NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

søndag 30. juni 2019

Når regnbueflagget blir det nye nasjonale symbolet

Andakt av Per Haakonsen. 

Dersom vi kristne ønsker å bli akseptert av samfunnet, må vi hylle verdier som går på tvers av vår kristne tro.

Mange kristne er ikke særlig samfunnsinteresserte. Mange er ikke særlig interesserte i hva som foregår omkring dem. Mange vet simpelthen ikke hva som foregår. Hva verre er, mange vil ikke vite av hva som foregår. De lever i sin egen verden, og den er trygg og god.

Men Bibelen formaner oss til å våke og be og tyde tidens tegn. Det er ikke en kristen dyd å vende ryggen til det som skjer der ute. Om verden er aldri så vrang, oppnår vi ingenting ved å stenge den ute. Skal vi kunne væpne oss mot de onde tider, må vi vite hva vi har i vente. Det tjener til vårt eget beste – ikke å følge med tiden – men å forstå den.

I tidligere tider kunne kristne og sekulære verdier leve side om side. Det kunne skje fordi ingen var i tvil om at kristendommen var samfunnets moralske plattform. Men slik er det ikke lenger. De sekulære verdier har tatt overhånd og møter oss med en voldsom kraft. De kristne verdier er skjøvet til side og satt i skammekroken.

Vi er akkurat inne i den årlige uken med prideparader. Dette er en hyllest til homofile og lesbiske. I Bergen var regnbueflagget å se på alle bybanens vogner og foran Fløibanen, hvor tusenvis av turister ventet. På mange offentlige bygninger rundt omkring i landet vaier også regnbueflagget. Regnbueflagget er i ferd med å bli vårt nye nasjonale symbol. Det er symbolet på vår store toleranse, på likestilling og menneskerettigheter. Det forventes at alle slutter opp om det.

Men Bibelen har også et ord å si om dette. Her leser vi at det ikke dreier seg om toleranse men om utukt. De ord som Bibelen bruker om homofili er skammelig utukt, vederstyggelighet, skjenselsverk og forvillelse. Gud har overgitt disse til et sinn som ikke duger.

Som alle forstår, har vi å gjøre med verdier som utelukker hverandre. Kristne verdier lar seg ikke forene med vår tids idealer. Dersom vi kristne ønsker å bli akseptert av samfunnet, må vi hylle verdier som går på tvers av vår kristne tro.

Et annet eksempel. Stortinget har i disse dager vedtatt å innskrenke abortfriheten ved å kreve nemndbehandling ved tvillingabort. Men dette har skapt et ramaskrik i det norske samfunn. Et angrep på abortloven blir oppfattet som et angrep på kvinnens integritet, på likestilling og selvbestemmelse. Ja, ikke bare det. En ledende representant for partiet Venstre kunne i dagsrevyen utbasunere at abortloven var en bærebjelke i det norske samfunn på lik linje med ytringsfriheten.

Med andre ord; et angrep på abortloven var å forstå som et angrep på det norske samfunn. Om ikke annet, sier dette noe om intensiteten i debatten. Vi som har et helt annet syn blir ikke lenger å forstå som gode samfunnsborgere.

Men de som følger med, vet at vi har langt verre ting i vente. Den siste utgaven av likestillings- og diskrimineringsloven kan brukes eksplisitt mot kristne verdier. Loven gjelder på områder som kjønn, etnisitet, religion og seksuell orientering.

Det spesielle ved denne loven er at det er opp til den fornærmede part selv å avgjøre om et utsagn eller handling er krenkende. Utsagnet i seg selv er ikke avgjørende. Det er andres opplevelse av utsagnet som er avgjørende.

Den som fremsetter et «krenkende» utsagn må selv bevise sin uskyld. Det vil si han må godtgjøre at han ikke har ment det han har sagt eller gjort.

Ut fra en objektiv rettstenking er loven en uhyrlighet. Den innebærer også at barn nå kan saksøke sine foreldre for å ha gitt dem en kristen barneoppdragelse – under henvisning til at en slik oppdragelse er blitt opplevd som ydmykende og krenkende.

Loven kan videre brukes mot kristne kjernebegreper som synd, frelse, dom, himmel og helvete ettersom andre mennesker kan oppfatte slik tale som støtende.

Men hva med trosfriheten, vil du kanskje innvende?

Kjære deg, det er ingen frihet for fordomsfulle og diskriminerende mennesker. Lovverket er ikke ment til å verne om slike holdninger. Og det er fordommer og diskriminering vi som kristne først og fremst blir forbundet med.

Vår tid er forbi. Nå skapes det noe nytt, og der er våre verdier og våre holdninger ganske enkelt ikke med.

Men det er ingen grunn til å gråte. Et samfunn der drap og utukt er de høyeste verdier, ønsker vi under alle omstendigheter ikke å ha noe del i. Vårt sinn står til det som er der oppe. Derfra venter vi en ny himmel og ny jord.

Per Haakonsen

lørdag 29. juni 2019

Derfor feirer statsminsteren, regjering og stortinget ramadan / eid

Av Jan Johansen. 

Her er grunnen til at statsminsteren, regjering og stortinget nå inkl. FRP feirer ramadam/ eid sammen med muslimer: Ramadan 2019 Deadlier than 2018: Taliban Responsible for over 40% of Nearly 2,000 Casualties.

Derfor vil de ha flere muslimer inn i landet for å skifte oss ut som folk, med ekstreme fødselsrater, korsfestelser og halshugginger, som IS i Syria og Irak (med stor norsk muslimsk deltagelse) - dette kan de. Derfor vil våre politikere ha "hjem" IS barna, siden de har fått opplæring i å henrette kristne med nakkeskudd og skjære over struper - ikke noe problem for KrF. Og de gleder seg nok over at landsmorderen (Gro) tidlig innførte legalt folkemord, som de andre partiene nå støtter. Høyre var pådriver for homobryllup, sammen med venstresiden, og de gleder seg stort over at det ikke gir oss flere barn.

KrF har som de andre partiene lenge satset på å bli et parti for muslimer. Grunnen er at norske politikere og statsminister mener de kristne (fra bibelbeltet, gjerne venner av Israel) er det egentlige problemet. Derfor ville Stålsett utvalget ta fra dem foreldreretten. Våre politikere, inkl Krf, finansierer terror mot Israel og jøder, åpenbart for å gjøre seg lekre for muslimske velgere.

Willoch er ikke bare medlem av terrororganisasjonen PLO, men æresmedlem, og jeg regner med at alle norske politikere aspirerer til det samme. Her lærer typiske norske venner i Midt Østen treåringer at det er både en plikt og ære å hate og drepe jøder

Det må inspirere Willoch og alle dere andre norske jødehatere, i pakt med vår skamfulle historie. Dette og annet nevnt i denne kommentaren er betingelser for å få plass på Arendalsuka. Og forteller du "the aweful truth," som undertegnede, er du uønsket. Trollene sprekker nemlig i lyset.

Statsministeren er beskyttet med automatvåpen 24/7 og sidegater til Karl Johan blir stengt på 17ende mai, for at ikke norske kristne skal komme fra bibelbeltet for å meie ned våre unger.  Derfor har de sammen med landsvikerne på stortinget avkristnet grunnloven og angrepet vår kulturarv for å legge grunnen for sharia og en muslimsk maktovertagelse.

Vi "jøssinger" skal bare betjene det nye despotiske herrefolket. Det mens vi skal jobbe til vi stuper. Høyere pensjonsalder kommer og konfiskasjon av våre sparepenger, som de sikler på hver dag i finanskomiteen. 

Det mens muslimer med sju unger aldri skal i arbeid, men heller gå på AAP og uførepensjon på falske premisser. De har ingen kvalifikasjoner, som polske snekkere. De aborterer/ henretter heller ikke sine barn og håndverkere. Muslimer kjenner alle reglene før de kommer og det er den eneste delen av norske lover de følger og respekterer. Jungeltrommene går verden over.

Derfor må det innføres bompenger og andre fantasifulle skatter og avgifter, som rammer oss hardt arbeidende "jøssinger". Dagens politikere er verre landsvikere enn de etter 1945. På et punkt sløyfet NRK fedrelandssalmen på søndager og det hakkes løs på de som gjorde oss til ett stolt folk. Muslimer ler seg skakke over alle de nyttige idiotene (norske politikere) som hjelper dem med slik iver. Og her et tips: Disse idiotene er de første som blir halshugget. Muslimer henretter nemlig alle vantro og homofile som dere velsignet med ekteskap i "kirken". Det nye herrefolket finner bare frem registeret, så starter blodbadet.

Jan Johansen

fredag 28. juni 2019

Norge trenger en skikkelig mannlig leder

Andakt av Spikeren. 

4 Mos 27,16-17 "Herre, du Gud som rår over ånden i hver levende skapning, du må sette en annen mann over folket, en som kan gå foran dem når de går ut og inn, som kan være deres fører på utferd og hjemvei, så Herrens folk ikke skal være som en saueflokk uten gjeter.

Dette var Moses' bønn til Herren da folket i sin ørkenvandring ikke adlød Gud og nektet å gi ham ære som Den Hellige. Det samme bør være vår bønn idag. For landet vårt er i desperat behov av en skikkelig leder, ikke bare på det verdslige plan, men også på det åndelige. For aldri før har vel ordene i Jesaja 3,12 vært mer gjeldende: "Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere. Den vei du skal gå, har de ødelagt."

Landet vårt styres idag av ugudelige kvinner og feminiserte menn, som skyver vettskremte barn foran seg i et oppkonstruert klima-hysteri, slik at elitene med sine millionlønninger kan rane et allerede tynget folk for enda mer skatter og avgifter. 

De som styrer idag ødelegger landet vårt på alle mulige plan, og de gjør det med en slik arroganse at det ser ut for å være bevisst. De ødelegger naturen vår med vindmøller og presser på oss elbiler, selv om de VET at dette er mindre effektivt og mer forurensende enn dagens teknologi. De ødelegger økonomien vår ved å kaste pengene våre til utlandet fremfor å bruke dem på vår egen nasjon. De ødelegger familiene våre ved å tvinge foreldrene ut i arbeid og enten stjele eller drepe barna våre. De ødelegger troen og kulturen vår ved å fjerne kristendommen og fremme islam. Ja, vi kunne gjort listen lang som et vondt år...

Uansett: Landet vårt ødelegges og folket vårt ranes av korrupte, ugudelige ledere, og vi må bare si som Moses: "Herre, du Gud som rår over ånden i hver levende skapning, du må sette en annen mann over folket."

Legg merke til at Moses ber om en mann - ikke en kvinne. Det samme må vi be om, for Gud tillater ikke kvinner å herske over menn. Kvinnen skal være stille og underordne seg mannen, akkurat som menigheten (bruden) skal være stille og underordne seg Kristus (brudgommen).

Videre ber Moses om "en som kan gå foran dem når de går ut og inn". Vi trenger en mann med ryggrad som kan gå foran sitt folk når vi må ut og forsvare vår nasjonale rett. Det nytter ikke å komme dinglende med en ignorant fjomp som er villig til å godta og signere enhver avtale (pakt) når man går inn i forhandlinger med motparten.

Som Moses sier: Vi trenger en "som kan være deres fører på utferd og hjemvei". Vi trenger en mann som med sikker og stø hånd fører sitt folk på de rette stier, både når vi skal ut i denne kaotiske verden, og ikke minst når vi skal hjem til vår evige bolig. - "så Herrens folk ikke skal være som en saueflokk uten gjeter." - En bedre beskrivelse på dagens feige, ateistiske og politisk korrekte nordmann tror jeg neppe vi finner...

4 Mos 27,18 "Da sa Herren til Moses: Ta Josva, sønn av Nun, en mann som det er ånd i, og legg din hånd på ham!"

Josva, Nuns sønn, het opprinnelig Hosea, men fikk navnet Josva av Moses, 4 Mos. 13,16. Kort etter utgangen fra Egypt beviste han seg å være en tapper og dyktig hærfører i kampen mot Amalek, 2 Mos. 17,9 f. Ifølge Herrens egen anvisning oppdro Moses Josva til ved hans død å bli folkets leder, 4 Mos. 27,15 f; 5 Mos. 31,1 ff.; 34,9. Etter overgangen over Jordan lot han folket omskjære og feire påskehøytiden, Josv. 3 og 5. Derpå fulgte erobringen og fordelingen av Kanaans land. Bibelen gir oss et bilde av Josva som en helt med usedvanlige herskergaver og en ubetinget gudhengivenhet, som kommer til uttrykk i de kjente ordene: "Jeg og mitt hus vil tjene Herren", Josv. 24, 15. Etter en siste gripende tale til folket og en fornyelse av dets pakt med Herren, døde Josva, 110 år gammel, Josv. 24, 29 f. – I Hebr. 4, 8 omtales Josva som et forbilde til Jesus som fører sine inn i det himmelske Kanaan, der den store sabbatshvilen venter dem. – Det hebraiske navnet Josva svarer i betydning til navnet Jesus. Josva, som egentlig skrives "Yehoshua" og Jesus (Yeshua) betyr faktisk det samme, nemlig "Jahve er frelse".

Så avslutter 4 Mos 27,18 med å si "legg din hånd på ham!"

Moses gjorde som Herren sa og satte Josva som leder, og Josva førte til slutt folket trygt inn i Kanaans land. Men i Norge gjorde vi motsatt: Vi "la vår hånd på" Guds utvalgte og kastet ham ut av både kirke, skole og samfunn. Så satte vi ugudelige kvinner og feminiserte menn til å lede folket og landet vårt rett til Helvete!

Måtte Herren være nådig og møte den enkelte av oss og si det samme som han sa til Saulus da han var på vei til Damaskus for å arrestere de kristne: Apg 26,16-18 "Men reis deg nå og stå på dine ben. For jeg har vist meg for deg for å utvelge deg til tjener og til vitne, både om det du har sett av meg og om det du siden skal få se. Fra ditt folk skal jeg redde deg, og fra folkeslagene som jeg sender deg til. Du skal åpne deres øyne, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud, for at de skal få tilgivelse for syndene og arverett sammen med dem som er blitt helliget ved å tro på meg."

Spikeren

torsdag 27. juni 2019

Bøy du nakken, kamerat

Av Dan Odfjell. 

For som politisk ukorrekt er du lite verdt i dagens riksmedia-sensurerte Norge, du kommer neppe offentlig på trykk noensteds - under ekstremistenes hardnakkede sensur. Dette vet jeg og mange andre som har forsøkt seg. Er det OK? Nei, dette er gjennomført politisk sabotasje som er et norsk demokrati uverdig. Et tilnærmet jerngrep som var vi Sovjet. Men dessverre folk forstår det ikke. For så lenge har venstresiden dominert oss at vi opplever det hele som helt normalt. Men normalt er det ikke, på tvers av både Grunnlov og menneskerettigheter.

For å frita oss fra «øket» trengs et folkelig opprør, kamerat. Det vil koste store anstrengelser fra mange, men være verdt det. For ekstremistene (venstresiden) ved hjelp av oljerikdommen har kunnet føre oss mot en slags Venezuela-type trelldom.

Men høyresiden er ikke stort bedre med sine utrolig mange vissvassere. Tenk på selvfølgelighetenes norges-mester Børge Brende og hans kvinnelige etterfølgende utenriksminister - som heller ikke er riktig klok. Enten det eller kun som en papegøye for regjeringens sjef. Dersom noen tror jeg liker å kritisere slik tar de feil. Men denne fasaden av uvirkelig virkelighet må punkteres.

I UD er der ingen konservative kritikere, mest arvtagere etter Ap periodene. Der er ikke plass for annet enn de totalt konforme og de EU frelste, andre blir mobbet ut om de noensinne i det hele tatt er kommet innenfor veggene. Den seneste prioriterte norske «ny-orientering» fra regjeringen om å føye  Angela Merkels «Russland og Kina» linje er helt på tvers av USAs frihets-linje som samtidig er fatalt for vår atlanterhavs tilhørighet hvorfra vi har vår eneste forsvars-paraply. Spør Jens Stoltenberg, han må ha forstått det etterhvert. 

Det som skjer i Iran-konflikten med landets prestestyre og dets atomvåpen-aspirasjoner viser at Trump hadde rett i å skrape hele Obama-avtalen som sosialistene inkludert Merkel og tilsynelatende Høyre fremdeles hegner om. Der finnes knapt en rød tråd i regjeringens forsvars- og utenrikspolitikk. Vi holder med terrorist-regimer og lukker øynene til (for) umenneskeligheter, men messer om menneskerettigheter. Vi lar oss drive av et FN kuppet av ca 40 dysfunksjonelle totalitære stater, men bruker tid og store penger for å tilkjempe lille svulstige Norge en plass i sikkerhetsrådet. Ikke greier vi å sikre oss selv engang; dette er politisk stormanns galskap på folkets bekostning. Stopp det.

Hvem som vil trykke slik velment flengende kritikk over den falske veien vi vandrer til vår egen selvutslettelse vil tiden vise. Men den konforme pressen kan glemmes, jeg taler NRK og dem alle midt imot.

Dan Odfjell

onsdag 26. juni 2019

Vi ser en politikerklasse uten magemål

Av Ragnar Larsen. 

Det gamle klassedelte samfunnet er i hovedsak avviklet, men nå er en ny elite i sterk vekst: Politikerklassen. Tusenvis av mennesker driver politisk arbeid på heltid med lønn fra offentlige kasser. Lønnsveksten og tallet på tilleggsgoder er så omfattende at vi ser en politikerklasse uten magemål. Det er bare å forsyne seg av andres penger.

Stortinget tok sommerferie før helgen, men rakk å justere representantenes årslønn til nær 1 million kroner. Økningen er på 31 500 kroner, langt høyere enn det begrensede kronepåslaget som landets lønnstakere måtte nøye seg med i årets oppgjør.

Den rause avlønningen er bare en del av de belønningene som Stortinget har bevilget seg. I en kort artikkel er det ikke plass til ramse opp alle ytelsene, men vi nevner i fleng: Sterkt subsidiert kantine, gratis og skattefri leilighet, to gratis hjemreiser i uken, gratis telefon, aviser og bredbånd privat og gratis taxi ved sene møter. Ved en stortingsrepresentants død får de etterlatte fire måneders stortingslønn og Stortinget dekker gravferdskostnadene. Pensjonsordningen er mildt sagt svært fordelaktig.

Stortingsrepresentantene har gullkort til Rikshospitalet. Når deres velgere får behov for sykehusbehandling, får de stille seg i kø. De folkevalgte kommer rett inn.

Høy lønn er normalt noe som brukes for å rekruttere folk. Det er ikke aktuelt for stortingsrepresentanter. Folk gjør jo hva som helst for å komme inn på Stortinget!

Før i tiden sendte velgerne oppegående og selvdrevne folk til Stortinget. Dagens folkevalgte må derimot ha hjelp av rådgivere for å utøve sitt høye verv. Det er snart like mange ansatte i stortingsgruppenes sekretariater som det er representanter. Dette krever plass og Stortinget har est ut til nærliggende kvartaler. Rådgiverne skriver i mange tilfelle representantenes taler og avisinnlegg og gir dem talepunkter for å ytre seg i mediene. De folkevalgte trenger hjelp til det mest elementære. Stortinget er blitt meningsindustri.

Og kommuner og fylkeskommuner tar etter. Haugesund kommune hadde inntil 2015 ordfører i full stilling og varaordfører i halv. Nå har byen tre heltidspolitikere. Oslo har nærmere 30 og Trondheim mellom 15 og 20 politikere på heltid. Begge storbyene er langt mindre velstyrt nå enn den gangen ordføreren var eneste yrkespolitiker.

Det er en gammel, men nedverdigende vits å spørre om hvor mange kommunalt ansatte som trengs for å skifte en lyspære. Hvis vi spør om hvor mange heltidspolitikere en fylkeskommune trenger for å drifte videregående skoler, fylkesveier, folketannrøkt og folkehelseoppgaver, er svaret 22 for Trøndelags del. Hvordan får de tiden til å gå?

Fylkesordføreren i Rogaland lønnes som en statsråd, rundt 1,4 millioner kroner i året. Og det gir over 500 000 i årlig godtgjøring å sitte i fylkestinget. Slik er det i fylke etter fylke. Politikk er ikke lenger et verv, men et overbetalt yrke - uten resultatkrav.

De folkevalgte ser ikke hvordan selvbetjening av andres penger er med på å øke avstanden mellom de styrende og de styrte. Politikerklassen er den sterkest voksende yrkesgruppe i landet. Det er mange tusen mennesker som livnærer seg av politikk med lønn fra offentlige kasser. Holdningen er at det er bare å forsyne seg.

Mange unge mennesker utdanner seg bevisst for å herse med sine medmennesker ved å bli politikere. Mange ledende representanter for så godt som alle partier har aldri vært i arbeid, men gått rett fra universitetenes auditorier til politisk arbeid. De har ligget samfunnet til byrde i hele sitt liv og knapt bidratt med noe positivt til fellesskapet. Når de kommer til Oslo, glir de inn i den politiske boblen som isolerer dem fra folkets virkelighet.

Dette kan utvikle seg til dynamitt under folkestyret. Når elitenes rådende holdning er at folket er til for elitenes skyld, vil det etter hvert bygge seg opp en flodbølge av misnøye. Arbeiderpartiets og Høyres sterke gallupsvikt er en forsmak på hva som er i vente. Samlingen om Nei til flere bompenger-partiet (FNB) er et tydelig tegn i tiden.

Det er nå virkelig på tide at de folkevalgte elitene legger øret til jorden og lytter seg frem til folkets marsjrute. I motsatt fall har politikerklassen lite å se frem til.

Ragnar Larsen

tirsdag 25. juni 2019

Angrepene på vitenskapen



Angrepene på vitenskapen er mange og de rammer også fremstående akademikere som ikke har noen tilknytning til Klimarealistene. Vi ser i dag på to av de som blir utsatt for denne trakasseringen, og på WWF som står i fremste rekke i angrepene på vitenskap og ytringsfrihet.

Professor Lennart Bengtsson

Lennart Bengtsson (født 1935) har lenge vært en lederskikkelse innen dynamisk meteorologi med spisskompetanse på klimamodellering. Han var mangeårig leder for Max Planck-instituttet i Hamburg og ble æresmedlem i Royal Meteorological Society fra 2009. Bengtsson har lenge kritisert klimamodellenes sentrale mangler, og fra dette intervjuet siterer vi eksempelvis: «(IPCC) does not bring up the large difference between observational results and model simulations», og «It is frustrating that climate science is not able to validate their simulations correctly. Since the end of the 20th century, the warming of the Earth has been much weaker than what climate models show».
Da han i 2014 sluttet seg til GWPF’s rådgivende vitenskapspanel, ble det regissert en hatkampanje og en heksejakt mot Bentsson fra IPCC-leiren som førte til at han gav opp tilknytningen til GWPF. Bengtsson var også skeptisk mot den økende politiseringen av meteorologien.

Fra Expressen, 4. mars 2019.
Illustrasjonen er fra Sveriges VG, Expressen. Avisen gjorde i mars i år noe som er nærmest utenkelig for de fleste medier i Norden, de intervjuet Bengtsson.
Budskapet hans er særdeles klart og levner lite ære til Sveriges (og Norges) klimapolitikk. Donald Trump er svært kompetent sier Bengtsson, og viser da egentlig til at han er den eneste statslederen i vesten som lytter til klassisk naturvitenskap; meteorologer, geologer, fysikere, biologer og solforskere.

Økende ensretting av mediene i Norge

De som er aktive på klimafeltet får nesten alltid spalteplassen de ønsker i media forutsatt at man er enig med FNs klimapanel. Dissidenter på klimafeltet slipper derimot sjelden eller aldri til, og selv en Nobelpris i fysikk gir deg ikke mer enn en enkelt gjesteopptreden på nesten 10 år i avisen som ikke lenger har solid bakgrunn for egne meninger.

Professor Tor A. Benjaminsen


Norge har en del frittalende akademikere, men de forvises i økende grad til medie-bakevjene etter hvert som den politiske korrekthet fortrenger seriøs, gravende journalistikk i etablerte medier. Et godt eksempel på slike smutthull er Bistandsaktuelt, som i mars hadde et grelt eksempel på hvordan WWF trakasserer kritikere.
Benjaminsen skriver i Bistandaktuelt at to ganger etter hans mediedebatt med WWF «skrev daværende leder i WWF-Norge brev til våre ledere for å få stoppet vår forskningsformidling og kritikk av WWF.»
Det uvanlige her er at forfatteren, professor Tor A. Benjaminsen, er hovedforfatter i FNs klimapanel og at han avslører enda flere skitne triks fra WWF, etter å ha dokumentert at WWF i over 30 år har vært involvert i tortur, drap og voldtekter i fattige land. Den siste av flere skandaler kom tidligere i år da Buzzfeed skrev om forholdene, med en rekke sterke eksempler hentet fra fire ulike land. Mediestormen ble så sterk at WWF satt musestille i flere uker i håp om at mediene ville glemme saken.

WWF blant verstingene

Det viser seg at WWF er blant verstingene både i angrepene på demokratiet og i trakasseringen av vitenskapen. WWF, World Wildlife Fund, ble opprettet i 1961 som en internasjonal stiftelse med det edle mål å bevare truede dyre- og plantearter og å motarbeide uvettig utnyttelse av bevaringsverdig natur. WWF Norge, ble opprettet i 1971 med Rasmus Hansson som generalsekretær til 2012, Nina Jenssen til 2018 og deretter Bård Vegar Solhjell. Når disse lederne påstår de ikke kjenner til WWFs tortur, drap og voldtekter av sivilbefolkningen ved ulike naturparker som er militarisert av WWF, så er det liten grunn å stole på disse uttalelsene. Selektiv hukommelse i politiske miljøer når man konfronteres med mafiøse forhold er ikke et nytt fenomen.
WWF mottok i 2016 54 millioner kroner i bistandsmidler fra den norske staten, og parlamentet i London ber bistandsministeren undersøke om britiske bistandsmidler via WWF kan ha bidratt til alvorlige brudd på menneskerettighetene. Benjaminsen spør om det ikke er på tide med en slik granskning i Norge også.
Hva med å sette i gang en granskning av WWF også i Norge?

Professor Tor A. Benjaminsen, Bistandsaktuelt, mars i år.

WWF truer ytringsfriheten

WWF bruker skitne metoder for å verne eget omdømme, og beskytte pengestrømmen fra privatpersoner og offentlige givere. Trakassering av og skittkasting mot journalister og forskere for å kneble dem later til å være vanlig praksis. Det trues også med rettssak og Benjaminsen viser hvordan daværende WWF-leder Rasmus Hansson kom med usannheter som svar på kritiske spørsmål på NRKs Dagsnytt18.


Et NRK dominert av grønne journalister og snart finansiert over skatteseddelen, hvor man stadig sjeldnere tillates å kritisere de mange løgnene fra WWF og deres likesinnede.

Hva gjør en mann som deg på et sted som dette?

Dette spørsmålet er stilt før, når redelige forskere treffer på hverandre i Klimapanelets hovedkvarter i Sveits eller på deres årlige klimakonferanser. Det mest pikante i striden mellom Benjaminsen og WWF er at WWF sammen med klimapanelets hovedforfattere tradisjonelt har utgjort et samrøre hvor bukken passer havresekken.

Neste vers i sagaen om professor Benjaminsen og WWF får vi utvilsomt når han som hovedforfatter oppdager hvordan WWF har infiltrert Klimapanelet med student-aktivister som forfattere, og at disse knapt nok er tørre bak ørene og har et svært lemfeldig forhold til virkeligheten når de forfatter tekster til Klimapanelets hovedrapporter. 


Donna Laframboise har i sin utmerkede bok (kan kjøpes her) om FNs klimapanel avslørt en liten flik av det som foregår.

mandag 24. juni 2019

Til redaktørforeningens styre med flere det måtte angå

Av Jan Johansen.

Først vil jeg vise til en sak hos abcnyheter, der de skriver at Over 80 prosent av nettbrukere blir lurt av falske nyheter.

Dette høres logisk ut siden NTB, MSM i Norge og USA ligger fremst i produksjonen av "fake news." Dessverre er våre "forskere" like korrupte som våre "journalister og redaktører" - de første har gitt de siste "utdannelse."

De kunne forsket å hva som har skjedd i USA de siste 2.5 år - et skikkelig skup. Mueller ha avslørt løgmaskinene/ MSM - "no collusion and no obstruction." Og nå er lyset kastet på (trollene) Hillary, Obama, CIA, FBI, DOJ og en serie andre, som har vært involvert i et statskupp forsøk mot en lovlig valgt amerikansk president MAGA. Han seiler opp som den største av alle presidenter. Dette er stort, men nordmenn, som får med seg Dagsrevyen, TV2 og leser Aftenkampen og resten av løgnmedia har "no clue."

"Radio silence" fra våre korrupte lissom pressefolk: Et lys i mørket, Hans Rustad/ document har dekket alt "real time," det meste kjent fra mars 2017. Problemet er egentlig at løgnmedia mangler skamfølelse, en betingelse for å tilhøre venstresiden. "The aweful truth" kan de ikke utstå, derfor måtte de kuppe akademia og presse, for så å karakterdrepe alle som snakker sant. Hos sine forbilder og politiske slektninger, der de fikk all makt, tok dem med ett nakkeskudd, hvis ikke tvangsmedisinering eller gulag hjalp.

Så vil jeg vise til en sak i Dagbladet, der "språk-nestor" Sylfest Lomheim skriver at Trump ikke skjønner hva han selv snakker om.

Du bare kopierer hva desperate "libtards" i USA prøver på etter at Mueller gav dem et enormt tap, eksponert som fullkomment korrupte, akkurat som dere ynkelige norske "copy cats." Trump er mentalt svekket, (?????) på vei til helikopteret gir han ad hoc presse konferanser til 90% + fiendtlige korrupte pressefolk, og alle skjønner hva han sier. Hillary og Obama turte ikke vise seg, uten at alt var avtalt på forhånd, med "soft ball" spørsmål. Og pressefolka var som lydige "lap dogs."

Trump samler titusener av velgere, med like mange utenfor som ikke kommer inn, og han er mentalt svekket, og når ikke frem med teksten? Dere bør alle førtidspensjonere dere, sammen den snusfornuftige målmannen. Om vi ikke visste at dere er korrupte etter tiår med løgner mot Israel, til fordel for muslimske barbariske despoter, basert på nazireligionen Islam, som dere elsker. Her lærer de sine barn at det er en plikt å ære å drepe jøder. Det liker dere, for hele pressen og venstresiden er den egentlige ny-nazismen, som kaller Israelvenner i FRP-og andre for brune?.  Her er grunnen til at dere elsker despotiske islamister, en fellers venn / politisk slektning med bart: Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei. Limet er alltid jødehatet. 

Så fikk dere Trump, han tok ikke noe liggende nede (herlig) og nå er dere fullkommet eksponert, "journalister," uten ett slikt bein i kroppen. Dere er ferdig denne gang, for all pressedød skyldes undervurdering av leserens intelligens, nå har vi internett, ingen bruk for dere. Vi trenger dere ikke fordi Rustad/ document dekker det som skjer. Tenk en liten privat blogg finansiert frivillig av leserne gjør hele jobben for dere, på alle områder. Ikke rart dere må fulle opp med Se&Hør stoff, pupper og rumper. Så dere får lønn, på toppen av statssubsidier, og kan si til naboen at dere jobber som "pressefolk."

Jan Johansen

søndag 23. juni 2019

Frikirkelig nettverk for likekjønnet samliv

Andakt av Olav Hermod Kydland.

I den senere tid har det kommet fram i media at det er dannet et nytt frikirkelig nettverk, Skeivt Kristent Nettverk (SKN) som vil arbeide for likekjønnet samliv i frimenigheter.

Nettstedet henvender seg til dem som er kristen og skeiv (lesbisk, homofil, bifil, transperson), eller strever med sin seksuelle identitet og/eller kjønnsidentitet skal kunne lese og finne at de er bra nok akkurat som de er.

Så sies det: ”I Skeivt kristent nettverk diskuterer vi ikke hvorvidt det er mulig å kombinere kristen tro med likekjønnet samliv eller å være transkjønnet. Nettverket er oppretta i full overbevisning om at nettopp så går an. Og det vil vi så inderlig at du også skal bli trygg på!


Åpen kirkegruppe har gjennom en årrekke gjort en formidabel innsats for å bedre skeives rettigheter i Den norske kirke. Det er dog fortsatt en lang vei å gå for at skeive skal få tilsvarende aksept i våre mer frikirkelige kretser her i Norge. Nå er det vår tur.


Det er trist og vemodig å se at denne ubibelske lære også nå har fått innpass i frimenighetene. SKN stiller ikke spørsmål om likekjønnet samliv er i samsvar med Guds hellige ord. Men det proklameres at det er mulig å kombinere kristen tro med likekjønnet samliv.

For å få svar på det spørsmålet, må vi gå til Bibelen og samtidig vektlegge Skriftens anliggende om å være sannheten tro i kjærlighet.

Hva sier Bibelen? Ikke et eneste ord i Bibelen gir aksept for likekjønnet samliv. Tvert imot avviser både GT og NT det.

Det 6. bud lærer oss: ”Du skal ikke drive hor” (2 M 20,14). Bibelen betegner følgelig all seksuell aktivitet utenfor ekteskapet for hor, utukt eller ekteskapsbrudd.

Jesus selv sier i Matt 19,4 at Gud fra begynnelsen skapte mennesket til mann og kvinne. ”Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de skal være ett kjød:” (Matt 19,5; se også 1 Mos2,24!)

Det livslange monogame ekteskapet mellom én mann og én kvinne er Bibelens lære om ekteskapet.

Guds kalte og utvalgte apostel, Paulus, betegner homofilt samliv som ”skammelig utukt” (Rom 1, 27) og sier i 1 Kor 6 blant annet at verken horkarer, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere ”eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn”, skal arve Guds rike.

Angående ”de som lar seg bruke til unaturlig utukt” så brukes her betegnelsen malakoi (av malakos – bløt, bløtaktig, veik eller kvinneaktig) som betyr ”de bløte” og brukes om feminine menn som spiller den passive rolle i et homoseksuelt forhold.

Når det gjelder oversettelsen ”menn som øver utukt med menn”, så står det på gresk arseno-koites (av arsen = mannlig og koite = seng), som ordrett betyr "hankjønnssamligger". Det er ”menn som tar menn til sengs” eller ”menn som sover eller ligger med menn”. Det betegner en person av hankjønn som utfører seksuelle handlinger med en annen person av samme kjønn.

Tidligere MF-lærer Bjørn Helge Sandvei sier at dette begrepet understreker at Det nye testamente i 1 Kor 6,9 og 1 Tim 1,10 taler om homoseksuell adferd generelt, innen rammen av en større opplisting av ulike handlinger som er i strid med Guds gode vilje.

Å akseptere likekjønnet samliv, er brudd med Guds lov. Prof. Aksel Valen -Sendstad skrev i sin tid at opprøret mot Guds lov fører samtidig med seg en fornektelse av evangeliet og Guds kjærlighetsgjerning mot oss i Jesus Kristus. For når det Guds ord sier er synd, fornektes da fornekter en samtidig nødvendigheten og alvoret i at Guds Sønn, Jesus Kristus, måtte komme og betydningen av hans soningsdød.

Videre sier Valen –Sendstad: ”Når Guds Ord for eksempel sier at menn som ligger med menn, kvinner som ligger med kvinner, slike som driver hor, utukt og slikt som er mot naturen, ikke skal arve Guds rike (1 Kor 6,9), og man fornekter dette Ords sannhet og alvor, da har man samtidig fornektet det dette Ord sier om hvorfor Jesus måtte komme og nødvendigheten av hans soningsdød. Om man så likevel taler om evangeliet, så er det i en annen betydning enn den Guds Ord forstår med det. De hyrder og andre som mot Guds Ord legitimerer slikt, står ansvarlige for Gud ikke bare for seg selv, men også for dem de har forført.
(Fra boka ”Gud har åpenbart seg”. E. A. C. Eikenes forlag 2009)

På nettsida leser vi at SKN primære oppdrag som kristne er ”å elske Gud og å elske andre mennesker som oss selv.” Men den som forkaster Guds bud på et eller flere områder, elsker i virkeligheten ikke Bibelens Gud. For hva sier Den Hellige Skrift?  ”For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud” (1 Joh 5,3).  Jesus selv sier: ”Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud.” (Joh 14,15), og i Joh 14,21 sier han: "Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg.” (Joh 14,21)

Ingen som forkaster Guds bud og lever i synd, elsker Den treenige Gud, for kjærligheten til Gud viser seg ved å holde hans bud.

Derfor vil jeg påstå at i følge Guds ord er det ikke mulig å kombinere kristen tro med homofilt samliv. Den som prøver på det, bryter med Den hellige Skrift og fører både seg selv og andre vill.

Olav Hermod Kydland

lørdag 22. juni 2019

Ope brev til Herborg Finnset, Kirken, Trondheim, m.fl.

Flere hundre mennesker møtte opp i Tordenskioldparken
for å vise sin støtte for Abbasi-familien.
Foto: Ned Alley / NTB scanpix
Av Norvald Aasen. 

Eg ser at de er aktive med å motarbeide iverksetjinga av eit lovleg fatta vedtak, som gjeld Abbasi-familien.

Same kvelden som denne saka var hovudoppslag i Dagsrevyen var det også ei sak oppe som rysta meg. Dette var saka der det kom fram at eldre mennesker (vi er mennesker sjølv om vi er nordmenn) vart sende heim frå sjukehus om natta, dette for å spare pengar. Eindel av slike pasientar var også demente. 

Men det er altså ikkje slike ting som opprører deg, ordførar Rita Ottervik og Lars Haltbrekken, for å nemne nokre. At slike ting vert praktisert for å spare pengar kjem i eit merkeleg lys når vi opplever at de lagar byljer av ei sak der ei familie som ikkje er forfylgde i heimlandet vert prøvd sende ut av Noreg, og der de tydelegvis synes det ikkje skal stå på pengar for å hindre iverksetjing av eit lovleg fatta vedtak. 

Saka der friske ungdomar og ei frisk mor (men som kanskje har gode skodespelartalent?) og som skulle få ei behageleg reise til heimlandet, og opp passa både av politi og helspersonell, veg tydelegvis tyngre for "biskopar" og andre pressgrupper innan asylindustrien enn kva sjuke eldre menneske av vårt eige folk gjer.

Slike pressgrupper som vi stadig ser utfaldar seg for at lova ikkje skal vere lik for alle gjer sitt til at Noreg som skulle vere ein rettstat har vorte langt på veg ein røvarstat!

Eg minner om at Haltbrekken i intervjuet med Dagsrevyen under nemde sending stadig tok opp dette at denne Abbasifamilien måtte snarast få kome "heim". Lars Haltbrekken har tydelegvis gått seg vill i geografien, det var nett heim denne familien skulle sendast - og det var til Afghanistan! Men han var tydelegvis ein av desse som hindra at dei fekk kome heim. 

Herr Justisminister!

Jeg kjenner til fakta omkring denne "asyl"-familien og vil mene at ny utsendelse med kontakt med afghanske myndigheter må skje snarest! Fakta informasjonen må ut til folket da mediaoppslagene stort sett dreier seg om forfalskninger og unndragelse av fakta.

Det må etterforskes hvem som stod bak, var aktivister, disse som mest trolig fikk blokkert gjennomføringen av et lovlig fattet utreisevedtak. De ansvarlige må ta kostnaden med både etterforskningen, og kostnadene med den forsøkte uttransporteringen, antydet til ca 3 mill. kroner.   

Abbasi familien har overskredet utreisevedtaket med ett år, det bør holde. Og igjen: Få sannheten ut til folket! Familiens ektemann og far vet ingen hvor befinner seg? Jeg ser ikke bort fra at om familien får varig opphold så dukker kanskje denne personen opp slik som i ISSE-saken i Florø for noen år siden.

Denne saken viser også fadesen ved å undertegne Marrakesh-dokumentet.

I forbindelse med Abbasi sirkuset der politikere og advokater mener at lovlig fattede vedtak ikke skal respekteres av fremmede, så kan jeg også minne om FNs internasjonale konvensjoner om Menneskerettigheter som i Artikkel 12, pkt.4 sier: "Ingen skal vilkårlig kunne berøves retten til å komme inn i sitt eget land".

Hva vil norske myndigheter foreta seg overfor afghanske myndigheter som, etter det media forteller, nektet sine egne borgere innreise til Afghanistan? Skal Norge fortsette å støtte økonomisk og på andre måter stater og deres myndigheter som bryter FNs konvensjonstekster? Skal Norge fortsette å opptre til latter for hele verden ved at innenlandske pressgrupper og migranter trenerer sine saker om oppholdstillatelser og der migranter kan unndra seg lovlig fattede vedtak? Ved uttranspoteringen av Abbasi synes det som det har vært lagt en stor del skuespillerkunst i dette forsøket på å unndra seg vedtatt utsendelse?

Minner om Isse-saken fra Florø for endel år siden der en far fra Somalia fikk sine 6 barn overført fra barnehjem i Etiopia til Norge med den begrunnelse at deres mor og farens kone var død. Da far og barn var lykkelig gjenforent i Florø dukket barnas mor og Isses kone også opp i Norge.

Dette burde etter undertegnedes mening resultert i familiens utvisning fra Norge. Men som det heter: I et bakvendt land der kan alt gå an.

Norvald Aasen, 6983 Kvammen.
21.06, 2019.

fredag 21. juni 2019

Emosjoner, hat og hypermagi i diskurs, Artikkel 4 av 4

Av Hallgeir Oppraak.

Her går vi rett på Konklusjon: 

Vi har sett at islamofobi som ord betraktet tillegges magiske krefter som fungerer som adgangstegn, som identitetsbevis og som et mentalt høyst ladet eller anriket våpen mot alt som tenkes kan av rene og det som i virkeligheten er helt ubegrunnede konspirasjoner, dvs oppdiktede trusler og farer konstruert nærmest for å kunne påstå at saklig islamkritikk med nødvendighet må drives på en rasistisk og derfor i prinsippet straffbar og etisk uforsvarlig og illegitim måte, med de verste hensikter, drevet og besatt av et destruktiv og farlig behov – tror de - for å knuse det verdisyn og den «hellige overbevisning» som i hele sitt vesen angriper gudstro, særlig kristen gudstro. 

De går til verks med den aller beste samvittighet og med den mest flammende og selvforherligende, ja, til og med tilsynelatende selvutslettende vrede, krefter som allerede har gjort mer enn nok for å dekonstruere Vestens høye idealer og kristne-humane verdisyn og trosliv.

Ordet islamofobi brukes av venstresiden selvpromoterende bevisst som en faktor i en kynisk nyttekalkyle og brukes etter alle kunstens regler i en markedsføring med alle kjente og tilgjengelige og dokumentert effektive retoriske, sosiologiske og psykologiske kunnskaper og innsikter.

Advarsler om at det i islamofobi ligger innbakt en psykiatrisk term – en fobi, altså en sykdom  – idet fobi betyr irrasjonell og gjerne sykelig angst eller frykt, overses og blir ikke en gang tatt seriøst opp til debatt, spesielt ikke innad i venstreradikale kretser, men selvsagt også ved iherdig unnlatelse på høyresiden.

De som ynder å bruke ordet, vet alle at det appellerer til selekterte målgrupper med en noe spesiell kuldskjærhet som gjør dem lette å dupere. Ordet islamofobi brukes derfor uten skrupler for å sykeliggjøre motstandere og antatte konspiratører. Dette viser at manipulerende nytte-kalkyler er langt viktigere å bruke enn metoder som kun vil fokusere på redelighet og sannhet.

Der islamofobi brukes – som f eks av Tarjei Gilje i Dagen - for å sverte motstandere, innvarsler dette i seg selv at de som anvender ordet er på full fart inn i illusjonenes og uvirkelighetens verden og at de ofrer sin forventede modenhet og integritet på hypermagikernes premisser og som gjør seg selv og andre til slaktoffer for en magi de egentlig frykter mer enn hva de tror på den kristne Guds kjærlighet in personae.

Hypermagikere mangler selvsagt sann og nødvendig gudsfrykt. De misbruker dessuten Herrens ord på det groveste når de bruker den guddommelige innsikt at Ordet skaper det det nevner, når de selv med suksess ser at de ord de selv buker, eller av frykt angriper, nettopp skaper det det nevner, her irrasjonell frykt for saklig, temperamentsfull, Kristus-tro og sann islamkritikk.

Motstykket til islamofobi tore være islamofili, men dette er et ord hypermagikere er langt fra komfortable med, ja, de vil ikke la seg assosiere med det i det hele tatt. Det er tankevekkende i seg selv, men lett forklarlig og viser med all tydelighet at alt dette egentlig dreier seg om rå maktkamp, kamp om posisjoner og ideologisk og politisk makt, gjerne antidemokratisk makt, idet venstresiden jo ikke makter å gi slipp på sin utopi om det perfekte, klasseløse samfunn, og inkludert de metoder man på venstresiden har promotert og tillatt seg å ta i bruk, inntil for bare et par decennier siden, med det resultat at millioner ble henrettet og sendt i Gulag, for å si det kort.

Vi skal huske at også den marxistiske ideologi appellerer til emosjoner og luftige visjoner for å nå sine uhellige mål, og løfter om samvittighetsfri moralsk «uangripelighet» for alle de som gjør en pur-rød innsats for å virkeliggjøre utopien på marxistisk vis, dvs med organisert og rå bruk av fysisk vold og psykisk utpresning på en skala som er umulig for et normalt menneske uten sosial dysfunksjonell diagnose og klare personlighetsforstyrrelser i dag å forestille seg.

Det viser seg altså at hypermagikere av ulik størrelse er seg fullt bevisst ordet islamofobi’s store potensialitet, kraft og påvirkningsverdi. Anvendelsen av ordet på rette sted, til rette tid, på rette måte og overfor de «rette» folka, dvs til hypermagikernes oppkonstruerte fiender, gjøres til et normsettende og høyt prisverdig arbeid og til en strategi som venstresiden for tiden åpenbart seg vel tjenlige med, alt for å selektere spesielt sårbare målgrupper og for å forme formålstjenlige verdipreferanser, og som premiss i det hele tatt for en konsensusbygging både på kort og lang sikt, et «verdifullt» og edelt politiske arbeide som bare kan støtte venstresiden, ved å skremme, stemple, håne og krenke islamkritikere og islamkrtikk.

Ordet «fobi» betraktes og brukes som et instrument for magiske krefter, krefter venstresiden ikke åpenlyst hverken kan bekrefte eller begrunne hverken på vitenskapelig måte eller på noe rasjonelt vis. Når selv seriøse forskere og medisinere kan bruke ordet islamofobi, viser det at disse ikke skjønner eller ikke vil og ikke kan skjønne – at magi i dag er en høyst virksom og innbydende kraft, en kraft som de i og for seg ikke er seg bevisst, eller som de av ren kynisme eller opportunisme derfor ikke vil befatte seg med. (De fortrenger, hvis mulig for dem).

Folk med høyere utdannelse og god kjennskap til vitenskap av alle slag, synes å ha en mental blindvinkel innbakt i sine personligheter og i sine laster eller lidenskapsstrukturer, enten den nå er innlært aktivt eller passivt. De forstår derfor ikke det presserende i at de nå bør bevisstgjøre seg selv på dette området og bearbeide og avlære seg sin egen sneverhet i form av farlig og høyst egen-genererte og generelle eller unike etikk «by defaults», altså «unnlatelsessynder». 

Sier de at målet – ved å bruke islamofobi, med sine tallrike lesagende troper og anvendelsesmåter -  helliger middelet, er de helt på jordet, slik vi har sett enkelte universitetsansatte har gjort, offentlig og uten blygsel. Når man ikke er forbeholden overfor imperativer om å bruke «repressiv toleranse», (Marcuse), skal man være på vakt og minne seg på at nihilisme virkelig finnes og fremdeles virker med uforminsket styrke, og som en naturlig agens, om enn i dag ikke så åpenlyst som bare for 50 år siden.

Se om dette her: Verdinihilisme og venstresosialismen og se her hva en medisiner og forsker, kan få seg til å mene om saklig islamkritikk, en kritikk som til og med ble vurdert som «innafor» av daværende debattredaktør i Vårt Land, Johannes Morken, se: her.

En smakebit: Morten Horn skrev: « – – en tråd som  var ren sjikane. … Det var rett og slett søppel, og uverdig for verdidebatt.no. «Det er ganske fantastisk at du – (henvendt til kritikeren) – her forteller meg at Tajik ville tålt dette innlegget – du, som krenket henne, på hennes vegne. Kritikken var et flagrant brudd på retningslinjene, et av de verste jeg har sett. … »» Se ordlyden i selve kritikken, nederst på siden: SpikersCorner

Horns uttalelse kan lett oppfattes som uttrykk for hat og frykt. Ja, som et irrasjonelt hat, en genuin «fobi». Det er ikke vanskelig å øyne et grunnfestet behov for å være på den «moralsk» riktige siden og som et uttrykk for å føle seg «bedre enn».

Horn tror åpenbart at han er moralsk overlegen, etisk uangripelig. Han kan tillate seg å degradere ikke bare meninger, men også den personen som skriver. Han driver med personangrep uten å skjønne at han nettopp driver med personangrep. Det er for lavt for ham å drive med personangrep, han kritiserer andre for å drive å drive personangrep, til og med når man tydelig kritiserer meningene hans, og ikke han som person.

Folk som befinner seg innenfor Horns tryllekrets, hans magiske, høyst virksomme, felt, ser ikke at Horn er ufin og bøllete. De mangler indre frihet, mental åpenhet, personlig og eksistensiell styrke til å motstå og avkle Horn i umiddelbar konfrontasjon, den være seg så mild, forstandig og velfundert både kunnskapsmessig og verdimessig. Man lar seg dupere, hærta og fjetre av Horns magi, og Horn lykkes gang på gang, uten at forguderne hans noen gang våger å se hva som foregår. Av mangel på selvstendighet og frihet, velger de å la seg dominere, for slik å fraskrive seg ansvaret for eget liv og et indre, kreativt og selvstendig og stolt indre, med egenverdi, (ikke diktert verdi). En hypermagiker passer som smurt inn i rollen som sektleder, eller  guru, - som en ufattelig mektig kultleder for dem som trenger noe å tro på, men som ikke unner seg en bedre tro enn den innbilling og forstillelse kultlederen selv tilbyr i egen person og i kraft av sitt forskrudde budskap. Horn kan ikke sies å være noen veletablert eller suksessrik magiker, guru eller kultleder, til det rekker ikke hans intellektuelle eller karismatiske evner. Det må være sårt for Horn å se at han ikke lykkes i dette, at han ikke klarer å dupere flere med sin egen form for hypermagiske fromhet.

Horn ser ikke sin egen selvrettferdighet. Horn ser ikke at han innbyr til å se helle denne saken i psykologiserings lys. Horn er en hypermagiker. Han kan ikke begrunne eller legitimere sin vemmelse over artikkelen han fordømmer annet enn i sitt eget indre univers, i sine emosjoner og trang til «kronisk» selvhevdelse. Han makter ikke å stå alene med sin «vemmelse», han vet han må piske opp stemningen, et sikkert tegn på at han egentlig ser seg selv som «mindreverdig», dvs han må stadig få bekreftelse på sin verd, sett med egne og andres øyne kombinert, ved å forkleine de han tror han «sosialt straff-fritt» kan utsette for de mest nedsettende bemerkninger, den klarest og mest ekskluderende måte å få bragt ikke bare et menneske, men også dette menneskes meninger, godt mente overbevisninger og analyser, ja, dette menneskes kristne tro til taushet.

Forskeren og legen - altså - Morten Horn driver en slags skremselspropaganda fordi han vil ha – må ha - kontroll, og fordi han ikke kan «leve» uten kontroll og dominansfølelse, bare gjennom kontroll og manipulering kan han imidlertid føle sin angst litt dempet og litt mer utholdelig, eller kontrollerbar, å leve med. I neste omgang krever en slik «mental konstitusjon» stadig mer av samme – innbilte – kraft og styrke. Hvor og når skal grensen settes? For et menneske som lar seg drive så til de grader av behov for selvfortreffelighet – ja, selvtilstrekkelighet - , kan det virke som ethvert forsøk på «grensesetting» vil være en fåfengt oppgave. Hypermagikere kjenner ikke sine egne grenser, der er grenseløse i sitt storhetsvanvidd, sitt indre «troll» som de mater med fornøyelse, i skjul for publikum og i stadig større doser.

I Horns tilfelle ser man klart at hat går i tospann med frykt. De kombineres i aggresjon og tynelyst. Behovet for selv å bli oppfattet som uangripelig, trumfer all rasjonalitet og alle argumenter. De vet det ikke selv, men de lar seg styre av en følelse av mangel på magi, noe de må kompensere for ved å forsøke å forkleine motstandere og folk som ikke følger den etiske oppskrift de mener folk bør ha for at disse folkene, som de er så avhengig av å få støtte og beundring fra, skal kunne beundre eller forgude dem, for slik å kunne opphøye hypermagikerens egen sårt tiltrengte fortreffelighet, deres egen renhet og edelhet i sinn og skinn.

Og vi ser at dette hatet og denne – irrasjonelle – frykten ikke går av veien for å ta i bruk de meste manipulerende metoder. Horn truer den kristne forumsredaktør og moderator Johannes Morken med å slutte å skrive for avisen, Vårt Land, hvis ikke kritikeren av Tajiks kronikk blir utestengt «fra det gode selskap» for godt.

Horn får på denne måten fortalt publikum at han tilhører de «utvalgte gode», i kraft av sin egen magiske fortreffelighet og Morken gir ham så den bekreftelse han trenger, (selv om Morken selv altså i utgangspunktet fant at kritikken av Tajiks kronikk «lå innafor».

Noen større triumf for hypermagien i seg selv – og feigheten som den klarer å skape hos visse mennesker - skal man lete lenge etter. Morken underlegger seg og gir etter for presset. Han ser ikke Horns hatefulle aggresjon og gjennomskuer dermed ikke seg selv. (I bakgrunnen ulmer islamofobien som ikke må «røres». Grunnen kan ikke være annen enn at Morken lider av frykt for autoriteter – som han er avhengig av å trekke trygghet, uangripelig og makt fra - og at han innerst inne har et like stort behov som hypermagikeren for å fremstå som uforbeholdent «god». Bare slik vil han kunne unngå å stille seg selv «truende» inderlige og eksistensielle spørsmål som vedgår ham selv og hans indre menneske.

Morken viser at han mangler trygt fortfeste i egen identitet. Han røper dermed en egen indre usikkerhet som lett kan la seg korrumpere av mennesker som er flinkere enn han selv til å dupere andre maktmennesker. Det helt «geniale» med hypermagi er at den foregir å tilføre sine «ofre» mer av det positive, mer av det «gode», en følelse eller en underliggende og varig emosjon som kan sikre både deres bøddel og dem selv som offer en ekstra energi, et overskudd og – ikke minst – et skjold mot kritikk.

Både bøddel og offer tilriver seg med andre ord en verdi og en betydning som de ikke selv – i sitt underbeviste, i det de fortrenger - har som enkelt, vanlig og autentisk menneske, ja, de «vet» at de i utgangspunktet ikke har denne frie og uavhengige egenskapen så å si ut fra naturen selv, og ut fra den kristne tro at de er skapt i Guds bilde og likhet, og at Guds gratis nåde, hvis de ber om den, ville redde dem ut fra den isolasjon som følger dem og dikterer dem nå, i mangel av nåden, på livets vei.

De frykter – elsker ikke - sin opprinnelige indre frihet. De flyter fra den, de vuderer den ikke høyt nok. Egentlig undervurderer de de andres verd og verdighet. De utholder ikke frihet i egentlig, dypere forstand. Både offer og bødler er slaver. De må derfor kompensere nettopp med magiske funksjoner, en tilleggsutrustning eller et forsprang de tillegger absolutt verdi og som de forestiller seg vil gi dem legitimitet til å føle seg ovenpå, både verdimessig og som menneske i seg selv. Det både offer og bøddel trenger, er en fordel fremfor andre de kan bruke for å få kontroll og makt. Ofte forstår hverken offer eller bøddel hva som rir dem. Hypermagikeren tilskriver seg legitimitet ved å vise til seg selv, ikke til en objektiv standard utenfor dem selv, ikke til objektiv moral eller etikk. De tilraner seg en selvtilstrekkelighet, en egenskap som bare kan tilskrives Gud selv. At dette er tilfelle, er noe de for enhver pris må holde skjult, for ellers vil jo ofrene forhåpentlig se at hypermagikeren egentlig krever å bli dyrket som Gud selv og som en autoritet ingen kan bestride, rokke ved, eller legge noe til i eller trekke noe ut fra, annet enn det bare Gud selv kan.  

De gamle grekere oppfordret til «Menneske, kjenn deg selv». For hypermagikeren finnes ingen annen mulighet til å kjenne seg selv enn til å ty til magi, en innbilt ytre kraft eller et ytre kraftfelt han kan trekke på og anvende i tråd med hva hans egen «konstitusjon» krever av ham. Når de gamle grekere den gang også sa at «mennesket er alle tings mål», så vil nå hypermagikere i stedet si at «jeg er alle tings mål». Grekerne mente nok ikke med disse utsagnene at det ikke fantes noen ytre, etisk standard eller virkelighet. Det de nok mente var at mennesket burde lære å kjenne seg selv bedre for å kunne relatere til en slik ytre virkelighet.

Hypermagikeren i dag makter ikke å relatere verdier og standarder til noe som ontologisk eksisterer utenfor ham selv. Hypermagikeren er tvunget til hente sin hjemler, sine holdning, emosjoner og handlinger fra seg selv. I moderne psykologi kalles slike personligheter for narsissister, men da uten at moderne psykologi klarer å koble dette til magi. Moderne psykologi aner fortsatt ikke hvor stor rolle ur-magiske og banale forestillinger faktisk benyttes og faktisk virker den dag i dag i vårt høyteknologiske samfunn.

Men – obs - det er ikke bare seriøse forskere som i dag lar seg blende og friste til å bruke rent magiske formler og virkemiddel i kampen for de mener måtte være av det gode. Det gjelder i høy grad også på den andre siden, dvs på den siden som tradisjonelt er blitt kalt høyresiden, men som i dag i praksis er blitt venstresidens nyttige idioter og velvillig medløpere.

Uten å forstå «magien» i diskursmønstrene, vil folk på høyresiden føle seg nokså maktesløse overfor den kritikken og de angrep som kontinuerlig og utrettelig kommer fra venstresiden og den siden som nå da mer enn alle andre tar i bruk magiske virkemidler, midler som er usynlig for det blotte øye og det naturlige instinkt på høyresiden i dag, og da med påfølgende realitetssvikt, men hvor man like vel faktisk kan håpe man vil erkjenne før man skjønner og erkjenner at det virkelig er reell magi det dreier seg om og som virkelig bedrives og da som et helt håndfast og konkret politisk virkemiddel for å knekke høyresiden.

Bare for å ta et eksempel (som kanskje ligger litt fjernt fra den spesifikke problematikken jeg her tar opp), fra den stadig pågående debatten om hvorvidt staten Israel okkuperer Vestbredden ulovlig eller ikke På venstresiden fremstilles det som et faktum at okkupasjonen nettopp er u-lovlig, hvilket imidlertid ikke lar seg å bevise. Den kan tilbakevises, gang på gang. Påstanden viser at man er avhengig av å tenke emosjonelt betinget og derfor magisk, i denne sammenhengen. Når man bruker ordene «ulovlig okkupasjon», så er det å bruke ord som et magisk virkemiddel, bl a fordi det ikke lar seg bevise hverken juridisk eller på annen måte, og fordi ordene savner referanser til objektive og ontologiske standarder både for lov og rett, sann moral og god tro, men antas automatisk å innebære og virke med stor overbevisningskraft  styrke og kraft nok til å få gjennomslag og kunne overbevise – ved å dupere -  folk rent og primært emosjonelt for slik å kunne oppnå rent konkrete, praktiske, ideologiske og politisk mål. Vi minner om Dostojevski: Uten Gud er alt tillat.

Det ligger en magisk forestilling eller oppfatning under bruken av ordene - man tror at man derfor ikke kan argumentere rasjonelt og nettopp juridisk imot påstanden som ordene og ordbruken rommer, hvilket i seg selv selvsagt er høyst umoralsk eller uetisk og irrasjonelt og vilkårlig å tro og gjøre.

Et eksempel på eklatant hatprat hentet fra det kristne forumet Verdidebatt

Forskeren, humanisten og legen Morten Horn skrev:

« – – en tråd som  var ren sjikane. … Det var rett og slett søppel, og uverdig for verdidebatt.no. «Det er ganske fantastisk at du – (henvendt til kritikeren) – her forteller meg at Tajik ville tålt dette innlegget – du, som krenket henne, på hennes vegne. Kritikken var et flagrant brudd på retningslinjene, et av de verste jeg har sett».

Kommentar: Horn er tydelig vis, etter min, og mange andres mening, fylt til randen av hat, eller skal vi si «islamofobi». Han lat sitt hat flomme over. Forfatteren av tråden skal utsettes for det meste av hattanker Horn hyser. Horn mener at følgende tekst som legges ved under, er så fylt av sjikane – og frykt - at forfatteren må utestenges fra et debattforum på livstid. Redaktøren på forumet var enig og stengte forfatteren ut for alltid.

Døm selv, er følgende tekst uttrykk for hat? Eller er det kommentaren av Horn ovenfor som er fylt av hat og hatprat?:

«Er dette en farse? En harselas? Snikislamisering? Vi har Hadjaia Tajiks kronikk i dagens Vårt land i tankene. Vi har nettopp lest den. Og vi er ikke forferdet. Dette var ventet.

Men kronikken er i skrivende stund ikke lagt ut på Verdidebatt. Vi vet ikke om den blir lagt ut, heller. Vi tar derfor sjansen på å forskuttere med et innlegg, etter å ha lest papirutgaven og der Tajik beskriver og analyserer et møte hun har hatt med en norsk kvinne nå i førjula.

Den norske kvinnen tar initiativet og spør om det er galt å ønske Tajik «god jul». Kvinnen lurer på om hun kan gå fra å si «hei, hei» til naboen sin, til å si «god jul» til vedkommende?

Tajik bedyrer at hun kjenner muslimer som «feirer jul» fordi de ikke vil at barna deres skal føle seg utenfor når andre barn kommer og forteller om hva de har fått til jul. Det hele fremstilles som om hovedsaken for islam er å være moderat, tolerant og tradisjonen i grunnen helt likegyldige med tanke på «convivenzia», fredelig sameksistens.

Man kan spørre: Vet Tajik at noen muslimer på det sterkeste fordømmer julefeiring for muslimer og kommer med trusler mot dem som gjør det? Og at disse muslimene kalles lærde og som påberoper seg å vite hva sann islam er, og dermed også hvem som er kaffir blant muslimene, apostater som fortjener å bli drept?

Kronikkens tone er ikke hatsk. Men den er i hvert fall et aldri så lite og yndig misjoneringsforsøk.
Hun setter vennlig og tilsynelatende saklig opp islam mot kristendommen og sier litt ute i kronikken: -- Se her, dette er islam og dette er hvorfor islam er overlegen kristendommen.

Hun sier det indirekte. Hun er ikke ute etter å støte noen eller støte noen fra seg.

Implisitt: Islam er nemlig bedre fordi islam ikke overtroisk. Muslimer tror selvsagt ikke på eventyret om og det helt irrasjonelle i dette at Jesus skulle være Guds sønn. For det er jo en umulig tanke, at Gud skulle ha hatt sex, og det attpåtil sannsynligvis bare en gang, siden kristne påstår at Jesus er Guds eneste eller unike sønn. (Tajik formulerer det riktignok på en litt annen og mer indirekte og derfor mer «korrekt» måte).

Tajik raljerer ikke over kristne som tror at Jesus sto opp fra de døde etter tre dager på korset. Hun konstaterer at dette selvsagt ikke er tilfelle. Skulle Gud la en profet lide og dø en så forsmedelig død som kristne påstår at Jesus led – i virkeligheten?

Nei, dette blir for mye for en sann muslim og bør være for mye det for enhver kristen. Det får da være måte på overtro. Best å forkaste hele kristentroen og det jo før jo heller.

Nei, dette står seg ikke for en opphøyd Gud. Han kunne ha forhindret det. Allah er ikke en ondskapsfull sadist med sine profeter. For Jesus var en profet og dermed også Guds talerør, eller var det Allah’s talerør og budbringer?

Tajik presiserer ikke. Hun lar spørsmålene henge i luften. Og dette i seg selv skal holde som benektende svar, bekreftet av islam selv. Jesus var selvsagt en av Allah’s mange profeter. Ikke den kristne, treenige guds profet. For Allah kan ikke være 3. (Hun vet ikke at Koranen forveksler triteisme med treenighet og at Koranen da faktisk ikke er noe angrep på treenighetslæren).

Hva om det fremgår i Koranen selv at Jesus Kristus var Gud? Hva om det fremgår i samme bok at Jesus kunne vekke folk opp fra de døde?

Hun – den norske, uvitende kvinnen hun snakker med i kronikken – snakker om tradisjoner, ikke om religion, skriver Tajik.

Men skriver Tajik om religion selv? Å, ja, Vær ikke i tvil om det. Hun «kan» sin Koran, sin islam, men hun har tydeligvis ikke gått i dybden, tatt for seg de virkelig harde spørsmålene.

Hun nøyer seg tydelig med å ha et overflatisk forhold til dypere dogmatiske spørsmål.

Og hun som anbefaler at mulige muslimer terrorister bør studere mer i Koranen?? Hun burde kanskje ta seg et dypdykk selv. Kanskje finner hun mer interessant litteratur om islam i et norsk nonnekloster enn i en norsk moske.

Hun burde selv følge sitt eget råd og begynne på fordypningsstudiet. Men det tør hun vel ikke. Noen kan ha visket henne i øret at det bør og må hun da heller ikke gjøre, for Allah og profetens skyld. Det kan nemlig dukke opp spørsmål ut fra Koranen selv som ville ha forbløffet henne og kanskje fylt henne med hoderysting og kvalme. Alt annet enn klare svar, som hun kanskje forventer - annet enn på et helt overflatisk nivå.

Nei, da er det er bedre å holde seg til tradisjonen og islam som et kulturuttrykk blant mange, og hverken bedre eller verre enn noe annet utrykk, rett og slett. Det er i hvert fall det man får inntrykk av, det inntrykk hun kanskje forsøker å spre. Islam fremstilles som ufarlig, islam er bare en serie helt ufarlige seremonier man ikke skal stille spørsmålstegn ved eller forsøke å finne ut av på et dypere plan.

Islam er ritualer eller vakre og sunne praktiske leveregler og gjerninger som kan sikre den troende for evigheten i Allah’s paradis.

And that’s it! Enjoy. Du kan risikere å bli «frelst»! Ta skrittet fullt ut! Overgi deg! Underkast deg og bli født på ny av en annen og fremmed gud du ikke visste eksisterte, men som nå kommer deg til unnsetning, i dette tilfelle via Hadjia Tajik selv, arbeiderpartist og formann eller leder i Stortingets justiskomite.

Er det ikke smart? Den norske kvinnen reduseres til et uvitende fjols, et foraktelig menneske, underforstått, men av tonen i kronikken fremgår det at dette fremfor alt er mer en koseprat enn et møte der alvorlige og fundamentale ting tas opp. Møtet skjer på overflaten og kan ikke bevege seg under, inn i den virkelig farlige materie, islams essens, islams iboende mørkesider. Til det er den norske kvinnen for – la oss si – uinteressant.

Det er tydelig at Tajik – og islam – vet best. Det lyser klart frem av hele kronikken. Derfor denne overbærende og nedlatende tonen overfor den norske kvinnen.

Kanskje denne kvinnen er redd for å fornærme noen? spør Tajik. Men Tajik vet ikke, men hun vet hvordan slike kvinner skal behandles. Hun forsikrer leserne om at kvinnen bare jo var hyggelig. Spørsmålene var fine. Men hun sier ikke at hun finner kvinnes spørsmål virkelig interessante. Hun «vet» at islam har de korrekte svar på forhånd. Hun sier ikke at kvinnen ikke forstår at Tajik driver misjon overfor henne. (Sååå dum vil hun ikke fremstille henne).

Kvinnen skal derimot oppfatte at islam har sjarm, er ufarlig, er tiltrekkende, er fornuftig, ja, kort og godt bedre, og helt ufarlig: Bedre enn kristendommen og mye, mye mer å foretrekke. Som om det skulle dreie seg om et livssyn man ikke vet man har, men som man nå med Tajiks lille, hjelpende ånd – unnskyld: hånd - skal finne frem til er islam og ikke noe annet. Islam will prevail.

Antakelig er imidlertid denne kvinnen for dum, redd og overflatisk til å ha en seriøs samtale med. Hun avskrives som hyggelig. Hun har «fine» spørsmål. Men noen seriøs dialogpartner er hun ikke. Tajiks kronikk oser av falsk medlidenhet med sitt offer. Hun fremstilles som en helt vanlig kristen dame, uvitende, naiv og potensielt farlig, og som islamofob, en diagnose Tajik riktig nok ikke setter der og da, men som man kan ane spiller med som en avgjørende faktor i bakgrunnen. Tajik beskriver klokelig sykdommen konkret, men uten å nevne den ved dens rette navn.

Tajik har sannelig gjort det lett for seg.

Oppskrift: Finn en uvitende norsk litt eldre og litt usikker, men nysgjerrig kvinne, eller et «håpløst» mannfolk og gjør narr av dem ved å fremstille møtene med Tajik som en beleilig koseprat, - og vips, så har ikke bare Tajik lykkes, men islam har vunnet på kjøpet».

Linker til Gilje i Dagen:

Hallgeir Oppraak