Han er den sten som ble forkastet av eder, I bygningsmenn, men som er blitt hjørnesten. Og det er ikke frelse i noen annen, for det er heller ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst. Ap. Gj. 4,11–12.
Til alle som vil bygge opp et gudsliv forkynner Peter denne grunnsannhet at sant gudsliv bare kan bygges på Kristus. Alle som forkaster Jesus, blir forkastet av Gud. Alt som er bygget på menneskers navn er like forgjengelig som mennesket selv. Bare Kristus kan være grunnstenen, hjørnestenen.
Det er et avgjørende og høytidelig øyeblikk når grunnstenen kan legges i et nytt bygg. Da er det fastlagt for alltid hvor bygget skal stå. Først når grunnstenen er lagt, kan bygningsmennene begynne.
Panta rei – alt flyter, sa den greske filosof Heraklit om vår verden. Alt er bevegelse, sier naturvitenskapen i dag. Nettopp derfor er ethvert mennesketroens byggverk dømt til fall. Alle religiøse og filosofiske byggverk står på sviktende grunn. Archimedes så klart da han uttalte de berømte ordene: «Gi meg et fast punkt utenfor jorden å stå på, så skal jeg bevege den.»
Gud har gitt oss dette faste punkt for tro og tanke, for tid og evighet, og det er Guds hjørnesten, Kristus Jesus. Å ha Kristus med i systemet er ikke nok. Å ville plassere Kristus som toppstenen på de høyere religioners byggverk, lar seg ikke gjøre og holder ikke. Nei, skal livets byggverk bli stående i tid og evighet, må Jesus bli selve utgangspunktet som alt annet er innrettet etter.