eller ikke, og Gud bryr seg ikke om ulike begrunnelser eller motiver man måtte ha for hvorfor man håndhilser og holder på eller avviser skikken.

Men håndhilsing dreier seg også om makt og kamp om «sjelene». En håndhilsen uttrykker dessuten det juridiske univers eller det store narrativ man tilhører, uansett hvor lenge håndhilsingen varer, uansett hvor fast, tørt eller klamt og dvaskt grepet er, uansett de umiddelbare og underliggende motiver for at man beveger seg inn i håndhilsingens implikasjoner i størst mulig perspektiv.    

Spørsmålet om håndhilsing kan derfor reduseres til et spørsmål om estetikk, dvs til et spørsmål om hvordan man skal forholde seg til ting og fenomener som relateres til «det som kommer inn i og med sansene». Håndhilsing er universelt sett oppfattet hverken som plikt eller rettighet. Det er ingen menneskerett å få håndhilse og det er ingen menneskerett å nekte noen å håndhilse. «Juridisk sett» er det heller ingen menneskerett å nekte noen å nekte håndhilsing.

Vi kan heller ikke utlede håndhilsingens legitimitet eller plikt ut fra naturretten. Det er med andre ord i utgangspunktet hverken naturlig eller unaturlig å håndhilse, selv om vi i den kulturkrets vi lever i, synes det er det mest naturlig av verden å håndhilse. Vi stusser derfor når noen nekter å ta oss i hånden som et uttrykk for en naturlig, godt innarbeidet og god gjerning. Når noen nekter å håndhilse på oss, blir vi ikke bare skuffet i øyeblikket, nei, vi drar det videre: Vi stiller spørsmålet: Ligger det implisitt i dette å nekte å håndhilse så å si en form for guddommelig sanksjonert respektløshet, en  innebygd eller a-priorisk guddommelig og universelt gyldig respektløshet en gang for alle?

Spørsmålet er farlig å stille. Men det er umulig å forholde seg likegyldig til det. Alle er så å si involvert og dratt inn i det, og det er faktisk absolutt umulig å reversere det tilbake til «null-sum» eller til en idyllisk ur-tilstand der spørsmålet ikke en gang eksisterte, selv for de av oss med de mest høyfrekventerte estetiske og etiske antenner.

Vi oppfatter håndhilsing som det uskyldigste av verden, men aner når vi tenker over det eller blir spurt at det her faktisk kan ligge mye tung symbolikk under. Et lite håndtrykk kan forteller mer om hva et menneske tror om verden og menneskene i sin alminnelighet enn mange ord. Vi går ut fra at håndhilsing er et uttrykk for et naturlig instinkt alle mennesker egentlig er født med.

Men hva hvis en person sier at han/hun har en menneskerett til å nekte å hilse med håndtrykk, spesielt på håndtrykk med en av det motsatte kjønn? Jo, vi tror at det er et brudd ikke bare på skikk og bruk, men også på menneskerettighetene, i og med at nektingen er uttrykk for kjønnsdiskriminering. Nektingen oppfattes dermed også som et brudd på likhetsprinsippet, og dermed prinsipper vi i henhold til Trump er gitt av Gud. (Det amerikanske folkets rettigheter som Gud har gitt dem: Folkets makt, stemmeretten deres, friheten deres, det andre grunnlovstillegget – som er retten til å bære våpen, religionen deres, militæret og grensemuren).

Vi fordømmer dermed nesten på impuls en slik sterkt negativ praksis eller performativ håndhilsingshandling. Den strider mot våre grunnleggende rettsprinsipper, ja, vår grunnleggende rettsoppfatning og vår generelle holdning til slike prinsipper - og mot prinsipper vi holdes oppe av, og som faktisk gir oss trygge referanser og preferansepunkter eller moralske kompass, om man vil, - prinsipper som vi tar for gitte en gang for alle, prinsipper som ikke kan overkjøres av menneskelig disposisjoner. Våre Menneskerettigheter sikrer oss mot at mennesket lager seg en såkalt positiv rett som bryter med og undergraver disse prinsippene. Vi er de facto juridisk forpliktet til ikke å lage oss «positiv rett» som stride mot de fundamentale menneskerettsprinsippene.  Terje Tvedt, prof Matlary naturrett naturlov menneskerett. Se oversettelse til norsk av Kairo-erklæringen

Like vel fins det i dag flere norske eller vestlige personer og grupper av personer blant oss som tar det for gitt at Menneskerettene rent juridisk og dermed også moralsk begrunnet kan overkjøres av slike «positive, menneskeskapte lover» ut fra pur hjertelighet og i form av toleranse bare kan skrote og forkaste. Disse personene må da dosere at vi skal tilstrebe og imitere, ja, underkaste oss en helt annen jurisdiksjon, nemlig helt andre menneskerettigheter, nemlig de islamske Menneskerettighetene.

Et prinsipp som bryter med våde Menneskerettigheter på dette området er det prinsippet eller de lovene i islam som dikterer at det er synd å håndhilse på motsatt kjønn, (se under om aktuell fatwa).

I forhold til våre Menneskerettigheter blir slike «gudsforordninger» en positiv rett som undergraver Menneskerettigheten. (Når man ser at Allah ikke er identisk med den kristne Gud).
Personer som ut fra hjertelighet og gode emosjoner støtter og promoterer Menneskerettigheten samtidig som de støtter undergraving av de samme rettighetene, kommer da i et alvorlig dilemma. De presser oss inn i et paradoks, sitt eget paradoks, et paradoks som de ønsker og vil at vi alle skal akseptere med hele vår personlighet og bli en del av. Det skal mentalt integreres i oss.

Vi skal inderlig-gjøre oss denne «positive retten», eller internalisere den, - en rett og en plikt som altså ikke springer ut hverken fra Guds rett eller naturretten - , mener og preker disse personene. De øsker at vi skal stå i og holde ut i en grunnleggende selvmotsigelse, en inkonsistens. De vil at vi – i hvert fall tilsynelatende frivillig - skal gå inn og blir værende i det man i psykologien kaller kognitiv dissonans:

(En «talende» beskrivelse av dette fenomenet, av Mikale Jalving: En socialpsykolog ville nok sige, at de og vi lever fint med vores kognitive dissonans. Gabet mellem forestillinger og virkelighed betyder ikke længere det store for postmoderne vesteuropæere, slet ikke for de karrierebevidste. I gamle dage ville forskellen mellem idealitet og adfærd have forårsaget psykosocialt ubehag og rystelser, men ikke i dag. Vi lever fint med at være galt afmarcherede, og mange formår tilmed at gøre det til en levevej).

De samme personer – av meg gjerne kalt hypermagikere - krever av oss at vi skal utvikle vennskap, og det innebærer at de krever det umulige av oss, for vennskap kan aldri kreves, eller forutsettes, eller påtvinges noen, med mindre man må leve hele livet i en totalitær stat, for vennskap er elt naturlig sett noe som gir seg uten tvang og forførelse. Det følger så å si av naturretten. (Motsatt i islam hvor Allah prima facie forbyr muslimer å ta ikke-muslimer til venner).
Disse vestlige prinsippene er selvinnlysende, de sier seg selv som det sier seg selv, for å si det på den måten. Og alle kulturer utenom islam synes å kunne akseptere dette selvinnlysende menneskelige fenomen og denne universelle innsikt i alt det menneskelige og allmennmennskelige.
Men hva skjer og hvem bøyer seg høflig og gjerne med lua i handa? De krever åpenhet, vennskapelighet, forståelse, toleranse, empati og bindende vennskap overfor denne – islamdikterte – «positive retten», som de implisitt mener står over naturretten og de lovene som har sitt fundament fra Gud, slik Trump sier, (til stor forargelse for disse personene, vil vi tro).
 Kan det hele beror på en misforståelse? Kan det heller forklares med uvitenhet? Nei, disse personene, disse hypermagikerne, kan ikke ha unngått å få med seg at de muslimske rettighetene selv mener seg selv å stå over de Menneskerettighetene Europa og Vesten har som grunnlag, middel og mål. De bryter både ideologisk, psykologisk og sosiologisk med disse vestlige prinsippene. Ved å beskylde noen for å være intolerant, islamofob eller rasist der det uttrykkes et klart standpunkt mot håndhilsingsnekt, underlegger disse islam-apologetiske personene seg faktisk ikke bare muslimske tradisjoner, islamsk etikette og skikk og bruk, men også alt det rent juridiske og dermed også teologisk forpliktende som automatisk følger med, som en integrert part i denne «organismen» - Allah og profetens evige og uforanderlig lov. De mener tydelig vis også at dette skal gjelde preskriptivt eller normativt også for alle ikke-muslimer i landet. (De mener antakelig – med en helt formal begrunnelse - heller ikke at dette virkelig er en form for preskriptiv eller normativ ekstremisme, ikke bare deskriptiv ekstremisme, i og med at islam som system neppe kan fraskrive seg en beskrivelse som ekstrem pr se, skal man følge f eks Lars Gules definisjoner av ekstremisme.


For disse hypermagikerne kan ikke nekte for at alle deler av islam omfatter nettopp alle deler av islam, fordi islam kan ikke være delt, men må være helt, i et kontinuum på Allah’s og profetens vilkår, rett og slett fordi islam i kraft av å være islam ikke kan la seg dele opp eller inndeles eller oppstykkes i hver for seg isolerte og segmenterte etter vilkårlighetens sted- og tidsegne behov. De kan neppe skjønne alvoret. De gjør egne emosjoner til et universelt fundament som de facto underkaster seg islam både som politisk ideologi og som «religion». Og runnen er at de selvbetjent og blindt selvbeleilig og velvillig har «glemt» å tenke  klassisk og befriende juridico-juridico.

(Jeg presiserer at å tenke juridico-religico ikke er identisk med å tenke slik vi i vår aktuelle forestillingsverden vanlig vis tror advokatene og prestene eller teologene tenker, altså slik en advokat eller en prest i sitt daglige virke automatisk antas å tenke og fokusere, og slik man forventer disse skal gjøre, ut fra helt tilvante, ordinære og kategoriske rolleforventninger).

Poeng og foreløpig konklusjon: Hypermagikerne vil ikke se og ta konsekvensen av å se, at de, også når det gjelder noe så uskyldig som håndhilsnekt, faktisk setter de europeiske eller vestlige og naturlige menneskerettene eller menneskerettighetene lavere enn det de setter de muslimske såkalte menneskerettighetene (ifølge f eks Kairoerklæringen fra 1981, som rundt 60 muslimske land har vedtatt som bindende og uforanderlig konstitusjon).
Og i og med dette «grepet» - som er et «misgrep» - om det hele, gjør disse hypermagikerne samtidig disse vestlige og naturlige rettene og rettigheten om fra å være naturlover gitt oss av Gud, og til lover som speiler Guds standarder og karakter, om til å være rent positive lover, gitt oss av menneskene vilkårlig og for tilfellet og alene. Denne tilnærmingen og denne approbriasjonen passer seg i vårt «klima» av i dag godt for vestlige venstresosialister og ateister, over hele «fjøla», den for dem optimale kontekst hvor den nå måtte oppstå på en måte som kan fremme deres egen ideologi og partikulære interesser, både på det personlig og på det kollektive eller kommunitaristiske nivå, se her, også om Vesten og treenigheten).

Det de ikke skjønner er, at de underlegger seg Allah’s karakter og standarder, og de er helt andre standarder enn de den kristen Gud har og uttrykker, og som er bygget inn i de spesielt og unike vestlige menneskerettserklæringene og de konstitusjoner de vestlige demokratier bygger på og ærer.

De forstår ikke at de er utsatt for og innviklet i en langsomt fremadskridende dhimmifiseringsprosess, og at de faktisk - og de jure - velger å vikle seg inn i, - en prosess som er like tydelig som transparent for den som uredd og ikke-fobisk makter å se og stille essensielle spørsmål ved den parallelle offentlige islamiseringsprosessen vi er inne i og til daglig er vitne til.
Det som skjer i den pågående åndelige kampen «i himmelrommet», som Paulus snakker om, er en knipetangmanøver for oss, en felle som hypermagikeren mer enn villig lar seg lokke inn i og hvor han faktisk trives og blomstrer i, fordi han som hypermagiker og ikke kan annet. Islamiseringen er med andre ord en parallell prosess til en pågående dhimmifiseringsprosess. For disse to trendene henger sammen og kan ikke skilles fra hverandre. Den har egentlig «to horn», mens hypermagikeren bare ser det ene hornet. Den appellerer til subliminale mentale faktorer, til det «underbevisste», til transcendentale og agensielle faktorer og kategorier. Den fremtrer derfor ved å forbli skjult for de fleste derfor som helt usynlig, helt likegyldig og derfor helt ufarlig.

Poenget er at det ikke torde være likegyldig hvilken Gud man underlegger seg, slik mange velger å tro og innbiller seg det er. 

Når muslimer nekter, så er det uttrykk for skepsis og forakt. (Det fins bindende tekster i islam som til og med og ute blygsel og forbehold faktisk eller de jure påbyr muslimer å hate! I seg selv viser dette  at Allah og profeten egentlig ikke har mye respekt for det enkelte menneskets tanker, individuelle følelsesliv og generelle holdninger stilt overfor kontakt- og utviklingsmuligheter med «de andre». Og overfor det i Vesten og på et kristent fundament unike individuelle menneskeverdet.

På Profetens Ummah sin hjemmeside heter det:
«Ett av de viktigste prinsippene i Islam er å elske for Allahs skyld og å hate for Allahs skyld. Dette er kjent som al walaa wal baraa. Profeten (fvmh) sa at ‘Den sterkeste form for imaan er å ha troskap, nærhet, fiendskap og dissosiasjon for Allahs skyld. Og å elske og å hate for Allahs sak’». Plikt til å hate og her hjemmeside og mer om plikt til å hate

For en muslim blir forsvar av nekting sett på som en guddommelig forordning han kan føle seg «frelsesviss» på, og som et håndfast, utvetydig og sikkert bevis på egen kulturs eller religions overlegenhet. Muslimer som nekter å håndhilse ser på håndhilsingen som en synd, en synd mot Allah og profeten.

I det følgende skal vi kommentere en kronikk den innflytelsesrike, kristne teologen Trond Bakkevig nylig la ut på Verdidebatt. Kronikken i seg selv, dens vinklinger og normeringer, bekrefter både Bakkevigs eget «postmoderne» trosgrunnlag og muslimenes eget «reaksjonære» trosgrunnlag, og den islamske tros innhold, ved at Bakkevig underkaster seg islam med et vennlig smil overfor både muslim som ikke muslim. Han trengte ikke å begått denne kronikken på den måten han begikk den. Hans kritikk viser seg å være helt uberettiget og er personfiksert på bekostning av hva selve saken dreier seg om. Det viser hvor dypt Bakkevigs «hat» mot slike som Sylvi Listhaug stikker og hvor forutinntatt han egentlig er. Det er nesten vondt å tenke på at en slik forutinntatt mot en person faktisk kan bidra til å sløve Bakkevigs generelle kognitive evner til å skaffe seg et «adekvat» bilde av hva som skjer og hva tegnene i tiden virkelig betyr og innebærer.

Det er for så vidt også oppsiktsvekkende at Bakkevig ikke nevner noe om den fatwaen som i klartekst tillater muslimske menn å håndhilse på ikke-muslimske kvinner. Bakkevig burde ha tatt hensyn til denne fatwaen, for den viser at håndhilsing faktisk, i «frelsesperspektiv», av Allah betraktes som et adiaforum, slik nevnt ovenfor. Bakkevig burde dermed ha vinklet kronikken sin mot denne muligheten som et middel for muslimer til å tilpasse seg våre skikker og våre begrunnelser, i stedet for å angripe og forsøke å demonisere Sylvi Listhaug.

Bakkevig burde støtte Listhaug ved å forklare og grunngi hennes høyst legitime skepsis mot håndhilsnekting på islamsk grunnlag, via fatwaen. Fatwaen viser at Listhaug har rett og Bakkevig tar feil. Hans kronikk ville da både av muslimer og ikke-muslimer kunne oppfattes som mer kompromissvillig og mer forstandig, og mindre fordømmende, en vinkel som Bakkevig jo ellers forfekter som eksemplarisk og moralsk korrekt. Bakkevig skjønner ikke at islam faktisk blir mer spiselig med fatwaen enn uten. Når Bakkevig ikke tar hensyn til fatwaen, viser det at han er i stand til å gå veldig langt i beskytte seg selv mot saklig og informert islamkritikk, en strategi som bare kan bunne i irrasjonell frykt. Han kommer i skade for å støtte «streng» islam uten å behøve å gjøre det. Det sier noe om hvor langt han er villig til å gå for å angripe en politisk motstander og hvor politisk korrekt hans syn på islam er. For Bakkevig er politikk tydeligvis viktigere enn teologi, hvilket er en posisjon som forteller mye om Den norske kirkes selvfortryllende syn på alt som har med islam og muslimer å gjøre.

Et annet aspekt i dette komplekset er at Bakkevigs kronikk helt bortser fra og derfor ikke inkluder er takfir-prinsippet i islam, et prinsipp som «rir» muslimer i stor grad over hele verden, nemlig den plikten muslimer har på hverandre til å erklære sin motpart for kuffar, dvs vantro. For det de muslimene som nekter å håndhilse gjør, eller lar være å gjøre, er faktisk å erklære alle muslimer som godtar håndhilsing for - de jure og a la islam - , å være ikke-muslimer, dvs vantro. Dette i seg selv blir nok av muslimer flest bagatellisert: Man tar ikke den fulle konsekvens av et slikt syn, en slik takfir, forståelig nok. Man nøyer seg med å være lokalt rettroende, ut fra tradisjon og skikk, hvilket jo isolert sett blir tolerert av «de lærde». (Å tolerere kulturelt betingede særegenheter, gir ofte islam et ry på seg for å være en prinsipielt tolerant religion per se, altså av vesen, og da mye mer tolerant enn kristendommen er.  Dette hevdes paradoksalt nok med stor, utholdende og pågående styrke og lyst av folk som ellers både så å si er helt uten humor for anledningen og samtidig livredde for å definere islams essens!).

Men prinsippet er likevel viktig å ha for øyet. En detalj som dette kan like vel ha stor påvirkning i situasjoner hvor interessemotsetninger skjerper seg med og da med påfølgende økning av risikoen for å slå ut i full «borgerkrig» i fredens hus, dar-el-salam. Takfir i seg selv innebærer en kontinuerlig fare for at islam nær sagt når som helst kan forvandles fra et fredens- til et krigens hus, et hus som ifølge islam per se da både de facto og de jure a la islam er et krigens hus og da et hus for i hvert fall in situ potensielt erklærte vantro.   

Et a propos: Å nekte håndhilsing er ikke kristent, dvs det er ikke en kristenplikt foreskrevet av Herren å nekte noen å håndhilse. Å utføre håndhilsing er heller ingen spesielt kristenplikt, selv om det er «veldig» vestlig å håndhilse, men det er heller ikke på noen måte «korrekt kristent» å normere slutt på all håndhilsing, dvs når autoritetspersoner i menighetene pålegger sin disipler og andre å akseptere håndhilsingsnekt.

Man kan ikke frivillig og naturlig slutte med å ville håndhilse og ta denne negative utgave av håndhilsen som et uttrykk for de beste intensjoner og de beste emosjoner, dvs en form for from kristentro som alle troende bør ta for god fisk, i den tro at å nekte noen å ikke håndhilse er mer fromt og kristent enn å bekrefte håndhilsing som norm og regel.

Bakkevig synes å tro at det er like eller mer kristent å ikke håndhilse enn nettopp å håndhilse.

For et vestlig «hode» er det imidlertid vanskelig, for ikke å si umulig, å forstå hva en synd mot det guddommelige innebærer for den enkelte og for gruppen eller populasjonen. Vestens sekularisme og sekulariseringen og – med den: islamiseringen av kristne samfunn, menigheter og kirker - har «sørget» for den sørgelige tilstand at synden bagatelliseres eller reduseres til et «fenomen» som faktisk ikke eksiterer, idet synd identifiseres med sitt ontologiske fravær. Altfor mange kristne makter derfor ikke å se synden, hva enten den innordnes under islam eller i kristendommen, som noe reelt og i denne sammenhengen noe reelt og eksistensielt helsebringende og personlighetsstyrkende. Synden betraktes faktisk nå som adiafora i seg selv. Det følger da logisk at mange kristne går rundt uten en reelt virkende «vaksine» mot å bi oppslukt av islam proper, en «vaksine» ortodoks kristendom per se vil utgjøre og sørge for i den troende selv, der kristendommen blir rett forstått, (som et het i gamle dager).

Factum est: Jo mindre kristen synd i syn og syne, dess mer islam i sinn og skinn.
(Se forresten vår artikkelserie her på bloggen om Synden og syndene i kristendom og islam under diverse nummererte etiketter).

Bakkevig «vil» at vi skal gjøre oss fortjent til det, å bli ydmyket, altså, tragi-ironisk sett, og paradoksalt nok. Han tror at denne form for ydmykhet egentlig er et uttrykk for sann ydmykhet, det motsatte av hovmod. Men er det det? Nei, ikke hvis vi skal legge de objektive fakta til grunn og de er at i et trosperspektiv som når som helst kan manifistere eller konkretisere seg i praktiske og konkrete politiske og gjerne blodige prosesser, at: Allah setter alle muslimer over alle andre som ikke er muslimer.

For ordens skyld må vi her opplyse at den nåværende prins Muhammed Salman i Saudi-Arabia tydeligvis ikke har noe problem med å håndhilse på kvinner, kvinner som til og med ikke er heldekkende kledd. Han hilste da også på tidl. statsminister Theresa May for ikke lenge siden: her
Det må også opplyses om at det har foreligget en fatwa – antakelig avfattet i Europa - fra for en tid siden og hvor det kommer frem at håndhilsing kan være helt OK for Allah og profeten, se under.
Så hva kan dette betyr for det «bildet» vi har tegnet oss av islam per se? Jo, det bekrefter at islam har mange ansikter og hvilket ansikt vi ser til enhver tid, kan endre seg over tid. Samtidig som ansiktene er svært forskjellige og uttrykker ulke ting, ja, kanskje til og med ulike vesenssider ved islam; men dette er bare på overflatene. Det går an å komme stadig nærmere enn vesensbestemmelse av islam. At ansiktene endrer seg, tar nye og uventede former, kan være en integrert «del» av islam. Forvandlinger på overflaten sier noe vesentlig om hva islam er under overflatene. Det må finnes et fundament som ikke endrer seg og som – insha Allah, som det heter – ikke kan og ikke vil eller ikke makter å forandre seg, i seg selv et tegn på selve urokkeligheten i islam. Det fins ingen tegn på fullstendig metamorfose eller radikal forandring – til det bedre - , akkurat som det heller ikke fins mulighet for metamorfose i den ortodokse kristne tro med alt hva den innebærer av virkelighetsoppfatning, verdi- og menneske syn, og ikke minst guds-oppfatning. Og det er på dette grunn-nivå vi må søke, skal vi unngå å bli slukt på av islam proper. For det er her kontrasten vil vise seg og det er her vi må på ny må fine vår identitet som folk og nasjon.
Mange frykter imidlertid at vi ikke skal gå langt nok motsatt vei, og disse ønsker og vil faktisk at vi skal gå stadig mer opp i islam og alle de uttrykk islam representer. Det har faktisk betydning at vi i tillegg til å bevisstgjøre oss hva islam innebærer og vil medføre på fundamentnivå, må bevisstgjøre oss på at «tar vi den, så tar vi den»: At det er gjennom først å tilegne oss overflatene av islam at vi faktisk begir oss ned mot den islamske tros grunnfjell siden, eller lar oss dra nedover, uten at vi er klar over det, for å si det slik. Og selv om vi der nede på grunnfjellet måtte tro at vi kan distansere oss fra islam, kan det lett hende at selve grunnfjellet binder oss mer enn vi i utgangspunktet ville trodd at det var mulig å komme.
-
Så konkret til Trond Bakkevigs kronikk: Ord som truer vår religionsfrihet: Jon Engen-Helgheim, Sylvi Listhaug, Siv Jensen og Hege Storhaug utfordrer religionsfriheten, (VD 21019).

‘I Norge spiser vi svinekjøtt!’ sa folkehelseminister Sylvi Listhaug, og glemte i farten at Grunnlovens jødeparagraf ble opphevet i 1851. Enda en gang skulle jødene få høre at de ikke er norske. Islam var skyteskiven, jødene kom med i dragsuget.

Kommentar: Listhaug påstår ikke at jøder ikke er – eller ikke kan være - norske. Å påstå det motsatte, som Bakkevig gjør, er en tilsnikelse. Han konstruerer en stråmann. På en demoniserende måte. Han går «utenpå folkeskikken». Han er ufin, dømer på fiktivt grunnlag. Han er hypermagiker.

Bakkevig: Det samme gjelder håndhilsingen. Enhver som har vært i Israel og Palestina, vet at du ser på den andres håndbevegelser før du eventuelt rekker frem din egen for å hilse. Det samme er tilfelle i kulturer preget av buddhismen, som for eksempel Japan.

Kommentar: Her sluttet Bakkevig fra et fjernt er til et nært, herværende, bør. Med dette gjør Bakkevig seg til en person drives frem av ønsket om å dytte moral og etikette på noen som ikke har bedt om det og som har gode grunner for å nekte å følge hans preskriptive venstre-ekstremisme.

I Aftenposten den 26.9 kan vi lese at stortingsrepresentant for Frp, Jon Engen-Helgheim, kaller dette skikker som er basert på et utdatert og diskriminerende kvinnesyn. Tja, det kan faktisk hende den samme skikken også har å gjøre med synet på menn.

Kommentar: Og hva er feil med å se det slik og stille spørsmål ut fra dette perspektivet?
Vi venter spent på Bakkevigs utlegning av sin omvendte rasisme:

Bakkevig: Hilseskikker som ikke er å ta hverandre i hendene, er utbredt over store deler av verden. Noen begrunner slike skikker med religion, andre er preget av sin kultur. Ja, vi tar hverandre vanligvis i hendene når vi hilser her i Norge, men det er vanskelig å forstå at vi undergraver norsk kultur ved å vise respekt for folk som har en annen kultur eller religion. Friheten til selv å velge hvordan du går den andre i møte handler om selvrespekt og religionsfrihet.

Kommentar: Det er altså vanskelig for Bakkevig å «forstå». Dette faktum i seg selv skal så gi ham moralsk hjemmel for å fordømme de som virkelig ser og forstår at vår kultur faktisk r i ferd med å bli eller kan bli undergravd, at de små drypp kan gjøre en stor å.
Bakkevig forteller her nærmest at han ønsker at vi blir som Midt-Østen. Han ser ikke noe problematisk i dette, snarer tvert imot. Han ønsker MØ i hele sin bredde, hele sin dybde og med alt sitt vesen skal overta, slik at vi slipper å ha folk som synes det er respektløst å nekte å håndhilse, slik skikken i vårt land har vær i uminnelige tider. Bakkevigs koko-syn: Å mene at det er respektløst av muslimen å nekte å håndhilse, er en uhyrlighet for Bakkevig. Regner han seg selv som norsk, forresten? Han må mene ta det er respektløst av ikke-muslimer til å la seg presse til ikke å håndhilse.
Dette er verden snudd på hodet. Respekten går bare enveis for Bakkevig. Det er gått moral i det fra hans side. Og det moralsk riktige er  la seg presse til å tro at man er respektløs hvis man mener at det er respektløst når muslimer nekter å håndhilse.

Det Bakkevig gjør er, å forlange at vi ikkemuslimer skal gjøre oss respektert ved å «disrespektere» egne skikker, på egen mark. Han vil ha oss til å bli «helt på jordet». Han må tro at Listhaug mener at hun vet best alene og at hennes kultur nærmest universalistisk derfor er overlegen eller bedre enn den kulturen og den religionen som nekter muslimene å håndhilse. Og hvis Listhaug mener dette, så er hun moralsk underlegen, faktisk, i Bakkevigs øyne. Hun har ikke noe bedre å fare med, nei, hun har tvert imot noe langt semrere eller dårlige å fare med, noe hun vil pådytte andre, noe hun ikke har rett til, fordi hun skal bære skyld for «den hvite manns byrde». Bakkevig vil ikke pådytte muslimene våre skikker, vår form for hilsen, antakelig fordi han tror at han selv nå virkelig bærer skyldebyrden for «den hvite manns byrde» og at han dermed faktisk er mindre skyldig enn Listhaug er. Han er renere, mer bevisst, mer i pakt med tidens moral, en moral han med sitt ondsinnede utspill vil forbedre, nær sagt koste hva det koste vil. Han tror at jo bedre han lykkes i dette «stykket»- som er å demonisere og «karakterdrepe» Listhaug. Han har dermed satt seg over Listhaug, fått er moralsk overtak på henne, fordi han da må mene at hans syn er moralsk overlegent, hvilket selvsagt er en illusjon, hvis forankring springer frem av Bakkevigs grunnløse selvforherligelse.  Bakkevig tråkker på Listhaug for å kunne skinne med «seierskransen» trygt plantet på eget hodet, plassert der med stor iver og overbevisning av ham selv.  Han kaster henne under bussen og med henne hel den kulturen vi har bygget på, en kultursom igjen har bygget på en skikk som kristendommen alltid har akseptert som uttrykk for fred og fordragelighet, ja, enighet, til tross. En håndhilsen var som et «amen», som en begynnelse og en avslutning på en «deal» eller en pakt, om så det var et vennskap, som i grunnen ikke trenger noen «deal», men bare bekreftelse på vennskapet, en talehandling som bekreftelse på det alle ordene ikke kunne utsi. 

Bakkevig er hypermagiker: Hans ytre handling skal vise at han støtter «de svake». Dette vil gi ham større magi, flere ytre kriterier på å ville det gode. Listhaug gir ham det rette alibi og det riktig motiv til rett tid, stilt overfor «publikums» dom, slik Bakkevig ser den for seg i sin forestillingsverden.  Se også Hypermagi,følelser og emosjoner

-
Bakkevig: Hege Storhaug i Human Rights Service hevder i et debattinnlegg i Aftenposten den 26.9 at det er et tegn på islamisering at arbeids- og studiesteder lar muslimer ha egne bønnerom. Hun kritiserer også Stavanger kommune for at de legger til rette for byggingen av en moské.
I Norge har regjering og Storting vedtatt at det vil føre en aktiv, støttende religionspolitikk, slik det er formulert i den kirkerådsoppnevnte utredningen om stat og kirke. Utredningen mente at en slik religionspolitikk ville gi religionsfriheten de beste vilkår og fordi tros- og livssynssamfunn skal være positive, byggende deler av det norske samfunn. Derfor er det bra når viktige samfunnsinstitusjoner legger til rette for at det kan skje.

Kommentar: Bakkevigs fundament er Kirkerådets utredning som mente … . Dette er et sirkelargument og frembringe ingen «hard facts», bare tom synsing, på linje med: Jeg ønsker at alle skal bli glade og fornøyde og de som ikke mener det er – idioter? – eller til og med slemme idioter? (se under). Han mener at «utredningen har rett» og derfor har han selv rett. Han ser ut til å mene at Storhaug mener at bønnerom må forbys og at det må forbys å legge til rette for bygging av moske.
Dette er feil og en grov insinuasjon. En falsk påstand fremsatt antakelig for å inkriminere Storhaug i det mist fordelaktigs lys han kan fremskaffe for anledningen, nær sagt til å brunbeise henne.
-
Bakkevig: Storhaug skiller mellom «julaftenkristne» - (eller kanskje bedre: julaftenmuslimer) - og andre muslimer. Hun mener (antar) at muslimer som regelmessig går i moskéen er alle de andre, (kan mistenkes for å være mer salafistisk orientert, og deremd potensielt farligere enn julaftenmuslimer, i hvert fall på lang sikt) …. Det finnes helt sikkert muslimer som ønsker at den norske befolkning kollektivt skal hengi seg til islam … mange av oss kristne som kunne ønske at hele den norske befolkning kollektivt ville regelmessig gå til kirke. Vi tror ganske enkelt at Jesus er verdens frelser.
Men at noen tror at ens egen religion er sann, og håper at andre skal tro det samme, gir intet grunnlag for teorier om at vårt samfunn blir tvangsmessig kristianisert eller islamisert.

Kommentar:
Har Storhaug hevdet at vårt samfunn blir tvangsmessige kristianisert eller islamisert?
Svar: Nei. Bakkevigs kamp mot vindmøller får det til å gå rundt for ham, han kommer ikke ut av «gutterommet» og sin egen boble.
-
Bakkevig: Det norske samfunn vil legge til rette for at mennesker skal kunne leve i lydighet mot, og kunne praktisere sin egen tro. Tanken bak en slik politikk er at tros- og livssynssamfunn kan og bør bidra til å bygge gode lokalsamfunn. Det kan de gjøre ved å lage trygge møteplasser som formidler gode og byggende fellesverdier. I vår Grunnlov er slike verdier nedfelt gjennom stikkordene: demokrati, rettssikkerhet og menneskerettigheter. Til sammen er dette verdier som sikrer det enkelte menneskets verd og rettigheter.

Kommentar:
Her tillegger Bakkevig Storhaug revolusjonære motiver. Hun beskyldes for å være imot demokratiet, rettssikkerheten og menneskerettigheten. Og at hun ikke er interessert i å sikre det enkeltes menneske verd og rettigheter.
Bakkevig skjønner ikke at jo mer feil enn det han påstår, kan det ikke bli.
-
Bakkevig: Den jødiske litteraturviter Viktor Klemperer ga i 1947 ut en bok om Det tredje rikets språk. Han skrev: «Ord kan være små doser med arsenikk, de svelges uten at vi merker det, de ser ikke ut til å ha noen virkning, og så etter litt tid setter den giftige reaksjonen inn».
Jon Engen-Helgheim, Sylvi Listhaug, Siv Jensen og Hege Storhaug velger de farlige ordene. De som forgifter. Når de omtaler en religion sammen med negative adjektiver, rammer de alle som tilhører den religionen. De beveger seg på grensen til å utfordre en verdi som vår vestlige verden holder som en av de viktigste: Religionsfrihet.
Det er en frihet som bare skal møte grenser når den brukes til å skade, forulempe, tvinge eller drive terror i religionens navn. Svinekjøtt, hilsing, kosher- og halalmat, eller bønnerom handler ikke om slikt. Det handler om alminnelig høflighet, gjensidig og religionsfrihet.

Kommentar: LOL. Dette holder ikke Bakkevig. Hvordan skal du klare å snakke deg ut av dette? Jeg gidder ikke engang forsøke å begrunne min kommentar og mitt spørsmål her. Jeg må dessverre forutsette at du ikke er helt i par.

Hallgeir Oppraak