NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

lørdag 31. desember 2016

Godt Nytt År - 2017

Vi på Spikers Corner vil ønske alle og enhver et riktig Godt Nytt År!

Kjenner du igjen noen av de du ser på bildet?.
(Spikeren er selvsagt han i gult.)



fredag 30. desember 2016

Hareide tar på seg skylda for velgernes utroskap

NRK

KrF-velgernes lojalitet til eget parti raste i høst. Partileder Knut Arild Hareide tror hans fravær og samarbeidsdiskusjonen gjorde velgerne utrygge.

Vi oppsummerer partienes oppslutning på NRKs partibarometer for 2016. For KrF viser tallene (prosent):

  • Beste måling: 5,6 (januar)
  • Verste måling: 4,2 (oktober og desember)
  • Snitt 2016: 4,9
  • Valgresultat 2013: 5,6

– Min forventning er at vi kommer til å gjøre det litt bedre i løpet av vinteren og at vi greier å mobilisere fram mot valget, sier Knut Arild Hareide.

Hans mål er at KrF i 2017 skal gjøre det bedre enn ved de to forrige stortingsvalgene, da partiet fikk rundt 5,5 prosent av stemmene.

For å lykkes med det må lojaliteten, altså hvor mange av partiets 2013-velgere som sier de vil stemme KrF igjen, være betydelig høyere enn den har vært i høst.


torsdag 29. desember 2016

En "strålende" verden

Av May-Harriet Seppola.

Olle Johansson  er professor ved Karolinske institutet I Stockholm  og leder for “The Eksperimental Dermatalogi Unit ved Department of Neurascience" ved KI.

O.Johansson er født I 1953. Medisinsk doktorgrad ved Karolinske institutet.

Hans sentrale fagfelter er celelbiologi, histologi og nevrobiologi.

Gjennom 3 tiår har han forsket på risikofaktorer ved radiofrekvent, ikke-ioniserende straling.

Ikke-ioniserende stråling omfatter UV (ultrafiolett)-stråling, radiosignaler, felt fra kraftledninger o.l. UV-stråling omtales ikke nærmere her.

Høyfrekvente felt
Inkluderer felt fra radiosendere, mobiltelefoner og mikrobølgeovner.

Lavfrekvente felt
Inkluderer felt fra dataskjermer m.m.

Ekstremt lavfrekvente felt (ELF)
Slike felt skyldes overføring og omforming av elektrisitet til energiformål, det vil si felt fra kraftlinjer og elektriske “apparater”.

På 1980–tallet ble Johnsson oppmerksom på  at strålingen fra den tids dataskjermer kune utløse en spesiell hudreaksjon, som han ga  navnet “screen dermatisis”.

Omsider fikk dette probemet mye oppmerksomhet, noe som banet vei for en strålingsfri teknologi.

Etterhvert ble hans forskning mere forkusert på helseeffekter ved stråling fra mobilmaster, trådløse nettverk, mobiltelefoner, m.m.

Statens strålevern har uttalt følgende:

“På bakgrunn av dagens kunnskap og anbefalte retningslinjer “antar” man at bruk av mobiltelefoner og trådløst nettverk ikke innebœrer noen risiko for helseskader“.

Men ifølge uttalelser fra den “Russiske Nasjone Komite For Beskyttelse av Ikke-ioniserende Stråling" (RNCNIRP), som I 2011 kom med en resolusjon “Electromagnetic fields from mobilphones- “Healtheffects on children and teenagers “ hvor, RNCNIRP gjennongikkkortsiktige og langsiktige effekter av mobilbruk for barn;

  • Mulig reduksjon av intellektuelle evner og kognisjon I sammenheng med en mulig økning av mottagelighet for epileptiske anfall, “ervervet demens” og degenerasjon av hjernestrukturer.
  • Resultatet av kliniske studier har vist at kronisk eksponering for RF(EMF) mobilstråling  kan fore til “Borderline psykomatiske lidelser".

Siden 2000 har det vœrt en jevn vekst I forekomster av barnesykdommer identifisert som “mulige sykdommer fra bruk av mobiltelefon.

En spesiell bekymring er økning av sykdom i alderen 15-19 år.

Sammenlignet med 2009 har antall CNS (sentralnervesystemslidelser) blandt 15-17 åringer økt med 85 %.

Antall personer med epilepsi har økt med 36 % og antall lidelser av psykisk utviklingshemming har vokst med 11 %.

Antall blodsykdommer og immunstatuslidelser har økt med 82 %.

8 av 10 epidemiiologiske studier fant en significant økning av nevrobiologiske symptomer eller kreft hos folk som bodde mindre enn 500 meter fra en mobilmast.

Mikrobølger gir DNA-brudd og reduserer vitaliteten til sœdceller.

I et forsøk ble sœdprøver fra 29 friske donorer plassert under en bœrbar pc, som lastet ned via et trådløst nettverk.

4 timer senere var 24,5 %  av spermiene i de eksponerte prøvene immobile mot 13% i de uekspnerte prøvene

Avkom av mus eksponert for mobilstråling under graviditet utviklet ADHD liknende adferd / hyperaktivit og fikk nevrologiske skader.

El-overfølsomme utgjør ca. 3,6 % av befolkningen, noe som utgjør 150.000 mennesker.

I Norge har EMS ingen klar status.

Kilde: “Folkefiender" av Trond Skaftetsmo.

Modern life is killing children with the number of youngsters diagnosed with cancer rising 40 per cent in the past 16 years because of air pollution, pesticides, poor diets and radiation, scientists have warned.

New analysis of government statistics by researchers at the charity Children with Cancer UK found that there are now 1,300 more cancer cases a year compared with 1998, the first time all data sets were ”pulished”:

"Smart Meters & Surveillance: What Are Your Rights worth”:


 

Ha en fortsatt god jul & et strålende nytt år!


May-Harriet


onsdag 28. desember 2016

Til Marit Nybakk, AP, stortinget

Marit Nybakk
Av Norvald Aasen.

Jeg ser at Marit Nybakk uttaler følgende på nettaviser den 20.12. 2016: "Hvor er Norge kommet når Per Willy Amundsen er blitt justisminister?"

Ja, hvor er Norge kommet når mennesker har sittet på tinget i storparten av sitt liv og blitt mer og mer arrogante og kjørt sine selvgode løp uten tydeligvis å bry seg med at samfunnet er i ferd med å rakne?

Hva har dere, som har kjørt landet som deres egen private lille hageflekk, skapt både her og i Europa? Er dere, og du, i stand til å innse hva som er resultatet av deres selvgode og arrogante politikk?

Når nesten hele stortinget og alle regjeringer gjennom de seneste tiårene har bestått av mennesker som har ønsket en fri masseinnvandring og det som har vært følgene av den, så blir det ramaskrik om der skulle komme noen inn i posisjoner som har et annet syn på fremmedgjøringen og avhendingen av landet enn hva som har vært politisk korrekt gjennom titalls år. Kanskje Brexit og Trump varsler en gryende demokratisk våkning i Europea og Vesten, herunder Norge? Det er dette dere er så livende redde for. Demokrati er noe dere selv ønsker å definere utfra hva som passer dere selv. Ikke noe som skal være en rettighet for den alminnelige borger.

Maktelitens intoleranse overfor andres meninger og tanker er så synlig for de fleste selvstendig tenkende mennesker i dette landet at det har skapt en politiker- og eliteforakt som er sterk og tydelig voksende! Og den er så inderlig vel fortjent, etter mitt og mange sitt syn.

Og hva har du, Marit Nybakk, gjort i dine år på stortinget som har gavnet samfunnet? Din plass har vel mest vært benyttet til selvros for deg og AP, og å rakke ned på meningsmotstandere og til å feite opp egen bankkonto med? Og når ikke det ble nok så ville de altså tilgodese dere selv med to års etterlønn etter at de eventuellt ble sparket ut av tinget av velgerne. Om de da ikke skulle finne en ny dagdriverjobb på en krakk på et varmt kontor et sted ute i samfunnet. Og hva kan slike mennesker brukes til, om jeg må spørre, av samfunnsnyttig arbeid altså?

Norvald Aasen,
6983 Kvammen

tirsdag 27. desember 2016

Hvem bryr seg om regjeringskrisen?

Av Amund Garfors.

Jeg har for lengst forstått at de fleste nordmenn gir blanke blaffen og er ganske fed up av denne såkalte regjeringskrisen eller budsjettkrisen, som disse to minipartiene Venstre og Krf har brakt landet opp i.  Grunnet noen ører i påslag på diesel og bensin. Der dette påfunnet liksom skulle redde miljøet.  Ja, for min del begynner jeg å bli møkka lei av både Skjei Grande og Hareide som later som om de representerer partier med minst 20%. Mens de i virkeligheten ligger og bikker på sperregrensa.

Nei, det er sannelig ikke mye demokrati igjen i dette landet når disse to minipartiene skal få lov til å bestemme hvor både skap, bord og seng skal stå.

Jeg innbiller meg også at langt flere enn meg etter hvert gir totalt blaffen om vi styres av denne fordekte sosialisten Erna Solberg eller om Høyremannen Garh Støre, med millioner i banken, får lov til å kalle seg statsminister.  Uansett, så er kursen satt, og den er nokså ustø.  Der vi er på full fart mot skjæret. Ikke bare Norge, men hele Europa ser nå ut til å gå den veien s/s ”TITANIC” gikk på sin jomfrutur.. Det mens vi tror at globaliseringen og innvandring er et gode for folk og land. Når alle med selvsyn for lengst har oppdaget hva det går ut på.

Hvorfor er det alltid politikerne i et land, som er de siste som merker hva som er i ferd med å skje politisk rundt om i verden? Og FrP er i hvert fall ikke lenger noen grunn til ofre tid eller spalteplass på. I hvert fall ikke før Siv Jensen er skiftet ut. Hun som til og med nekter å snakke med Sverigedemokratarnas  Jimmie Åkesson, lederen av Sveriges største parti..  Både Siv og Erna er så lydige mot Angela Merkel, at de neppe kommer til å merke røyklukta før dagen etter at huset har brent ned. Der de også blankt avviser både Trump, Brexit, Le Pen og Wilders. Nei, FrP er blitt et parti for fortiden. For de har sovet tungt i samfunnsfagtimen. Mens terroristene og de kriminelle har tatt seg inn i landet.

Tviler sterkt på at det blir noen revolusjon her, eller den aller minste overraskelse ved neste år valg. Nordmenn flest er fortsatt for feite, late og selvtilfredse til å oppfatte hva som foregår rundt om i denne verden. Og det må nok et jordskjelv til for å få dem til å våkne. Ja, til å innse at ”the good days are gone”!  Og hvem som styrer landet da, det har stort sett INGEN betydning!

NARVIK, 30.11.2016.  AMUND GARFORS

mandag 26. desember 2016

Ordfører Petter Berg (H) refser Inger Lexow (Frp)

Ordfører Petter Berg (H) refser Inger Lexow (FrP)
Av Spikeren.

I Dagbladet 22 desember, refser Ordfører Petter Berg (H) Inger Lexow (Frp) og kaller henne for konspirasjonsteoretiker når hun sier at innvandringen til Europa er en del av en plan om å tynne ut den europeiske befolkningen med folkeslag som er enklere å styre. Videre sier hun at muslimene har planer om å gjøre Vesten til en del av det muslimske verdenssamfunnet.

La meg bare opplyse Petter Berg om at Inger Lexow faktisk har helt rett i sine uttalelser og at det slett ikke er noen konspirasjonsteorier hun kommer med. For påstandene hennes kan nemlig bekreftes fra veldig mange hold.

Blant annet av Dr. James Mitchell som avhørte mannen som kalles for "The mastermind behind 9/11". Dette kan du se på det lille videoklippet fra FOX News.

Også den tidligere lederen i Libya, Muammar Gadaffi sa følgende: "We have 50 million Muslims in Europe. There are signs that Allah will grant Islam victory in Europe - without swords, without guns, without conquest - will turn it into a Muslim continent within a few decades."

En annen slik uttalelse kan vi finne i The Daily Mail, der man kan lese følgende: "Imam tells Muslim migrants to 'breed children' with Europeans to 'conquer their countries' and vows: 'We will trample them underfoot, Allah willing'" Se videoen i Daily Mail artikkelen.
Konklusjonen må derfor bli denne: Enten må norske politikere være stokk blinde, eller så har de ikke peiling på det som de uttaler seg om. Ordfører Petter Berg er bare èn av mange som bør oppdatere seg med virkelighetens verden. All ære til Inger Lexow som er tøff nok til å stå frem og si det som det er. Vi trenger flere som henne!

Spikeren


søndag 25. desember 2016

Og Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss

Andakt av Odd S. Beverfjord.

I de fire ukene før jul har mange kristne markert adventstiden. Ordet advent kommer fra det latinske adventus, av verbet advenire, som betyr å komme. Adventus Domini betyr, ”Herren kommer”.

I likhet med julen så har markering av adventstiden sin opprinnelse fra tiden etter 313 AD, da kirken ble splittet, med en statskirke, ”Regnum et Sacerdotium” på den ene siden og donatister og andre evangeliske trossamfunn, oldkirken, på den andre siden. Adventstiden går tilbake til omkring det sjette århundre. I begynnelsen var markeringen nesten utelukkende fokusert på Jesu gjenkomst.

Advent er ment å være en tid med faste og refleksjon – og forventning. Verdens vold og ondskap får oss til å rope til Herren, vår Gud om å sette alle ting i stand og drive ondskapens og dødens mørke skygger på flukt.

Håpet for Israels folk og håpet for kristne er Jesus Kristus, han som er og som var og som kommer, den Allmektige. Vårt eksil i denne tiden får oss til se frem til vår utfrielse fra denne verden – vårt fremtidige exodus. Og vår synd og behovet for nåde får oss til å be om å bli likedannet med Guds Sønns bilde og fornye oss etter vår Skapers bilde, ved Den Hellige Ånd.

Nå var det noen gjetere på det stedet som oppholdt seg ute på markene og voktet sine hjorder  om natten. Og se, Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de ble skrekkslagne.  Da sa enegelen til dem: Frykt ikke, for se, jeg kommer til dere med et stort gledesbudskap, som skal som skal være for alle mennesker! For idag er det født dere en Frelser i Davids by, han er Kristus, Herren! Luk 2:8-11

Evangeliet om vår Frelsers fødsel ble ikke forkynt til en konge i et palass, ikke til en prest i et tempel, ikke til de velstående, og ikke til mektige og framstående personer i landet. De som først fikk høre budskapet fra den himmelske hærskare at den lovede Messias var født, Guds Sønn, som skulle vokse opp for å dø på et kors for verdens synder, det var noen gjetere på markene utenfor Betlehem.

Gjetere var ansett som noen av de laveste på samfunnets sosiale og religiøse skala. Herren Jesus, vår Frelser og kongenes Konge, den evige, allmektige Gud, evige Fader, Fredsfyrsten ble født i en stall og lagt i en krybbe, og sosialt utstøtte ble valgt som de første til å forkynne budskapet om at Ordet var blitt menneske – for å vise mennesker at Guds rike ikke er av denne verden.

Det var ikke religiøse ledere og teologiprofessorer om var de første som høre budskapet om Jesus fødsel. Heller ikke var det konger og statsledere og intellektuelle akademikere som først fikk høre budskapet.

Gjetere var bannlyst av presteskapet og religiøse autoriteter fra å kommer inn i tempelet for å tilbe, fordi de var seremonielt urene. Dette var de menn som Gud valgte til å være de første som høre at vår Frelser var født. De var religiøst og sosialt utstøtte og ble ofte mistenkt for å være involvert i ulovlige aktiviteter - og plutselig viste Herrens engel seg for dem, og Herrens herlighet lyste om disse menneskene.

Budskapet om Messias’ fødsel, han som skulle vokse opp til å dø på Golgatas kors for verdens synder (1Mos 3:15) for at alle mennesker skulle lære frelse å kjenne ved syndenes forlatelse og arve det evige liv, ble forkynt av Herrens engler til en gruppe fattige og religiøst urene gjetere.

Det er også et symbol for hva Gud ville gjøre i Kristus. Den første preken Jesus holdt begynte slik: "Herrens Ånd er over meg, fordi han salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige; han har utsendt meg for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet, for å forkynne et velbehagelig år fra Herren."  (Luk 4:18-19)

Selv om juleevangeliet beskriver omstendighetene omkring vår Herres fødsel, kan det også tjene som illustrasjon for vår tid.

Det var natt da Herren ble født. Det er også natt i vår verden, og det åndelige mørket er så dypt at vi kan knapt se hvilken vei vi skal gå. Det er usikkerhet i den politiske verden, usikkerhet i den økonomiske verden, bedrag og forførelse både i den materielle og verdslige og i den åndelige verden – og usikkerhet i vår personlige verden. Verdens politiske ledere har sviktet mennesker og etterlatt mange i en tilstand av åndelig og sjelelig mørke. Det er natt.

Men i dette nattemørket hører vi fra den evangeliske kirkes prekestoler det evige budskap som først ble forkynt til verden av den himmelske hærskare – til ære for den eneste, sanne Gud. Kristus, vår Gjenløser ble født, han som ble korsfestet for våre synder og stod opp igjen fra de døde, for at vi, ved troen på ham, idet vi forsones med Gud ved syndenes forlatelse, skal tilregnes Kristi rettferdighet og ha fred med Gud og mennesker – og arve det evige liv.

Verdig er Lammet, som er slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse! Åp 5:12

Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, sier Gud Herren, han som er, og som var, og som kommer, den Allmektige. Åp 1:8

I adventstiden og i julen har vi sett tilbake på Jesu fødsel, liv, korsfestelse, død, oppstandelse, og det fullbrakte frelsesverk på Golgatas kors – og vi ser frem til hans gjenkomst når han kommer med Guds rike og setter alle ting i stand. Idet vi kommer i hu Guds frelseverk i Kristus Jesus og hans himmelfart, er vårt sinn vendt mot den Jesu gjenkomst, vårt velsignede håp, da Herren skal komme med skyene, og i takknemlighet for utfrielsen fremstiller vi våre legemer som et levende og hellig offer til Guds behag (Rom 12:1-2).

Kom snart, du soloppgang fra Gud,
Gled øyet med ditt purpurskrud.
De mørke nattens skyer spred, 
Jag dødens skygger langt av sted.
Å fryd! Å fryd! Immanuel
skal komme til sitt Israel!

Adventstiden og minnedagen om inkarnasjonen minner oss i dag om de troendes håp som vi ser frem til. Det er vår Herre Jesu Kristi gjenkomst. Dette salige håp er åpenbarelsen av vår Frelser, som gav seg selv for oss og tok vår plass på Golgatas kors, når Menneskesønnen kommer i sin herlighet for å hente de hellige. Det er Guds løfte og vårt salige håp som vil oppfylles.

Deretter så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger, som stod for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med palmegrener i sine hender; og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet! Og alle englene stod omkring tronen og om de eldste og om de fire livsvesener, og de falt ned for tronen på sitt åsyn og tilbad Gud og sa: Amen! Velsignelsen og prisen og visdommen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud i all evighet! Amen. Og en av de eldste tok til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de lange hvite kjortler, hvem er de, og hvor er de kommet fra? Og jeg sa til ham: Herre! du vet det. Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Ap. 7:9-14

Den store, hvite flokk, vi se,
som tusen berge full av sne,
med skog omkring, av palmesving,
for tronen - hvem er de?

Det er den helteskare som,
fra verdens store trengsel kom,
og har seg todd, i Lammets blod,
til himlens helligdom.

Der holder de nå kirkegang,
med uopphørlig jubelklang,
i høye kor, hvor Gud han bor,
blant alle englers sang.

Og han førte meg i ånden bort på et stort og høyt fjell og viste meg den hellige stad Jerusalem, som steg ned av himmelen fra Gud; Og han viste meg en elv med livets vann, som rant, klar som krystall, ut fra Guds og Lammets trone. Mellom stadens gate og elven, på begge sider, stod livets tre, som bar frukt tolv ganger og gav sin frukt hver måned; og bladene på treet var til legedom for folkeslagene. Og ingen forbannelse skal være mere, og Guds og Lammets trone skal være i den, og hans tjenere skal tjene ham, og de skal se hans åsyn, og hans navn skal være på deres panner. Og natt skal ikke være mere, og de trenger ikke lys av lampe og lys av sol, for Gud Herren skal lyse over dem; og de skal regjere i all evighet. Og han sa til meg: Disse ord er troverdige og sanne, og Herren, den Gud som utdeler sin Ånd til profetene, har sendt ut sin engel for å vise sine tjenere det som snart skal skje. Og se, jeg kommer snart. Salig er den som tar vare på de profetiske ord i denne bok. Åp 21:10; 22:1-7


And once again the scene was changed,
New earth there seemed to be.
I saw the Holy City
Beside the tideless sea.
The light of God was on its streets,
The gates were open wide,
And all who would might enter,
And no one was denied.
No need of moon or stars by night,
Or sun to shine by day;
It was the new Jerusalem
That would not pass away,
It was the new Jerusalem
That would not pass away.
Jerusalem! Jerusalem!
Sing for the night is o'er!
Hosanna in the highest!
Hosanna forevermore!

Det skal komme en dag, Herren kjenner den. Det skal hverken være dag eller natt, men mot aftens tid – da skal det bli lys. Sak 14:7 Da skal din sol ikke mere gå ned, og din måne ikke miste sitt skinn; for Herren skal være et evig lys for deg, og din sorgs dager skal være til ende. Jes 60:20

The light of God was on its streets,
The gates were open wide,
And all who would might enter,
And no one was denied.

Guds velignelse over høytiden.
Fred væremed alle som elsker Herrens åpenbarelse.
Vår Herre Jesu Kristi nåde være med oss alle.

Odd S. Beverfjord


lørdag 24. desember 2016

Sitter du alene på julaften?

Da han åpnet sekken sin for å gi eselet fôr, fikk han øye på
pengene; for de lå øverst i sekken. (1 Mosebok 42,27)
Andakt av Spikeren.

Var det ikke rom for deg heller i herberget?

La meg i såfall ta deg med ca. 3500 år tilbake i tid, til fortellingen om Josef og brødrene hans i Første Mosebok. Veldig kort fortalt, kan vi si at historien går slik:

Josef bodde sammen med sin far og sine 11 brødre i Kanaan. Men brødrene hatet Josef. De forkastet ham og solgte ham til noen ismaelitter, som igjen solgte ham til Egypt. Der ble Josef etterhvert Faraos mest betrodde tjener og han ble satt til å forvalte hele Egypts rikdommer.

Mange år senere ble det stor hungersnød i Kanaan og folket sultet - også Josefs 11 brødre og familien deres. De hadde imidlertid hørt at det var overflod i Egypt. Derfor dro brødrene nedover for å kjøpe mat, slik at familien kunne overleve.

Da de kom til Egypt ble de møtt av Josef. Men de kjente ham ikke igjen, for det var gått mange år siden de hadde forkastet og solgt ham. Og nå stod de altså framfor Egypts nest mektigste mann - som faktisk var deres egen bror - uten at de visste det.

Josef lot brødrene sine få kjøpe den maten de trengte, men han fortalte dem ikke at han var deres bror. Han sendte dem bare tilbake til Kanaan igjen, og det er mens de er på hjemvei vi kan lese følgende i 1 Mos 42,27 "Men da de slo leir for natten, og en av dem åpnet sekken sin for å gi eselet fôr, fikk han øye på pengene; for de lå øverst i sekken."

Tilbake til desember, 2016: Her sitter du på selveste julaften og leser denne andakten. Når du tenker deg om, har kanskje du også vært en av dem som har hatet og forkastet din bror? Men nå er det jul og du har vært nede i "Egypt" og kjøpt deg god mat for anledningen. Kanskje du til og med har pyntet og forsøkt å gjøre det litt ekstra fint rundt deg? Nå er alt ferdig. Du har "slått leir for natten" og gjør deg klar til å fore det slitne, men standhaftige "eselet" som du er.

Da vil jeg at du skal sette deg godt til rette og åpne skinnsekken din. For der vil du nemlig se at alt som du forsøkte å betale med har blitt lagt tilbake i sekken din. Ja, det har blitt lagt øverst, slik at du ikke skulle unngå å se det. For den du har handlet hos er din bror. Han som du en gang hatet og forkastet - og som du trodde var død. Det er han som sier: "Hør, alle dere som tørster, kom til vannene! Den som ikke har penger, kom, kjøp og et! Ja, kom, kjøp uten penger og uten betaling, vin og melk!" (Jes 55,1)

Julen er en fin tid for mange. Da forsøker vi å samles og være gode mot hverandre. Men for de aller fleste tror jeg julen kan være vanskelig - særlig hvis vi glemmer hvorfor vi feirer jul. Det er mange som sitter alene også denne julaften. Noen har kanskje mistet sine kjære, mens andre har blitt skjøvet ut i kulden. Noen kan til og med føle på ensomhet midt blant alle de glade menneskene. Og med det kjøpepresset som vi blir utsatt for idag, tror jeg de fleste av oss føler på en bunnløs utilstrekkelighet.

La oss derfor sette fokus på grunnen til at vi feirer jul. For julen er ment å være en KRISTEN høytid. Den er Hellig og skal ikke tukles med hverken av politikere, prester, humanetikere eller handelstand. Den skal heller ikke gjøres om til den kjøpefesten som vi ser idag. For den største gaven er ikke den som vi gir, men den som blir gitt oss av Gud!

Luk 1,78-79 "For vår Gud er rik på miskunn. Slik skal lyset fra det høye gjeste oss som en soloppgang og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge, og lede våre skritt inn på fredens vei."

Med disse ord ønsker jeg dere alle en god og velsignet jul i Jesu navn.
Spill sangen nedenfor og hør om den store gaven du har fått!

Beste hilsen,
Spikeren.

 

fredag 23. desember 2016

Til Nina Owing og Jarle Roheim Håkonsen, Dagsrevyen NRK

Av Norvald Aasen.

Retting:

I samband med meldinga om det tragiske drapet på den russiske ambassadøren i Ankara den 19.12 2016 uttala nyheitsopplesarane at attentatmannen hadde ropa "Gud er stor".

Eg trur de her har teke feil enten med vilje eller av uvitenheit. Eg er rimeleg sikker på at attentatmannen ropa "Allah er stor". Då burde de også sitere rett!

Vi ser i andre samanhengar at NRK alltid vel å tekste feilaktig uttrykket "Allah" med Gud. Når muslimar roper "Allah er stor" eller "om Allah vil", så vert tekstinga omsett til "Gud er stor" eller "om Gud vil".

Som lisensbetalar ser eg meg rett til å påpeike klanderverdige tilhøve i det mediet eg betalar for. Og det undrar meg om ikkje både NRK, Kringkastingsrådet og PFU påpeikar slik feilaktig formuleringar. Om det då ikkje er medvite og planlagd feilaktig språkbruk med ynskje om å påverke publikum slik media vil?

Den nemnde praksis frå media og NRK vil eg tru har som baktanke å forme den oppfatning at dei kristne sin Gud og muslimane sin gud er eitt og det same. Dette meinar eg, og mange med meg, ikkje er sant! Saka dreiar seg både om manglande ærlegheit og desinformasjon til sjåarar/lyarar, slik eg ser det.

Elles så kan eg nemne at eg synes det er rørande når norske venstrepopulistiske politikarar og journalistar er opptekne av menneskerettar og yrtingsfridom i t.d Kina medan dette ikke verkar å vere noko stort tema på heimlege trakter. (Dagsrevyen 19.12. 2016.)

Norvald Aasen,
6983 Kvammen

torsdag 22. desember 2016

Professorale unnamanøvre og Martin Luther

Av Odd S. Beverfjord.

I et debatt-innlegg i Dagen 8. desember 2016 forsøker Pål Georg Nyhagen å nyansere beskyldningene rettet mot Luther for hans antisemittiske uttalelser. Nyhagen skriver blant annet:

Jeg viser til mitt tidlige innlegg den 26.november. Bare et par eksempler fra Luthers hånd her: "Jødene står under Guds vrede og er djevelens barn, hevngjerrige og morderiske. Deres skoler og synagoger bør derfor brennes, deres hus rives, de bør fratas sine skrifter, forbys å drive undervisning og plasseres i leirer.»- "Ingen er så bitter som en jøde". "Ved siden av Djevelen har den kristne ingen fiende som er så giftig, så desperat, så bitter som den ekte jøde."

I sitt innlegg advarer Nyhagen mot å demonisere Luther, men spørsmålet som han unnlater å stille og besvare er om det Luther sa om jødene er sannhet eller løgn.

Vi må forholde oss til det Luther faktisk sa, uten å legge noe til eller trekke noe fra. Spørsmålene som må stilles er:

  1. Er det sant at jødene står under Guds vrede og er djevelens barn, eller er det løgn?
  2. Er det sant at jødene er hevngjerrige og morderiske, eller er det løgn?
  3. Er det riktig å brenne jødenes skoler, rive deres hus, frata dem deres skrifter, forby dem å undervise og plasere dem i leirer, eller er det galt?
  4. Er det sant at ingen er så bitter som en jøde, eller er det løgn?
  5. Er det sant at kristne, ved siden av djevelen, har ingen fiende som er så giftig, så desperat, så bitter som den ekte jøde, eller er det løgn?
  6. Talte Luther sannhet, eller talte han løgn?

Når spørsmålene om sannhet og løgn er korrekt besvart, kan man besvare spørsmålet om Luthers motivasjon, hvorfor Luther sa dette om jødene og rådet kristne å brenne deres skoler, hus etc. - samt hvilken effekt han ønsket skulle bli resultatet og hvorfor.

Til slutt spørsmålet besvares om hvem som demoniserer hvem – om det er Luther som demoniserer jøder eller om det er de som tar avtstand fra Luthers jødehat som demoniserer Luther.

Under bersvarelsen av spørsmålet om løgn eller sannhet foreslåes følgende definisjonen på løgn og sannhet lagt til grunn:

Dersom jeg sier at noe har vært, er, eller kommer til å bli (hende, intreffe, finne sted), som ikke har vært, som ikke er, og som ikke kommer til å bli, da taler jeg løgn. Dersom jeg sier at noe har vært, er, eller kommer til å bli, som faktisk har vært, som faktisk er, eg som faktisk kommer til å skje, da taler jeg sannhet.

Teorier, tro, antakelser, spekulasjoner, meninger, synsing, er ikke fakta.

Grunnlagsmateriale:
The Jews and Their Lies
Luther and the Reformation in Germany, Part 1
Luther and the Reformation in Germany, Part 2

Odd S. Beverfjord


onsdag 21. desember 2016

Vårt Land - et mentalt korrupt prosjket

Av Hallgeir Oppraak.

Avisen Vårt Land tør ikke svare for en sterkt klanderverdig redaksjonell linje. Mye tyder på at avisen har latt seg korrumpere.

Avisen lukker seg helt for meget overbevisende argumentasjon. Den kan mistenkes for korrupsjon i form av brudd på Redaktørplakaten som skal sikre at redaktører ikke lar seg dupere av eksterne krefter.

Avisen tør ikke å svare på en konkret, velbegrunnet klage og innrømmer dermed indirekte svært kritikkverdige forhold både overfor publikum og innad i avisen.

Etter en gjennomgang av saken, er det ikke tvil om konklusjonen:
Moralsk kollaps i mental korrupsjon i avisen Vårt Land

At islam skaper røre i hjerte og sinn, er et faktum mange ser, men bare få vil innrømme gjelder dem selv, spesielt folk tilhørende «etablissementet». Kall dem gjerne «eliten».
Nei til islam bragte her om Verdidebatt en omtale av en sak som kan illustrer hvor langt «aktørene» er villige til å gå for å fremheve seg selv som «fortreffelige» på andres bekostning og uten hemninger, også i selverklærte kristne miljøer, og da miljøer med stor innflytelse og makt. se dessuten for detaljer og bakgrunn her og her: Vårt Land et gjørmebad.

Saken som vi referer til, har nå fått et etterspill i form av en skriftlig klage til avisen Vårt Land, en avis som skilter med kristennavnet og kaller seg en kristen avis, men som nå heller bedre og mer sakssvarende burde kalles en korrupt mer enn en kristen avis.

En ny innsikt demrer: Kristne er kristne verst. Spesielt når kristne skyver ikkekristne foran seg som «sannhetsvitner» og bruker ateister og humanister som skjold og bøddel mot andre kristne, og ser disse som en større trussel mot egen prestisjen enn angrep på kristentroen fra vantro hedninger.

Vi gjengir klagen nedenfor, innforstått med at samtykke er gitt fra den det gjelder.

Klagen og den manglende respons på den, får frem at det foregår noe råttent i kristenmedia og da spesielt i Vårt Land.
Islam som premissleverandør for alle debatter på nettfora og andre steder gjør seg tydelig gjeldende og avføder alt fra irrasjonelle reaksjoner til direkte angrep som er så ufine og ofte usaklige og løgnaktige, at vi kan spørre oss selv om vi er riktig vel bevarte blitt, noen og enhver av oss, enten vi personlig har dristet oss utpå i kampens hete i det offentlige rom, eller vi sitter likegyldig, men kanskje likevel nummen eller lamslått av hva som foregår på dette teateret.

Det pussige er at folk med høy utdannelse og stor kompetanse og folk som ellers beundres for sin – tilsynelatende - høye moral, faller for fristelsen til å reagere på en måte som vanligvis ikke burde være dem selv verdig, noe som vil fremgå av denne saken, sett i sin helhet, (vi viser til linkene for utdypning for den som orker).

Islam har klart å skape en usalig blanding av mye agg, overreaksjoner, understatements, forstillelse og hysteri blant folk, frykt og gnisninger, det hagler med anklager, bakvaskelser, intriger og folket ser ut til å dele seg i to leire: Islamkritikerne mot resten, dvs venstresiden mot høyresiden, og hvor da grenselinjen ofte går tvers gjennom eller på tvers av alle partipolitiske skillelinjer, (hvis man forutsetter at ærlighet og åpen tale fremdeles bør være en dyd her i landet, sammen med manns mot).

De fleste av oss tvinges imidlertid av ulike grunner i diskursen – i tillegg til ren feighet  - til å innta posisjoner som passive grenseboere, engstelig sjeler som er mer opptatt av dyrke sin nøytralitet, forvirring og egen konfliktskyhet enn sitt mot, sin identitet og egentlige lojalitet og sine evner til å konfrontere selve vanviddet i alt dette, enten man nå har falt ned på den ene eller annen side av «grensene».

Dramaet utspiller seg nå på alle samfunnsnivåer og i alle miljøer: Islam har klart å stille Norge på hodet og sette varig splid i folket. Og de fleste gjemmer sitt hode enten i stratosfæren av innbilt, personlig eller narsissistisk følt fortreffelighet, eller i sanden blant mark og utøy, i isolert ensomhet og mørke, - alt i frykt for ikke hva islam er og bedriver, men for hva naboene, kollegaene og de «kondisjonerte» skulle si, hvis man bare ga uttrykk for og sa bent frem og oppriktig hva man så og tenkte.

En ting er imidlertid hva som skjer blant de vanlige enn og kvinner, en annen ting er hva som skjer på toppen av samfunnshierarkiet. Og her dreier det ikke bare om et ømt punkt, eller en inflammasjon, det har slått ut i en fullblods betennelse med påfølgende utbrudd og med et aggresjonsnivå som bare kan forklares ut fra en bakenforliggende sykdomstilstand.

Vi har fått uår i landet og ingenting viser dette tydeligere enn hva som skjer «på toppen» og der hvor makten skjer. Vi ser symptomene på at noe forferdelig kommer til å skje overalt, se for eksempel her hva som er i ferd med å skje i Den norske kirke, nok en kristen bastion som undergraver seg selv, fordi den ikke lenger makter å forsvare kristendommen mot det største angrep på den som har skjedd siden forfølgelsene under romerriket for to tusen år siden.

Klagen som vi her gjengir nedfor ble sendt til Vårt Land v/Styret den 11 september i år, men ble ikke besvart, uvisst av hvilken grunn, men det er jo lov å «spekulere» eller «sannsynlighetsberegne».
At klagen i første omgang ble totalt ignorert, er en sak for seg. Når man så etterlyser et svar på klagen og heller ikke da får svar, kan det gi grunn til en viss bekymring på avisens, dets styre og dens redaksjon.

Klagen og som lyder som følger:

Det er disse fakta (se refererte linker) sett i sammenheng og i seg selv som får meg – klageren - til å konkludere med at Verdidebatts redaksjon har latt seg presse på en utilbørlig, upassende, krenkende og regelstridig måte, - de klare, objektive fakta burde imidlertid tale for seg selv, noe som i sin tur skulle betinge at jeg for fremtiden ønskes velkommen til fortsatt deltakelse på forumet. 

Redaksjonen har etter dette ikke bare brutt mot Vær Varsom Plakatens bestemmelser for redaksjoner om nettopp ikke å la seg underlegge forsøk på å bestemme redaksjonens linje og redigering, men også mot skrevne og uskrevne normer for anstendig behandling av person, dvs undertegnede, og mot vanlig oppfatning av hva som er gangbar mynt i møte mellom mennesker, hvor det nå enn måtte skjer.

Det eneste svar av relevans klageren fikk på sin opprinnelige klage er dette:

From: Per Magne Tveiten Sent: Wednesday, November 9, 2016 8:18 AM To: TF, Cc: Åshild Mathisen Subject: SV: SV: purring på klage:
Til Terje Finne, Jeg viser til din mail 8. november 2016 til Trygve Jordheim, hvor du henviser til din klage rettet til styret i Vårt Land. Jeg er styreleder i Vårt Land, og min vurdering er at dette ikke er en sak for styret. Riktig adressat for en slik klage er sjefredaktør Åshild Mathisen, og hun er satt på kopi i denne mailen. Med vennlig hilsen Konsernsjef i Mentor Medier og styreleder i Vårt Land, Per Magne Tveiten

Klagen til Vårt Land er som følger (gjengitt, som nevnt, med samtykke):

Oslo den 11. september 2016:
Til avisen Vårt Land, v/styret

Grunnen til at jeg sender dette klagebrevet for dårlig behandling til Vårt Land som juridisk person og ikke til avisens Verdidebatt-redaksjon, er at det synes umulig å vinne gehør eller forståelse fra redaksjonen der, (se vedlegg 1). Det er tydelig at redaksjonen har bestemt seg en gang for alle og at dette valget er irreversibelt: Redaksjonen har en gang for alle og for alltid utestengt undertegnede fra å delta som aktør i debattene på Verdidebatt.

Grunnen til dette, slik redaksjonen, ved Johannes Morken, fremstiller den, vil fremgå av en grundig redegjørelse basert på en lengre kompilasjon av relevante fakta, fakta som hentes direkte ut fra hva som ble skrevet i løpet av den tid denne saken varte på Verdidebatt selv, se vedlegg 2.

I og for seg er det i prinsippet ingenting å si på at redaksjonen på sitt nettsted, dvs på Verdidebatt, kan sile innlegg og debattanter etter helt private preferanser og at ingen kan kreve en rett til, hverken juridisk eller mer uformelt, til å få innlegg «på trykk» på forumet, forståelig nok. Dette er helt kurant og ikke problematisk prinsipielt sett.

Redaksjonen har en selvpålagt «plikt», en klar makt og en velbegrunnet myndighet til å utestenge enhver uønsket ytring og enhver person som har forsøkt seg som aktør på Verdidebatt og det er ingen som bestrider redaksjonens legitimitet til å treffe de tiltak den finner nødvendig og fatte de beslutninger den gjør uten at det foreligger en tilsvarende «plikt» til altfor dype forhåndsanalyser og begrunnelser i etterkant for hvorfor man har kommet frem til det vedtaket man nå engang har kommet frem til.

Når jeg skriver «plikt» i hermetegn, bety dette at man må skille mellom en juridisk plikt og en mer estetisk, sedvane- og etikettebegrunnet plikt eller etisk eller moralsk begrunnet plikt, noe som vil fremgå av det følgende. 

Det denne klagen imidlertid handler om, er derfor noe annet enn bare en anmodning om at redaksjonen omgjør sin beslutning når det gjelder utestengning på livstid. Det denne klagen dreier seg om relaterer seg til uskrevne normer og regler – normal etikette – som antas å finnes og som antas å gjelde også på dette strengt mindre regulerte samfunnsområde. Det dreier seg med andre ord om vanlig skikk og bruk i de relasjoner som etableres i løpet av en periode med direkte eller indirekte gjensidig utveksling av ord, handling og mening i den her relevante konteksten. 

Om denne problemstillingen uttaler PFU i et brev til meg av 070515 følgende:

«Sekretariat må få vise til at Vær Varsom-plakaten ikke har noen bestemmelser om hvordan debattfora skal organiseres og om hvilke formål de skal ha.  Videre vises det til plakatens punkt 2.1 som tydelig klargjør at et mediums ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold. I klartekst betyr dette at Vårt Lands ansvarlige redaktør, og den han bemyndiger til det, bestemmer hva som skal diskuteres og hvem som får adgang til å diskutere. Det er heller ikke noe presseetisk krav at redaksjonen skal begrunne sine beslutninger. At redaksjonen valgte å slette din kommentar, slette debattråden og stenge deg ute fra Verdidebatt er altså et redaktøransvar og en beslutning innenfor presseetikkens rammer. Det registreres at du mener utvalget bør mene noe om debattredaktørens opptreden overfor deg. Det tilligger ikke utvalgets mandat å mene noe om det som synes å falle innenfor det du kaller høvisk adferd». 

Siden PFU anser det utenfor utvalgets aksjonsradius eller kompetanseområde å realitetsbehandle en formell klage på saksbehandlingen eller oppførselen i denne saken, finner jeg det rimelig at avisen som eget rettssubjekt selv behandler saken, dette selvsagt for mitt vedkommende å kunne vinne frem med en klage på den behandling jeg har vært utsatt for med sikte på å bi sluppet inn igjen på forumet, trass i redaktør Morkens beskjed til meg om at dette er umulig og gjeldende for alle fremtid.
Hva alt dette dreier seg om? Jo, prinsipielt: Hvilke kriterier for den gode samtale vil avisen som juridisk person legge til grunn for deltakelse på forumet, og hva mener avisens eiere om hvilke kriterier redaksjonen selv skal legge til grunn?

Svaret på dette kan selvsagt ikke formuleres i detalj på forhånd, men hensikten med denne klagen er om mulig å få et svar som bygger på skjønn og med et svar som konkluderer enten med at redaksjonen har handlet i samsvar med hva avisens eiere kan akseptere, eller ikke akseptere.

Selv om det aller meste av faktagrunnlaget i denne saken foreligger i form av kopier jeg selv tok av det som ble skrevet og utvekslet, har det vært umulig å rekonstruere «det som skjedde» i sin helhet og med alle detaljer intakt, ikke minst rent kronologisk, dette fordi tråden jeg initierte ganske raskt ble slettet og fordi jeg rett og slett ikke rakk å få tatt kopier av alle kommentarer, men alt dette lar seg jo rekonstruere ut fra redaksjonenes egen backup, hvis det skulle være behov for dette.

Fullstendig kronologi vil imidlertid kunne danne et ytterligere element i den totalvurderingen som eventuelt måtte foretas, og den konklusjon som blir truffet, hvis alt dette oppfattes som relevant.

Jeg anser det som veldig viktig i den større sammenheng hvordan avisens redaksjon begrunner sine beslutninger og hvilke kriterier som legges til grunn, fordi disse ikke bare gjelder meg, men også andre engasjerte aktører generelt.

Relevant for denne klagen, og for Vårt Land, er selvsagt alt som faktisk ble skrevet av alle de her involverte, men også det som ikke ble sagt, eller ble stående ubegrunnet uten nærmere presisering og da, basert på et rent vilkårlig og følelsesmessig grunnlag forankret i en slags øyeblikkets radikale estetikk, en estetikk som, forhåpentlig, ikke lar seg forsvare i denne saken sett i et større, allment perspektiv.
Før jeg går videre: Kort om hvordan avisens redaksjon ved Johannes Morken ser på saken og hvordan han forsøker å begrunne utestengelsen i en epost av 090316, jeg siterer:

«Hei: Eg må vise til epostvekslinga den gongen. Du er ikkje utestengt berre fordi tråden skapte støy, men fordi du «gjekk av skaftet» i reaksjonar. Det gjorde du etter å ha hatt ein pause og så kome inn att på forumet. Eg slo difor fast at luftepausen ikkje hadde hatt nokon effekt på di framferd på forumet og at det difor var kroken på døra. Etter din epost (der du ikkje beklagar noko som helst, men sklir unnaden reelle grunnen (min uthevn) til at eg stengde deg ute) ser eg ingen grunn til å opne igjen. At du er ute i  inneber på den andre sida ikkje at du er i klasse med Terje Tvedt (som du brukar uforklarleg mykje plass på i eposten)  – de er ute av høgst ulike grunnar. Beste helsing Johannes Morken Debattredaktør»

Kommentar: Det er lov å bruke metaforer, men å snakke om «å gå av skaftet» og «skape støy» på et «lydløst» forum, påkaller visse spørsmål og en viss komikk, særlig når dette ikke begrunnes ved referanse til konkrete eksempler.

Det er også nokså underlig å lese følgende setning, myntet på undertegnende:  «du beklager ikkje noko som helst, men sklir unna … «, når det jo er en gåte for meg at jeg kan ha gjort noe som helst galt, i og med at jeg ikke kan se at jeg har brutt retningslinjer for korrekt prosedyre. (Prosedyreregler kan sjelden dekke alle tvilstilfeller og der det er tvil må hva disse går ut på, hva de begrenser og ikke tillater og hva de kan la passere til enhver tid, må begynne på skjønn i hvert enkelt tilfelle).

Generelt beklager man ikke en oppførsel som helt og holdent konstrueres opp for tilfellet, av den «fornærmede», her debattredaktør Morken. Han kan med andre ord ikke belegge sin reaksjon ved å vise til konkrete prosedyreregler som han riktig nok klart innbiller seg foreligger, men som rent faktisk ikke gjør det. 

Fra min side virker det som om Morken forsøker å skjule noe og at det har gått prestisje i Morkens beslutning, og at å innrømme feil, vil få ham til å miste ansikt. 

Hvis man derimot forsøker å finne en annen intensjon bak utestengelsen, en uuttalt begrunnelse, vil man finne at det fins en mer policy-begrunnet begrunnelse, men da en begrunnelse Morken ikke tør å formulere i klartekst, nemlig at han personlig har gitt etter for press og en direkte trussel fra en annen flittig aktør på Verdidebatt og ellers i avisen, nemlig humanist, nå agnostiker, lege og forsker Andreas Morten Horn om å slutte å skrive på forumet hvis jeg fikk fortsette. 

Tar man dette i betraktning, vil begrunnelsen fra Morken fremtre som nokså tydelig og forståelig, men da selvsagt desto mer «farlig» avslørende, idet den ville ha vist at Morken selv bryter Vær Varsom Plakaten, hvilket for ham og andre antakelig vil oppfattes som direkte diskvalifiserende for funksjonen han innehar som moderator. (Se : VVP: 1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. 2.1 … Redaktøren skal opptre fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet).

Selve begrunnelsen for utestengelsen burde ut fra dette med andre ord begrunnes klarere enn den er blitt til nå, for om mulig å unngå det inntrykket at det her er blitt fattet en beslutning mer på et irrasjonelt rent ideologisk grunnlag basert på personlige sympatier, enn på et veloverveid rasjonelt, objektivt og saklig grunnlag.
Slik begrunnelsen nå engang foreligger, kan den oppfattes som vilkårlig og ja, til og med uforståelig. Men dessuten kan begrunnelsen - utrolig nok -  basere seg på at debattredaksjonen har latt seg presse eller latt seg påvirke utillatelig eller utilbørlig av utenforstående og da slik at redaksjonen har latt seg presse til å konkludere som den gjorde. Begrunnelsen kan med andre ord reelt ha vært et direkte resultat av dette presset utenfra – og den frykt et slikt press kan fremkalle - i og med at begrunnelsen ellers henger i løse luften idet den forsøkes forklart eller bedre: bortforklart - ved rent prosessuelle eller rent formelle «overtramp», og fordi disse «overtrampene» i seg selv ikke kan sies å være brudd på de retningslinjer forumet selv har satt opp for deltakelse på forumet. Motivet for utestengelsen på dette grunnlag kan med andre ord bunne i et forsøk på at redaksjonen forsøker å skjule et brudd på pressens egen Vær Varsom Plakaten, (om ikke å la seg utnytte pga press utenfra).

Grunnen til at jeg mener redaksjonen har latt seg presse, er at Morten Horn truet med å slutte å skrive på Verdidebatt – og i avisen i det hele tatt - hvis undertegnende fikk lov til å fortsette å delta på forumet. Grunnen til at Morten Holm ikke ville fortsette, var at innholdet i min kommentar til Hadja Tajiks julekronikk i desember 2014 var utålelig for ham, og ble oppfattet som moralsk forkastelig av ham, - han bruker ord som nedrig osv, (jeg viser her til vedlegg 2 med fyldig, supplerende og mer klargjørende dokumentasjon) - ikke at jeg skulle ha overtrådt formelle retningslinjer eller at jeg skulle ha «gått av skaftet», som redaktør Johannes Moren formulerer det, i sin begrunnelse. 

Redaksjonen forklarte da også i et svar til Horn at utestengelsen i seg selv ikke hadde noe med innlegget eller kommentaren min å gjøre, men, underforstått, helt andre ting. Morten Horn opplyser da skuffelse over denne begrunnelsen og fortsetter med å true med for fremtiden å avslutte all sin aktivitet på forumet. Horn kan med andre ord ikke se at det her foreligger noen annen grunn enn at min kommentar var så uutholdelig og forkastelig at han selv ikke kunne fortsette å produsere for VL. Horn mener tydeligvis at noe brudd på prosedyrer i seg selv ikke kan gi grunn til utestengelse, hvilket derimot er det nettopp Morken gjør, i og med at han begrunner sin avgjørelse med prosessuelle «overtramp» fra min side, og ikke noe annet. Horn og Morken har dermed stikk motsatt oppfatning av hvordan innholdet i min kommentar til Tajik skal oppfattes rent moralsk. 

Det er disse fakta sett i sammenheng og i seg selv som får meg til å konkludere med at Verdidebatts redaksjon har latt seg presse på en utilbørlig, upassende, krenkende og regelstridig måte, - de klare, objektive fakta burde imidlertid tale for seg selv, noe som i sin tur skulle betinge at jeg for fremtiden ønskes velkommen til fortsatt deltakelse på forumet. 

Redaksjonen har etter dette ikke bare brutt mot Vær Varsom Plakatens bestemmelser for redaksjoner om nettopp ikke å la seg underlegge forsøk på å bestemme redaksjonens linje og redigering, men også mot skrevne og uskrevne normer for anstendig behandling av person, dvs undertegnede, og mot vanlig oppfatning av hva som er gangbar mynt i møte mellom mennesker, hvor det nå enn måtte skjer.

Og i dette har jeg flere med meg som mener at jeg er blitt utsatt for urimelig og unødvendig hard behandling, dette desto mer som om det i kommentarene som Horn la inn om min kommentar til Tajik faktisk finnes mange direkte løgnaktige påstander som undertegnede av redaksjonen ble hindret fra å tilbakevise, i og med utestengelsen. Horns påstander her er klart ærekrenkende, men redaksjonen lar Horns innlegg likevel bli stående, i all offentlighet, så å si, mens jeg da altså gjøres forsvarsløs i og med at utestengelsen da allerede er skjedd.

Dette er kanskje den mest alvorlige «brøden» redaksjonen gjorde seg skyld i, etter min mening. Redaksjonen burde derfor ikke bare beklage, men hilse meg velkommen tilbake idet det ryddes opp i dette og ved å ta ned eller slette Horns postering der han ærekrenker og kommer med direkte løgn. (I skrivende stund kan jeg ikke se at Horns posteringer her er slettet).

Redaksjonen har strengt tatt ikke pålagt seg selv noen plikt til å begrunne avgjørelser om utestengning av personer og innlegg på forumet. Men begrunnelse «by default» er jo selvsagt også en form for begrunnelse, men neppe en begrunnelse man generelt vil finne tilfredsstillende, i og med at Verdidebatt jo utøver en betydelig innflytelse i dagens offentlige debatt på riksplanet, en innflytelse som de fleste derfor vil kreve kan grunnes på allmenne normer og regler som allment vil oppfattes som gode og verdige og derfor sterkt beskyttelsesverdige.

Verdidebatt er avhengig av et godt image, akkurat som alle andre offentlige aktører er det, spesielt siden man vil gå foran som et godt eksempel, og Verdidebatt burde derfor beflitte seg på å begrunne sine disposisjoner på en saklig og god måte, selv om den ikke har noen formell juridisk eller sedvanemessig plikt til det. Minstemålet må jo være at det opptres redelig, saklig og sannferdig. Redaksjonen anseelse vil i motsatt fall kunne svekkes på sikt, i og med at tilliten til den faglige side av driften også vil kunne svekkes, og dette er jo selvsagt ikke noe som bør skje, så lenge man kan gjøre noe for å forhindre en slik utvikling. 

Jeg kan ikke se at Vårt Land som avis og Verdidebatt som avisens forum har levd opp til forventingene om å bruke allment aksepterte eller omforente normer og regler som kan oppfattes som gode og beskyttelsesverdige i denne saken, snare tvert om. Dette desto mer som det her ikke er snakk om brudd på klart formulerte regler eller retningslinjer for når, hvor og hvordan innlegg skal se ut eller formes rent konkret. At undertegnede falt litt utenfor det som redaksjonen ellers forventet av prosedyre i denne sammenheng, er nå så sin sak, men som sagt: Her foreligger ingen konkrete brudd hverken på formulerte eller uformulerte eller stilltiende regler eller retningslinjer notorisk og konkret eller spesifisert gitt på forhånd og som man derfor kunne forholde seg til helt konkret. 

Når det f eks påstås at «du – (altså undertegnende)  - gjekk heilt av skaftet», så vil vel de fleste som leser et slikt utsagn, selv med god kjennskap til detaljene i utvekslingen av synspunkter, stille seg nokså uforstående til utsagnet, hvis det ikke begrunnes på en skikkelig måte og på en troverdig måte som kan overbevise eller underbygges med henvisning til et konkret hendelsesforløp .

Jeg vil tro at dette gjelder som en allmenn regel eller prima facie-plikt i de fleste allmennmenneskelige relasjoner uansett kontekst. Når slik konkret begrunnelse uteblir eller blir hengende i luften uten tilknytningspunkter andre enn de som måtte «finnes» i den parten som fremsetter påstanden eller anklagelsens hode og ut fra hva denne, situasjonsbestemt, måtte «føle» der og da. At man rent subjektivt har oppfattet hele konteksten og den reaksjon som fremkommer fra den «anklagedes» side som svært uforstandig aggressivt, pågående eller truende, kan ikke være god nok grunn for å fremsette påstanden nærmest uten å kunne vise til faktabasis i det hele tatt. Dette gjelder desto mer som det her dreier seg om et offentlig rom, hvor allmenheten inviteres inn, på et nettforum, altså, som selv vil stimulere til saklig og frisk debatt og som inviterer til en anstendig og tillitsvekkende og skriftlig ordveksling hvor forumet selv forutsetter kommunikasjon på høyt nivå både kognitivt og verdimessig i form av ytringer som holder seg innenfor sømmelighetens, det høviske og lovlydighetens grenser, både juridisk og hva angår konvensjonell etikette. 

Verdidebatt har i så måte på mange måter vært et forbilde for mange andre fora og et eksempel til etterfølgelse, men uten at dette betyr at forumet etter min mening har klart å opprettholde denne noble standard i denne saken, dette desto mer som denne min mening nå deles av flere, som jeg har forelagt dokumentene for og som har satt seg inn i hendingsforløpet og som dessuten har vurdert min kommentar med hensyn til mulig krenkende eller umoralsk innhold. (Jeg er som tidligere nevnt utestengt på livstid!).

Og alt dette desto mer som redaksjonen på Verdidebatt også selv innrømmer at det jeg skrev i form av angjeldende kommentar til en kronikken av tidligere statsråd Hadja Tajik i avisen, i desember 2014, i seg selv ikke var uakseptabelt, krenkende eller «over grensa» for hva man i ytringsfrihetens navn kan tillate seg å ytre både på forumet selv og ellers.

Saken koker derfor ned til et spørsmål hva det var av prosessuelle faktorer som fikk redaksjonen til å reagere i form av en slik drastisk avgjørelse som den gjorde, hvilket bekreftes av debattredaktør Johannes Morken i et svar til meg etter at jeg henvendte meg til redaksjonen for å få vite om utestengelsen sto ved lag litt over et år etter at utestengelsen første gang ble meddelt meg. 

Jeg kunne med andre ord i min villeste fantasi ikke få meg til å tro at selve den måten og den formen mine innlegg i sakens forbindelse fikk, kunne medføre en så sterk reaksjon som Morken kom med. De formelle feilene jeg begikk, synes bagatellmessige, særlig fordi de i Verdidebatts egne retningslinjer ikke nevnes noe om hvordan og eventuelt når innlegg kan eller ikke kan sendes inn eller hvordan de utformes og disponeres. Da det helt i begynnelsen av prosessen oppsto noen spørsmål, ble det først utvekslet noen mailer med Rimehaug hvor jeg la frem saken sett fra min side og hvor Rimehaug godtok forklaringen min og lot meg fortsette.

Noe senere og innenfor et kort tidsrom, oppsto det, objektivt sett, flere misforståelser om helt konkrete «prosessuelle» forhold uten at det ved noen anledning ble antydet at dette kunne innebære utestengelse eller noe om at mine kommentarer innholdsmessig på noen måte var kritikkverdige i den forstand at de i seg selv kunne begrunne en utestengelse

Når Morken så senere bruker min kommunikasjon med Rimehaug som et kumulativt element i sin egen begrunnelse, virker det forhastet og lite gjennomtenkt. Misforståelsene var jo blitt oppklart mellom Rimehaug og meg og klarsignal gitt om at jeg kunne fortsette i debatten. Dette faktum synes imidlertid ikke å anfekte Morken, han bruker i stedet «frifinnelsen» av meg som nok en begrunnelse for å utestenge meg, hvilket jo i seg selv ikke akkurat vitner om særlig god dømmekraft, eller forståelse av hva saken i sin kjerne dreide seg om og de underliggende personlige implikasjoner. 

Fra publikums side ble tvert imot min kommentar mottatt med stor åpenhet og stor velvilje, - noen ble riktig nok slettet umiddelbart - så lenge kommentarfeltet var åpent. Det som snudde opp ned på det hele var etter min mening et innlegg fra Morten Horn hvor han går til frontalangrep ikke bare på selve innholdet i min kommentar til Tajiks kronikk, men i tillegg også på meg og min person og derfor min ære. Dessuten – og dette er viktig, slik jeg ser det – legger Horn ut posteringer som viser at han har vært i personlig kontakt med Morken angående saken og så vidt jeg husker besvarte Morken også denne kontakten åpent på forumet. 

Alt i alt må jeg derfor be Vårt Land som eier å vurdere saken i det håp at avisen som eget rettssubjekt uttaler seg om Morkens beslutning  Vårt Lands eiere bør, slik jeg ser det, på selvstendig grunnlag  gjøre seg opp en formulert mening om hvorvidt behandlingen av meg i denne saken er en behandling avisen kan underskrive på og fastholde som et eksempel på en oppførsel som faller innenfor avisens eget normgrunnlag og oppfatning av hva som bør være tillatelig eller ikke sett i forhold til avisens generelle policy hva måtte angå åpent og offentlig inviterte gjester og aktører på avisens Verdidebatt.

Hallgeir Oppraak

tirsdag 20. desember 2016

Retrodebatten med partilederne på NRK

Av Amund Garfors.

Håper det var mange som fikk med seg denne såkalte Retrodebatten som gikk på NRK torsdag 15 desember, med Ole Torp og Nina Owing som programledere. En ting er i hvert fall sikkert, og det er at Norge går ei meget utrygg framtid i møte. For etter at jeg fikk høre hva disse politikerne hadde som sitt viktigste anliggende, da ser det mørkt ut for både folk og land!

Og det var liten tvil om at denne KrF-lederen Hareide, han har nok forstått at han må ut og fri til muslimene, dersom han skal komme over sperregrensa ved neste års stortingsvalg. Bondevik har nok også innsett dette, der han har gitt denne guttungen instrukser om hvordan tinga skal gjøres.  Merket meg også at det absolutt viktigste politiske og brennaktuelle tema, nemlig den islamske innvandring til Norge omtrent ble forbigått i stillhet. Jeg er ikke i den minste tvil om at vårt politiske lederskap er fullstendig klar over at deres syn på innvandring, det synet er atskillig mindre restriktivt enn hva befolkningens syn er. Ja faktisk, på dette sakte selvmordet av landet vårt.

De vet også meget godt, at det er en økende motstand mot den livsfarlige og liberale linje, og som hittil er blitt ført i kongeriket! Over det ganske land, ønsker flere og flere, at politikerne setter bremsene på. Sylvi Listhaug gjør en fabelaktig jobb, men en svale gjør ingen sommer!  Nei, ingen vil høre på Listhaug, der de bare fortsetter i samme sporet, og der de i sin naivitet tror at dette vil ”gå seg til” som de så ofte uttaler.

Vi hadde også to folkeavstemninger som ga flertall mot EU-medlemskap, men likevel ble vi leid nedover i kjetting til Brussel. Der noen der nede, i dette rottereiret, har t.o.m bestemt at Norge skal være med på å ta ”vår del” av EUs flyktninger, asylsøkere og terrorister som for tiden strømmer inn på dette kontinentet. Ja som faktisk dessverre vil komme til å endre Norge helt radikalt de neste 10-15 år. Selvfølgelig burde det vært 2/3 flertall i befolkningen bak denne vanvittige liberale linjen som nå holder på å islamisere Norge fra Lindesnes til Nordkapp.  Men noe avstemning, det fikk vi aldri…

Dessverre spiller det omtrent ingen rolle hvilke ledere eller regjeringsalternativ vi får i 2017. Løpet ser ut til å være kjørt, uansett. Om det blir KrF, Venstre, SV, og MDG, så vil disse muslimvennlige partilederne klare å få på plass en åpen dørs politikk. Der mitt eneste håp er at hvert av de nevnte partiene havner under sperregrensa. For det er den eneste redningen for landet vårt!

Er så møkka lei av disse marginaliserte småpartiene som fører Norge rett ut i hengemyra og som kun ønsker å ta hele Norge som gissel. For de vekker kun avsky og vemmelse.  Der splittelsen av folket ingen ende har. Mens man snart ikke kjenner sitt eget land igjen. Ja, det hele er bare et svik og en stor tragedie!

NARVIK, 16.12.2016  AMUND GARFORS


mandag 19. desember 2016

Virgin Mary Offends Rape Victims by Her Purity

Breitbart

This year the Left’s annual War on Christmas has taken a bizarre turn with a Washington Post op-ed claiming that the Virgin Mary’s purity is offensive to victims of rape.

In an article titled, “Our culture of purity celebrates the Virgin Mary. As a rape victim, that hurts me,” Ruth Everhart explains that especially in the Advent lead-up to Christmas, Mary becomes a problem for many Christians because of her pristine purity.

Mary “set an impossibly high bar,” Everhart writes. “Now the rest of us are stuck trying to be both a virgin and a mother at the same time.”

As a rape victim, this has been especially difficult for the author, she says, which led to her becoming a pastor, in order “to come to terms with Mary’s story.”

Everhart writes that she doesn’t blame her sense of ruin “entirely” on the Virgin Mary. In fact, it isn’t really Mary’s fault, she states; it’s the Church’s for manipulating Mary into a model of purity.

“Mary is not responsible for what we’ve done to her story,” she writes. “Church culture has overfocused on virginity and made it into an idol of sexual purity. When it comes to female experience, the church seems compelled to shrink and distort and manipulate.”

To some people, “vaginas are inherently dirty,” she states. “They can never be purified.”

“And isn’t that the definition of hopelessness? Does it bother you that half of the human population is condemned to hopelessness because their body parts can never be pure?” she asks rhetorically.

Never mind that you can attend a thousand Christian church services without ever hearing a sermon on purity. Never mind that virginity is rarely held up as a model in our sex-soaked western culture, even within our churches. Never mind that Christians have elaborated an entire “Theology of the Body” to help people appreciate the human body and sexuality as a beautiful gift of God.

For Everhart, it’s the Christians’ fault when people feel sexually dirty.

“Maybe the church could ask body-owners to weigh in about their experiences,” she writes, as if most Christian preachers were incorporeal beings. “Most people have thoughts and feelings about their sexual selves. Having a body is complicated. It involves trial and error,” she adds, as if this were somehow news to Christians.

Yet, teaching young people the value of purity or to appreciate abstinence before marriage is no solution, Everhart contends. Purity is no model for today’s generation.

“We want to pretend sexuality is something we can lock in a box and keep on a shelf. But a lockbox won’t work. Neither will a chastity belt or a purity ring. Certainly not the abstinence pledges they make young folks sign,” she writes.

And turning to the Virgin Mary, Everhart asks: “How do you feel about what the patriarchy has done with you?”

It’s a good thing Mary doesn’t answer. She might be tempted to note that she fared considerably better at the hands of the “patriarchy” than she has from her feminist sisters who twist her story into something political, petty, and ultimately uninspiring.

Breitbart

søndag 18. desember 2016

4 søndag i advent 2016 - En annen vei hjem

Andakt av Spikeren

Jeg føler det har vært en litt underlig reise i advent dette året.

Det hele begynte faktisk tre uker før advent med en noe utradisjonell andaktserie der vi gjorde en reise ut i verdensrommet for å se litt på dette med "ormehull" i forbindelse med bortrykkelsen.

Gjennom dette tanke-eksperimentet fikk vi kanskje noen små glimt inn i det som for oss kunne virke som et helt nytt og annerledes univers - nemlig Guds rike.

Så kom Beverfjord med fortellingen om vismennene, som gjennom en lang og strevsom reise fulgte det som i Bibelen beskrives som en lysende stjerne. Beverfjord mente denne stjernen godt kunne ha vært en engel, noe jeg også tror kan ha noe for seg, siden Gud satte både himmel og jord (dvs. både engler og stjerner) i bevegelse da han selv ble inkarnert som menneske.

Deretter kom Kirkehøyden og fortalte oss om sin egen reise og søken etter sannhet. En vandring som gikk fra store seilaser på verdens hav, til steinhytter oppe i Himalaya-fjellene, før han til slutt endte opp utslått og alene i en liten leilighet. Der møtte han Jesus!

Idag, på denne fjerde og siste søndag i advent, skal vi se litt på hva som skjedde med vismennene når de møtte og fikk se det lille Jesusbarnet. Det skal vi gjøre ved å ta fram to små vers som vi finner i Matt 2,11-12, hvor det står følgende:

"De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet det. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land."

Disse to små versene viser oss at vi trenger ikke reise ut i verdensrommet, over de syv hav, eller langt oppi Himalaya-fjellene for å finne Jesus. Det eneste vi må gjøre er å gå "inn i huset" - inn i en kirke, inn i et lite bedehus, eller rett og slett inn i vårt eget lille lønnkammer. Der vil vi finne ham, om vi søker ham av hele vårt hjerte. For som det står i slutten av Apg 17,27: "Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss".

Så skal vi legge merke til at det står vismennene fant Jesus "hos moren, Maria". "Moren" er her et bilde på menigheten. Det er der vi går for å finne nåde, varme og trøst, og det er i menigheten vi får vår åndelige mat, først gjennom melk som nyfødte barn, så etterhvert som vi vokser gjennom mer fast føde. Det er i menigheten vi blir kledd i Jesu rettferdighet og det er der vi finner styrke og kraft til å gå videre i troen.

Navnet "Maria" (som stammer fra det hebraiske ordet "Marah") har også sin helt særegne betydning her. "Marah" betyr nemlig "opprørsk", "ulydig" og "bitter". - Og hva passer vel bedre på oss mennesker enn nettopp disse uttrykkene? For det er slike mennesker Guds menighet består av: Tidligere opprørske, ulydige og ofte bitre mennesker, som gjennom Den Hellige Ånd har fått erfare at det vokser frem et lite Jesusbarn i oss. Og etterhvert som tiden går, skjer det med oss slik som det står i Joh 3,30 "Han skal vokse, jeg skal avta." Vi blir rett og slett forandret innenfra. Jesus vokser i oss uten noen form for tvang eller ytre prestasjon. Det hele er med andre ord en ganske naturlig prosess, og vi trenger ikke å gjøre noe annet enn å gå "inn i huset" og "se".

Derfor har også vi "falt ned på kne og hyllet" det lille Jesusbarnet, slik som vismennene gjorde. I takknemlighet og respekt har også vi "åpnet våre skrin" og gitt ham våre gaver:

  • Gull, i form av våre jordiske verdier. 
  • Røkelse, i form av våre bønner.
  • Myrra, i form av troen om å bli bevart fra evig død og fortapelse.

Til slutt har også vi gjennom en "drøm" (som ifølge leksikon egentlig bare er en rekke tanker, bilder og følelser som oppstår i en persons sinn, mens man er eller ser ut til å være uvitende om sine umiddelbare omgivelser) blitt varslet om ikke å vende tilbake til den onde Herodes.

Derfor tar også vi "en annen vei hjem", slik som vismennene gjorde. "For vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser." (Fil 3,20)

Spikeren


lørdag 17. desember 2016

Et flertall av nordmenn tror ikke på Gud

Av Spikeren.

Kilde: NRK Sørlandet

For første gang er det nå flere som sier de ikke tror på Gud enn det er folk som sier de tror på Gud. I tillegg kommer en stor gruppe tvilere. Tallene kommer fra Norsk Monitors kartlegging av verdigrunnlag og holdninger, skriver Vårt Land.

På spørsmålet «tror du på Gud?» svarte 39 prosent nei, mens 37 prosent svarte ja. 23 prosent av de nesten 4.000 som har svart på undersøkelsen, som ble sendt ut med posten, sier de ikke vet.

For to år siden var det like mange troende som ikke-troende. Da spørsmålet ble stilt for første gang i 1985, svarte hele 50 prosent at de trodde på Gud, mens bare 20 prosent sa de ikke trodde.

Dette mener jeg er et resultat av langvarig, ateistisk AP politikk, som for alvor startet med Gro Harlem Brundtland. Hun førte kampen med jernhånd og hadde full kontroll over mediene gjennom pressestøtte og NRK monopol. Alle som ikke bøyde seg for den ugudelige AP politikken ble kort og brutalt valset ned. Man ble latterliggjort, karakterdrept og frosset ut fra det gode selskap.

"Eksperter" som Jakob Jervell ble stadig brukt i mediene for å rive kristendommen i filler. Så kom Rose Marie Køhn med sin halsbrekkende femi-kristendom der hun påstod at Gud var kvinne. Samtidig rykket feministene og rødstrømpene fram, for nå skulle jentene ta makten. Så hadde vi HEF og ateistene, med Jens Brun Pedersen i spissen, som også ble brukt flittig i mediene. Og hakk i hel kom homolobbyen som skulle frigjøre alle og enhver ved å kle seg i rosa fjær og g-streng.

Det hele var et makabert sirkus, villet og styrt av AP. Og det tragiske av alt er at vi idag ser de samme ugudelige styringsmekanismene på borgerlig side. Til og med de som kaller seg for "Kristelig Folkeparti" har blitt et Sodoma og Gomorra parti, der pertilederen går i homoparade i en misforstått støtte for "de svake" i samfunnet. Sannheten er vel at perversitetene aldri har stått sterkere enn de gjør idag.

Resultatet av denne ugudelige politikken er et apatisk folk som har gitt opp å kjempe for det som de engang hadde så kjært. Idag må man være glad om man i det hele tatt får lov til å uttale seg i offentlig media.

Spikeren

fredag 16. desember 2016

Skal islam inn i norske eldre- og sykehjem?

Av Amund Garfors.

For tiden pågår det en strid ved Blidensol Syke og Eldresenter i Stavanger.  Og det gjelder om en muslimsk ansatt kan jobbe med hijab eller ikke. Denne dama har jo forstått at det hjelper å klage sin ”nød” inn til diskrimineringsombudet Hanne Bjurstrøm. Og den dama, hun stiller gjerne opp i hylekoret, og lar seg ikke be to ganger, når det gjelder å legge Norge i grav. Dette er jo intet nytt under sola når det kommer til venstresiden i dette landet. Og som for lengst har lagt seg på rygg for overmakten.

Hvor lenge skal vi la oss lure til å tro at alle muslimer som kommer til Europa under dekke av å være flyktninger, ikke har en helt annen agenda enn de har, ved sin ankomst? Nemlig der deres eneste oppdrag er å ødelegge vårt land, og rasere vår tro og vår kultur. I virkeligheten er de utkommandert på ”hellig oppdrag” for å islamisere hele dette kontinentet. Og til det, der får de god hjelp av slike som Hanne Bjurstrøm og andre naive drømmere. Ja, som enda ikke har forstått at de sitter og sager og den greina de selv sitter på…

Om disse inntrengerne skal fortære et lands økonomi eller gå på NAV eller tilsvarende, eller voldta, overfalle, drive terror, etc., det er ikke engang tema. Der disse naive ”rødstrømpene” heller ikke vil forstå at alle som kommer har sitt ”hellige” oppdrag. Også de som tilsynelatende jobber og ”integrerer” seg.  For det er nemlig disse som skal utgjøre det politiske presset. Denne planen fortalte Libyas leder Gadaffi, den tidligere hersker, til en rekke vestlige ledere for mange år siden. Men det var til ingen nytte…

Som jeg har sagt før, så er likegyldighet og arroganse en meget farlig kombinasjon.  Og denne Bjurstrøm-dama, hun virker nokså bortreist og samtidig er hun arrogant i sin stupide uvitenhet. Noe som gjør henne komplett uskikket til å drive med det hun gjør. Grunnet sin uvitenhet (trolig bare AUF-skolen) så har hun ikke evne til å gjennomskue det utspekulerte islamske skitne spillet, der de med bit for bit, smått i smått, har islamisering av Norge som deres eneste mål.

Sannheten er den, at denne muslimske kvinnen på Blidensol Sykehjem er en jihad-provokatør! Der hun håper å vinne fram, der  våre lover og regler skal forandres. Ja, der hun i tillegg får hjelp av nyttig idiot som Hamne Bjurstrøm. Ei dame som igjen skal benyttes til å drive islamiseringsprosessen framover i kongeriket.

Vær så snill, slutt med å provosere oss nordmenn!  Det rekker nå!

NARVIK, 07.12.2016  AMUND GARFORS

torsdag 15. desember 2016

Krise i EØS-samarbeidet

Elisabeth Vik Aspaker
Av May-Harriet Seppola.

FAKTA:

EØS OG FMO

EØS-midlene er Norges bidrag til sosial og økonomisk utjevning i det økonomiske samarbeidsområdet.

EØS-avtalen sikrer fri bevegelse for personer, varer og tjenester og kapital og gir norske bedrifter adgang til et marked på over 500 millioner mennesker.

EØS-avtalen inkluderer en felles målsetting om å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i Europa.

EØS-midlene er Norges bidrag til dette.

FMO (Finansieringsmekanismen) står for den daglige forutsetningen av EØS-midlene på vegne av Utenriksdepartementet.

Pengene brukes til prosjekter i fattige EU-land.

I avtaleperioden som utløp i 2014, var klima og sosial utjevning de to største “postene”.

Lilleputtene i EØS krangler med Norge om maktposisjoner.

Nå gjelder det direktøren som hvert år deler ut 3.6 milliarder norske skattekroner til fattige EU-land.

EØS-minister Elisabeth Vik Aspaker har en delikat sak på sitt bord.

Hvem skal vœre sjef for organisasjonen, som forvalter de 3.6 milliarder kroner som Norge hvert år sender til EU?

3 Mars dette år gikk fristen ut for å søke stillingen som director ved den såkalte Finansieringsmekanismen EMO i Brussel.

Etter det Aftenposten har fått bekreftet er det en intern strid mellom EFTA-landene Norge, Island og Lichtenstein, som grunner i at denne viktige stillingen ikke er besatt.

Norge og Island ønsker stillingen.

Dette er bare en av de interne stridigheter mellom Norge, Island og Lichtenstein om toppjobber i EØS-systemet.

Samarbeidet mellom de tre land knirker.

FMO-jobben er en åremålsstilling.

15 søkere ble vurdert, hvorav 2 av søkerne var fra Island og 13 var fra Norge.

Søkelisten er ikke offentlig.

Èn kandidat var innstilt.

Det finnes en komite eller styre for FMO, der alle tre land er representert.

De har ikke blitt enige om ansettelsen, fordi Island har satt seg på bakbeina.

FMO er en organisasjon som i 2014 forvalter 2,8 milliarder euro, som skulle gå til prosjekter i fattige EU –land.

Norges andel er 3.6 milliarder pr. år.

Antall ansatte i FMO har vokst raskt. I løpet av de siste årene er det 70 ansatte.

De to andre land har lenge irritert seg over at Norge legger beslag på de tunge jobbene.

De har i interne møter vist til at norsk dominens kan svekke tilliten til organisasjonene.

EFTAs overvåkingsorgan ESA har alltid hatt norsk sjef.

Da Norge i september hentet ESA-president Oda Sletnes tilbake til jobben som norsk EU ambassasør, mente Island at det var deres tur til å få ESA-president.

Men Norge plasserte Seniordiplomaten Sven Svedman i jobben.

EMOs director og to andre toppsjefer har alltid vœrt norske.

En god grunn er at FMO asministerer to ordninger.

Den ene er på 1,35 milliarder, der Norge dekker 96 %, og den andre er en som kun Norge deltar i, og som utgjør 1.15 milliarder.

Tilsammen er EØS-kontingenten på 2.8 milliarder.

Synnøve Fjellbakk Taftø skriver følgende:

"Da de såkalte EØS-forhandlingene tok til, var det full frihandel med fisk og fiskeriprodukter i EFTA. i henhold til det gjeldende GATT-regimet, skulle det fortsatt vœre frihandel mellom Norge, Island og de EFTA-landene som valgte å gå inn i EU. Basert på det frihandeslregimet som da gjaldt, var det planlagt full frihandel med fisk og fiskeriprodukter i hele EU/EFTA-området fra 1998.

Det var bare et spill for galleriet at det ble forhandlet om EØS-avtale. I virkeligheten organiserte Norge, Sverige, Finland og Østerrike ”forhandlingene” som en praktisk gjennomføring av en allerede foretatt innmelding i ”EU”.

Den kriminelle, grunnlovsstridige EØS-avtalen.


May-Harriet