EØS –Bedraget: Vi har blitt rundlurt i alle år!

Av May-Harriet Seppola. 

Synnøve Fjellbakk Taftø har bare sju års skolegang, men har på egen hånd lest seg frem til eksamener som programmerer / systemerer, pedagog og jurist. I 1977 ble hun tatt opp i utenrikstjenesten og tjenestegjorde i Berlin (DDR), New York (FN-delegasjonen), Bangkok og Geneve (EFTA).

Da hun i 1992 gikk offentlig ut mot den såkalte EØS-avtalen, ble hun erklært alvorlig sinnslidende og avskjediget av regjeringen Gro Harlem Brundtland. Synnøve har fortalt om sine opplevelser i diplomatiet og psykiatrien i Skjoldmøysagaen og Nornens Beretning som er gratis tilgjengelig på nettet.

Eøs- direktiver innført stikk i strid med Grunnloven og Stortinget. Bjarne Lindstrøm i UD var en primus motor i å få innført EØS – direktivene i dølgsmål (hemmelighet) Dette er i følge Straffelovens § 83 rettsstridig. Norsk rett bygger nemlig på det såkalte allmenningsprinsippet. Etter dette prinsipp har alle mennesker i utgangspunktet den samme rett og plikt til å delta i forvaltning og utnyttelse av naturressursene, uavhengig av etnisk opprinnelse, kjønn eller nummer i søskenrekken. Men for å kunne utøve sine rettigheter og oppfylle sine plikter må PERSONEN være fysisk til stede. Det innebærer at naturressursene skal forvaltes og utnyttes av lokalbefolkeningen under hensyntagen til de kommende generasjoner.

INGEN har rett til å overdra utnyttelsen av fellesressursene til utenforstående for lengere periode enn sin egen levetid. Vannkraften Hjemfallsordningen for Vannkraftverk bygger på at allmenningsprinsippet er blitt grovt krenket dersom en eller flere «eiere» har avhendet naturresursser som egentlig tilhører ennå ufødte generasjoner.

Lover som blir vedtatt i det ”stille”

EU-landenes rett rett bygger på katolsk rettsoppfatning. Denne retten har sin rot i troen på at Kirken og i siste instans paven forvalter Skaperens eiendomsrett til Jorden og alle levende vesener som befinner seg på den. For å gjennomføre dette verdensherredømme i praksis, har den katolske Kirken lagd et sinnrikt system basert på ideen om den selveiende kapital.

I norsk rett har den selveiende kapita (trust stiftelse) ingen plass. Det er en jesuittisk oppfinnelse, og frem til 1956 var det forbudt for jesuitter å oppholde seg i Norge, for å unngå at ytringsfriheten ble misbrukt til å utbre deres lære. Men fra opphevelsen av jesuittparagrafen har omdannelsen av Norge til jesuittstat gått raskt. Via den europeiske «menneskerettighetskonvensjon» har de selveiende kapitaler blitt likestilt med fysiske personer i det norske rettssystemet.

Da de såkalte EØS-forhandlingene tok til , var det full frihandel med fisk og fiskeriprodukter i EFTA. I henhold til det gjeldende GATT-regimet , skulle det fortsatt vœre frihandel mellom Norge , Island og de EFTA-landene som valgte å gå inn i EU . Basert på det frihandeslregimet som da gjaldt, var det planlagt full frihandel med fisk og fiskeriprodukter i hele EU/EFTA-mrådet fra 1998. Sannsynligvis ville det vœrt full frihandel mellom Norge og EU nå , dersom det ikke hadde vœrt for følgende hendelser . De såkalte EØS-forhandlingene gjaldt ikke primœrnœringene og handel med varer fra disse..

På ett ministermøte i Brussel i juni 1991 ba Thorwald Stoltenberg om at salen måtte ryddes for alle andre enn ministrene. Så kom han med det vanvittige utspillet at EU-KOMMISJONEN skulle få fiskekvoter i norsk økonomisk sone om de bare ville vœre så snill å ta med fiskefeltet med i forhandlingene.. Den islandske ministeren trodde ikke sine egne ører, og det gjorde vel neppe ministrene fra fiskeflåtelandene heller, men denne landsforrœderiske gavepakken ble naturligvis utnyttet til fulle.
Resultatet kjenner vi. Island fikk full frihandel med fisken uten å innlemme noe som helst av EU-regelverket i fiskesonen, mens Norge påtok seg å innføre EU-regelverket i fiskerier og oppdrettnœring uten å få noe igjen på frihandelsfeltet. Det var bare ett spill for galleriet at det ble forhandlet om EØS-avtale. I virkeligheten organiserte Norge, Sverige, Finland og Østerrike ”forhandlingene” som en praktisk gjennomføring av en allerede foretatt innmelding i EU.  

Watch the ceremony held to mark the signing of the Treaty of Accession to the European Union of Norway, Austria, Finland and Sweden (Corfu, 24 June 1994).

EUs direktiver ble sendt til norske myndigheter og tjenestemenn , fagdepartementene og underliggende etater ble sendt til Brussel for å få beskjed om hvilke endringer som måtte gjøres i det nasjonale regelverket. Dersom regelendringene kunne gjøres innenfor de allerede eksisterende fullmakter, ble de foretatt straks uten hensyn til konsekvensene. Som ett eksempel på dette , kan nevnes endringene i regnskapslovginingen for bankene . Etter de norske regnskapsreglene skulle bankene foreta avsetninger for å dekke tap på krav ett eget fond. Når ett reelt krav var konstantert ved ett konkursbo var gjort opp eller et tap var realisert , ble det virkelige tapet ført opp som fradrag på denne fondskonoen.   Fra det ene året til det andre ble de norske regnskapsreglene endret til EU –reglene som foreskriver at dersom ett lån har vœrt misligholdt i 6 mndr eller mer, skal 30 % av lånets pålydende bokføres som tap. Min østerikske kollega fortalte meg at dersom en slik regelendring hadde blitt foretat i Østerrike , ville det blitt forlangt parallellføring etter de gamle regnskapsreglene i 10 år for å kunne konsatntere virkelige tap . Men i Norge kunne storinvestorene , som naturligvis hadde fullt kjennskap til virkningene av de nye reglene , presse bankaksjekursene i vœret , for så å narre småsparerne til å kjøpe dem fordi det er så trygt Bankene hadde store reserver på avsetningskoniene, og det første året med de nye reglene fikk ingen annen virkning enn at bankaksjene sank og en rekke småbanker ble tvunget til å fusjonere med storbankene. Bankfunksjonœrene fikk ordre om ikke å gi betalingsutsettelser og bankene solgte panteobjekter i stor stil. Ingen fortalte bankansatte og lån takere om systemet om å ta opp ett lån til avdrag eller refinsiere lånet før fristen på 6 mndr. Fisket slo feil og og 30 % av lån i 100 millionersklassen ble ført som tap på grunn av manglende avdrag .

Resultatte av dette var at storbankene kollapset, men det var bare småsparerne som tapte penger . Deres aksjer ble nullet ut , mens storinvestorene ved statens hjelp overtok verdiene. Noen småaksjonœrer i Kreditkassen, nå Nordea prøvde saken i rettsvesenet , men de hadde selvfølgelig ikke en sjanse. På andre felter var det nødvendig med ny lovgivning .   Stille og rolig ble lovene endret og nye EU-institusjoner ble bygget opp. Bare se på de feltene der EU-reglene var klart grunnlovstridige, ble utkastene til ny lovgiving lagt til side i påvente av eøs-avtale . Så snart forhandlingsutkastet var klart , ble disse lovutkastene sendt stortinget i en stor bunke sammen med mange tusen sider med EU-direktiktiver og vedtatt uten debatt som lovendringer som er nødvendige for at Norge kan slutte seg til en internasjonal avtale

EØS-avtalene trådte aldri i kraft , men de grunnlovstridige var behørlig vedtatt og ble iverksatt. Men hva med de grunnlovstridige direkiver ? Bjarne Lindstrøm eller snarere de krefter han ble styrt av , fant løsningen Man kunne innbille stortingsrepresentantene og norsk opinion at det finnes ett EØS med ett overvåkingsorgan (ESA) og skrive ett brev til EU-kommisjonen om at Norge forpliktet seg til å opptre som om EØS-avtalen var i kraft.   Så kunne man ta den menneskerettskonvensjonen inn i Grunnloven i det dette er de menneskerettsbestemmelser som EU-retten prøves mot Som takk for denne geniale løsningen ble Bjarne Lindstrøm utnevnt som utenriksråd og høyeste autoritet i Norge på folkerettslige spørsmål. Men mens Grunnlovens menneskerettsbestemmelser har som formål å verne fysiske personer mot maktmisbruk fra myndihetenes side , er den europeeiske menenskerettskonvensjonen laget for å verne statsinstitusjonene og for å sidestille fysiske og juridiske personer.  

Sinnssyke ”har intet vern mot frihetsberøvelse i konvensjonen, men grunnlovsbestemmelsen om urettmessig frihetsberøvelse gjelder alle.. Norsk straffelov er basert på an meldelsesprinsippet Når det gjelder forseelser og mindre forbrytelser er grunntanken at gjerningspersonen ikke skal bli straffet dersom offeret unnlater å anmelde forholde . Dersom ingen er krenket er ingen skade skjedd er en gammel rettssetning.   EU-retten bygger på Inkvisisdjonsprinsippet. Både fysiske og juridiske personer har plikt til å la seg og sine barn kontrollere og de vesener som foretar kontrollen , har krav på politiets bistand til å gjennomføre kontrollen med tvang. Det maktmisbruk som utfolder seg i ett slikt system er grotesk. En hel barnehage ble sendt til undersøkelse til lege ved mistanke om seksuelle overgrep. Foreldrene anmeldte saken, men ingen ble dømt.   Etter 1978 har den offentlige debatten stilnet Offentlig ansatte og valgte ombud får ikke lenger lov til å fortelle hva som foregår av maktmisbruk og overgrep, da bryter de nemlig sin taushetsplikt og kan straffes for det.   De politiske partiene lager skinndebatt om helsevesen og sosialpolitikk på ett nivå som de fleste kommunestyrer ville skammet seg over. Nylig ble en mer enn 100 –årig straffelov avløst av en helt ny med helt andre grunnprinsipper og motsatt siktemål –uten ”debatt”.

Synnøve Fjellbakk Taftø

Politisk fange Synnøve Fjellbakk Taftø – del 1, 2 og 3.





Og når sannheten om Europabevegelsen nå er kjent for en god del av folket, er dette et svik mot det norske folk. ”Europabevegelsen har nå gjennom 40 år regjert Norge gjennom sin posisjon som landets absolutt største «parti» med solid flertall i Stortinget. Årsaken ligger i at de allerede den 7. mai i 1969 konstituerte sin egen «hemmelige» stortingsgruppe i selve stortingsbygningen, og valgte stortingsrepresentant Peder Næsheim til formann for denne «hemmelige» gruppen. Påfølgende år (1970) ble stortingsrepresentant Knut Frydenlund valgt til ny formann for denne gruppen, grunnet foregående formanns dødsfall. 

Det står også å lese i deres beretning av 7. mai 1969 at de allerede på det tidspunkt hadde 120 av stortingets 150 representanter som medlemmer i sin hemmelige stortingsgruppe. Og i forrige stortingsperiode ble det på basis av EU relaterte avstemminger i Stortinget beregnet at denne gruppen nå måtte bestå av minimum 140 stortingsrepresentanter. Europabevegelsens norske avdeling ble imidlertid etablert i Norge så tidlig som 30. mai 1949. I 40 lange år har altså Europabevegelsen operert norsk politikk i posisjon som Norges ukjente flertallsregjering – Norges “Skyggeregjering”

May-Harriet Seppola.