Krigen mot kristendommen

Den historiske tyske kirken St. Lambertus
ble revet i forrige måned. Foto: Reuters/Wolfgang Rattay
Av Spikeren.

1 mars skriver journalist Jan Simonsen følgende på Resett.no: "Kristne og jødiske symboler erstattes av islamske":

"Europa endres. Det synes tydelig når kirker forfaller og selges som boligkomplekser. Synagoger forvandles til museer, svømmebassenger, kjøpesentre, politistasjoner og moskeer.. De offentlige rom i Europa oversvømmes i stedet med islamske symboler, fra hijab brukt i skoler og arbeidsplasser, til de store og høye minareter i moskeene.

Nå har turen kommet til Davids stjerne og kippa, som er de to forskjellige jødiske symbolene, skriver Giulio Meotti, som er kulturredaktør i den italienske avisen Il Foglio, for Gatestone Institute. Jødiske og kristne symboler forsvinner, islamske symboler spres. Det gjenspeiler de demografiske endringene på vårt kontinent, mener Giulio Meotti.
"

Men det er ikke bare i Europa dette skjer. Nei, det skjer også her i Norge, blant annet på grunn av masseimport av muslimer, og ikke minst på grunn av sosialistenes (kommunistenes) innbitte krig mot kristendommen siden tidlig på 1900-tallet. Allerede i 1923 skrev Professor Edvard Bull (nestformann i Det norske Arbeiderparti) følgende i boka 'Kommunisme og religion':

Vi skal gjøre skolen verdslig, liksom sykepleien og begravelsen og ekteskapet og fødselsregistreringen. Vi skal slåss uforsonlig mot den bestående lutherdom som andre fordummende sekter”. Og videre: ”Barna skal gjøres til sosialister, og det er lærerne som skal gjøre dem til det”. 

Denne krigen fra sosialistenes side, som nå har foregått i snart 100 år, har påvirket folket vårt slik at de fleste har fått kristendommen langt opp i vrangstrupen. Derfor har den "moderne" nordmenn forlatt og vendt ryggen til kristendommen. Veldig mange har fått den samme holdning som en kommentator skriver under artikkelen på Resett: "Drittlei kristendom vs islam (andre ting). Dette er avsporing. Spm er: ønsker du å å leve i år 1500 eller nå?" - Man har altså fått andre "guder" idag og man har forkastet det første bud som sier: "Du skal ikke ha andre guder enn Meg." (2Mos 20,3).

Men visste du at Budene begynner ikke med en befaling - de begynner faktisk med en befrielse: "Jeg er Jahve, din Gud, som førte deg ut av trellehuset. Du skal ikke ha andre guder enn Meg." (2Mos 20,2-3). Gud er en Gud som vil frihet. Hans bud er ikke et nytt slaveri. "Herrens lov er fullkommen, den forfrisker sjelen ... Herrens befalinger er rette, de gleder hjertet" (Salme 19,8 f).

Budene er ti i tallet, forat det skal gå an å lære dem "på fingrene". Bibelen kjenner ett bud, ett eneste: kjærlighetsbudet, som alle de øvrige hviler på (Matt. 22,40). Samtidig er den full av bud og formaninger, hundre og atter hundre. Som treets stamme grener seg opp i store grener, små grener, kvister, renninger, slik grener det ene bud seg ut i de mange.

Forbudet mot bilder av dyr og mennesker var faktisk opprinnelig det 2. bud. Når kirken i sin tid fjernet det fra sin katekisme og i stedet kuttet det tiende i to - det om begjæret - for å beholde 10-tallet, hadde det sin gode grunn. Billedforbudet sier i grunnen det samme som det 1. bud: advarselen mot avguder. Det utlegger dette bud og adresserer det til datidens verden, der bilder var det samme som gudebilder. Å fremstille Gud i dyre- eller menneskeskikkelse var å viske ut grensen mellom Skaperen og det skapte. Å trekke den høyeste ned og å gjøre hans hellighet liten.

Dersom vi idag skulle forme et tilsvarende bud, et som satte forbudet mot avguder rett inn i vår hverdag, hvordan ville det komme til å lyde? Det kunne nok komme til å rette seg etter den enkelte av oss, dvs. tvert imot: rette oss etter det. Forat hver av oss skulle bøyes inn under budet, ville det slå ned på den svakhet som er hvermanns verste. Hver har vi vår yndlingsavgud. Status og livsgoder som vi jakter etter. Det som bestemmer min hverdag, det er min gud. Penger, løs og fast eiendom, innflytelse på de og de områder, velvære slik og slik, de og de bestemte adspredelser: Hvem har ikke sine husguder på kaminen? Fortell meg hva du lever for - og jeg skal si deg navnet på din!

Der er dem som lager sine bilder av "det som er oppe i himmelen": skinnende idealer og strålende syner, her skal det skapes nye tider for menneskeheten! Der er dem som henter sine motiver i dypet: brutalitet og hensynsløshet, betingelsesløs kapitulasjon for dyret i mennesket. Og der er dem som velger trauste jordiske guddommer: samfunnsgaranterte verdier plukket på realistisk og borgerlig akseptabel vis.

Vekk med gudebildene! La Gud være Gud! "Du skal ikke ha andre guder enn Meg".

Spikeren