NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

onsdag 30. april 2014

Vi feirer 1 mai med å anbefale rimelige kvalitetsprodukter fra Israel

Vær smart og kvalitetsbevisst - kjøp israelsk!

 

Alle disse merkene bærer preg av internasjonal anerkjennelse og kvalitet.

 


For den smarte, bevisste forbruker, anbefales det å handle online direkte fra Israel herfta:
http://www.israeliproducts.com/

Ellers kan man handle flotte, rimelige smykker på Ebay fra israelske forhandlere: 
http://www.ebay.com/sch/i.html?_nkw=israeli+jewelry&_sacat=0&_from=R40

Og når man er i butikken, skal man se etter varer med strekkode 729 fra Israel.


Og for at du ikke skal gå glipp av gode tilbud, kan du jo melde deg på BYUcott alerts her:  http://www.buycottisrael.com/

Ta vare på din frihet og din integritet!

Ikke la staten, politikere eller særogranisasjoner få bestemme hva DU skal kjøpe, eller ikke. 
Gjør en god handel, også på 1 mai!

Til slutt:

Om du er ekstra godhjertet, kan du være med på å hjelpe fattige jøder i Israel.
Dette er et folk som snart ingen bryr seg om lenger, men som allikevel har gitt oss så ufattelig mye.

Vær annerledes - hjelp de som ingen andre vil hjelpe.

Send ditt bidrag til Senter Mot Antisemittisme på konto nr 6242 10 60644.
Merk giroen med "Hjelp til fattige jøder i Israel".

tirsdag 29. april 2014

Lærere latterliggjorde kristne elevers tro

Norge IDAG
av Lars Toralf Storstrand

Det blir stadig strammere for unge og barn med kristen bakgrunn i den norske skolen. Like før påske distribuerte to lærere ved Skranevatnet Skole et forfalsket brev til elevene i RLE-timen, som førte til et veritabelt sjokk blant flere av elevene, der minst en av elevene gråt - og minst en annen forlot klasserommet tydelig rystet.

Det begynte med at den ene læreren i timen presenterte en sak som sann, med henvisning til stat, kommune og Storting, om at nyere forskning hadde konkludert med at grunnpremisset for kristen tro og tanke, Jesu oppstandelse, angivelig var avslørt som et falsum. En «naturlig» følge derav var at alle fridager i anledning påsken var blitt opphevet med umiddelbar virkning.

Norge IDAG har pratet med en forelder av en av elevene påskolen, som reagerte svært sterkt pådet som skjedde.

–Som om ikke dette var nok, kom en annen lærer inn i klasserommet og delte ut et svært offisielt utseende brev som forkynte samme påstand som om det var en offisielt vedtatt og opplest sannhet.

I brevet står det skrevet følgende:

«I lys av den siste tids hendelser med forskningsprosjektet tilknyttet Jesu oppstandelse er det gjort vitenskapelige funn og analyser som stiller kristendommen og de kristne helligdager i nytt lys.

Forskere har som kjent lokalisert hulen hvor Jesus ble begravd etter korsfestelsen, og funn viser at Jesus ikke stod opp fra de døde, slik Bibelen forteller. Kristendommen slik vi kjenner den som religion er dermed ikke gyldig, og alle helligdager i forbindelse med jul, påske og pinse inndras med umiddelbar virkning.

Alle ansatte og skoleelever skal dermed møte som normalt på skolen i uke 16. De som likevel ønsker fritak fra skole, måsøke om dette på vanlig måte til skolens rektor.

For eventuelle spørsmål vedrørende Stortingsmeldingen henvises dere til Bergen kommune.»

Den spontane reaksjonen blant fire av elevene var gråt og tydelig rystelse, og fem forlot klasserommet. Da dette skjedde, fulgte den ene av lærerne etter og argumenterte overfor elevene: «Skjønte dere ikke at det var en spøk?»

Les mer i Norge IDAG

Homoerotiske frimerker sjokkerer i Finland

Bildene av homofile menn i erotiske positurer er laget av den finske kunstneren Touko Laaksonen, som døde i 1991. Motivene blir nå frimerker, og det er slett ikke alle like begeistret for.  



mandag 28. april 2014

Iran og Saudi Arabia krever at Norge kriminaliserer "kritikk av religioner og profeter" i FN

Dagbladet
av Arnhild Aass Kristiansen aak@dagbladet.no

(Dagbladet): Utenriksminister Børge Brende er i dag i Genève for å svare på det norske arbeidet med menneskerettigheter.

I alt 91 land skal kommentere og stille spørsmål om menneskerettighetenes kår i Norge. Blant landene finnes en lang rekke som ikke akkurat er kjent for sitt engasjement innen menneskerettigheter, som Saudi-Arabia, Iran, Kina, Russland og Cuba.

Flere av disse landene hadde også påpakninger å komme med på Norges praksis.

Vil stoppe relgionskritikk:
Den iranske representanten ba Norge gjøre mer for å hindre diskriminering og hatefulle ytringer av religiøse minoriteter, spesielt muslimer.

Representanten fra Saudi-Arabia gikk lenger og ba Norge kriminalisere kritikk av religioner og profeter.

- Ikke alle anbefalinger Børge Brende bør akseptere, kommenterer kommunikasjonssjef i FN-sambandet Torbjørn Urfjell tørt på Twitter.

Fra Russland fikk Norge skarp kritikk, blant annet for å la ekstremistgrupper få «operere fritt.» Russland mente også at barn krenkes ved måten barn kan tas fra foreldrene, noe Brende også svarte på.

- Barn skal vokse opp hos foreldrene sine. Overtakelse av barnet kan bare forekomme hvis et barn utsettes for alvorlig omsorgssvikt, vold eller farlige forhold. Her kan vi imidlertid ikke inngå noen kompromisser — barnet må komme først, sier han.

Les mer i Dagbladet

Hvor blir det av Ludvig Nessa på Visjon Norge?

I mars hadde vi et oppslag fra avisen Vårt Land (Se her) om at Ludvig Nessa skulle få overta Ulf Ekmans sendetid på Visjon Norge. Dette var det Visjon Norge-sjefen selv, Jan Hanvold, som gikk ut med. Vi klipper litt fra artikkelen i Vårt Land:

Visjon Norge-sjef Jan Hanvold kaller Ekman for «kjetter» og gir sendetiden til Ludvig Nessa. 

"Hei Ludvig! Nå må du skjerpe deg å få lagt noen bra tv-program. Vi er klare til å legge deg på Visjon Norge nå. Du kan få sende tida til kjetteren, han har vi nå tatt av lufta. Så la meg høre ifra deg."

Meldingen ligger åpent på Facebook-siden til den omstridte abortpresten Ludvig Nessa. Og avsenderen er ingen ringere enn øverste leder for Norges største og mest omstridte kristne TV-kanal, Visjon Norge.

Her har «Søndagsmøte fra Livets Ord» vært et fast programinnslag fram til forrige søndag. Livets Ord er menigheten der Ulf Ekman inntil nylig har vært pastor.

Nå har vi imidlertid fått høre at Ludvig Nessa lenge har vært klar med materiale til Visjon Norge, men hvor blir det av ham? Vi retter spørsmålet til Jan Hanvold og Visjon Norge.

søndag 27. april 2014

Innerst inne er alle nordmenn

Aftenposten
Kronikk av Bjørn Stærk

Vestens store fantasi er at samfunnsmodellen vår er naturlig og attraktiv, og at alle andre enten er som oss, er i ferd med å bli det, skulle ønske at de var det, eller kan forstås i lys av oss.

I den britiske dokumentarfilmen Ageless Iraq fra 1954 møter vi et land som er i ferd med å tre ut av «fortidens skygger» og inn i den moderne og vestlige verden. Et land av stål, betong, olje, utdannelse, liberale ideer og «komfortable klær». Dagens irakiske ungdommer, sier fortelleren, vet at deres liv kommer til å bli bedre – mye bedre – enn de var for deres foreldre.


Landet fra 1001 natt skal nå endelig bli moderne – «se bare på disse selvsikre jentene i sine vestlige klær». Her er det ingen nasjonalister og fundamentalister, bare kongeparader og eksotiske bønnerop.

De irakiske ungdommene fikk ikke den fremtiden dokumentaren spådde. I stedet fikk de militærkupp, stormaktsspill, Ba’ath-partiet, Saddam Hussein, folkemord, krig med Iran og USA, borgerkrig og islamisme. Det fantes en sekulær arabisk drøm, men filmen forstår ingenting av den. Den ser bare et slags Lille-Britannia på vei ut av imperiets rede.

Filmen ble sponset av britisk oljeindustri. Men mest av alt er den et innblikk i fantasilivet til den vestlige verden i andre halvdel av 1900-tallet.

En fantasi hvor den vestlige samfunnsmodellen er den mest attraktive og naturlige av alle samfunnsmodeller, og vestlige stormakter leder de mindre utviklete landene inn i fremtiden med en vennlig, men myndig hånd.

Les mer i Aftenposten

Abbas: - Holocaust den mest avskyelige forbrytelse

NTB

Ny erklæring dagen etter Israel-anerkjennelsen.

Palestinas president Mahmoud Abbas sier det som skjedde med jødene under Holocaust er den mest avskyelige forbrytelse som er begått mot menneskeheten i moderne tid, i en uttalelse som er publisert av nyhetsbyrået WAFA.

Abbas kom med uttalelsen søndag i forbindelse med at Israel innleder minnemarkering for ofrene for Holocaust ved solnedgang søndag. Abbas ga også uttrykk for sympati og medfølelse med familiene til alle dem som ble ofre for naziregimets utryddelse av jøder.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu er ifølge Haaretz ikke imponert. På et regjeringsmøte skal han ha sagt at Abbas burde «velge fred, ikke Hamas» istedenfor å «smiske med det internasjonale publikum» (soothing international public opinion).

Holocaust-uttalelsen kommer dagen etter at Abbas i går gikk ut og sa at han anerkjenner Israel.

Det skjer etter at de to palestinske gruppene Fatah og Hamas denne uka ble enige om en forsoningsavtale, og at de planlegger en felles regjering. Abbas, palestinernes mangeårige president, understreket da at den vil ha samme politikk som Fatah-regjeringen.

- Den kommende regjeringen vil adlyde min politikk, sa Abbas i går.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu var ikke så imponert i går heller:

- Dette er det eldste trikset i boka, sier Netanyahu og viser til «lyssky organisasjoner» som skyver fram «veltalende frontfigurer - mennene i dress»:

- Vi vil ikke sitte og forhandle med en palestinsk regjering som har støtte fra Hamas og der Hamas skal ha en del av makta, sier han i et intervju ifølge Reuters.

lørdag 26. april 2014

Islamic peace conference Norway March 2013



Abbas: Den nye regjeringen vil anerkjenne Israel

NTB

Den nye palestinske regjeringen vil anerkjenne staten Israel, forsikrer den palestinske presidenten Mahmoud Abbas.

Abbas sa dette til John Kerry fredag, opplyser en talskvinne for den amerikanske utenriksministeren.

Ifølge talskvinnen Jen Psaki forsikret Abbas videre at den kommende regjeringen vil ta avstand fra voldsbruk og rette seg etter tidligere inngåtte avtaler, skriver den israelske avisen Haaretz.

PLO inngikk tidligere i uka en forsoningsavtale med Hamas, den eneste av de palestinske gruppene som står utenfor den palestinske frigjøringsorganisasjonen.

Avtalen innebærer at det skal dannes en ny regjering i Palestina innen fem uker, bestående av teknokrater, og at det skal holdes nyvalg innen et halvt år.

Forsoningsavtalen førte til at Israel trakk seg fra fredsforhandlingene, med henvisning til at de ikke kunne forhandle videre med palestinske myndigheter som omfavner en militant gruppe som har sverget på å ødelegge Israel.

Kerry har også kritisert forsoningsavtalen, men har ikke gitt opp håpet om en fredsavtale.

– Det fins alltid en vei framover, sa Kerry torsdag.

Statsminister Benjamin Netanyahus regjering er ifølge Haaretz svært skuffet over USA og mener Obama-administrasjonen burde ha protestert mer høylytt på den palestinske forsoningsavtalen, som i deres øyne innebærer at Hamas tas inn i varmen.

– Utilstrekkelig og svak, mener en av statsrådene Haaretz har snakket med.

torsdag 24. april 2014

Israel Cancels Planned Talks with PA Following Hamas-Fatah Deal

Arutz Sheva
By Gil Ronen

Hamas leader Khaled Mashaal with Mahoud AbbasForeign Minister Liberman: This is the end of negotiations. Minister Bennett: The PA has become the largest terror body in the world.

Israel has canceled a planned session of 'peace talks' with the Palestinian Authority (PA) that was scheduled for Wednesday evening, following the announced Hamas-Fatah reconciliation deal.

Initial Israeli reactions to the deal came from the nationalist side of the map.

Deputy Foreign Minister Ze'ev Elkin (Likud-Beytenu) said that the PA “once again has exposed the true unity of purpose between the hamas terrorists and the Fatah leaders – the annihilation of the Jewish state.”

"One should not be surprised that those who refuse to even discuss recognition of the Jewish state in any borders whatsoever, and pays huge salaries to Palestinian terrorists who murdered Israelis and are doing time in Israeli jails, finally found his natural place in the warm embrace of the Hamas murderers.”

Foreign Minister Avigdor Liberman (Likud-Beytenu) said that PA head Mahmoud Abbas “needs to decide if he wants to make peace, and if so – with whom. One cannot make peace both with Israel and Hamas, a terror organization that calls for the annihilation of Israel.

"The signing of an agreement on a unity government of Fatah and Hamas is also the signing of the end of negotiations between Israel and the PA,” he declared.

Liberman's statement echoed a similar sentiment voiced earlier in the day by Prime Minister Binyamin Netanyahu. Abbas "has to choose," he said. "Does he want peace with Hamas or peace with Israel? You can have one but not the other. I hope he chooses peace, [but] so far he hasn't done so."

Read more in Arutz Sheva

Trosopplæring er kristen ‘indoktrinering’ av barn

Vårt Land
av Vilde Blix Huseby

Samfunnsdebattant Jan Arild Snoen vil fjerne trosopplæringsmidler og andre statstilskudd til kirken. – Prinsipielt sett interessant, mener flere Frp-ere.

– Å gi penger til trossamfunn over statsbudsjettet er urettferdig for alle som står utenfor. Det er en helt unødvendig offentlig utgift, sier Jan Arild Snoen.

Gjennom sin faste spalte i Aftenposten tar han til orde for at statlige tilskudd til trossamfunn bør fjernes. Snoen er en anerkjent samfunnsdebattant på den politiske høyresiden og tidligere aktiv i Frp.

I dag støtter staten Den norske kirke med mer enn fire milliarder kroner årlig. Andre tros– og livssynssamfunn får tilsvarende støtte regnet ut fra medlemstall. Snoen vil at Norge skal se til USA på dette området. I USA får trossamfunn ingen støtte av staten.

Prinsipielt viktig. Diskusjonen om statlige tilskudd til trossamfunn er prinsipielt viktig, mener stortingsrepresentant for Frp, Hans Andreas Limi.

– Det er helt klart en debatt vi må ta. Å være uavhengig av staten ville kunne skapt et større engasjement i mange trossamfunn, sier han.

USA som forbilde. For Snoen er USA et forbilde. Her mottar ikke trossamfunn statstilskudd, men lever og blomstrer likefullt.

Les mer i Vårt Land

tirsdag 22. april 2014

Avskaff påska no!

Aftenposten
av Are Kalvø

Det einaste gode religion har gitt oss, er fridagar. Og ikkje eingong det får dei til.

Påska er tida for å stille seg store spørsmål. I påska stiller mange seg store spørsmål som: Kven vann fotbal-VM i 1982? Kva politikar gav ut sjølvbiografien «Alltid freidig» i 1993? I kva fylke ligg Lyngdal?

Men det er berre fordi folk i påska har ein tendens til å sitte på hytter, sjå på regnet, kjede livskiten av seg og prøve å få tida mellom måltida til å gå ved å ta quizane i absolutt alle påskeavisene som samtlige familiemedlemmer melde seg frivillig til å køyre inn til byen for å kjøpe.

Men det finst også større spørsmål. Og då tenker eg ikkje berre på spørsmål som «Kven skåra det avgjerande målet i finalen i mesterligaen i 1999?». Nei, eg tenker på verkelig store spørsmål om det einaste som eigentlig betyr noko: Fridagar.

Her er eit spørsmål til diskusjon: For eit par veker sidan diskuterte kirkemøtet homofili for 689. gong, og også denne gongen vedtok kirkemøtet at vår tid ikkje begynner før det passar kirkemøtet. Så spørsmålet er: Kor lenge skal vi la denne gjengen bestemme når vi skal ha fri?

Det finst unntak, som 1. mai og 17. mai, men stort sett er det kristendommen som bestemmer når vi har fri. Dei fleste fridagane i Norge er kristne. Det finst ei eiga lov der står kva du kan og ikkje kan gjere på desse dagane. Og det i eit land med eit folk som er mellom dei minst religiøse i heile verden. Og no har kirka endå ein gong signalisert at ho ikkje har så lyst til å henge med i tida, skal ho ikkje då få sleppe?

For kor bra har kristendommen eigentlig forvalta dette fridags-ansvaret? La oss, sidan det er nærliggande, ta for oss påska. Ei høgtid som alltid kjem når du minst ventar det. Eit år er det påske midt i mars. Eit anna år er det nesten 1. mai før du endelig kan gjere det påska eigentlig handlar om: Reise til Sverige og rope på biltak.

Les mer i Aftenposten

mandag 21. april 2014

Icke-muslimer blir diskriminerade i brittiska skolor

 
Utrikes. Skolor i brittiska Birmingham diskriminerar rutinmässigt skolbarn som inte är muslimer, enligt en rapport från skolinspektionen som Telegraph har tagit del av. Bland annat ägnar de sig åt könssegregering och bjuder in jihadister som föreläsare.
 
Rapporten beskriver bland annat hur eleverna på en av skolorna, Park View, delas upp efter kön. Flickorna tvingas sitta längst bak i klassrummet eller på sidorna.
 
Samma skola tvingar också de icke-muslimska eleverna att inleda och avsluta varje lektion med en bön till Allah – och skolplanen har anpassats så att den ska "överensstämma med konservativ islamsk undervisning", enligt rapporten. Dessutom har skolan bjudit in den extremistiske predikanten Sheikh Shady al-Suleiman, som enligt skolinspektörernas rapport är känd för att sympatisera med al-Qaida och förespråka stening av homosexuella.
 
På en annan Birmingham-skola, Golden Hillock, har allt som rör sexualitet bannlysts från undervisningen och icke-muslimska barn tvingas "undervisa sig själva" i flera ämnen medan lärarna "koncentrerar sig på eleverna som läser den islamska kursen".
 
Skolan Nansen har samtidigt plockat bort ämnen som musik och bildkunskap medan arabiska är ett obligatoriskt ämne för samtliga av eleverna, som är i 10–11-årsåldern.
 
Les mer i FriaTider

søndag 20. april 2014

Men SE - Han er oppstanden og Han lever - også idag!


Mark 16. 1-8

 «1. Og da sabbaten var til ende, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve Ham. 2. Meget tidlig den første dag i uken kom de til graven, da solen gikk opp. 3. De sa til hverandre: Hvem skal rulle steinen bort fra gravåpningen for oss? 4. Men da de så opp, fikk de se at steinen var rullet bort. Den var nemlig meget stor. 5. Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte der på høyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble forferdet. 6. Men han sier til dem: Frykt ikke! Dere søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er oppstått, Han er ikke her! Se, der er stedet hvor de la Ham. 7. Men gå og si til Hans disipler og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se Ham, slik Han sa til dere. 8. De gikk da ut og flyktet i hast bort fra graven, skjelvende og grepet av forferdelse. De sa ikke et ord til noen, for de var redde.»

 Det første vi skal, og bør, merke oss her er disse menneskenes forhold til Jesus – Han er død og en kan menneskelig sett si at Han ikke «svarte til forventningene,» – de hadde trodd det skulle blitt noe mer ut av det enn dette. Romermakten og den religiøse åndsmakten viste seg å bli for sterk også for Ham, så langt de nå kunne se, – men de kunne ikke slippe Ham, hjerte og tanker var opptatt med Jesus, Han de hadde vandret sammen med i vel tre år og mottatt inntrykk av.

 Når vi leser om disse menneskene som hadde stått Ham nær, her og andre steder, så er det umulig å ikke merke seg dette inderlige forholdet de hadde til Ham.

 «Meget tidlig, den første dag i uken (søndag) kom de til graven, da solen gikk opp» (v. 2). Ja meget tidlig, så snart det begynte å lysne kom de til Ham. De drøyde altså ikke på noen måte, men kom så tidlig som mulig. Ser du dette?

 «Da solen gikk opp» (v. 2). Hva de nå levde og åndet midt i, uten å være seg det fullt bevisst, var at den sanne åndelige sol, som skal gi lys når lys av lampe og lys av sol ikke trenges mer (Åp. 22, 5), allerede var gått opp for dem. Det var derfor de måtte ut til graven, ut dit hvor Jesus var, om Han enn var død. For om Han enn sto levende for dem – for deres hjerte og sinn – så var Han jo også for dem død.

 De var i sin bevissthet overlatt til seg selv, for av en død venter man seg jo som kjent intet. Siden skulle de vitne med apostelen: «det har funnet sted en død til forløsning fra overtredelsene under den første pakt» (Hebr. 9, 15), og «Men der det er forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for synd» (Hebr. 10, 18). Nei, dette er offeret, Han er syndofferet! Denne død som nå sto for dem som deres livs store tragedie, og som fikk hjertet til å vende seg i dem av medynk med Jesus, Han som de elsket så høyt, nettopp den var deres redning, deres frelse, deres evige inngang i Guds rike! – nettopp p. g. a. den kunne ikke noe lenger stenge himmelen for dem – nettopp p. g. a. den kunne de rose seg mot alt og alle som ville fordømme og anklage. Hvem kan betale en høyere pris, for å få satt oss inn i trelldommen igjen, enn den som er betalt for å løskjøpe oss?

 «For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam» (1 Pet. 1, 18–19).

 En kristen er altså en som er kjøpt fri fra sin dårlige ferd. Din frihet er en betalt frihet. Du tenkte så ofte at du skulle få eie den på det grunnlag, at du fikk bukt med din nedarvede dårlige ferd. Men det er nettopp fra den du er frikjøpt! Den er der, og hver dag på ny oppdager du den i alle tenkelige og utenkelige former og situasjoner, men «en død har funnet sted til forløsning, og der det er forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe (nytt) offer for synd!»

 Dette var det kvinnene nå sørget over!

 Slik er det ofte i Guds rike, at det som ser ut som det største hinder for oss, nettopp er hva som skal til for å bli oss til sann hjelp og redning.

 Det er så betegnende det vi leser om dem her i det tredje verset: «De sa til hverandre,» ja nettopp til hverandre. Så også så ofte med oss, vi henvender oss nok altfor ofte for snart til hverandre, fremfor å vente på Herren. Og hva var spørsmålet? «Hvem skal rulle steinen bort fra gravåpningen for oss?» Bekymret hu, hvem kjenner ikke til det? Ja, hvem skulle vel gjøre det? Han som hører før vi ber!

 «Men da de så opp, fikk de se at steinen var rullet bort» (v. 4). Kan hende er du en som nettopp i dag trenger å se opp? Når Jesus taler om de aller siste dager på jord – en tid full av all slags grunner til å se ned, om en betrakter sine omgivelser, – da sier Han: «Da løft deres hoder!» Vi har nemlig fått noe annet å feste vårt blikk på, enn de som bare har satt sin lit til dette jordiske.

 Det er noe vi absolutt er oss for lite bevisst – at Gud har sine egne planer! «Seg til ære og oss til gagn,» som det heter i sangen. Vi lever som om Han ikke gjorde annet, enn hva vi til enhver tid fant på å be Ham om. Virkeligheten er jo den, at alt hva vi ber om i sannhet, og av hjertet, det er nettopp drevet frem av Ham. Han er i alle ting begynnelsen og enden.

 Det disse kvinnene bekymret seg for, var alt gjort! Og så får de, av Herren, langt ut over hva de hadde forstått å be om. De får denne hilsenen fra den himmelske utsending. Og hva sier han? Først av alt det vi nettopp har poengtert: «Dere søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede» (v. 6 a). Ja, i sannhet, de søkte Jesus fra Nasaret! Men de søkte Ham i graven. Du må aldri låne øre til dem som på alle slags forunderlige vis underkjenner Jesu død – Han er jo ikke død lenger sies det, du skal ikke dvele ved korsets død, men ved Hans oppstandelse. Ja det lyder vakkert, men ormen kan fremstå som en lysets engel, som kjent (2 Kor. 11, 14). Tenk på hva apostelen bl. a. minner om, hva Jesu død angår. Det som vi nettopp leste fra hebreerbrevet. Og når Paulus taler om nattverdens nytelse, så sier han nettopp: «For så ofte dere eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner dere Herrens død, inntil Han kommer» (1 Kor. 11, 26). Denne død til vår forløsning!

 Det du ikke skal låne øre til hva Jesu død angår, er talen om at Han ble i graven. Han er virkelig oppstått, men viktig her altså – det er den korsfestede (dvs. Han som døde for våre synders skyld), som er oppstått. Også Han selv minner den av frykt lammede Johannes om dette i Åpenbaringen 1, 18: «Frykt ikke! – – – Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet.» Derfor altså, dette – Frykt ikke! Jeg var jo død!

 «Han er ikke her,» sier engelen. Ikke her i graven. «Se, der er stedet hvor de la Ham» (v. 6). Hva skulle de se der, og hvem la Ham der? Vi kan si at rent fysisk var det Jesu venner som la Ham der, Josef fra Arimatea bl. a., men dypest sett var det jo Jesu – og våre – fiender som hadde lagt Ham der, og hva vil engelen at de skal se ved å se på stedet hvor de la Ham? At Han ikke lenger er der hvor Hans fiender la Ham! Han er ikke her, Han er oppstått!

 Og nå, gå med budskapet: «Si til Hans disipler og til Peter» (v. 7 a).

 Du har vel også lagt merke til at Peter, den som mest åpenbart hadde falt igjennom under prosessen mot Jesus, her får en spesiell hilsen, eller, hilses spesielt i fra Herren. Engelen sier jo ikke noe mer enn hva Herren har pålagt ham å si. Peter så anfektet og så langt nede etter sitt fall, – men likesom disse kvinnene i teksten vår, kunne han bare ikke slippe taket i Jesus, slik som f. eks. Judas kunne – han trengte en spesiell oppmuntring, og han fikk det! «Når mine urolige tanker blir mange i mitt hjerte, da oppliver din trøst min sjel» (Slm. 94, 19), og «Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår» (Slm. 147, 3).

 At salmisten her vitner sant om Herren, det bekreftes jo bl. a. ved Hans omsorg for Peter her.

 Herrens ord står fast, noe engelen også understreker her: «Der skal dere se Ham, slik Han sa til dere» (v. 7). M. a. o. «lit på Hans ord!»

 Som Han var overfor Peter, sånn er Han også overfor deg i dag. Han gjør ikke forskjell på folk.

 Hvorfor tror du dette om Peter står her i Skriften? Peter har jo ikke bruk for det lenger. Det står her fordi andre har bruk for det. Kan hende nettopp du nå! Skriften er nemlig i alle deler et vitnesbyrd om Ham. Det er alt for at du skal få åpnet dine øyne for Ham.

 Måtte også disse ord ha fått tjene til det!

lørdag 19. april 2014

Fra frykt til tro!


Matt. 27, 57–61 (–66)

 «57. Men da det var blitt kveld, kom en rik mann fra Arimatea, som het Josef. Han var også blitt en disippel av Jesus. 58. Han gikk til Pilatus og bad om å få Jesu legeme. Da befalte Pilatus at det skulle gis ham. 59. Josef tok da legemet og svøpte det i rent linklede, 60. og la det i sin nye grav, som han hadde hogd ut i berget. Så veltet han en stor stein for inngangen til graven, og gikk bort. 61. Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt rett imot graven. 62. Neste dag, som var dagen etter beredelsesdagen, samlet yppersteprestene og fariseerne seg hos Pilatus. 63. De sa: Herre, vi kom til å minnes hva denne forføreren s da Han ennå levde: Etter tre dager skal jeg oppstå! 64. Gi derfor påbud om at det skal holdes vakt ved graven til den tredje dag, så ikke Hans disipler skal komme og stjele Ham, og så si til folket: Han er oppstått fra de døde! Da ville den siste forførelsen bli verre enn den første. 65. Pilatus sa til dem: Her har dere vaktmannskap. Gå bort og vokt graven som best dere kan! 66. De gikk da og sikret graven ved å forsegle steinen og sette ut vakter.»

 «Han (Josef fra Arimatea) var også blitt en disippel av Jesus» (v. 57 b), leser vi her, og i parallellteksten hos Johannes leser vi om denne rike mannen – «men hemmelig av frykt for jødene» (Joh. 19, 38).

 Feigheten og menneskefrykten er jo noe som sitter i vår natur uavhengig av stand og stilling, men også her blir f. eks. rikdom og privilegier snart en snare, som gjør det enn mer vanskelig å følge samvittighet og overbevisning – det blir så mye å tape. Tenk på Paulus i denne sammenheng, med hans muligheter til en «lysende» fremtid – som det kalles. Han gav avkall på det alt sammen, ja, aktet det for skarn (tap) (Fil. 3, 7).

 Det som mennesket så på som en stor vinning, det så Paulus på som tap! Kan det bli større motsetning! Han så det slik, veid opp imot det å eie Kristus. Verdens gunst, privilegier og rikdom, egen rettferdighet, egen hellighet og egne gjerninger på den ene side, og så bare en ting på den annen side – Kristus!

 I Ham har vi i virkeligheten alt, sier Guds ord – uten Ham har vi i virkeligheten ingenting. Til sist åpenbares det, da vi endatil mister vår sjel.

 Josef, til tross for feigheten han stred med, så dette: I Ham er Herren selv til stede iblant oss, og i Ham er gitt oss «alt det vi treng for himmel og jord.» Og i parallellteksten hos Markus leser vi om ham: «Han tok mot til seg og gikk inn til Pilatus og bad om Jesu legeme» (Mrk. 15, 43).

 Det var nemlig langt fra ufarlig å fremstå som en Jesu venn i de dager, da djevelen raste som verst i sine tjenere, for å utrydde alt som kunne fremme Jesu gjerning. Og Pilatus var ingen god mann på noen måte. Det står ikke så mye om ham i Skriften, men bl. a. dette: «På den tiden kom det noen og fortalte Ham om de galileere som Pilatus hadde drept, så blodet deres hadde blandet seg med blodet av slaktofrene som de bar frem» (Luk. 13, 1).

 Denne mannen var det Josef gikk inn til for å be om Jesu legeme, – Jesus. som indirekte var blitt årsaken til at Pilatus kom i en slik knipe overfor jødene, og ble ydmyket slik at han måtte gjøre som de ville.

 Jo, Josef trengte virkelig å ta mot til seg for å gå inn til ham! Og dette motet hentet han i virkeligheten ikke fra sitt eget bryst, men av troen. Det er en troens gjerning vi er vitne til her.

 Hvordan Gud har styringen med det hele, og hvordan det kommer til uttrykk også i denne teksten, skal vi se noe på.

 Først hvordan Josef handler her, og vitner om Jesus, uten å være seg det bevisst. Men sånn er det, når et menneske kommer til tro på Jesus og vil følge Ham, så er det ikke som vi så gjerne tenker, og som så mange forkynner, at nå må vi gjøre kristelige gjerninger av alle slag, og liksom ved det vitne om Jesus.

 Nei! den som er kommet til tro på Jesus er alt et Jesu vitne (tjener), ved det! (Se bl. a. Rom. 6, 18), og så sant han blir i denne tro, så vil Gud vitne ved ham, som Han gjør det ved Josef her.

 Josef som til tross for all fare, til tross for alt han må tape ved det av verdens gunst og fordeler, til tross for sin feighet og menneskefrykt, går inn til Pilatus i dette bestemte ærend, og vitner ved det for alle og enhver at han tror på Jesus.

 Men enda mer vitner han, for den som selv har fått troens øye, når han legger Jesu døde legeme i sin egen nye grav (v. 60), og velter en stor stein foran inngangen! Men som du vel ser, dette er egentlig ikke Josefs vitnesbyrd om Jesus, men Guds. Det er det sanne vitnesbyrd, som vi bare er rør for, dersom vi er sanne disipler. Dvs. troende.

 Det er altså ikke tale om alt det vi skal gjøre for Jesus, – det er heller tale om, om vi kan bli gjort så små at Jesus kan få bruke oss til alt det Han vil gjøre, både for oss og andre mennesker.

 Det Josef sier høylytt her – som nevnt uten å være seg det fullt bevisst – er: Jesus døde i mitt sted!

 «Det var en som var villig å dø i mitt sted, for at jeg skulle leve ved Ham,» sier den samme troen i en sang, nær et par tusen år senere. Det er den samme tro som vitner slik! Det er Jesu tro! Åndens vitnesbyrd! som vi får del i som en fri og uforskyldt gave!

 Josef, i denne tro, ville han gjøre det som sto for ham som rett, og det ikke bare for hodet, rent forstandsmessig, ut ifra hva han hadde lært var rett og riktig, men av hjertet nå. Han ville gjøre noe for Jesus! Ikke for å bli en kristen, enn si en bedre kristen, men rett og slett fordi Jesus var blitt slik for ham som Han var. Han var rett og slett blitt en sann troende, og gav dermed slipp på sitt eget, for Jesu skyld. Risikerte det alt, for Hans skyld! Her ser vi et praktisk eksempel på en som ikke lenger lever for seg selv, men for Ham som døde (og siden skulle oppstå) for Ham.

 Dette er det bare troen som kan virke. Alt annet kan ikke bli annet enn hykleri, om en så gav sitt legeme til å brennes (1 Kor. 13).

 Det som fremfor alt må skje i ditt liv er altså dette – at du lærer Jesus rett å kjenne! Derfor forsvarer også Jesus denne Marias' plass ved Hans føtter, som en plass som ikke skal bli fratatt henne (Luk. 10, 39–42).

 Det er altså ikke tale om å ri ut for å gjøre store «riddergjerninger» og bragder – det har alltid urene motiver som grunn, – men å bli ganske stille for Herren, så en kan lære sannheten å kjenne av Hans ord. Da vil en også bli brukt av Ham, som nettopp Maria som salvet Ham til Hans jordeferd, med den kostbare nardussalven (Mrk. 14). Hun, som hadde sittet ved Jesu føtter og lyttet til Hans ord, mer enn som de andre å være opptatt med å være en «Jesu disippel,» så det de andre ikke så, og forsto det de andre ikke forsto: Jesus skal dø for meg! Hun handlet ut ifra et hjerteforhold til Jesus. Jesus så her en frukt av sin egen gjerning, sin egen forkynnelse, sitt eget ord – derfor sier Han da også om denne Marias' gjerning: «Sannelig sier jeg dere: Hvor som helst i hele verden evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne» (Mrk. 14, 9), og nå hører altså du det! Vitnesbyrdet om Maria? Nei, egentlig ikke, men vitnesbyrdet om det hun gjorde! fordi det dypest sett var av Gud.

 Så også det du leser om Josef her.

 Og kort vitnes det her også om to andre med det samme hjerteforholdet til Ham – to som vi hører mer om i neste kapittel hos Matteus – nemlig «Maria Magdalena og den andre Maria» (v. 61). Legg merke til hva som står om dem: De «satt rett imot graven.»

 Men nå er vel Gud avhengig av vår villighet? Han kan vel ikke få utrettet noe uten at vi vil? Ja, mye av forkynnelsen gir oss nettopp det inntrykket, og den forståelsen.

 Det er mange steder i Skriften som taler rett imot dette, men vi skal bare holde oss til vår tekst.

 V. 62–66. Det var – og er – ikke alle som har/hadde det samme hjerteforholdet til Jesus. Men vi skal være klar over, at i begge tilfeller er det tale om nettopp et hjerteforhold! Når et menneske tvinges frem i lyset og må ta en åpen stilling til Jesus, ja, så åpenbares også nettopp et hjerteforhold. Et hjerteforhold som hele tiden har vært der, men som har kunnet holdes skjult så lenge mørket råder. Da mener en seg å kunne stille seg likegyldig til Ham, noe som i virkeligheten er umulig.

 Disse vi leser om her hadde hatt så mye å gjøre med Jesus direkte, at det ikke lenger var mulig å skjule seg i mørket. De var åpent, og åpenbare, fiender. Og de hadde gitt mer akt på Jesu ord og vitnesbyrd, enn mang en disippel: «Vi kom til å minnes hva denne forføreren sa da Han ennå levde: Etter tre dager skal jeg oppstå!» (v. 63).

 Dette hadde de fått med seg, men trodde Ham ikke. Rett ut omtaler de Ham som «forføreren.» De har som kjent flust opp av åndsfrender også i dag! Men la oss nå spørre: Kunne Gud bruke dem?

 Ja visst kunne Han bruke dem! Som Josef sier til sine brødre i 1 Mos. 50, 20: «Dere tenkte ondt mot meg (også dette av misunnelse (min bemerkn.)), men Gud tenkte det til det gode, for å gjøre dette som vi ser i dag og berge livet for mange mennesker.» Så også her – de tenkte det til det onde – nemlig, for at evangeliet om Jesus ikke skulle utbre seg, og berge livet for mange mennesker. Dette var de seg like lite bevisst, som Josef av Arimatea var seg bevisst at han vitnet om Jesu oppstandelse. Men den ånd som drev dem visste hva det var tale om.

 Men Gud vender det altså til det gode også her. Bruker djevelens list imot ham selv.

 Dette de her hadde for seg, skulle jo endelig sette en stopper for Jesus. I stedet så blir det en mektig stadfestelse av Hans oppstandelse. De tenkte det så lavt – som at Hans disipler skulle komme og stjele Hans døde legeme – og dermed lage til noe juks. «Tyven tror at hver man stjeler,» sier et ordtak. De tenkte at dette var noe som lå på et slikt plan at de kunne hindre det – i alle fall ved hjelp av Roms makt. Graven fikk det mektige Roms segl. Hvem ville våge å bryte det? Det var forbundet med dødsstraff selvfølgelig. I tillegg et vaktmannskap av romerske soldater.

 Dette minner om profeten Elias i hans strid med de mange falske Ba'alsprofeter, da han kalte på ild ifra himmelen, så gjorde han det så «vanskelig som mulig for Gud!» Han øste vann ut over brennofferet og veden tre ganger, så vannet fløt rundt om alteret og fylte grøften rundt med vann. Så kalte han på Herrens inngrep. Hvordan det gikk kan du lese om i 1 Kong. 18.

 Sånn skjer det liksom også her. Det gjøres så vanskelig som det står i menneskelig makt å gjøre det. Noe mektigere enn Roms segl finnes ikke på jord. Men så går det som sangeren vitner i den kjente påskesalmen: «Han sto opp med guddoms velde!»

 Hva med Roms makt og segl?: «De som holdt vakt, skalv av redsel for ham (engelen), og de ble som døde» (Mt. 28, 4). Og de som fritt ut kalte Jesus, forføreren, dvs. løgneren, de må selv åpenbare seg som nettopp dette: «Da kom disse (yppersteprestene) sammen med de eldste til rådslagning, og de gav soldatene rikelig med penger og sa: Dere skal si: Hans disipler kom om natten og stjal Ham mens vi sov. Og skulle det komme landshøvdingen for øre, skal vi tale vel med ham så dere kan være trygge» (Mt. 28, 12–14).

 Hvor finner du forføreren og løgneren? Hele eliten må her selv fremstå som nettopp det de beskyldte Jesus for å være!

fredag 18. april 2014

Langfredag – Jesu Kristi dag – og vår dag - det er fullbragt


Luk 23,33-46

Da de var kommet til det stedet som kalles Golgata, korsfestet de Ham der. Forbryterne ble også korsfestet, den ene på Hans høyre side og den andre på Hans venstre side. Men Jesus sa: «Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.» De delte klærne Hans mellom seg og kastet lodd om dem. Folket stod og så på. Men også rådsherrene som var sammen med dem, spottet og sa: «Han har frelst andre. La Ham nå frelse Seg Selv hvis Han er Kristus, Guds utvalgte.» Også soldatene spottet Ham, og de kom og tilbød Ham sur vin og sa: «Hvis Du er jødenes Konge, så frels Deg Selv.» Over Ham var det også laget en innskrift med greske, latinske og hebraiske bokstaver: DETTE ER JØDENES KONGE. En av forbryterne som hang der, spottet Jesus og sa: «Hvis Du er Kristus, så frels Deg Selv og oss.» Men den andre tok til motmæle, refset ham og sa: «Frykter du ikke engang Gud, når du ser at du er under den samme dom? Vi er det med rette, for vi får den lønn vi fortjener for våre gjerninger. Men Denne har ikke gjort noe galt.» Så sa han til Jesus: «Herre, husk på meg når Du kommer i Ditt rike!» Jesus sa til ham: «Sannelig sier Jeg deg: I dag skal du være med Meg i Paradis.» Det var omkring den sjette time, og det ble mørke over hele jorden til den niende time. Da ble solen formørket, og forhenget i templet revnet på midten. Etter at Jesus hadde ropt ut med høy røst, sa Han: «Far, i Dine hender overgir Jeg Min ånd.» Da Han hadde sagt dette, utåndet Han.


Dette er dagen da vår frelse skulle fullbyrdes. Dagen da hele frelsesverket skulle avsluttes.

To ting her:

Stans nå riktig lenge for dette, at Jesus har stundet etter den dagen, da din frelse skulle fullbyrdes – til tross for den uendelige lidelse det måtte koste Ham.

Gå ikke så snart forbi dette, for da går du glipp av noe vesentlig.

For dette dreier seg ikke om, å tilegne seg en boklig lærdom, og få den på plass, på papiret, og i hodet, men virkeligheten i, at Gud elsker deg så høyt, at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at du ved troen på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Han tenkte på deg, og Han tenker på deg. Det er nemlig Han som kommer/taler til deg, i det budskap du leser nettopp nå.

Den andre ting er – at nå, på denne bestemte dag i historien, så er det ikke bare avsluttet for Jesus selv, men også for oss – det er vår frelse som her fullbyrdes. Her er ikke bare porten til hvilen, men her er hvilen selv!

Ikke så underlig da – sett på denne bakgrunn – at denne dag i de engelskspråklige land, kalles «good friday.»

La oss prøve med et enkelt menneskelig bilde: En herre har dekket et stort bord, fullt av velsmakende retter, for fattigfolk, – men hva hjelper det deg, om du velger å sette deg i en krok, langt fra bordet? Bordet var dekket for alle, men ble bare til nytte for de mange, som satte seg der.

Langfredagsbudskapet handler virkelig om deg, – det er din frelse som tilveiebringes her – derfor må du gi akt på det som sådant også, – det er nemlig idet dette begynner å gå opp for ditt hjerte, at du trekkes til, – og faktisk setter deg, – ved «bordet.» Det er budskapet selv som virker dette, – det er altså, dypest sett, Herren selv som plasserer oss der.

Det er derfor kun én eneste ting, som kan stenge et menneske ute fra frelsen, – og det er ikke de groveste og mest avskyelige synder, – men vantro overfor ordet!

Det som da virker, at du går over fra å være blant de «alle,» til de «mange,» er altså budskapet selv, der hvor det får gjøre, og utføre, sin gjerning. Budskapet om Ham, som, ikke minst, på langfredagen, åpenbarer seg for deg, som din sanne frelser!

Dersom Gud lar deg få levedager, så vil du igjen få oppleve langfredag, og kan hende mange ganger ennå, – men spørsmålet til deg til slutt, får være: Er det blitt for deg, «Good Friday?»

torsdag 17. april 2014

Skjærtorsdag - Nattverdens innstiftelse - Jesus ber for de troende


Matteus 26, 17–29.

 «17. På den første dag av de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa til Ham: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand for deg til å ete påskelammet? 18. Han sa: Gå inn i byen til en mann der og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær. Hos deg vil jeg holde påskemåltid sammen med mine disipler. 19. Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og gjorde i stand påskemåltidet. 20. Da det var blitt kveld, satte Han seg til bords med de tolv. 21. Mens de spiste, sa Han: Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg. 22. De ble da dypt bedrøvet, og den ene etter den andre begynte å si til Ham: Det er vel ikke meg, Herre? 23. Men Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. 24. Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om Ham. Men ve det menneske som forråder Menneskesønnen. Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født. 25. Men Judas, han som forrådte Ham, tok til orde og sa: Det er vel ikke jeg, rabbi? Han sier til ham: Du sa det. 26. Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme. 27. Og Han tok en kalk, takket, gav dem og sa: Drikk av den alle. 28. For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse. 29. Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag jeg drikker den ny med dere i min Fars rike.»

 Jesus er kommet til den siste påskehøytid, for Hans vedkommende, i sitt liv, her på jord. Men det blir ikke den siste overhode – det skal komme en fullkommen påskehøytid, i himmelen, en dag, som Han sier her (v. 29).

 Og da, sier Han, skal Han drikke av vintreets frukt, ny med oss, i sin Fars rike (v. 29). Og når vi da vet, at dette er den nye pakts blod, utgytt for oss til syndenes forlatelse, så blir det et veldig bilde.

 Å du, hvor takken skal stige opp til Ham fra løste hjerter og løste tunger.

 Og du kan med frimodighet få slippe det løs allerede her – du som har tatt din tilflukt til dette blodet. Det er nemlig de som også vil være der, ved Hans bord, i himmelen, en dag, ja, på den konkrete dag Jesus omtaler her. En fremtidsdag som rykker oss nærmere for hvert sekund som går.

 Skal du være der en dag? ja, da må du begynne å drikke dette blod, og ete dette legeme her og nå, mens du ennå er på vandring. Og da tenker jeg ikke først og fremst på den ytre mottakelsen av nattverdens vin og brød – vi ser bl. a. en imellom dem her i teksten, som ikke hadde noe annet enn dom igjen for det – men jeg tenker på den som eter ut av hjertets behov for Jesu stedfortredende liv og død, fordi en erkjenner et tvers igjennom synderhjerte, der inne i barmen. Først da eter, og drikker en, i ordets rette forstand.

 Det er ikke så mye godt å si om disse disiplene, – de var feige, de sviktet osv. – men det er underlig å registrere hvilken selverkjennelse de alt var kommet til. «Hjertet især så bedragelig er,» som han sier Per Nordsletten i en av sine kjente sanger.

 De var blitt skeptiske til seg selv! Og du vet, så lenge et menneske ikke er skeptisk til seg selv, og sitt eget hjertes tanker, så hører det ikke på andre en seg selv, – ihvertfall er en ikke åpen for det som måtte gå på tvers av sitt eget. Og Gud får en ikke i tale!

 Vi skal se noe på akkurat dette, i teksten videre – noe som også viser, at denne hjertets erkjennelse ikke stakk så veldig dypt ennå, hos noen av dem, og særlig ikke hos Peter.

 Jesus sier i v. 31 i samme kapittel hos Matteus: «I denne natt kommer dere alle til å ta anstøt av meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal bli spredt.» Klar, tydelig tale i fra Herrens egen munn! Men hva gjør Peter med dette?: «Men Peter svarte og sa til Ham: Om så alle tar anstøt av deg, skal jeg aldri ta anstøt» (v. 33). Han sier m. a. o.: «Du tar aldeles feil Jesus! Jeg er ikke slik som du sier nå, og kommer følgelig heller ikke til å handle som du forutsier.»

 Da tar Jesus hardere i, og sier med like klare, og tydelige ord, hvordan det vil gå: «Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger» (v. 34). Men det fører bare til at også Peter tar hardere i, og altså gjør opprør imot, og forkaster Herrens ord: «Peter sier til Ham: Om jeg så måtte dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg! På samme måte talte alle disiplene» (v. 35).

 Han var altså ikke alene om dette, Peter, men det var han som førte ordet, på de andres vegne.

 De trodde virkelig at de skulle kunne bli stående. Det var ikke noen villet ondskap, eller opprør, i dette – de fulgte bare sitt eget hjertes tanker, og tro – og dermed åpenbartes gudsopprøret, og det åndelige mørke.

 Du behøver ikke gå ut og begå noen forferdelig synd – du kan bare, ganske enkelt, følge ditt eget hjertes tanker og råd – også når det gjelder dette å ville vandre på himmelveien – så er du på kollisjonskurs med Herren. Vi har av naturen et hjerte som ikke kjenner Herren, og heller ikke Hans vei.

 Hva hjelper det at du vil, dersom du er blind! Herrens ord, og ditt eget hjertes tanker og råd, er to vidt forskjellige ting. de går hver sin vei!

 Har du ikke lest om Guds ord – at det «er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg –» og stadfester hjertets tanker og råd? – er det hva det gjør når det har trengt helt inn? Nei, det «dømmer hjertets tanker og råd» (Hebr. 4, 12).

 «For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren» (Jes. 55, 8).

 Og så vet vi hvordan det gikk med disse disiplene, og Peter især. Ja, hvordan gikk det? Som Herren hadde sagt!

 Men nå skal du få gripe trøsten – det som bygger huset ditt på klippen – nemlig Herrens trofasthet og sannhet, uttrykt i Hans ord og løfter. Hør bare: v. 29.

 Hvem er disse dere, Han taler om her – er det kun disiplene som Han der har foran seg? Nei, det er du – du som her har tatt din tilflukt til Hans legeme og blod. Du som må si av hjertet: «Meg til frelse jeg intet vet, uten deg Guds Lam, Ene i din rettferdighet, skjules all min skam.» Og etter denne opplysningen, så hører du forhåpentligvis Jesu ord på en ny måte! Les verset om igjen.

 Guds ord er ikke noe upersonlig, det taler til deg! Det forkynner deg at du er utenfor, og det forkynner deg at du er innenfor, alt etter som din stilling er. Du er mannen – som enten er utenfor, eller innenfor! Og er du utenfor, ja, så er du helt utenfor – hvor from og åndelig og kristelig velmenende du enn går inn for å være, og er – og er du innenfor, ja, så er du helt innenfor – hvor elendig og syndig og forkommen du enn er. Det står og faller med ditt forhold til dette Jesus sier til deg her: v. 26 b – 28.

 Men altså, en sannhets erkjennelse var, som nevnt, begynt å spire frem i dem – og da Jesus kommer med den forferdelige forutsigelse – at en av dem skal forråde Ham – så ser de ikke på de andre, men blir urolige selv, og spør oppriktig: «Det er vel ikke meg, Herre?» (v. 22 b). Det forekommer meg nemlig, at det kunne være meg. M. a. o. Jeg er visst troende til det.

 Her hadde de et øyeblikk av guddommelig lys over sitt eget hjerte.

 Men så kommer da også han, som i det samme guddommelige lys, visste at det var ham, og at Jesus (Gud) allerede visste det, og sier det samme: v. 25. Ja, en kan grøsse. Så forherdet var han blitt. Dette lyset var nemlig Judas' mulighet. Helt til det siste – t. o. m. under forræderkysset i Getsemane – kaller Jesus ham; venn. «Venn, hva gjør du her?» spør Jesus da. Syns du ikke du kan høre Jesu hjertespråk i det? Det er som en mor, som taler til et bortkomment barn, en siste utrakt hånd, om redning var mulig. På Judas var det forgjeves.

 Hatet, og forakten, mot denne, som hele tiden gjorde ting på sin egen, for Judas, så forunderlige måte – ikke grep makten, slik han mente Han burde gjøre osv. – var blitt for stort. Og så da i tillegg, denne hemmelige, årelange, synd Judas levde i – han stjal fra det som ble lagt i kassen.

 Han fant ingen vei tilbake, for i sin tilstand hørte han ikke Jesu ord, og så ikke Jesu vei. Men det gjør vel du, som leser nå? (Les v. 26–28).

 Og så altså, det løftet til sist, som ennå ikke er oppfylt, men står så støtt som Herren selv: v. 29!

 Måtte den dagen snart komme!

Hevder jøder i Donetsk blir bedt om å registrere seg

Dagbladet
av NTB

- Blir delt ut et skriv.

Ifølge den israelske avisen Haaretz har opprørere i Donetsk delt ut et skriv som ber jøder i området om å registrere seg.

Jødene støtter Kiev og er fiendtlige mot den ortodokse republikken Donetsk og dens borgere, heter det i skrivet, som den israelske avisen trykker et bilde av.

Ifølge Haaretz blir jødene i området bedt om å registrere seg hos de prorussiske separatistene som har tatt kontroll over deler av regionen.

Den israelske avisa siterer et ukrainsk nyhetsbyrå på at skrivet ble delt ut av tre menn som hadde kamuflert seg og gikk med et russisk flagg. Medlemmer av det jødiske samfunnet i Donetsk skal ha meldt fra om skrivet.

Skrivet er stemplet med logoen til den selvutnevnte republikken Donetsk, og er tilsynelatende underskrevet av Denis Pusjilin, mannen som har utnevnt seg selv til guvernør over området.

Alle jøder over 16 år får beskjed om å melde seg ved ett av de offentlige byggene som er okkupert, samt levere lister over alle eiendeler de eier.

Dersom man ikke registrerer seg blir man fratatt sine borgerrettigheter og med makt deportert ut av landet, skriver Haaretz.

tirsdag 15. april 2014

SV-Lysbakken vil frata kirken vigselsretten

Vårt Land
av Ingjerd Våge ingjerd.vage@vl.no

SV-leder Audun Lysbakken mener Den norske kirke må vie alle eller ingen så lenge den mottar store summer fra staten.

I forrige uke vedtok Kirkemøtet et nei til å vie likekjønnede par. Nå mener SV-leder Audun Lysbakken at det bør få konsekvenser.

– Skal Den norske kirke være en folkekirke med en privilegert posisjon i samfunnet, da kan den ikke diskriminere mellom ulike typer kjærlighet, sier Lysbakken og fortsetter:

– Enten må den vie alle, eller ingen.

– Veldig spesielt. Men SV-lederen møter motbør i Frp:

– Det er veldig spesielt å stille slike krav. Jeg er også uenig i det Kirkemøtet gjorde, men mener likevel det er bra at kirken tar slike avgjørelser selv, sier stortingsrepresentant Sivert Haugen Bjørnstad (Frp).

Lysbakken synes vedtaket på Kirkemøtet er «utrolig skuffende» Selv er han ikke medlem av kirken, men forbeholder seg retten til å kritisere hvis kirken, eller andre trossamfunn, gjør noe han «mener er feil».

I SVs program heter det at «lesbiske og homofile par skal sikres mulighet for vigsel i Den norske kirke så lenge kirken har vigselsrett». I dag er SV det eneste partiet på Stortinget som krever at par av samme kjønn skal kunne gifte seg i kirken.

Les mer i Vårt Land

mandag 14. april 2014

Ari Behns Jesus-inspirasjon fikk tusen franske katolikker til å rase

Dagbladet

av Pål Nordseth pno@dagbladet.no
og THEA STEEN ths@dagbladet.no
VANDALISERT: New York-kunstneren Andres Serranos fotografi av et krusifiks nedsunket i urin, har flere ganger blitt vandalisert på utstillinger. Bildet er av Ari Behns inspirasjonskilder.Viser Jesus synket ned i urin.

(Dagbladet): For tredje år på rad arrangerer Galleri Pan påskeutstilling på Geilo, og for andre år på rad er skribent og kunstner Ari Behn (41) blant utstillerne.

Dagbladet viser i dag fram noen av Behns ferske malerier for første gang, og blant verkene han stiller ut i år, er et portrett av Jesus.

- Det var ikke planlagt, snarere tvert imot. I utgangspunktet er et Jesus-portrett det siste jeg kunne tenke meg å male, det er jo kunsthistoriens mest gjengitte motiv. Men derfor var det heller ikke til å unngå, det malte nærmest seg selv, plutselig og spontant, sier kunstneren til Dagbladet.

Han forteller videre at han har latt seg inspirere av flere anerkjente kunstnere.

- Andres Serranos «Piss Christ» fra sent 1980-tall, og Paul Gauguins gule Kristus fra 1890-tallet har betydd mye for meg. De er begge viktige kunstnere og verk i min utvikling. Ikke minst Francis Bacons pave-studier og «studies of a crucifixion».

Les mer i Dagbladet

søndag 13. april 2014

Palmesøndag - Gud velger ut påskelammet - Jesus

Israels konges mottagelse Joh. 12, 1–13.

Joh 12,15 Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en eselfole.
 «1. Seks dager før påske kom så Jesus til Betania, der Lasarus bodde, han som Jesus hadde oppvakt fra de døde. 2. Der holdt de et festmåltid for Ham. Marta vartet opp, og Lasarus var en av dem som satt til bords sammen med Ham. 3. Maria tok da et pund ekte, meget kostbar nardussalve og salvet Jesu føtter, og hun tørket Hans føtter med sitt hår. Og huset ble fylt med salvens duft. 4. Da sier Judas Iskariot, en av Hans disipler, han som skulle komme til å forråde Ham: 5. Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige? 6. Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på hjertet, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde kassen, og han tok av det som ble lagt i den. 7. Jesus sa da: La henne være! Hun har gjemt den til dagen for min gravferd! 8. For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 9. En stor mengde av jødene fikk nå vite at Han var der. Nå kom de dit, ikke bare på grunn av Jesus, men også for å se Lasarus, som Han hadde oppvakt fra de døde. 10. Men yppersteprestene la planer om også å drepe Lasarus, 11. fordi mange av jødene gikk dit for hans skyld og trodde på Jesus. 12. Dagen etter fikk den store folkemengden som var kommet til høytiden, høre at Jesus var på vei til Jerusalem. 13. Da tok de palmegrener og gikk ut for å møte Ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn, Israels konge!»

 Israels konge! ropte den store folkemengden. Tenk, det gjorde de! De «trodde» altså, at Han var Messias. Det var stor stemning for Jesus i Israel på dette tidspunkt. Hans motstandere var, som «feiet av banen,» som det heter. Men etter noen år så snudde stemningen? Nei, og la oss legge oss det alvorlig på hjerte; allerede noen få dager senere, krevde den store folkemengden Hans liv, med en fanatisk intensitet.

 Dette er det politikerne bl. a. satser på, og også andre som vil fremme noe i samfunnet; og så taler man om å endre folks holdninger og snu opinionen o. l. Men det viser seg nokså ofte som å ville ri en villokse. Høyt oppe og stor stemning, og så forkastet av folk flest. Stemningen har snudd seg.

 Det sørgelige er, at det så ofte også i kristen sammenheng satses på dette; å vinne folks (ugjenfødte) hjerte for det vi driver med. Man satser på at «stemningen» skal være for oss. Da er jeg redd man snart vil få erfare noe annet.

 Det er jo ikke minst dette fenomen Skriften taler om, når den beskriver hedningeverdenen og hedningefolkene, som et opprørt hav og en brusende elv. M. a. o. dette urolige, ustadige; det skifter hele tiden; i dag er den ismen populær, i morgen en annen, og i den siste tid; hver mann sin Gud. Man samles til ett, kun i dette; fiendskapet mot Ham som sier: Dette er sannheten! Her går veien! Jeg er ...! Forkynnelsen, dette og intet annet, det er det som ikke tåles av dette «opprørte hav.»

 Det er bare det, når vi leser denne teksten, at da leser vi ikke om hedningefolkene, men om Israel, Guds folk! De var likeens!

 Jesus sier om seg selv: Jeg er verdens lys! Og flere andre steder i Guds ord kalles Han lyset. Vi vet jo at når lyset blir slått på i et rom, så avsløres det også for alle som ikke er blinde, hva som virkelig finnes i rommet. Tidligere kunne du gjort deg visse tanker ved å gå rundt og «føle på ting,» men nå slipper du det, for lyset ble slått på og alt er i dagen. Og hva er vi så vitne til her? Jo, vi ser Israels sanne situasjon. Det som var skjult bak deres gudsdyrkelse, bak deres synagoge – og tempelgang, bak deres almisser, bønner og ofringer. De var blitt som hedningene, og det dette avsløres på er Jesu person. Det var ingen Gudskunnskap, ingen Gudserkjennelse i deres hjerte og samvittighet; det var bare en hel masse ytre gjerninger, og indre øvelser, de drev med, i den tro og oppfatning at dette var, og skulle bli, til deres fordel på en eller annen måte. Og da Jesus så kommer iblant dem, og ikke svarer til deres forventninger (om egen gevinst), ikke gir dem den ros og ære de mente å ha krav på for sin innsats, men tvert imot talte til dem om omvendelse, ja så skjer det vi ser her; – «stemningen,» dette villdyret, vender seg imot Ham. «Sterke okser omringer meg, Basans okser kringsetter meg. De spiler opp sin munn imot meg som en sønderrivende, brølende løve. ... For hunder omringer meg, de ondes hop kringsetter meg. De har gjennomboret mine hender og mine føtter. Jeg kan telle alle mine ben. De stirrer, de ser på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kjortel» (Slm. 22, 13–14. 17–19). Hvem skulle trodd at det var dette som egentlig fylte hopen som ropte: «Hosianna!» og: «Velsignet være Han!» Men Han, lyset og Sannheten, visste det hele tiden. Han kjenner også ditt hjerte. Munn og henders gjerninger kan ikke lure Ham! Derfor lyder kallet, også i dag: «Kom til Ham, som du er!»

 Enn du, når det kommer en forkynner, vil du da at han skal tale rosende og smigrende ord til deg, så du full av god «stemning,» gjerne gir godt i kollekten også, eller håper du at han har et sannhetens ord ifra Herren til deg, så at du, om også det var nødvendig, kunne finne vei til omvendelse og bli frelst? Eller har du kan hende allerede gjort deg opp din mening, om hvordan din tilstand og situasjon er, og kun vil ha forkynnerens bekreftelse på det?

 Det var ikke alle i Israel som var treller under «stemningen»/tidsånden, men hadde fått ankre opp på fastere og dypere grunn. Vi møter også dem i teksten her. Og så står det så fint om dem: «Der holdt de et festmåltid for Ham» (V. 2), og jeg er ikke i minste tvil om hvor vekten skal legges i dette verset, for å se sannheten om dem; – for Ham! Og Marta, – som Han tidligere hadde måttet irettesette, for en iver uten forstand, – vartet fremdeles opp, men nå var det nok virkelig for Ham, nå var det ikke lenger tjenesten for Ham, men Jesus selv som var sentrum.

 Og så har vi søsteren, Maria, hun som satt ved Jesu føtter og lyttet til Hans ord. Her ser vi frukten av det. Det dyreste hun eier, øser hun ut over Ham (v. 3). Og der satt Lasarus, så glad, han som Jesus hadde oppvakt fra de døde. Har ikke Jesus oppvakt oss alle fra de døde i grunnen? Alle vi som kalles ved Hans navn? Fra åndelig død, fra åndelig mørke, fra håpløsheten.

 Vi skal legge spesielt merke til en ting, når det gjelder denne oppvakte; det var mørke krefter i sving, oppsatt på å slukke dette livet, fordi det var et liv av Jesus, og dermed et vitnesbyrd om Hans godhet og makt (v. 10–11). Det er dessverre ikke annerledes i dag.

 Også innenfor flokken som hadde stelt i stand festmåltid for Ham, var det en, som hadde andre fordeler av å følge Jesus, enn Jesus selv. Judas! Han hadde sikret seg makt over kassen, antagelig ved å tilby seg, å tjene Jesus på denne måten. Det kan også være andre fordeler med å være med i kristen virksomhet. Vi får prøve oss selv, den enkelte.

 Men disse, som virkelig hadde stelt i stand, for Ham, tror du de tenkte tanker som: «skal undre meg på, om jeg virkelig er frelst?» «står det egentlig rett til med meg?» o. l. Nei, det tror jeg virkelig ikke; de var opptatt med Jesus, og det var nok for dem. Sånn er det jo; hemmeligheten er å se Ham! Når Han blir dunkel for oss, det er da blikket vendes mer og mer mot oss selv, og hva trøst og oppmuntring skulle det vel være å finne der, for den som er av sannheten? En stadig fristelse, en synd du stadig faller i, kan fordunkle Jesus for deg, men også det som i og for seg er av det gode, som f. eks. den tjeneste Han måtte ha kalt deg til, en nådegave du har fått e. l. Saken er bare den, at uansett om det er godt eller ondt som kaller på din oppmerksomhet; mister du Jesus, så mister du alt. Du kan ikke en dag trede frem og legge din tjeneste på Hans alter, eller en nådegave f. eks. Det står skrevet, om mange som skal gjøre nettopp det, men få høre fra Jesu egen munn: «Jeg har aldri kjent dere, gå bort fra meg dere som gjorde urett.» Hva urett hadde de egentlig gjort? De hadde valgt sin egen vei, fremfor å motta evangeliet. Det spilte ingen rolle, om det de hadde valgt i og for seg var godt eller ondt, for det dette avslører er, at de i virkeligheten hadde stått Guds ord imot, det som overbeviser om synd og nåde. Nåde og rettferdighet for Jesu skyld alene.

 Disse som la planer om, ikke bare å drepe Jesus, men også ethvert spor etter Ham, og dermed også Lasarus; de sto hver dag i templet og ba til Gud! og dette fortsatte de med, etter å ha gjort dette. Men det er likevel sant, det vitnesbyrd jødene bringer om Jesus her: «Hosianna! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn, Israels konge!» (v. 13), det hadde bare ikke fått innta og gripe deres hjerte på en slik måte at det kunne stå imot «stemningsskiftet.» Som får uten hyrde!

lørdag 12. april 2014

AUF på ville veier i Palestina


Taruds blogg
by Tarud

http://tarud.files.wordpress.com/2014/04/auf12.jpgSom sine venner i Palestinakomiteen, liker heller ikke mange AUFere staten Israel.  I årevis har AUF arbeidet med indoktrinering av ungdommer og fremtidige Arbeiderpartiledere til Israel- og jødehat.  Regelmessig publiserer organisasjonen anti-israelske innlegg i forskjellige norske aviser og på Internett.  4. april 2014 kom det igjen et anti-israelsk innlegg i avisen Romsdals Budstikke.  Slik som tidligere innlegg av denne typen viser også dette innlegget om manglende historiekunnskap, og manglende faktakunnskap om konflikten mellom Israel og deres arabiske naboer.  Innlegget blander sammen halvsannheter for å skape et falskt inntrykk på at det er Israel som bryter menneskerettigheter og driver med terror mot Palestina-araberne.

Les mer på Taruds blogg

fredag 11. april 2014

Sammenlikner Tybring-Gjedde med høyre-ekstrem, nederlandsk politiker

Dagbladet
av Bjørn S. Kristiansen bsk@dagbladet.no
og Kjetil Magne Sørenes kjs@dagbladet.no

- Ser klare likhetstegn mellom Tybring-Gjedde og Geert Wilders, sier Rune Berglund Steen i Antirasitisk Senter.

(Dagbladet): - Jeg ser klare likhetstegn med Geert Wilders, når Christian Tybring-Gjedde tegner skremmebilder av Norge 20-30 år fram i tid, og setter det inn i et forsvarsperspektiv der han snakker om forsvarslinjer.

Det sier Rune Berglund Steen, leder av Antirasitisk Senter, til Dagbladet.

Sammenligningen med den høyreekstreme, nederlanske partilederen kommer etter at Dagbladet i går kveld omtalte et foredrag Tybring-Gjedde, som representant for Oslo Frp, holdt for regjeringspartiets lokallag i Sarpsborg.

Under Israel-seminaret i Sarpsborg Frp mandag denne uka, hyllet Tybring-Gjedde - som også er partiets forsvarspolitiske talsmann - Israel for det han forstår som landets tøffe linje overfor islam.

Les mer i Dagbladet

torsdag 10. april 2014

Ungdomsgjenger og bostedsløse gjør det utrygt på Oslo S

Aftenposten
av Frode Sætran

Ledelsen på Oslo S fortviler over masseslagsmål og bostedsløse som skaper utrygghet.

Oslo S er landets største trafikknutepunkt. Hver dag brukes hovedstasjonen av 150.000 mennesker, og antallet forventes å bli doblet i løpet av få år.

Men det er ikke bare reisende som bruker stasjonsområdet. Hver morgen når dørene åpnes klokken 03.45 står det køer med bostedsløse som venter på å komme inn. De vil inn i varmen og setter seg ofte til å slappe av og sove i stolene og plassene som er ment for dem som skal bruke togstasjonen for å reise.

Det er særlig i helgene at det er trøbbel. Vekterloggen fra lørdag 29. mars i år forteller om gjenger med opptil 100 ungdommer som samler seg inne på stasjonsområdet. Politiet var varslet, og skulle komme for å forebygge, men viste seg ikke.

En av vekterne rapporterer om bostedsløse utlendinger i grupper på 25-50 personer som bråker, forsøpler og okkuperer nesten ale sitteplassene i hovedhallen. Vekterne ba dem fjerne seg, men de kom tilbake kort tid etterpå. Vekterloggen forteller om rundt 400 personer som ble bortvist samme dag.

Les mer i Aftenposten

onsdag 9. april 2014

Ali fra Gaza forteller sannheten som Gilbert og Fosse underslo

Norge IDAG
av Finn Jarle Sæle

Vi er ikke i tvil om at legene Mads Gilbert og Erik Fosse vil spare menneskers blod. Vi er ikke i tvil om at de fortalte sannheten slik de så den om Gaza.

Men nå kommer de første stemmer fra Gaza selv. Og de sier at Israel prøvde alt de kunne for å spare liv og blod.

Det gjorde ikke Hamas. Det forteller Ali fra Gaza i den nye boken om «en annerledes vekkelse i den muslimske verden». Boka er kommet på Lunde Forlag og heter «Drømmer og syner». Den er skrevet av Tom Doyle som har vært misjonær i Midtøsten og Sentral-Asia i 13 år.

Her får vi noen av de mange underlige vitnesbyrd om at Jesus viser seg for muslimer i dømmer og syner – så sterkt at det virker omvendelse.

Vi får også bekreftet sannheten våre flyktningemyndigheter og UDI ikke vil ta innover seg. De lever i en muslimsk kultur der det å omvende seg til kristendommen kan bety døden.

Tass Saada, snikmorder for Arafat, som ble frelst, og som var på Norge IDAGs generalforsamling, forteller at det var familien som skulle drepe ham. Radikale muslimske organisasjoner som Hamas og Brorskapet vil drepe dem uten å stusse et øyeblikk, om vi sender omvendte muslimer tilbake til sitt hjemland.

Myndighetene dreper dem kanskje ikke direkte, men putter dem i fengsel der sjansen for at en konvertert muslim blir drept, er overhengende.

Kristen vekkelse gir folk frimodighet til å fortelle sannheten selv om de befinner seg i et diktatur. Vi bare beundrer muslimer som blir kristne for det mot de har.

Les mer i Norge IDAG

tirsdag 8. april 2014

– Regjeringen må stoppe DLD med en gang

Hardware.no

IKT-Norge og Venstre med klar tale etter EU-dom.

Reaksjonene på at EU-domstolen har erklært datalagringsdirektivet for ugyldig har ikke latt vente på seg. Både politikere og interesseorganisasjoner har kommet på banen med en klar og tydelig oppfordring til regjeringen: Stopp DLD med én eneste gang.

Venstres leder Trine Skei Grande var en av de aller første til å reagere. Hun sier rett ut at EU-domstolens avgjørelse må føre til at direktivet droppes i Norge.

Bakgrunn: EU-domstolen slakter datalagringsdirektivet »

 

– Personvernfiendtlig og næringsfiendtlig


– EU-dommen må få konsekvenser for norsk politikk. Regjeringen må sørge for at vi ikke innfører det personvernfiendtlige og næringsfiendtlige datalagringsdirektivet i Norge, sier Grande.


Les mer i Hardware.no

mandag 7. april 2014

Sender barna til Afrika fordi norsk skole er for dårlig

Dagbladet
MTB

Flere hundre norsk-somaliske barn er på lange utenlandsopphold i Somalia, Kenya og Egypt og Storbritannia fordi foreldrene deres er misfornøyd med den norske skolen.

Hovedårsaken til at barn sendes ut, er misnøye med det norske skolesystemet og bekymring for at barna ikke lærer nok i Norge, skriver Aftenposten.

- Det er et gjennomgående tema blant alle vi har snakket med. Foreldre opplever ofte at barna oppfattes som svake elever, gjerne fordi de snakker dårligere norsk enn sine jevnaldrende. Det bekymrer foreldrene at barna ikke blir utfordret nok i Norge, sier Hilde Lidén ved Institutt for samfunnsforskning.

Les mer i Dagbladet

søndag 6. april 2014

Islamophobia in action? 'Honor Diaries' screening shut down by CAIR

FOX News
by Lisa Daftari

CAIR (Council on American-Islamic Relations) is at it again. This time they have succeeded in shutting down a screening of the film, "Honor Diaries," at the University of Michigan, Dearborn last Thursday night, claiming that the film is ‘Islamophobic.’

"Honor Diaries" is a recently-released documentary profiling nine Muslim women and their horrific experiences in Islamic societies living with practices such as female genital mutilation, honor violence, honor killings and forced marriage at young ages.

CAIR started a Twitter campaign a few days ago against the film, calling it ‘Islamophobic,’ the term groups such as CAIR use not to mean prejudice or fear against the religion, but a fabricated term used to denote anything unflattering to Islam.

See trailer of "Honor Diaries"

 


Read more on FOX News

lørdag 5. april 2014

Kristent par dømt til døden for blasfemi i Pakistan

Dagbladet
NTB

Et kristent ektepar er dømt til døden for blasfemi i Punjab-provinsen i Pakistan, ifølge en menneskerettighetsorganisasjon.

Shafqat Emmanuel og hans kone Shagufta Kausar ble arrestert i juli i fjor i Gojra-området i distriktet Toba Tek Singh, etter en anklage fra en imam om at de to sendte blasfemiske tekstmeldinger.


Fredag ble ekteparet dømt til døden, ifølge leder Farrukh Saif i organisasjonen World Vision in Progress som jobber for minoriteters rettigheter i Pakistan.

- De gråt da dommeren fortalte dem at de ville ble henrettet ved henging, sa Saif.

Han opplyste videre at ekteparet vil anke dommen. Organisasjonen har bistått med advokater til paret.

En tjenesteperson for domstolen i Toba Tek Singh bekreftet dommen.

Det er andre gang på mindre enn to uker at en slik dom har blitt avsagt i provinsen. Alt som anses for å være fornærmende mot Islam regnes for å være blasfemi i Pakistan, og straffes med døden.

(NTB)

fredag 4. april 2014

Jonatan Pollard, John Kerry og KFUK/KFUM

SMA-Norge
Redaksjonen

Den 21. november 2015 vil Jonatan Pollard ha sonet sin straff på 30 år for spionasje mot USA til fordel for Israel.  Det har ikke skjedd før i USA at en spion er dømt til mer enn 14 år, spesielt i saker der virksomheten ikke har skadet USAs vitale interesser.  Nå, like før han skulle settes fri, har utenriksminister John Kerry foreslått overfor Israel å bytte ham mot flere hundre Palestina-arabiske terrorister som er dømt for drap i Israel.  Hadde nå enda tanken vært å slippe terroristene på frifot i USA, kunne man ha sett en mening i det, men Kerry vil ha dem aktivert i Israel og nabolaget.

Gjennom alle disse årene har det ikke vært mulig å få en forklaring på hvorfor Pollard måtte straffes så urimelig mye strengere enn andre for tilsvarende forhold, men nå er det åpenbart: Fordi USA visste at Israel var opptatt av å få ham løslatt, har de holdt ham som gissel for ”fredsprosessen” som amerikanske presidenter og utenriksministre har håpet skulle gi dem en fredspris.  Når han ikke lenger kan tjene et slikt formål, vil de selge ham for å få frigitt terrorister.  For noen fred vil de jo likevel ikke klare å få i stand.  Hele tragedien skapes for å gi amerikanerne goodwill hos araberne.

Allerede i november 2001 sa daværende utdanningsminister i Israel, Amnon Rubinstein fra arbeiderpartiet Meretz, at "… sannheten må sies: Til og med i vennlige og demokratiske land som USA foregår det justismord.  Pollards rettssak er et formidabelt sådant. …” Aktors siste hilsen til ham var: "Du kommer aldri i livet til å se dagens lys, – aldri!"  Ingenting hjalp, – i snart 30 år har Jonathan Pollard vært et gissel som USA har brukt for å kontrollere Israel, og nå vil de selge ham dyrt mens han ennå så vidt er i live.

Kun hensynsløse, umoralske, desperate, evig mislykkede politikere som John Kerry kan komme på en så uanstendig ide.  Man må tilbake til Stalins tid for å finne tilsvarende statspraksis.

Vi registrerer dessuten at organisasjonen KFUK/KFUM nå også oppfordrer Den norske kirke til å boikotte Israel, og da snakkes det om hele Israel og alt som har med Israel å gjøre.  Slik vi forstår KFUK/M har de allerede startet med å kvitte seg med datamaskiner og mobiltelefoner, og de vil ikke la seg behandle på sykehus med utstyr som har israelske komponenter.  Det blir ikke lett.

Nå oppfordrer de altså Kirken til å følge opp, og vi går da ut fra et det nå først og fremst er Bibelen som står for tur til å bli boikottet, – den er jo ført i pennen i Israel og ikke minst på Vestbredden og i Øst-Jerusalem.  Det første synlige tegnet fra KFUK/M er deres åpenbare boikott av det 8. bud: Du skal ikke tale usant om nesten din. Men dette har jo norske kirkebyråkrater drevet med lenge.

God helg! fra oss i SMA-redaksjonen.

Les mer hos SMA-Norge

Rolling Stones choose Israel over BDS boycott

FOX News
by Zav Chafets

Tel Aviv –  In late March, Israeli concert promoter Shuki Weiss gathered the local media for an announcement of historical importance: The Rolling Stones are coming to town in early June for a huge outdoor show.

Weiss said that bringing the group to Israel for the first time was the fulfillment of a decades-long dream. “These days, when we hear calls for boycotts from around the world, it can’t be taken for granted that a band of this magnitude will come to Israel,” he added.

Since its inception, Israel has been boycotted by the Arab League and some fellow-traveling Islamic regimes. BDS is just the latest iteration.

Weiss was referring to the Palestinian-run Boycott, Divestment and Sanctions (BDS) movement against Israel, which was founded in 2005 to turn Israel into an international pariah state.

Since its inception, Israel has been boycotted by the Arab League and some fellow-traveling Islamic regimes. BDS is just the latest iteration.

The old Arab boycott was led by Saudi theocrats and anti-Western Nasserites. This one is operated by coolly professional Palestinian propagandists. But the goal is the same: to slander and delegitimize Israel.

BDS has attracted a few genuine celebrities to the cause, such as physicist Stephen Hawking and author Alice Walker. Most of its supporters, though, are an unappetizing collection of cut-rate academics, international Jew-baiters, armchair jihadists, faded Sixties activists like two-time Communist Party USA vice-presidential candidate Angela Davis, and, of course, the usual posse of Jewish anti-Zionists who are permanently at the service of Israel’s enemies.

The boycott hasn’t achieved much of any substance – Israel is doing just fine these days – but it has provided talking points to diplomats intent on pressuring Israel into concessions in what is still called “the peace process.”

The most obvious example came when Secretary of State John Kerry recently warned that “an increasing delegitimization campaign” was underway that could lead to “boycotts and other things.”

Like all good Mafia-style threats, this one came framed as friendly advice (“Nice little country you’ve got here. Be a shame if something happened to it”).

It didn’t go down well here. Shortly after it was issued, Prime Minister Benjamin Netanyahu, without mentioning Kerry’s name, told a cheering crowd of Israeli supporters in Washington that the boycotters should, themselves, be boycotted, and that BDS stands for “bigotry, dishonesty and shame.”

Bigotry for sure; quarantining Jews, in or out of their national home, is a classic tactic. But BDS’s most distinguishing trait is dishonesty.

After the Stones announced their intention to sing for the untouchable, BDS spokeswoman Rafeef Ziadeh attacked the band for undermining a successful rock ’n’ roll boycott. “We’re now at the point where high profile performances such as this one are the exception rather than the rule,” she said.

This is a crock. Israel is a magnet for high profile stars.

In the last few years, Paul McCartney, Alicia Keys, Elton John, Madonna, Lady Gaga, Bob Dylan, Justin Bieber, the Red Hot Chili Peppers, Leonard Cohen, Guns N’ Roses, Aerosmith, Cyndi Lauper, Rihanna and dozens of other headliners have appeared in Tel Aviv. This summer Justin Timberlake, Soundgarden, The Pixies, Neil Young, Paul Anka, Prodigy and Boy George are scheduled, along with the Stones.

The father of the failed boycott is Roger Waters of Pink Floyd, who not long ago compared playing for Israeli audiences with appearing in Nazi Germany. His main recruit is Elvis Costello (a fact that would have dismayed the original Elvis, an ardent Zionist).

Annie Lennox has also said she won’t play here again, but her ex-husband is an Israeli, so she probably has her reasons. Other boycotters proudly claimed by the BDS are nonentities; stars like Oi Palloi, which sings in Scottish Gaelic; Gorillaz Sound System, whose last hit was in 2001 and which no longer exists; a few anonymous jazz musicians (invariably described as “legendary”); and, most recently, Pal Moddi Knudsen, a self-taught Norwegian accordion player. Audiences in Tel Aviv would pay to see Costello, Lennox and maybe even Waters (Israeli fans tend to be tolerant). As for the others, they are like pimply teenage boys bragging about how they turned down a night on the town with Angelina Jolie.

In mid-March, after the suicide of Mick Jagger’s longtime lover, L’Wren Scott, there was concern here that the concert would be canceled (giving BDS a chance to claim another “victory” in its battle to isolate Israel). But Sir Mick and the boys are made of sterner stuff, and the show will go on. The band will play bigger cities this summer, but it won’t find a more appreciative audience. Not to contradict Sir Mick, but sometimes it isn’t only rock ’n’ roll.

Zev Chafets is a Fox News contributor.