NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

lørdag 31. mars 2018

Et kulturelt raseringsprosjekt

Aktuell debatt, 1968
Av Dan Odfjell.

Overskriften i dag er faktisk de tre siste ordene i avslutningen til Paul Grøtvedts fabelaktige kronikk 27/3/18/ på document.no under tittelen «Definisjonsmakt som marxistisk frigjørings-prosjekt» som avkledde de venstrevriddes skjulte makt i Norge. Strategien har lenge vært nedbrytning av det bestående og maktovertagelse innenfra uten væpnet revolusjon. Med de uangripelige kunstnerne som fortroppen, avantgarden i maktprosjektet. Dette må leses ord for ord for full forståelse, hvilket begrenset spalteplass ikke tillater.

Definisjonsmakt er helt overordnet for venstresiden, nær på alle samfunns områder. Det gjelder om å dekonstruere våre nasjonale tradisjoner og verdier, samt dem som målbærer slike, for eksempel Sylvi Listhaug. Som Rødt-lederen Moxnes gjorde ved mistillitsforslag. Tenk videre på det lykkelige flerkulturelle, og Norge internasjonalt overstyrt fra Brussel, med slike som Torbjørn Jagland, generalsekretær for EU. Underlagt globalister har vårt fedreland fått særs dårlige kår, vi taper gradvis ut vår nasjonale suverenitet.

Definisjonsmakt betyr stor påstandsstyrke kombinert med suveren arroganse mht hva som det kan snakkes om og det som bør forties. Altså, det politiske korrekte er blitt til stort tap av offentlig ytringsfrihet. Dette fordi riksmedia fungerer som menings-politi, totalt dominert av de venstrevridde. For vær ikke i tvil, sjefsideologene, ofte redaktørene pønsker nærmet daglig ut hvilken vinkling på saker som best tjener dem. Det gjøres enklest ved å gi de «korrekte» synspunkter preg av objektiv kunnskap, for eksempel ved hjelp av selektivt utvalgte eksperter.

Problemet er, denne utenomparlamentariske makten gjennomsyrer alle våre institusjoner i en grad selv en borgerlig regjering nærmest står maktesløs overfor. I tillegg kan nevnes statsselskaper, byråkratiet - og universiteter og andre utdannelses og forsker miljøer. Altså, dette Grøntvedt påpeker er, av noen, et villet raseringsprosjekt, mer omfattende og langt mer enn toppen av isfjellet, det kunstnerisk kontrollerte miljøet. Hvor det som «godkjennes» og hvem som får fortrinn til utstillinger og priser blir venstreside-bestemt. Det bærer sannelig moderne kunst også preg av.

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.

fredag 30. mars 2018

Følgene av Golgataverket

Av Eivind Gjerde (fra Bibelsk Tro).

Langfredag var Jesus Kristi store lidelsesdag da han sonet all verdens synd under Gud Faders evige dom. Samtidig var langfredag den store gledesdagen. Den dagen ble himmelen åpnet for fortapte syndere. Forhenget i tempelet som er bilde på Jesu kropp, revnet fra øverst til nederst. Veien inn til Det aller helligste ble åpnet for alle. Veien inn til Guds trone i himmelen er blitt åpen for hvem som helst som lar seg frelse ved troen på Jesus Kristus (Heb 10,19-20).

Det viktigste som skjedde på korset var at synden ble sonet. Det ble gitt ett offer for alle verdens synder. Syndens straff er det betalt for. Skylden og gjelden er utslettet. 

Men hvilke følger fikk det at Gud ble en forsonet Gud ved sin Sønns offer? Vi ser kort på det. Følgene av frelsesverket kan vi få lys over ut fra bilder som er hentet fra kamparenaen, rettssalen, slavemarkedet, tempelet og hjemmet.

Satan, døden og alle onde makter ble overvunnet. Guds og vår store motstander, Satan, ble overvunnet på Golgata. I sitt tilsynelatende nederlag, seiret Jesus Kristus for evig og alltid over ham:

«Han avvæpnet makten og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue idet han viste seg som seierherre over dem på korset.» (Kol 2,15) Han seiret på korset over alle sine åndelige fiender og stilte dem fram i deres nederlag. Djevelen har tapt og vil snart i hast få sin evige og endelige dom i helvetet (Åp 20,10).

Dernest ble følgen av frelsesverket at du blir fri dine synder ved troen på Jesus Kristus.

Rettferdiggjort av tro

På grunn av frelsesverket kan alle syndere komme og få tilgitt alle sine synder ved troen på Jesus Kristus. Det som skjer for hvert menneske som kommer til Jesus for å bli frelst, er at Gud rettferdiggjør dette mennesket. Det menneske har nå fått fred med Gud. Forholdet til Gud er  i orden: "Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.” (Rom 5,1).

Begrepet å rettferdiggjøre kommer fra rettsspråket. En domstol dømmer og sier: Du er frifunnet. Du får din rettferdiggjørelsesdom eller frifinnelsesdom. I bibelsk sammenheng betyr det at den synder som påkaller Jesu navn for å bli frelst, blir dømt rettferdig av Gud for den himmelske Høyesterett.

Dette er i grunnen en merkelig dom. Den skyldige dømmes fri, for det var en uskyldig som ble dømt som skyldig. Jesus var uskyldig, men han tok vår dom på seg på Golgata.

Kjøpt fri ved Hans blod

Våre synder gjorde også at vi ble skyldige for Gud. Vi fikk en ufattelig syndegjeld med oss inn i verden. Sett at vi kan sette en takst på denne gjelden. Vi setter 100 millioner kroner. Hadde du hatt 100 millioner kroner i gjeld som du hadde opparbeidet deg eller arvet fra dine foreldre, hadde du vært ille ute. Kreditorene var ute etter deg. Du måtte betale den gjelden som du skyldte. Så kom det en og betalte for deg. Du er gjeldfri. Du ble fylt av en enorm takknemlighet til denne nådefulle personen.

Vi kan ta et annet eksempel: Sett at en mann var slave på denne tiden. En dag ble slaven solgt til en annen kjøper. Han betalte en høy pris for mannen og så sa han: Jeg har betalt prisen for deg og du er fri. Du er ingen noe skyldig. Du kan gå hvor du vil. Du er fri! Hvilken grunn til glede og takknemlighet ville ikke det være for den løskjøpte og mot den som kjøpte ham fri.

Slik taler også Bibelen om vår synd. Den binder oss og gjør oss til noen ufattelige skyldnere overfor Gud. Men Jesus Kristus kom for å kjøpe oss fri fra synden med sitt dyre blod:

«For det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.». (Rom 3,22-24) «Får da Sønnen frigjort dere blir dere virkelig fri.» (Joh 8,36). Disse ordene viser den bibelske sannhet om frikjøpelsen: å bli kjøpt fri fra syndegjelden og syndens makt. Vi slutter ikke å synde som kristne, men syndens makt er prinsipielt brutt i oss som tror på Jesus. På dette grunnlaget kan vi seire over synder og fri oss fra deres makt over oss.

Frelst ved hans offer

Bibelen lærer også at Jesus bar seg selv fram som ett offer for våre synder. Jesus bød seg fram for å dø i stedet for oss som var skyldige til å dø. Bakgrunnen for det har vi i offertjenesten i Det gamle testamentet. Denne tjenesten var knyttet til tabernaklet og senere i tempelet. Israelittene skulle bære fram ulike offer for Gud til renselse og tilgivelse for sine synder. De skulle ofre syndoffer og skyldoffer. Blodet fra offerdyret skulle da gjelde som soning for synden. Herren sa: «Jeg har gitt dere det (blodet) på alteret til å gjøre soning for deres sjeler.» (3 Mos 17,11) Hebreerbrevet i Det nye testamentet sier at disse ofrene ikke virkelig kunne ta bort synder, men at de bare var et bilde eller en skygge på det offer som skulle komme i framtiden (Heb 10,4). Dette offeret var Jesus selv. Om Jesu ene og fullkomne offer står det:

«Men Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd... For med ett offer har han alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.» (Heb 10,12 og 14). 

Det siste bildet er knyttet til livet i familien, i forholdet mellom mann og hustru.

Forlikt ved hans blod

Ordet for å forsone eller forlike på gresk er katalassein. Den allmenne eller ikke-teologiske betydningen av dette ordet er å forlike eller gjøre til venner igjen to mennesker som har vært fiender, eller ektepar som har hatt problemer. Synden skapte en motsetning mellom Gud og mennesker. Dette fiendskapet mellom Gud og menneske er nå borte. Jesus fjernet selve grunnen for motsetningen. Det skillet som reiste seg etter syndefallet i Eden hage, er revet ned ved Jesu blod: «Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste. Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen.» (2 Kor 5,18-19) Fiendskapet på grunn av synden er borte. Freden og harmonien er gjenopprettet.

La oss denne påskehøytiden fryde og glede oss over disse rike sannhetene!

Eivind Gjerde

torsdag 29. mars 2018

Jesu bønn i Getsemane (Matt 26, 36-45)

Av Ottar Endresen (fra Bibelsk Tro).

Getsemane, Gabbata og Golgata.

Det er tre hebraiske stedsnavn som inngår i vår Herre og frelsers, Jesu Kristi lidelseshistorie: Getsemane, Gabbata og Golgata. Getsemane betyr oljepresse. Gabbata betyr steinlagt, og Golgata betyr hodskallestedet. På Golgata ble Jesus spottet og slått og fornedret, ble hengt  på korset og oppgav ånden og døde. Gabbata var dommerstedet. Der ble Jesus forhørt, hudstrøket og overgitt til døden av Pontius Pilatus. I Getsemane slet han med dødsangst fordi han måtte drikke Guds vredes beger.

«Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane».

På veien ned den bratte skråningen fra nattverdsalen mot Kedrondalen hadde Jesus begynt å forberede de elleve disiplene på det som lå foran dem denne natten.

«I natt kommer dere alle til å ta anstøt av meg. Det står skrevet: De skal slå hyrden og fårene skal bli spredt». Til den selvsikre Peter sa Jesus: «I natt før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger». Det kom til å bli en uutholdelig natt for selv den mest modige disippel. Denne natten skulle han bli forrådt av sin egen apostel-kandidat, han som var en djevel i disippelham. Resten av disippelflokken skulle svikte ham og flykte da det gjaldt som mest.

Dette er bakteppet for Getsemane. Til daglig et sted hvor oliven ble knust til olje for lindring av legemlige sår. I denne natt var hagen det stedet på vår arme jord hvor frelserens sjel skulle bli knust til lindring for våre sjeler.

Om kvelden var arbeidet i olivenpressen stanset. Derfor var Getsemane ofte brukt av Jesus til hvile, kveldssamlinger og bønn under oliventrærne som omkranset oljepressen og som dekket det meste av Oljeberget.

Da kong David på sine eldre dager ble truet av sin egen sønn Absalon, gikk han sammen med sine fortrolige livvakter den samme veien ned skråningen fra Jerusalem og over bekken Kedron. Forfulgt og dødsdømt. Denne natten er det Davids sønn, Jesus Kristus, som lider samme skjebne. Forfulgt av sine egne. Fiendenes time og mørkets makt er det som rår nå.

«… og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be! Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene…»

Jesus i Getsemane

Åtte av disiplene fikk beskjed om å sette seg ned for å hvile. Peter, Jakob og Johannes ble bedt om å være med Jesus et stykke lenger inn i hagen. Der ville han gå for å be. Han er preget av stundens alvor. Guds store gjerning til frelse ligger foran ham den nærmeste timen.

«…og sorg og angst kom over ham. Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden!..»

I en slik befatning hadde disiplene aldri sett Mesteren før. Tidligere hadde de opplevd at han behersket alle mulige og umulige situasjoner. I Nasaret gikk han stille og rolig gjennom flokken som ville styrte ham utfor stupet. I stormen på Genesaretsjøen lå han rolig i båten og sov. Onde åndsmakter måtte flykte fra de besatte bare ved et ord av Herrens munn, ja til og med døden måtte vike for hans guddommelige befaling. Herre over dødens makt. Det var dette bildet de hadde av Mesteren. Men hva opplevde de nå? «Angst og forferdelse kom over ham». (Mark 14,33)

Det var begynnelsen på den smertefulle lidelsens vei som han hadde forutsagt. I hverdagens Getsemane ble olivenfrukter knust for å gi helse, lys og liv. Selv gikk Jesus inn i sitt Getsemane for å bli knust for oss, for å gi frelse, lys, liv, framtid og håp.

Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom” (Jes 53,5).

Skriften skildrer Jesus når han forlater sine nærmeste disipler. Lengselsfullt ber han om deres støtte i bønnen. «Bli her og våk med meg. Og han slet seg fra dem, omtrent så langt som et steinkast». (Luk 22,41). En allerede utpint og utmattet Menneskesønn opplevde i denne stund en grufull sjeleangst over våre synder.

«Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba:»

Bønnekampen i Getsemane har begynt. Guds Sønn i menneskelig skikkelse ber til sin himmelske Far.
«Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil».

Jesu bønnekamp i Getsemane er delt i tre faser, parallelt med at disiplene sovner inn i tre omganger. Mens Jesus ba dem være sammen med ham i kampen, og på nytt og på nytt oppfordret dem til å våke og be for ikke å falle i fristelse, fant han dem igjen og igjen sovende. Makter dere ikke å våke en eneste time sammen med meg? «Han kommer tilbake til disiplene og finner dem sovende. Og han sier til Peter: Så var dere da ikke i stand til å våke én time med meg!»

Nei, store og karslige ord hjelper ikke i frelsens sak. Han som nettopp hadde skrytt av at han ikke ville svikte Mesteren, om så alle de andre tok anstøt av ham, han som ville følge Jesus, om det så var i fengsel eller i døden, han var ikke i stand til å våke en time sammen med ham. På nytt lyder formaningens ord: «Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. Så gikk han bort og ba for andre gang: Min Far! Kan ikke dette begeret gå meg forbi uten at jeg må drikke det, da skje din vilje! Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og han lot dem være, og gikk igjen bort og ba for tredje gang med de samme ordene. Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: Dere sover ennå og hviler dere?»

Vi kan lese om flere personer i Bibelen som hadde slike trefasede bønnekamper. Profeten Elia ba tre ganger og ropte til Herren for enkens sønn om at sjelen måtte vende tilbake til barnet, før seieren var vunnet. (1 Kong 17,21).

Profeten Daniel bøyde kne og ba tre ganger om dagen fra sitt åpne vindu mot Jerusalem. (Dan 6,11 og 14). Paulus hadde en tredelt bønnekamp med Gud, mens han slet med tornen i kjødet, satans engel som slo ham og hemmet ham i aposteltjenesten.

Hva ba Jesus om?

Hva var det Jesus ba om? Begeret eller kalken som han ba om å få slippe gjaldt vel egentlig ikke ham selv. Han hadde talt om en dåp han skulle gjennomgå. Lidelsens dåp i svette og blod. Der var han nå. Svetten ble som blodsdråper som falt til jorden, leser vi hos Lukas. Som oljen ble presset ut av olivenfruktene i oljepressen, slik ble blodet presset ut av Jesu kropp i Getsemane, mens han kjempet for sine som synderes stedfortreder. Som verdens Frelser kjempet han den blodigste bønnekamp som er kjempet på denne vår jord.

Sentralt i alle de tre fasene av bønnekampen stod ”kalken”, det begeret som ble rakt ham. Det står ikke direkte hva det inneholdt, men at det var et beger fylt med lidelse, synes klart.

Etter Guds ord kan et beger inneholde både løfter og trusler, velsignelser og forbannelser. (Sal 11,6; 75,9; 116,13; Jer 16,7; 1 Kor 10,16).

Den voldsomme kampen Jesus kjempet i møte med dette beger, forteller oss at framfor ham lå dyp smerte og en grusom fornedrelse. Angst og forferdelse kom over ham, leser vi hos Markus. Syndens avskyelighet overveldet ham. Dødens alvor kom ham så nær. Hele verdens syndeskyld, straff og pine ble lagt på hans skuldre. Han, den rene og hellige, ble gjort til synd for oss. «Han uttømte sin sjel til døden.» (Jes 53,12)

Så ba han om at han måtte få slippe. Men bare hvis det var mulig.

Vi legger merke til at han heller ikke i denne lidelsens stund glemte sine disipler. Han hadde hjerte for dem, men de gav ham ingen støtte. De sov og hvilte seg. Han måtte kjempe alene. Og han innordnet seg Guds vilje også i denne saken. ”Nå er min sjel forferdet! Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne time! Men nei, derfor er jeg jo kommet til denne time”. (Joh 12,27. Se også Joh 4,34).

Til offerstedet står hans hu, 
han sier: Villig skal jeg nu 
for Adamsætten stride.
Når alle piner vises frem,
han svarer: Gjerne, hvert et lem 

er rede til å lide.

Jesus ba ikke om å få slippe å frelse oss. Hans ønske var ikke å få gå utenom Golgata. Men at han måtte få krefter og mot til å komme gjennom både Getsemane og Gabbata helt fram til Golgata, for at Skriften skulle bli oppfylt.

«En dåp har jeg å døpes med, og hvor jeg gruer til den er fullført!» (Luk 12,50)

Jesus la hele saken i Guds hånd og ba om nåde til å være tålmodig, holde ut i lidelsen uansett hva det skulle koste, bare det ville føre fram til seier. Jesus ba: ”Men ikke som jeg vil, bare som du vil!” (Mark 14,36). Å sette sin egen vilje under Guds vilje, er alltid veien til den seieren som himmelen kan velsigne. Det gjaldt i Getsemane. Og det gjelder oss. Gud vilje er vårt høyeste gode. Når Gud får bestemme, blir det alltid seier.

Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden”. Det er denne bønnen i Fadervår Jesus nå demonstrerer for oss i ord og handling. Ordet fra Salme 40 fikk sin bekreftelse nettopp i denne lidelsens stund: ”Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte.” (Sal 40,9).

Hebreerbrevets forfatter bekrefter at Herren ble bønnhørt. ”Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt”. (Heb 5,7)

«Ja, Fader, ja av hjertens grunn, 
La skje som du vil skikke.
La komme kun den bitre stund, 

Jeg dødens kalk vil drikke.
Hvem fatter vel slik kjærlighet 

Så høy, så dyp, så lang, så bred, 
Ja over alt vi nevner!»

«Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender».

Dette var det siste felles samværet disiplene hadde med Jesus. Flere ganger de siste ukene hadde han tatt dem til side og forkynt sin forestående lidelse, død og oppstandelse. Nå fikk de oppleve til fulle at deres eget kjød gagner intet. Frelsens sak må bare settes i Herrens hånd. Det er bare han som kan gjøre det.

Han ble overgitt av sin egen Far.

Gud gav ham for oss alle i synderes hender. Ikke bare i hendene på forræderen, Judas, eller soldatene som tok ham til fange. Syndere i denne sammenheng refererer ikke heller bare til Annas og Kaifas, Pontius Pilatus, medlemmene av det høye råd eller bødlene. Heller ikke folket som ropte korsfest, korsfest ham. Synderes hender er også dine og mine hender. Som et Adams barn har også jeg med mine synder vært medskyldig i korsfestelsen av Herlighetens Herre.

Min frelse står og faller på dette ene: Troen på Den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus. I hans navn forkynnes også i dag syndenes forlatelse, liv og evig salighet til syndere som kommer til ham med sin syndebør. Jeg vil gi dere hvile.

«Mitt liv, det er i Jesu blod 
Tross alle dødens piler.
Går hele verden meg imot, 

I Jesu blod jeg hviler.
Det lindrer alle sjelesår, 

Oppfrisker motet når jeg går
I sorg og tunge tanker.
Og når det stormer i mitt sinn,
Lik skip som kastes rundt av vind,
Da er hans blod mitt anker
».

Ottar Endresen

onsdag 28. mars 2018

Krf og "tilgjeving"

Olaug Bollestad, Krf.
Av Norvald Aasen.

Ope brev til Olaug Bollestad, krf.

Knut A. Hareide stod på Dagsrevyen i går, 19.03. 2018, og fortalde om Krf si haldning til Listhaug. "Det er rom for tilgjeving", sa han. Men at partiet ikkje hadde tillit til henne.

Kva skal så Listhaug ha tilgjeving for frå krf, AP, SV og Raudt? 

Er det fordi ho har stått for noko som Krf har slept taket i, nemlig å verne om den nasjonalstaten, det kristne Norge og det våre forfedre og formødre har slitt og kjempa for, slik at vi, deira etterkomarar, kunne ha ein plass på kloden der vi hadde vår rettmessige heimstad.

Ei av krf sine toppfigurar i Sogn og Fjordane, Trude Brosvik, uttala seg til avisa Firda ved forrige lokalval og sa at Krf satsa på innvandring, og at moskear då ville vere ein styrke.

I det ligg det at Krf ville satsa på muslimsk innvandring til Norge. Men korleis vil det då gå med vår kristne arv? Dette fortel meg at Krf står for avhending av kristendomen og heller islamisering av vårt gamle fedreland. Då trengs det mange moskear, veit vi. Og vi har alt mange. Ser gjerne at de ser, og "nyt", filmen om Det muslimske brorskapen sine planar for overtakinga av Europa, laga av irakaren Walid al Kubaisi. Videoen kan de sjå under her.

Nyleg sa Hareide på TV at Listhaug var meir populistisk enn det Trump var. No er ikkje dette så ille eigenskap. For oss som har eit demokratisk sinnelag så er populisme noko svært bra. Det betyr at populistiske politikarar lyttar til folket. No når Krf og Hareide ligg ned mot 3 % på gallupmålingar så har då ikkje han og partiet så mange å få synspunt og henvendingar frå. Og når det å vere populistisk er så ille for Krf vil det også seie at partiet sine politikarar ikkje bryr seg om kva folket og veljarane meinar. Slik sett er dei heilt på linje med sine meiningsfeller på ytre venstre. Der er heller ikkje folkemeininga stort verd.

Difor er eg takksam for at Sylvi Listhaug er populist.

Norvald Aasen,
6983 Kvammen



tirsdag 27. mars 2018

Erna strammer inn

Av Dan Odfjell.

Dette gjelder statsråder og sosiale medier og føyer seg inn en utvikling av innskrenket ytringsfrihet. Man kan forstå behovet for disiplin for en mindretalls regjering opp mot glefsende ulver, men dette er likefullt beklagelig. Desto mer som, på Stortinget gjelder det også såkalt parti-disiplin, hvor representantene sjelden blir stillet fritt pga sine respektive makt-ledere. Når vi dessuten ikke praktiserer folkeavstemninger begynner Norge å anta en uhyggelig form, nettopp fordi riksmedia - 80% kontrollert av de venstrevridde - får propaganderende regjere. Summen av alt dette er at folkedemokratiet er tapt. Beviset? NRK fikk rundt 600 skriftlige publikums-protester på at de som rikskringkaster ikke belyste den samfunnsmessige viktige ACER saken og livlige debatten...

I denne saken, nemlig oss ytterligere underlagt EU, banket Stortinget igjennom ACER sist uke, til tross for at kun 8% av folket var for beslutningen. Således fikk vi «nasjonalister» igjen demonstrert vår avmakt overfor de tverrpolitiske globalistene. Ei heller kommer protestene fra folket seg til uttrykk gjennom papiravisene. Men på sosiale medier er det storm. Slik er det samtidig entydig demonstrert at noen lyver eller tildekker folkeviljen bevisst. Jeg utlover ingen belønning til dem som tror at folket får sin sannhet fra riksmediene. Altså, problemet i denne, som i nær alle andre samfunns anliggender er -nettopp - riksmediene.

Hva er det som splitter folket? Det leses best gjennom kronikken med samme navn 23/3/2
av Michal Rachel Suissa på dokument.no hvor hun gjør en glitrende analyse av Sylvi Listhaug- saken og etterlyser nasjonale selvstendige meninger... «Jeg vil være den jeg er og å si min mening» var Sylvis kommentar til hvorfor hun selv trakk seg fra Regjeringen Solberg. Men fremstillingen i riksmediene «spinner» en helt annen historie, de lyver og støtter Støre, og de andre ytterligere til venstre, som tar Utøya-kortet i bruk. Oppkonstruert og totalt urelevant for tilfellet Sylvi Listhaug. Sjofelt, så sjofelt at det fortjener rødt kort i dobbel betydning.

Suissa sa, hun ville ikke dra Listhaug-saken, annet enn for å belyse hvordan den ser ut fra utsiden. Selv bor jeg i Chile og, er slik også på utsiden, hvor de norske mediene, ekspertene(...) og politikere ikke befinner seg. Da er dette et grusomt skue, om en nådeløs opposisjon som lynsjer en sannferdig person for en uttalelse på Facebook. Dette vitner om krig eller bevisst polarisering som ikke lover godt. At Støre bør ha tilintetgjort seg selv som fremtidig statsleder er her det minst viktige. Men dessverre demonstrasjonen av «uanstendighet» reflekterer, at flertallet i folket skal kues til å akseptere den flerkulturelle lykke; iallfall skal ikke det motsatte kunne omtales, som var dette en totalitær stat. Norge har mistet ansikt internasjonalt.

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant fra utsiden.

mandag 26. mars 2018

Tar vi påskeferien for gitt?

Norske påskesymboler
Av P54.

Vi har nå kommet til den tiden på året hvor mange reiser på fjellet eller koser seg hjemme. Fri fra jobb og skole. Vi kaller det påskeferie. De fleste i Norge vet at det handler om den tiden da Jesus gav sitt liv for oss på korset, og viktigst av alt, at Jesus stod opp fra de døde. Gud åpnet døren for evig liv for alle som tar imot Jesus som sin Frelser.

Idag er det mange i vårt land som ikke tror at Jesus er Guds sønn og den eneste vei til frelse, men likevel gleder de seg over kristne fridager. Norges Grunnlov ble skrevet av kristne og Norge fikk kristen formålsparagraf. Skoler ble etablert for at alle skulle lære å lese Bibelen, men idag blir man opplært i mange andre religioner som ingen Frelser har.

Tar vi påskeferien for gitt? Tenker vi på at det er en arv fra kristne grunnlovsfedre og at det er til minne om Jesu død og oppstandelse? Dessuten er det et privilegium å få fri så mange dager. Mange vender seg bort ifra Bibelen og troen på Jesus blir bare en vei blant mange. Kan vi en dag risikere at disse kristne fridagene blir borte?

Kanskje vi skulle takke Gud for de privilegier Norge fikk gjennom kristne grunnlovsfedre og alle de fridager vi har som følge av kristendommen. Feirer du Påske og er glad for fridagene, men uten å tro på Jesus og at det er på grunn av Jesus at Norge har disse fridagene? Norge har forandret Grunnloven og åpnet for andre religioner, vi må derfor ikke bli forundret hvis fridagene vi har til minne om Jesus blir tatt ifra oss.

Noe å tenke på. God Påske!

P54

søndag 25. mars 2018

La oss løfte korsets banner!

Andakt av Spikeren.

Idag er det Palmesøndag, folkens, og i den forbindelse har jeg lyst til å trekke frem noen vers som viser oss hovedpunktene i det som skjedde denne søndagen for snart 2000 år siden. Jeg tror du vil komme til å se at denne fortellingen har noe veldig viktig å lære oss, særlig i disse kaos-tider som vi nå er inne i.

Jeg tar ikke med versreferansene, men du finner hele fortellingen i Matteus, kapitel 21, fra vers 1 og frem til vers 16. Fortellingen starter med at Jesus og disiplene er på vei opp til Jerusalem - Israels hovedstad - for å feire den kommende Påsken:

De nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget. Da sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet, og med en fole hos seg. Løs dem og før dem til meg! Og kommer noen med spørsmål, så si at Herren har bruk for dem. Da skal han straks sende dem med dere."
 
Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel, på trekkdyrets fole. Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer, i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! Da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og spurte: "Hvem er dette?"

Jesus gikk så inn på tempelplassen og drev ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker, og sa til dem: "Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule."
 
Men overprestene og de skriftlærde så underne han gjorde, og barna som ropte i helligdommen: "Hosianna, Davids sønn!" De ble forarget og spurte ham: "Hører du hva de sier?" Jesus svarte: "Ja, men har dere aldri lest: Du har latt småbarn og spedbarn synge din pris!" (Se Salme 8,3).

I denne lille fortellingen ser vi altså at Jesus og hans disipler er på vei opp til Jerusalem, som denne gangen kommer til å bli hovedscenen for selve frelsens agenda. "Se, vi går opp til Jerusalem", sier Jesus i Matt 20,18, idet han på forhånd forteller disiplene sine hva som kommer til å skje med ham der.

Men på veien stanser de i en liten landsby som heter Betfage, hvor de løsner og tar med seg et esel og en eselfole som står bundet - "for Herren har bruk for dem", står det. Litt senere kommer Jesus, ydmykt ridende inn i Jerusalem på eselets rygg, og folket som fulgte både foran og bak ropte "Hosianna, Davids sønn!", mens hele byen ble satt i bevegelse og folket spurte "Hvem er dette?"

Det første Jesus gjør når han kommer inn i Jerusalem, er å gå inn på tempelplassen og drive ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker, og sa til dem: "Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule."

Dette likte selvsagt ikke overprestene og de skriftlærde. De var mere opptatt av alle barna som ropte i helligdommen: "Hosianna, Davids sønn!" Derfor ble de forarget og sa: "Hører du hva de sier?" Jesus svarte: Ja, men har dere aldri lest: "Du har latt småbarn og spedbarn synge din pris!" ... De hørte tydeligvis bare ordene, men ikke sangen i dem.

Hva har så denne bibelske fortellingen å lære oss idag? - Hør, mine kjære norske landsmenn:

Skal vi la denne palmesøndagen inspirere oss til et folkelig fellesopprør mot dagens ugudelige  politiske vanstyre, ved at vi løfter våre egne "palmegrener" i form av det Norske flagg med Korsets tegn som et symbol på at vi fortsatt ønsker å beholde vår 1000-årige kristne kulturarv?

Skal vi stille oss bak Jesu lære og dermed proklamere høyt og tydelig at det er kristendommen vi ønsker å ha som norm for våre moralske og etiske standardverdier her til lands? For det er ikke slik som Trude Brosvik i Krf sier; at "moskèer er en styrke". - Tvert imot! Moskèer er en forbannelse, sammen med hele den islamske lære, og vi vil ikke ha den!

La oss forkynne at det er Kristus, og bare Han, som kan løsne den bundne og fri oss fra trelldom, akkurat som han gjorde med eselet og folen i Betfage. For det skal du vite, min kjære norske landsmann: "Herren har bruk for deg!", selv om du kanskje føler deg bundet og kneblet i din lille norske landsby.

Vet du hva Betfage betyr? Det betyr "huset med umodne fikener", og det er nettopp slike umodne og usikre sjeler Jesus kaller på og har bruk for. Han vil gjøre deg til en fanebærer og en Guds ambassadør! La oss derfor være med å bære fram Jesu budskap; inn til hovedstaden og inn til den sittende regjerings-eliten.

Og la oss rydde tempelet, Den Norske Kirke, for alle de falske liberalteologiske lærdommene som den forsøker å selge til oss idag. La oss stanse den i å kjøpe seg populær-politisk makt og anerkjennelse fra islam. La oss kreve at Den Norske Kirke skal gå fra å være et liberal-teologisk "Folkets Hus" til å være et konservativt og gudfryktig Bønnens Hus. La oss vise liberalteologene, biskopene og presteskapet at vi ikke er interessert i den røverhulen som de driver idag.

Det er Jesus som er vår yppersteprest og det er Gud som er vår Far. Derfor roper også vi "Hosianna, Davids Sønn!", akkurat som barna gjorde det på Palmesøndag for 2000 år siden, selv om presteskapet og den politisk korrekte eliten blir forarget på oss. La oss derfor med eselets standhaftighet og Jesu ydmykhet fremme kristendommens lære og verdistandarder, og slik gjøre det klart for alle og enhver at det er disse verdiene vi ønsker å bygge nasjonen Norge på.

Til slutt har jeg bare lyst til å nevne profeten Nehemja. Dette var en jødisk mann som befant seg i babylonernes fangenskap da han ble kalt som profet. Veldig kort fortalt, kan vi si at Nehemja var dypt bedrøvet over at Jerusalems murer lå nedrevet og at byens porter var slått i stykker og brent. Derfor ba han først til Gud før han gikk til kongen i Babylon og ba om lov til å reise hjem for å bygge opp igjen murene og portene. Det fikk han lov til, og da han kom til Jerusalem sa han til folket: "Dere ser hvor dårlig det står til hos oss. Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være til spott og spe." (Neh 2,17). Så begynte de å bygge opp igjen murene. De lagde også nye porter som de utstyrte med både lås og slå.

Det interessante i denne fortellingen er at hele dette gjenoppbyggingsarbeidet ble gjort på tross av hån og spott fra den sekulære makt-eliten i landet. Slik står det skrevet i Neh 2,19: "Men da Sanballat (som betyr "den sterke") fra Bet-Horon, tjenestemannen Tobia fra Ammon og araberen Gesjem hørte dette, spottet de oss og viste oss forakt. "Hva er det dere gjør?" sa de. "Vil dere gjøre opprør mot kongen?"

Men siden Nehemja på forhånd hadde fått lov av både Gud og kongen til å bygge opp igjen murene og portene, kunne han med frimodighet svare i neste vers: "Himmelens Gud vil la det lykkes for oss. Vi som tjener ham, vil gå i gang med å bygge. Men dere har ingen del og ingen rett i Jerusalem og får ikke noe ettermæle her."

Kjenner vi igjen spotten og forakten fra våre egne sekulære makt- og myndighetspersoner når vi idag forsøker å bygge opp igjen murene og portene på våre grenser? Ja, det gjør vi! Men da kan vi med like stor frimodighet som Nehemja svare: "Himmelens Gud vil la det lykkes for oss. Vi som tjener ham, vil gå i gang med å bygge. Men dere har ingen del og ingen rett i vår "Jerusalem" og dere får ikke noe ettermæle her."

Ergo kan vi slå fast at det IKKE er ukristelig å sette opp murer og porter med lås og slå for å forsvare by og land mot ødeleggende krefter. Det kan jo være noe å tenke på for Hareide og våre ugudelige norske politikere og presteskap.

Så skal de frykte Herrens navn i vest, Hans herlighet i øst. Når fienden kommer inn som en flodbølge, skal Herrens Ånd løfte et banner midt i den. (Jes 59,19) - La oss løfte korsets banner høyt denne påsken.

Med disse ord ønsker jeg dere alle en god og frigjørende Palmesøndag!

Spikeren

lørdag 24. mars 2018

Det er Norges jente, det.

Foto fra Agderposten
Av Dan Odfjell.

Ingen over, ingen ved siden - hva gjelder sannhet og meningers mot. Hun er vår jente, og hun er sin egen; trygg og naturlig. Det fikk vi demonstrert i kjøret, dvs hekse-prosessen mot Sylvi Listhaug. De uanstendige ble til slutt stående igjen på perrongen, de «breket» om anstendighet, men demonstrerte det stikk motsatte. Verst nesten var den ynkelige Knut Arild Hareide som misbrukte fikenbladet «anstendighet» hele fire ganger i sitt korte «forsvars-innlegg». Snakk om å være sin egen fiende. Men Jonas Gahr Støre lå ikke langt etter, med sin ubendige higen etter makt, tydeligvis koste hva det koste vil.

Sylvi Listhaug tildeles laurbærkransen, hun sto og står som en mann, ja mer enn nær noen annen jeg kan tenke på for tiden. Og under påfølgende presse-utspørring kalte hun «nasjonal- forestillingen» en barnehage, en treffende betegnelse både mht norsk politikk og den «ensrettede anstendighet» som rir vårt tidligere «kjempernes hjemland». Ensrettingen henger ikke minst på de falske mediene som gjør det mulig å drive moralsk og annen utpressing av de mange enfoldige; demokratiets svøpe.

Som Siv Jensen så treffende konkluderte, Ap og KrF har gitt Sylvi Listhaug den beste starten på hennes videre politiske karriere. Vi andre får bare håpe at Listhaug orker å fortsette å kjempe mot slik uforstandig norsk gjenstridighet. For å redde det som ennå reddes kan, ellers blir vi som Sverige, fratatt egen kultur og vårt historiske egalitære og solide fellesskap  Det er bare å se til Sverige, et utstillingsvindu for molbo-politikk som hverken gir nasjonal eller annen lykke, dessverre.

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.

fredag 23. mars 2018

Hva kan EU finne på gjennom ACER?

Av Herr Tangen og Spikeren.

Igår ga Stortinget grønt lys for norsk medlemskap i EUs energipakke. Regjeringen fikk som varslet støtte fra Arbeiderpartiet og MDG, og Stortinget stemte torsdag for at Norge skal slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke.

Det har vært sterk strid rundt avtalen. Under den nesten fem timer lange debatten kom opposisjonen med kraftige advarsler for mulige konsekvenser av tilslutning til energipakken og EUs energibyrå Acer. Energiminister Terje Søviknes (Frp) kalte det skremselspropaganda og rettet en særskilt kritikk mot Senterpartiet:

– Det er nettopp å nøre opp under frykt som Sp gjør, sa Søviknes, og henviste til uttalelser om at Norge gir fra seg kraftressurser, styringen av ressursene eller at strømprisene vil øke.

Men hva kan EU finne på gjennom ACER? De kan faktisk kreve at vi alle må installere varmtvannsberedere som må ha et annet oppvarmingsalternativ enn bare strøm. Da spørs det hvordan dette vil slå ut i et land som Norge.

I realiteten finnes det bare 6 alternativer og 2 av dem kan vi utelukke helt tror jeg. De 4 alternativene er gass (enten propan eller naturgass), fyringsolje/parafin, pellets, ved, varmepumpe (som også er strøm i de fleste tilfeller) og solpaneler på taket.

Fyringsolje kan man utelukke fordi det blir forbudt fra 2020. Kombinerte ved- og elektriske varmtvannsberedere fantes det endel av tidligere, men for de fleste vil ikke dette være praktisk gjennomførbart, og i byene vil det føre til mye lokal forurensning. Oso produserer dem fortsatt på bestilling såvidt jeg vet. Det kan imidlertid være et alternativ i landlige områder. Varmepumpe vil også i praksis være strøm og jeg aner ikke om man da vil tilfredsstille EUs krav. Solpanel (radiatorer) på taket slik som er vanlig mange steder i Sør-Europa vil være et dårlig alternativ i Norge med så få soltimer, særlig vinterstid.

Gass og pellets står da igjen. Problemet med gass er at vi ikke har et rørsystem for distribusjon i Norge slik man har i de fleste europeiske land. Ønsker man gassbereder må man derfor investere i en gasstank i tillegg. I tillegg til høy kostnad tar det plass.

Pellets er et realistisk alternativ men også her blir det store ekstrakostnader. Varmtvannsberederen blir ganske stor med fyringsdelen nederst og det vil også kreve en tank i nærheten hvor pelletsen kan skrus inn i brennkammeret. For både gass og pellets sin del vil det bli vedlikeholdskostnader på anlegget mens el.beredere stort sett er helt vedlikeholdsfrie.

EU har blandet seg bort i varmtvannsberedere før, selv om det ikke fikk noen konsekvenser for norske forbrukere annet enn at effekten ble satt ned fra 2000 til 1950 watt på elkolben for å tilfredsstille EU-krav.

Nå får vi bare sette vårt håp til det Islandske Alltinget, for de har jo allerede sagt at de vil legge ned veto mot ACER avtalen. De truer faktisk også med å melde den norske stat til Den Europeiske Menneskerettsdomstolen for brudd på EU's egne demokratiske prinsipper. Så det blir spennende å se hvilket utfall det får, dersom de virkelig går til anmeldelse.

Herr Tangen og Spikeren.

torsdag 22. mars 2018

Personvern, personlige opplysninger, EU mm.

Av Dan Odfjell.

For å skape minst mulig offentlig diskusjon om nok en «programmert» EU tilpasning oss til del - til nordmenns mulige tap av individuelt personvern - ble saken (til avgjørelse i Stortinget neste måned) lagt ut under felles-ferien i fjor juli...

Vi ser denne taktikken mht tids- og sekvens-valg for «betimelige» offentliggjørelser, utvilsomt for å holde folket utenfor. Altså, oss gradvis tilpasset etter padde metoden.

Men først, disse ihuga globalistene (i stort mindretall...) de påtvinger oss stadig sin vilje, og selger oss ut. Og når denne nye EU-relaterte saken, nok en potensiell bombe, kommer i tillegg til ACER-spørsmålet, som skal avgjøres i Stortinget denne uken, har mønsteret klart avtegnet seg: Folkeflertallet neglisjeres, bevisst, unødig og hensynsløst. Folkedemokratiet er tapt, her trenges motmakt. Hvordan? Det arbeides det med...

I mellomtiden, mann av huse for å stoppe eller utsette ACER-saken inntil den for det norske folk er skikkelig forklart, også i forhold til grunnloven. Det er den på ingen måte. Vi vil vite alle fordeler og ulemper, ikke oss som tidligere lurt av EU detaljer. Hvorfor gjøre oss til blindebukker? Tåler ikke saken åpent lys? I så fall har vi ekstra grunn til engstelse, for dette lukter skikkelig dårlig.

Det synes også Magnus Weggesrud, Senterungdommens politiske nestleder å ha forstått, gjennom en artikkel i Nationen. Noe som distanserer Sp fra Ap. For suverenitets-avståelse til Brussel av selve arvesølvet, energien, vårt beste kort, det sikler det kriserammede EU etter.

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.

onsdag 21. mars 2018

Terrorbekjempelse og politisk farse

Av Bjørn Wichstrøm.
cand.jur. og tidligere ekspedisjonssjef i finansdepartementet.

Regjeringen har foreslått: ”Den som har norsk og annet statsborgerskap og har utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser, kan tape sitt norske statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.” Vedtak om tap skal treffes av departementet. Vedtaket kan bringes inn for domstolene uten kostnader for saksøkeren.

Forslaget, som har tilslutning fra politimyndighetene, gir mulighet for en rask reaksjon. Men flertallet i stortingskomiteen, medlemmene fra Ap, Sp, SV og KrF går imot forslaget. De ”viser til at tap av statsborgerskap er et så inngripende tiltak at det bør avgjøres av domstolene”. Flertallet mener altså at dette gir best rettssikkerhet til dem det gjelder og at hensynet til rettssikkerhet her bør veie tyngre enn å bedre muligheten for å hindre terrorhandlinger.

Sylvi Listhaug har gjort flertallets syn kjent med sitt utsagn på Facebook: ”Ap mener at terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet.” Hun gjør altså leserne kjent med et faktum. Samtidig skriver hun: ”Vi vil inndra pass og statsborgerskap til fremmedkrigere og terrorister raskt og effektivt.” Dermed klargjør hun hvor ansvaret ligger når det eventuelt skjer en terrorhandling som kunne ha vært unngått ved rask inngripen.

Med uttalelsen følger et bilde av noen IS-soldater som illustrasjon på den type personer som denne saken gjelder. Både tekst og bilde ligger klart innenfor vanlig, anstendig publisering.

Aps leder forstår selvfølgelig at Listhaugs utsagn gjelder den aktuelle saken om statsborgerskap og ikke er en påstand om at Ap aldri støtter kampen mot terrorisme. Men i stedet for å forklare og forsvare Aps standpunkt i statsborgersaken, velger Støre og misforstå og starter en kampanje hvor han forlanger en unnskyldning fra Listhaug og beskylder statsministeren for å være feig. Listhaug anklages for å spre hat mot Ap, at hun sårer mange, forsøpler debatten og har overtrådt anstendighetens grenser. Intet av dette kan utledes av hennes melding hvis man ser objektivt på den. Forklaringen må være at Listhaug også tidligere har vært utsatt for sterk, usaklig kritikk og at det er skapt en uvilje mot henne i brede kretser. Det gjør det lett å mobilisere til nye angrep.

Støre ser muligheten for å påføre regjeringen ytterligere nederlag. Han trekker inn 22. juli. Hvis det er noen sammenheng her, må det være at 22. juli avdekket en fatal mangel på beredskap og at regjeringen nå har foreslått tiltak som vil kunne gi bedre sikkerhet. Dette burde virke positivt på alle som har opplevet terror.

Det påstås at Listhaug nører opp under et hat mot Ap. I den utstrekning et slikt hat finnes, skyldes det nok først og fremst den innvandringspolitikken som har vært ført gjennom flere tiår og som har påført det norske samfunnet ubotelige skader. Hovedansvaret faller på Ap. Når vi nå har en regjering som forsøker å begrense skadene, burde alle partier støtte forslagene og unnlate å ri prinsipper og egne kjepphester.

Media gir Støre maksimal dekning, men foretar ingen kritisk vurdering av hans fremstilling. Tvert om støttes kampanjen med subjektive ytringer. I Aftenposten 13. ds. skriver politisk redaktør Trine Eilertsen at Listhaug ”mistenkeliggjør meningsmotstanderes motiver og ignorerer at det er mulig å være enig om målet tross uenighet om virkemidlene. ”Men det Listhaug har gjort, er å påpeke at Ap i denne aktuelle saken har lagt større vekt på rettssikkerhetsprinsippet enn på muligheten for å avverge terrorhandlinger. Dette er et faktum og ikke noen mistenkeliggjøring.

I samme avis finnes en liten ramme med overskrift ”Fakta”. Her er kort nevnt forslaget om å frata fremmedkrigere passet, men ikke et ord om statsborgerskapet, som er hovedsaken. Avisen svikter sin oppgave med å opplyse leserne om relevante fakta og bruker desto mer spalteplass på personlige synspunkter fra avisens faste medarbeidere.

Med en ikke-fungerende ”fjerde statsmakt” kan demagoger vinne frem. Den politiske farsen vi nå har sett, er et eksempel på det.

Bjørn Wichstrøm
cand.jur. og tidligere ekspedisjonssjef i finansdepartementet
Oslo, 16.3.2018

tirsdag 20. mars 2018

Arbeiderpartiet og deres støtte til terrorister

Av Ignatius Proselyte.

Ettersom Støre var så dum at han trakk inn 22/7: Listhaug fortjener ros for å koble Arbeiderpartiet til sikkerheten i Norge;

Tidligere AUF'er Ivar Fjeld skrev i sin utmerkede bok, "Den Rød Grønne Terrorøya" om sosialistenes bånd og sympatier med grupper som Hamas og PFLP. I boken dokumenterer Fjeld venstresidens samarbeid og støtte til palestinske terrorister.

Det refereres til kjente navn som AUF-leder Gry Larsen, Jens Stoltenberg, Anniken Huitfeldt, Martin Henriksen og Eskil Pedersen. AUF hadde også samarbeid med Fatah Youth. Her følger et innblikk fra boken;

Gry Larsen ble nektet adgang til Israel fordi hun ble betraktet som en sikkerhetsrisiko. I 2007 var hun politisk rådgiver for Jonas Gahr Støre som da var utenriksminister. Den 15. juli 2006 møter statsminister Jens Stoltenberg lederen av Fatah Youth, Hassan Faraj, på Utøya. Litt under fire år senere dukker Hassan Faraj opp på Palestinsk TV sammen med en gruppe som søker martyrdøden i kampen mot Israel.

Den 21. juli 2007 gir Jens Stoltenberg grønt lys for en norsk kampanje for å få terror dømte Hussam Shaheeen satt fri fra fengsel i Israel. Stoltenberg bekrefter at den terror dømte Araberen har besøkt Utøya flere ganger og har venner i AUF og Arbeiderpartiet.

Anniken Huitfeldt (AP) gir støtte til terrordømt palestiner, 25.07.2007.

Raymond Johansen møter Hamas-leder Ismail Haniyeh i Gaza i 2007.
"Allah elsker Raymond" skrev VG, og refererer til hemmelige møter med Hamas-regjeringen.

Noen korte sitater fra boken."AUF svarer med å uttrykke sympati og støtte til Hamas." side 29 "Rød Ungdom knytter kontakter med arabiske drapsmenn." "Arabiske terrorister avbildet på Utøya"

Rød Ungdom har sommer leir på Utøya hvor det samles inn penger til PFLP som i 2001 drepte Israels turistminister. NRK publiserte den 4. august at Rød Ungdom samler inn penger til en "terrorlistet" organisasjon.

31. Mai 2010 stopper Israels marine et Tyrkisk skip som prøver å trenge gjennom den lovlige israelske marineblokkaden av Gaza. Hadia Tajik bruker den påfølgende dagen til å kreve norsk støtte til Hamas. Tajik var i 2008 politisk rådgiver for statsminister Jens Stoltenberg.

"Vendt mot Mekka fra Utøya" I 2009 leide AUF storsalen på Utøya ut til en muslimsk sekt. Salen ble omgjort til et Islamsk bønnesenter.

TV2's avsløring av Gahr Støre`s samtaler med Hamas den 28. januar 2011 avdekket et hemmelighets-stemplet dobbeltspill i toppen av Arbeiderpartiet. Gahr Støre blir tatt i løgn.

Hva vil KrF og SP gjøre? Hvilken side av historien / sannheten vil de falle ned på?

Ser ikke lyst ut med skrot-holdningene til Vedum, Arnstad, Hareide...

Ignatius Proselyte

Jonas Gahr Støre lyver om samtaler med Hamas!


Intervju med Ivar Fjell


mandag 19. mars 2018

ACER, avledningsmanøver?

Av Dan Odfjell.

Ikke la sirkuset rundt Sylvi Listhaug få overdøve vår oppmerksomhet neste uke mht Stortingets viktige debatt, avgjørelsen om Norge skal være ytterligere underlagt EU.

Denne Listhaug-kritikken er blåst ut over alle proporsjoner, og kanskje av en god grunn… Nemlig for å stoppe den økende motstanden i folket mot ACER, ved å få dem til å tenke og snakke om noe helt annet. Slik er politikken, full av triks for å lure oss godtroende.

La oss ikke lures ytterligere inn i et krakelerende EU, klart dirigert ut fra tyske økonomiske interesser. Det bemerkelsesverdige er at norske riksmedier unnlater å fortelle oss om Italias valg nylig, med innvalgte EU-negative mer-enn- noensinne-politikere. Dette sammen med Brexit og EUs hardkjør mot britene, samt Poland og andre lands økende mistillit til det udemokratiske fellesskapet, gjør det ekstra viktig for Norge å haste langsomt.

Dessverre, jeg har ikke tillit til dagens norske politikere. Hvorfor skulle jeg det? De er valgt for å representere oss, ikke verden. Det samme gjelder riksmediene, de rapporterer ikke den store verden, ikke engang virkelighetens norske verden. Vi «alminnelige» er blitt staffasje i et slags diffust fasadedemokrati, hvor løgn tillates å regjere; ikke folkets interesser. EU er en ting, en karriere-vei. Verre er det med det farlige multikulturelle prosjektet, med sine helt opplagte nedsider som vi ikke får omtale engang. En enslig modig stemme trues på livet av noen, og mobbe-lynsjes av andre, her er det sensur og sannelig blitt trangt under taket, i det som skulle være, og var et egalitært åpent samfunn. Nei, dette går den veien hønen sparker, den hvite.

Bortsett fra vårtegn, er der grunn til annen begeistring og/eller til norsk optimisme?

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.

søndag 18. mars 2018

Jesus er i sannhet Gud

Andakt av P54.

Er Jesus bare et vanlig menneske? Er han en profet på linje med andre profeter? Er han en god lærer på linje med andre lærere? Hva skiller Jesus fra alle andre mennesker? Svaret er at Jesus er over alle mennesker. Jesus er Gud, åpenbart i menneskeskikkelse. Det er mange bevis i Bibelen for at Jesus er guddommelig. Følgende vers er de viktigste bevis.

Jesus har navnene til Gud.

Jesus har guddommelige navn, navn som kun kan brukes om Gud. Noen eksempler: 

Jesus er Yahweh. 

Yahweh er et veldig vanlig Hebraisk navn for Gud i det Gamle Testamentet, brukt over 5300 ganger. På engelsk er det som oftest oversatt til LORD (store bokstaver). På Norsk brukes Herren.

Første gang vi blir konfrontert med navnet til Gud er i 2. Mosebok vers 14, hvor Moses spør Gud hva Hans navn er. Da sa Gud til Moses: “JEG ER DEN JEG ER”. Og han sa: Så skal du si til Israels barn: “JEG ER” har sendt meg til dere. YHWH, Yahweh eller Jehovah, i vers 15 er en forkorting av “JEG ER DEN JEG ER”, på engelsk LORD og på Norsk Herren. Navnet betyr egentlig en evig selv-eksistens. Yahweh ble aldri til eller skapt på et spesielt tidspunkt for Han har alltid eksistert.

Jesus brukte dette guddommelige navnet på seg selv da Han ble konfrontert av noen jøder. I Johannes 8, 24 står det: “For dersom dere ikke tror at JEG ER DEN JEG ER, skal dere dø i deres synder”. I vers 28 står det: “Jesus sa da: Når dere får opphøyet Menneskesønnen, da skal dere forstå at JEG ER DEN JEG ER”. 

Jesus sammenligner så den skapte Abraham, som jødene æret, med sin egen evige, ikke skapte natur som Gud i vers 56-58. “56: Abraham, deres far, frydet seg til å se min dag. Og han så den og gledet seg 57: Judeerne sa da til ham: Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham? 58: Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg til dere: JEG ER før Abraham ble til”.

Jesus er Kurios.

Det Greske ordet Kurios i det Nye Testamentet tilsvarer det Hebraiske navnet Yahweh i det Gamle Testamentet. Ordet Kurios brukt om Gud uttrykker en suveren skapning med absolutt autoritet. Ordet er på Engelsk oversatt til Lord og på Norsk Herren.

En tidlig kristen som var vant til å lese i det Gamle Testamentet forstod at ordet Herre (Lord) når det ble brukt om Jesus pekte til hans egen identifikasjon som Gud i G.T. [Yahweh eller Jehova]. Følgelig er uttrykket “Jesus er Herre” (Jesus is Lord) [gresk: Kurios] en bekreftelse på at Jesus er Yahweh [Jehova], slik som i versene i Romerne 10:9, 1. Korinter 12:3 og Filipperne 2:5-11.

Jesus er Elohim.

Elohim er et hebraisk navn som er brukt om Gud 2570 ganger i G.T. Navnet betyr “den sterke” og flertallsformen (im på Hebraisk) indikerer “full av makt”. Elohim i G.T. blir fremstilt som den mektige og suverene myndighet i universet som styrer alle menneskenes affærer.

Jesus er tilkjennegjort som både Yahweh og Elohim i profetien i Jesaja 40:3 “Rydd i ørkenen vei for Herren! [Yahweh] Gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud!” [Elohim]. Dette verset ble skrevet med referanse til Johannes døperens tilrettelegging av at Kristus skulle komme, bekreftet i Johannes 1:23, og representerer en av de sterkeste bekreftelser i G.T av guddommeligheten til Kristus. I Jesajas 9:6 er det en profeti om Kristus i entallsform av Elohim (El). “6 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og han skal få navnet Under, Rådgiver, Veldig Gud, [El], Evig Far, Fredsfyrste”.

Jesus er Theos.

Det nytestamentlige ordet for Gud, Theos, korresponderer til parallellen i det G.T. ordet Elohim. Et velkjent eksempel hvor Kristus blir kalt Gud [Theos] finner vi i historien om tvileren Tomas i Johannes 20. I dette verset vitner Tomas om den oppstandne Kristus og med tilbedelse uttrykker han: “Min Herre og min Gud!” [Theos] (Johannes 20:28).

Jesus er kalt Theos gjennom hele resten av N.T. Da fengselsbetjenten spurte Paulus og Silas hvordan en skulle bli frelst svarte de: “Tro på den Herre Jesus og du vil bli frelst, du og hele din husholdning” (Apostelgjerningene 16:31). Etter at fengselsbetjenten trodde og ble frelst sier Bibelen: “Og han gledet seg, etter at han med hele sitt hus var kommet til troen på Gud” [Theos] (vers 34). Bibelen vitner her at å tro på Kristus og å tro på Gud er to sider av samme sak. Jesus Kristus er allmektige Gud.

Hele Bibelen er innblest av Gud og en kan ikke si at bare det som Jesus sa eller ikke sa mens han vandret på jorden er retningsgivende og resten av Bibelen er avlegs, gammeldags eller ikke gyldig idag. Det er kun frelse i Jesu navn, men Bibelen har mye å si om mange andre ting utover veien til frelse, blant annet nasjoners styresett. Man må lese hele skriften for å få åpenbaring om det og få hjelp av Den Hellige Ånd til å forstå det.

2. Timoteus 3:16 “Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, 17 for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning”.

P54

lørdag 17. mars 2018

Kven burde beklage?

Av Norvald Aasen.

Ope brev til Erna Solberg, Sylvi Listhaug, Jonas Gahr Støre m. fl.

Så er Sylvi Listhaug pressa til å be om orsaking for noko som er oppkonstruert og som ikkje hadde samanheng med hennar omtalte Facebook innlegg om Syriakrigarar. Dette forstår mange ute i grasrota og det er sterke utsegner mellom mange korleis dette er vorte vridd over på noko som skulle råka Justisministeren.

Mange meinar at andre burde be Justisminister Sylvi Listhaug om orsaking for at dei har kobla hennar Facebook innlegg, som handla om å trekke tilbake pass for Syriakrigarar, til ugjerninga på Utøya i 2011. Underteikna er mellom dei som meinar at ei slik orsaking til Listhaug ville vore det rette.

Men no er det slik at vårt samfunn lever etter dei politisk korrekte føringane der nokon vert hakkekyllingar medan andre hakkar i fri utfalding og med offisielle institusjonar sin øyredøvande applaus.

Og så tenkjer vi også over kva ordbruk som dei politisk korrekte har nytta overfor Sylvi Listhaug. Her burde det verkeleg vere mange som skulle kjenne seg kalla til å be Justisministeren om orsaking. Men rettferd er ukjent i eit politisk korrekt samfunn der dei politisk korrekte miljøa har sett normene.

Norvald Aasen,
6983 Kvammen
Tlf: 57731844

fredag 16. mars 2018

Helsedirektoratet nekter fastleger å skrive ut attest på at strømmålere er farlige

NTB

Det er ikke dokumentert at stråling fra automatiske strømmålere er helsefarlig, understreker Helsedirektoratet i et rundskriv til landets fastleger.

«Fastleger skal ikke skrive ut legeattest som sier at pasienter har helseplager som skyldes stråling fra automatiske strømmålere. Det er ikke dokumentert sammenheng mellom helseplager og stråling fra slike målere», heter det i meldingen fra direktoratet.

De nye målerne skal være på plass i alle landets husstander i løpet av året. De sender målerdata automatisk til leverandøren over strømnettet, mobilnettet eller et eget radionettverk, hvilket gir en svak elektromagnetisk stråling.

– I strid med helsepersonelloven

«Målinger gjort av Statens strålevern viser at strålingen fra de automatiske strømmålerne ligger langt under de anbefalte grenseverdiene», påpeker Helsedirektoratet.

De konkluderer med at «dersom fastlegen skriver ut en attest som sier at pasienten har plager som skyldes en automatisk strømmåler, vil det være i strid med helsepersonelloven».

2400 har fått fritak

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har åpnet for at strømbrukere kan få fritak fra de automatiske målerne hvis de kan dokumentere gjennom en attest fra lege eller psykolog at de har helseplager som han eller hun mener skyldes måleren.

Ifølge Teknisk Ukeblad hadde 2.400 personer fram til november i fjor fått fritak fra de automatiske målerne, men det er også flere som har fastlege eller psykolog som ikke vil skrive ut en slik attest.

– Vi har fått flere titalls klager fra dem som ikke har fått attest, men som likevel ikke ønsker måler. I de klagene vi har behandlet har nettselskapene fått medhold, sier sjef i Seksjon for sluttbrukermarked i NVE, Guro Grøtterud, til ukebladet.

NTB

torsdag 15. mars 2018

Torkel Brekkes (nå Professor Brekke) dypsindighet

Av Kirkehøyden.

"Dagens islamkritikere er stort sett svært kunnskapsløse. Noen av dem er den typen mennesker som ville gått i brun skjorte og snakket stygt om jøder på 30-tallet." 1. amanuensis i religionshistorie ved UiO, Torkel Brekke, til Universitas (sitert i Klassekampen 10.03.2007)

Jeg viser til dette sitatet, for i essens er dette det eneste den såkalte norske venstresiden kan bidra med i "debatten" mot dem som er kritisk til sider av islam. I en hver tenkelig debatt brukes dette billige trikset, og jeg går helt tilbake til 60 tallet. Hvis du var tilhenger av privat næringsliv, den private eiendomsretten, for lavere skatter og mot NRK/ Telemonopol etc., så representerte du et gufs fra fortiden og skjorten din måtte være brun.

Jeg hadde slike synspunkter på 70 tallet og hevdet dem med intensitet. Jeg fikk høre fra en venninne fra venstre at om jeg hadde vært ung før krigen, hadde jeg nok sluttet opp om Hitler og blitt medlem av NS etter invasjonen. Jeg husket dette, da redaktøren i Ny Tid kalte en kollega for Hitler.

De ønsker ingen debatt, og dette er trumfkortet for "å vinne debatten." Hvilken debatt? De debatterer ikke, de trakasserer de av sine landsmenn som ikke er medlem av denne fundamentalistiske religiøse sekten. Når filmen om gymnaslærer Pedersen kom, var de indignert over harseleringen med 70 åra og "rørsla." Det var som de etterspurte en ny blasfemiparagraf, slik at deres tro ikke skulle krenkes i fremtiden.

Disse menneskene har i tur og orden støttet de mest ufyselige kommunistiske/ fascistiske regimer, og nå islamske despotier, som endelig skal få tatt rotta på det jødiske folk. Går du dem etter sømmene, kommer de med variasjoner av klisjeen som Torkel Brekke stolt femfører ovenfor. Han er del av et kor papegøyer eller noviser, som bare kan spille piano med en finger.

Det fascinerende er at de sier det som om de tilbyr resultatet av inngående langvarig forskning eller en dypsindig analyse sugd rett fra eget bryst, som Gule og Lysbakken, som nylig skulle nøytralisere Hallgrim Berg. Variasjoner av sitatet kan en finne i hver utgave av Klassekampen, Ny Tid eller deres andre publikasjoner. Forutsigbart, og det spiller ingen rolle hvilken farge det er på skjorta, vår venstreside støtter aktivt dem som har den endelige løsning på jødeproblemet - i vår samtid. De kan forstå at sivile jøder terrorbombes, despotene har ikke noe annet valg, jødene vil ikke legge seg flate og bli overkjørt av muslimer i eget land.

SV som sitter i regjering nyter "en seier," fordi en statssekretær eller en Chamberlainklon har omfavnet en statsminister fra Hamas denne uken. Utenriksdepartementet snakker nå også med selve rollemodellen Castro ellers hans agenter. Et fullkomment illegitimt regime, som har robbet sitt folk for alt, bortsett fra et "fantastisk helsevesen." For det bør han få Fredsprisen i følge representanten Langeland. Problemet? Ingen ler, de synes det er en stålende ide, han hater Amerika, som bin Laden. Vår venstreside kunne knapt skjule sin begeistring på 9.11. De var i ekstase over en mann av handling, som angrep et konstitusjonelt demokrati fra 1776, og som vi kan takke for vår frihet.

Jo, de elsker despoter, og som røykteppe antyder de i en hver sammenheng at "vår mann" er Hitler, og vi er høyreekstremister for vi vil forsvare våre mest dyrebare friheter i vår Grunnlov av 1814, slik den ble inspirert av den Franske og Amerikanske.

Vi som er venner av Israel, kan ikke markere vår støtte offentlig uten å bli spottet og endog angrepet av norske - og muslimske gjenger i det land hvor Henrik Wergeland lærte norske barn å gå i tog for å feire Konstitusjonen. Wergeland som også kjempet for å fjærne den skjemmende paragrafen som diskriminerte jøder og jesuitter. Sann inkludering - alle er like under loven. Nå vet ikke barn hvorfor de feirer 17. mai, og om ikke lenge vet de ikke hvorfor vi feirer jul, for vi må være "inkluderende", bortsett fra oss "høyreekstremister". I den nye kirken ledet av ateister, skal Jesus bli en ikke-person, slik at vi ikke fornærmer våre nye muslimske landsmenn. Av samme grunn må vi ikke avbilde griser på blant annet legekontorer. Våre nye muslimske landsmenn bringer egen Grunnlov med seg i kofferten, som de belærer oss om, og der er vi allerede vanntro, og de det nye herskerfolket.

Adferden til unge representanter for den norske venstresiden ligner den vi så fra Hitler Jugend i 30 årene: Pøbler som løp langs tyske gater og knuste jødiske forretninger. Nylig så vi dem i København, og våre gutter (pøbler fra Blitz) stilte opp. Hvilken farge det er på skjorta er ganske uvesentlig. De står også utenfor vårt Storting sammen med nye landsmenn og vifter med faner hvor Davidsstjernen er tegnet som hakekors. De nekter fredelige norske jøder å markere Krystallnatten, og ingen blir indignert. Vår presse, som er en del av sekten tier, som da de dolket sine kollegaer i Magazinet i ryggen. Dette er som 30 årene i Tyskland herr Torkel Brekke, Audun Lysbakken og Lars Gule.

Våre jødiske landsmenn kan ikke vise seg i Oslos gater med sine religiøse symboler, uten fare for liv og helse - i 2007 herr Brekke! Jeg kunne ikke bære en "button" til støtte for import av jaffaappelsiner på Majorstuen uten å bli sjikanert av gamle - og nye landsmenn. Velkommen til vår nåtid eller skal jeg si: "back to the future."

Kirkehøyden

onsdag 14. mars 2018

Godt jobba, folkens (II)

Klikk på bildet for å lese artikkelen i Newsweek
Av Dan Odfjell. 

Dette er andre leksjon i føljetongen om de pågående migrasjons prosessene i Europa, som begynte med at lokale fredelige familie-opptatte måtte flytte ut av sine bo-områder innenlands, etterhvert som disse ble invadert av og slik fremmed-okkupert; mest av muslimer. Nå er flytte-trenden påbegynt helt ut av Europa; altså en «to-veis-migrasjon». Les videre.

Først, historien om «kanarifuglene» tidligere brukt dypt i sjaktene for å detektere farlig gass og/eller mangel på oksygen. Når fuglene døde var det signalet på fare - gruvearbeiderne hastet opp og ut, igjen fritt-pustende. Jødene er benevnt som kanarifuglene. De forlater nå farlige Europa, et oss fare-truende tegn i tiden. For ikke er det bare jødene som nå stille flytter ut; også mange andre forutseende som «diskonterer utviklingen» og forlater Europa, om de kan.

Det «mumles høylytt» om den upopulære Juncker-EU-sjefen, foreløpig beskyttet av Angela Merkel’s folk, at han burde stilles for menneskeretts-domstolen tiltalt for sivilisasjons-forræderi, inkludert utvist truende uforstand i sin u-demokratiske og rått betalte tjeneste. For hvem andre enn eksporterende Tyskland tjener på en svak Euro; bare spør de bekymrede amerikanerne.

Denne «motsatte migrasjonen» er selvsagt dobbelt negativ for Europa. Folk flest tenker knapt på at dette, samtidig, er brain-drain og kapital-flukt; at de «produserende» byttes ut med de ikke-produserende. De intelligente (her også benevnt som «forutseende») representerer ofte verdifull hjerne-kapasitet - så hvem tjener på den? Jo, de nye tilflytter-nasjonene, de som strengt praktiserer utstedelse av oppholdstillatelser og statsborgerskap; de som kontrollerer sine grenser og først beskytter egne land og innbyggere; de som ønsker kapitalen velkommen og de som ligger langt nok unna - ja, og representert med de minst selv-utslettende selvgode makt-elitene; de som hjelper de fattige der de bor, og som langsiktig slik opprettholder egen reell hjelpe-kapasitet, dvs hjelp kun til selvhjelp, ikke stat-til-stat og stats-styrt hjelp som knapt når de virkelig trengende, for pengene forsvinner på veien.

Beklager, Dr. Einstein, leksjonen ble for opplagt. Men De er nok utflyttet forlengst.

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.

tirsdag 13. mars 2018

Scientific American Counsels People to 'Chill Out' over Global Warming

Breitbart (tipset av Kirkehøyden). 

Apocalyptic scenarios attributed to global warming are simply false and the human race will be able to accommodate whatever “climate change” throws at us, claims a remarkably sober new essay in Scientific American.

The essay, penned by John Horgan, the director of the Center for Science Writings at the Stevens Institute of Technology, analyzes two recent reports by “ecomodernists” who reject climate panic and frame the question of climate change and humanity’s ability to cope with it in radically new terms.

One of the reports, a work called “Enlightened Environmentalism” by Harvard iconoclast Steven Pinker, urges people to regain some much-needed perspective on climate, especially in the context of the overwhelming material benefits of industrialization.

Pooh-poohing “the mainstream environmental movement, and the radicalism and fatalism it encourages,” Pinker argues that humanity can solve problems related to climate change the same way it has solved myriad other problems, by harnessing “the benevolent forces of modernity.”

Separating himself from environmentalists who seem to detest modernity, Pinker asserts that industrialization “has been good for humanity.”

“It has fed billions, doubled lifespans, slashed extreme poverty, and, by replacing muscle with machinery, made it easier to end slavery, emancipate women, and educate children. It has allowed people to read at night, live where they want, stay warm in winter, see the world, and multiply human contact. Any costs in pollution and habitat loss have to be weighed against these gifts,” he says.

And just as human ingenuity has allowed us to overcome countless obstacles in the past, he notes, it is more than reasonable to suppose it will do so in the future as well.

Read more at Breitbart