Prøvelsen skal styrke vår tro

Av C. H. Spurgeon

«La meg vite hvorfor du strider mot meg.» Job 10, 2.

Du trette sjel, kanskje det er fordi Gud vil utvikle dine nådegaver. Blant de gaver Gud har gitt deg, er det noen som aldri vil komme i lyset uten i prøvelsens tid. Har du ikke lagt merke til at troen er svakere om sommeren enn om vinteren? Kjærligheten er ofte lik sankthansormen, den lyser best når det er mørkt. Håpet er som en stjerne. Den ses ikke så klart i medgangens sollys, men lyser vidunderlig i motgangens natt. Lidelsene kan ofte liknes med den sorte bakgrunn som man fester juvelene til, forat deres skjønnhet skal bli så meget mer fremtredende.

Det er ikke så lenge siden du ba: «Herre, jeg er redd for at jeg har mistet troen. Gi meg visshet for at jeg fremdeles har den.» Helt ubevisst ba du om prøvelser. Du kan nemlig ikke vite om du har tro før du blir prøvet. Derfor er det slett ikke usannsynlig at Gud sender oss prøvelser forat våre nådegaver skal komme til syne.

Men prøvelsen skal også styrke vår tro. Ved dem skal vi vokse i nåde. Det hender ofte at Gud tar fra oss det vi har satt vår lit til og gledet oss ved, nettopp for å gjøre oss til bedre kristne. Hans soldater får ikke sin opplæring i makelighetens luksustelt. De må ut på strevsomme dagsmarsjer og hard trening. De må forsere brede elver, der strømmen er farlig. De må klatre over høye fjell og gå lange strekninger med ryggsekken full av gjenvordigheter.

Kanskje dette er grunnen til dine prøvelser nettopp nå. Gud vil fremelske de gaver han har gitt deg og få deg til å vokse i troen.

Trengsels vei er Herrens vei,
den gir troen liv og varme.

Om det stormer, hviler jeg
trygg på sterke faderarme.