Matt. 28, 1–8
«Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!» v 6
I sin jublende salme «Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid» har Grundtvig gitt oss grunntonen i Påskedagens evangelium. På den dagen sa Gud sitt «ja» til hele Jesu frelsesverk inntil døden på korset. Påskedagen er derfor Langfredagens manifestasjon.
På Påskedagen proklamerte Gud for hele verden at den på korset døde Jesus i sannhet var verdens frelser. Uten oppstandelsens under skulle ikke verden ha visst noe om dette. Da skulle ikke Gud ha sagt «ja», men «nei» til frelsesverket. Ingen har fremholdt dette sterkere enn Paulus (1. Kor. 15, 17 flg.). Eller som Augustin har sagt det: «Oppstandelsen er den artikkel hvormed kirken står eller faller.» Slik talte også de første oppstandelsesvitner. Oppstandelsens faktum var hele frelsens faktum.
Slik har også J. N. Brun sunget om oppstandelsen: «Jesus lever, graven brast, han stod opp med guddomsvelde. Trøsten står som klippen fast at hans død og blod skal gjelde.» Så viste da Gud seg å være den sterkeste. Ingen teologisk eller verdslig makt kunne stanse hans planer, sette bom for hans vilje.
Selv Jesu bitreste fiender måtte tjene Guds vilje, være hans redskaper og ufrivillig medvirke til frelsens mektige «fullbrakt». Slik vil det alltid være. På nederlagssiden står alltid Jesu fiender, Herodes, Kaifas, Pilatus og hva de nå måtte hete. Ingen menneskelig makt kan sette Gud ut av spillet. Derfor er Jesus den levende Frelser, aktiv og virksom for menneskenes frelse. Derfor er han med sine «alle dager inntil verdens ende,» «hver en dag med særskilt råd og dåd.» Det er han som har «all makt i himmel og på jord.»
Ved ham er det til sist vi også skal få det evige livet. Hans oppstandelse er et bud om vår. Jesu løfte til alle dem som tror er dette: «Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, om han enn dør, skal han dog leve» (Joh. 11, 25). Døden er ikke det siste. Livet er det siste, evighetslivet i Jesus, den oppstandne og levende Frelser. Endog døden må være en frelsens tjener, en «fergemann til livets land.» Synd og død er beseiret. Frelsen er fullbrakt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar