NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

onsdag 31. juli 2013

Kenyansk advokat vil bringe Israel og Italia inn for Menneskerettighetsdomstolen i Haag for “drapet på Jesus”

Miff Jerusalem Post AfricanSpotlight:

Den moderne staten Israel, opprettet i 1948, har skyld i Jesu død i rundt år 33 e.Kr. Det mener den kenyanske advokaten Dola Indidis, som ønsker å holde landet og en rekke for lengst avdøde personer ansvarlige for korsfestelsen. Han vil bringe Jesu sak inn for Menneskerettighetsdomstolen i Haag.


Kenyaneren ønsker å saksøke Tiberius, den romerske keiseren på den tiden, Pontius Pilatus, en rekke medlemmer av “Sanhedrin” (Det høye jødiske råd i datidens Palestina) og kong Herodes. I tillegg er det hans håp å stille dagens Italia på tiltalebenken, som utgjør de mest sentrale delene av det gamle Romerriket. Jødene i Palestina var under romersk okkupasjon og kunne ikke gi noen dødsstraff uten deres velsignelse, fram til de ble landsforvist i år 70 e.Kr.

Advokaten hevder at Det Romerske Keiserdømme ikke hadde jurisdikjson til å dømme Jesus, at dommen derfor ikke er rettferdig og at dommen var altfor streng.

- Bevisene er i dag tilgjengelige for alle i Bibelen og ingen kan trekke Bibelen i tvil, hevder Indidis.

Advokaten har sendt en søknad til Haag for å få behandlet saken. Han sier at “jeg vet med fakta og sannhet i bunn at vi har en god sak.” Domstolen er imidlertid ikke helt enige, forklarer Jerusalem Post. En talsmann forklarer at en slik sak rett og slett blir umulig for dem å ta på seg.
- Domstolen i Haag har ingen jurisdiksjon til å behandle en slik sak. Den løser uenigheter mellom stater. Det er ikke en gang teoretisk mulig å vurdere en slik sak, er svaret.

Kontrollsamfunnet

Henry Østhassel

Alle diktaturer søker full kontroll over samfunn og mennesker. Og våre sosialdemokratier i Vesten nærmer seg faretruende det totalitære kontrollsamfunnet selv ikke George Orwell kunne forestille seg i sine aller verste mareritt når han i 1948 skrev sin fremtidsroman 1984.





Boken til Orwell er en dyster spådom om hvordan fremtiden kunne bli, med et totalitært system fullstendig blottet for individuelle rettigheter. Boken ble skrevet i skyggen av andre verdenskrig med inspirasjon fra blant annet det nasjonalsosialistiske Tyskland og det sosialistiske Sovjetunionen. Boken er faktisk like aktuell i dag fordi samme type lære som maktmenneskene i Tyskland 1933-45 og i Russland 1917–91 brukte, gradvis har sneket seg inn gjennom vestens utgave av sosialismen. Først fikk sosialistene i Norge «kontroll» på massemedia. Deretter fjernet de gradvis Gud ut av skoler og samfunn og erstattet Ham med lavpannet utviklingslære (at vi kommer fra lavpannede aper) og hedonistisk morallære. Samtidig propaganderer de febrilsk om at religion og politikk ikke hører sammen. Deretter snikinnfører de gradvis regulerings og kontrollsamfunnet som vil kulminere i et jordisk helvete verden aldri før har sett, slik Bibelens profeter beskrev for tusenvis av år siden.

Overvåkningskameraer

Tenker du over at det ikke er mange år siden Datatilsynet og media skrek over seg hver gang noen satte opp et overvåkningskamera uten tillatelse? Tenker du over at nå er der kameraer hvor du enn beveger deg uten at noen reagerer overhodet – kameraene er langs våre veier, i butikkene, i hver bygate, i busser, i taxier, i tuneller, på flyplasser osv. osv. Små kameraer i HD kvalitet er blitt en farsott i biler, på motorsykkelhjelmer, på sykkelhjelmer osv. osv. Og mobiltelefoner filmer deg også i HD kvalitet hvor som helst, og når som helst. Men Datatilsynet og media er blitt forbausende tause om den ekstreme overvåkningen vi har blitt utsatt for de siste årene - de som før skrek opp for et eneste kamera, forblir nå helt tause – har du tenkt over det?

Satellitter og droner

Tenker du over at vi overvåkes av satellitter som kan lese et bilskilt – Vi har dronesvermer små som insekter som fyker ubemerket rundt med bittesmå kameraer og som lett kan påmonteres dødelige giftnåler om noen ønsker det – Vi har allerede forskjellige droner som kan finne deg og «uskadeliggjøre» deg hvor som helst i naturen, i svarte natta like godt som på dagtid - styrt fra hvor som helst i verden. Og vi har store bombedroner som kan bære alle slags bomber - også atomvåpen - styrt fra en bunker på andre siden av Jordkloden. Og denne utviklingen eksploderer nå helt ute av kontroll – tror vi. Tenker du over det?

Sporbare biler

Tenker du over at nye biler er fulle av elektronikk som lett kan spores på meteren hvor enn du befinner deg, og snart kan «systemet» når som helst stanse motoren på de nye bilmodellene om «systemet» vil. Om få år kan «systemet» overta styringen på bilen din fra andre siden av jordkloden med et museklikk - og «de» kan styre deg hvor «de» vil. Vil «de» eliminere/nøytralisere deg styrer «de» enkelt og greit bilen din utfor et stup, inn i en fjellvegg eller i fronten på en annen «de» vil eliminere/nøytralisere – og du får selvfølgelig skylda. Om jeg overdriver? – sett deg ned og tenk - teknologien er allerede her – og ondskapen ligger enda i menneskenaturen slik Bibelen beskriver.

Overvåker TV tittingen din

Tenker du over at våre TV apparater er fulle av elektronikk som kan overvåke alt du ser på. Snart får hvert TV apparat et lite HD kamera – du vet jo at kameraene allerede er i mobiltelefoner, IPad og PC`er - slik at «de» kan se om du tilber «bildet som ble levende.» Hmmmmm….. har du hørt om bildet som ble levende før som skal tilbedes av alle?

Sporbare telefoner.

Tenker du over at våre mobiltelefoner kan lett avlyttes og «systemet» kan spore mobilen din på meteren hvor enn du befinner deg i verden.

Data og Internett overvåking

Tenker du over at alt du foretar deg på nettet overvåkes; dine banktransaksjoner, E-mailer, hva du ser på Internett, hva du søker på Internett, hva du skriver på sosiale medier - alt lagres – og alt vil bli brukt mot deg om du kommer i søkelyset for et eller annet. Vi er helt på kanten av stupet til det totalitære overvåkingssamfunn. Men en viktig og brysom" hindring for full kontroll må elimineres – kontanter.

Kontantløst samfunn

Tenker du aldri over hvorfor globalistene og sosialistene er så ivrige etter å innføre det kontantløse elektroniske pengesystemet? Tenker du over at når det skjer er du 100% prisgitt «systemet» og de som kontrollerer det. Reflekterer du over det? Da kan «systemet» ha full oversikt og kontroll på alle dine transaksjoner, og «systemet» kan når som helst knuse deg. Med et museklikk kan de fryse eller konfiskere dine bankkontoer (som på Kypros) - med et museklikk kan de konfiskere alle dine aksjer – med et museklikk kan de konfiskere alle dine fonds – med et museklikk kan de stenge dine bankkort – med et museklikk kan de konfiskere din bolig - med et museklikk kan de sørge for at du hverken kan kjøpe eller selge – og med et museklikk kan de spore deg opp og eliminere deg! Hmmmmmm….. har vi ikke hørt dette før? 1.900 år før George Orwell skrev sin berømte bok i 1948 - ble dette faktisk åpenbart for apostelen Johannes på øya Patmos, jeg siterer: «Åp.13 16 Det tvinger alle – små og store, rike og fattige, frie og slaver – til å ha et merke på sin høyre hånd eller på pannen. 17 Og ingen kan kjøpe eller selge noe uten å ha dette merket: dyrets navn eller det tall som svarer til navnet.» sitat slutt.Nå er vi der – systemet ligger klart – og mange kristne snorksover i alle sin komfort!

Norge første kontantløse samfunn?

I desember 2009 kunne vi lese i Norske medier: Norge først i verden uten kontanter. Og hvem ivrer for dette? Sosialdemokratene – de som ønsker full kontroll på alle - slik Hitler og Stalin ønsket. Den 17. juli i år kunne vi lese i VG om Jarl Syvertsen (59) som betalte PC, TV og vaskemaskin kontant. Kvelden etter sto politiet på døren med rambukk! Tenker du over hvor farlig nær vi er det totalitære kontrollsamfunn Hitler bare kunne drømme om?

Gull og sølv

Fysisk gull og sølv plager også livet av globalistene fordi det er noe de ikke kan kontrollere og konfiskere som de vil. Folk kan jo lagre disse verdiene utenfor deres rekkevidde og kontroll, og det misliker de veldig sterkt.

I et desperat forsøk på å forhindre folk fra å investere i noe ukontrollerbart ble Frankrike nylig det første land i Europa til å forby sine borgere å sende penger og edle metaller som gull og sølv i posten. Ifølge et nytt lovforslag fra globalisten og sosialisten François Hollande og hans sosialistiske regjering ønsker de at forbudet også skal gjelde for både standardbrev, rekommandert og verdiforsikret post. Som alle andre totalitære tanker propaganderes dette som tiltak for «fellesskapets» beste – selvfølgelig.

Få tenker over hvor lett en ny Hitler vil få full kontroll på hver og en av oss en dag uten blitz krig, og uten å avfyre et eneste skudd – alt som trenges er et enkelt museklikk.

Norge trenger årvåkne kristne politikere

Gud ønsker å velsigne oss med frie og trygge samfunn uten frykt for overvåking om vi følger Hans forskrifter. Men når mennesket kaster Gud ut av samfunnet pådrar vi oss forbannelser. Norge trenger kristne politikere som er lydhøre til hva Den Hellige Ånd sier - og handler deretter.

Jeg stemmer på partiet De Kristne i år, et parti som ikke viker for tidsånden.

tirsdag 30. juli 2013

Fjordman: Jeg er kommet for å bli!

Kronikk av Peder Nøstvold Jensen alias Fjordman.

DEBATT: Reaksjonene på Fritt Ords stipend til min kommende bok «Witness to Madness» har vært hinsides all fornuft.


Boka er ennå ikke ferdig skrevet og kommer først ut på engelsk. Men tatt i betraktning den store medieinteressen kan det sikkert utkomme på norsk etterpå, hvis det finnes et norsk forlag som tør å gi den ut.

Håvard Nyhus har rett i at jeg er kommet for å bli, men er redd for at jeg skal gå rundt på gaten «som en vanlig mann». Hva skulle være alternativet? Muslimer gikk i Frankrike nylig til fysisk angrep på politiet fordi de forsøkte å håndheve landets lover. Tror Nyhus at slike problemer vil bli borte hvis han boikotter meg på Twitter?

Hege Storhaug ble oppfordret av Bergens Tidende om å gi en kommentar til mitt bokstipend. Hun påpeker at jeg bør ha ytringsfrihet, på lik linje med alle andre. Det kan legges til at det er hykleri av folk som Antirasistisk Senter (ARS) å kritisere tildelingene til en privat stiftelse, når de selv mottar millionbeløp i statsstøtte årlig.

Dersom ARS får støtte fra Fritt Ord, noe de har gjort gjentatte ganger før og sikkert vil gjøre igjen, er dette helt greit. Det som irriterer mange, er deres uærlighet, og det faktum at de som Storhaug nevner, i en årrekke har fått lov til å svine til meningsmotstandere med grove påstander og presentere et vrengebilde av virkeligheten.

Det fortsetter Rune Berglund Steen med som leder av ARS. Han hevder at jeg «ønsker borgerkrig». Dette er rent tøv. Derimot har jeg advart mot fremtidige etniske konflikter grunnet den masseinnvandringen folk som ham ukritisk støtter. Deretter fortsetter samme mann å angripe Hege Storhaug med påstander om meg.

Til opplysning har jeg i skrivende stund kun møtt Storhaug en enkelt gang, i 2005. Vi har vært offentlig uenige flere ganger og har ikke hatt noen særlig kontakt. Jeg mener at lederen for ARS dikter opp falske påstander om en person, og på bakgrunn av dette angriper en helt annen person. Dette er absurd og uverdig oppførsel.

Antirasistisk Senter skal ha ytringsfrihet som alle andre, men de skal ikke tvangssponses av samtlige av landets skattebetalere for å sabotere den offentlige debatten om masseinnvandring og islamisering gjennom å drive personsjikane av meningsmotstandere.

Dette er spesielt viktig nå som problemer knyttet til masseinnvandring tårner seg opp på alle kanter og innfødte europeere blir omgjort til et mindretall i en rekke av sine egne byer.

Regjeringen ved kulturminister Hadia Tajik kastet seg inn i debatten om min kommende bok. Det kan være på sin plass å minne om at kulturministeren i januar 2013 omtalte det som et «alvorlig angrep på ytringsfriheten» da noen fra Fremskrittspartiet antydet at ARS ikke burde få statsstøtte fordi de ikke er nøytrale i sin omtale av blant annet Frp ifølge Tajiks logikk er altså ytringsfrihet knyttet til statsstøtte.

Hva da med de mange kritikerne av masseinnvandring som ikke får statsstøtte, hvilket vil si stort sett alle, med et delvis unntak for Human Rights Service? Har de ikke reell ytringsfrihet? Det blir nesten komisk når kulturminister Tajik knytter Antirasistisk Senter til «nytenkning» og brudd med «konsensus». De har hatt hakk i platen i flere tiår nå, og representerer en kunstig konsensus som har sabotert innvandringsdebatten altfor lenge.

mandag 29. juli 2013

Catherine Ashton og EU's forsøk på å isolere Israel, selve symbolet på Europas dårskap

Op-Ed av Richard Mather, Israel National News:

Catherine Ashton i koseprat med Abbas hvis mål er å fjerne den "Zionistiske entitet" Israel fra kartet.
Ashton is an unelected, inexperienced official who has no understanding of the Arab-Israel conflict.

Catherine Ashton represents everything that is wrong with the European Union. Chosen for the role of EU foreign policy chief in 2009, she has never been elected and even now she is unknown to the vast majority of ordinary Europeans. Her political experience is paltry, unless you count her role as national treasurer in the Campaign for Nuclear Disarmament, a Soviet-funded anti-war group which was at its height in Britain during the 1980s.




Since her appointment in 2009, Ashton has repeatedly shown that she has no understanding of the conflict between Israel and the Arab world. Her latest effort to introduce separate labeling for products made by Jews in Judea and Samaria demonstrates her contempt for the people of Israel. Ashton is going to great lengths to secure support from the seven EU commissioners who are responsible for justice, industry, taxation, agriculture, consumer protection, trade and internal markets. Her ultimate aim is to issue guidelines on the labeling of Jewish settlement products that would apply to all 28 EU member states. She clearly hopes to isolate and embarrass Israel, with the added effect of damaging its economy in the process.




Unfortunately, Ashton’s legendary incompetence and foolishness is symbolic of the EU’s inept relationship with Israel. Although there are strong legal and economic ties between the EU and the Jewish state, relations are constantly under strain because of the former’s condescending attitude towards settlers in Judea and Samaria. Since the late 1990s, both sides have been in dispute over the legal treatment of products exported to the EU from the so-called West Bank. Ashton, who is bereft of original thinking at the best of times, is simply regurgitating the EU’s tiresome anti-settler stance.




The EU’s outmoded approach to Israel and the settlers ought to be challenged. But it is difficult to do so when the EU is economically and politically committed to the complete dismantling of the Jewish settlements in order to make way for an independent Palestinian state. The EU has squandered around 5 billion euros in development aid to the Palestinians over the past 20 years. At the start of 2012, the EU contributed another 1.1 million euros to the PA’s so-called “Private Sector Reconstruction in Gaza” program, which provided financial support to businesses destroyed or damaged by Operation Cast Lead – a war that was started by Hamas.




The money flowing out of Europe into the hands of the Palestinians is a core component of the unimaginatively-titled Action Plan, which is designed to “create the conditions for developing an increasingly close relationship in preparation for a future Palestinian State, going beyond co-operation, to involve a significant measure of economic integration and deepening of political cooperation.” But the Action Plan goes further than just establishing economic ties. It aims to establish a nation state based on the European model. But given the Palestinians’ history of flouting even the most basic of human rights, this is an absurd expectation.




Oblivious to the Palestinians’ real goal of destroying Israel, the EU is acting under the illusion that it can persuade the Palestinians to create a democratic country, where the rule of law is upheld and the rights of minorities are protected (presumably this doesn’t include the rights of Jewish settlers). Remarkably, the EU also expects the Palestinians to co-operate in the international fight against terrorism, racism, xenophobia and anti-Semitism. I am not joking.


The EU’s utopian vision of a democratic Palestine would be laughable if wasn’t so devious. The EU is pre-empting final status negotiations between the Israelis and Palestinians by urging the latter to carry out construction projects in Area C and east Jerusalem without Israel's cooperation. The EU also wants the Palestinians to become more politically active in east Jerusalem in order to create conditions for a future Palestinian capital. In effect, Europe has dispensed with the Oslo Accords and is urging the Palestinians to act unilaterally.




What is also lamentable is the fact that the EU sees nothing wrong in spending European taxpayers’ money to help build roads, utilities and hospitals for a bunch of people who have committed several acts of terror on European soil, most notably the 1972 Munich Olympics massacre, the 1981 Antwerp bombing, and the Rome and Vienna airport attacks of 1985. European money is also being used to pay for anti-Semitic and anti-Western propaganda and to finance terrorist acts against Israelis. In truth, there is little control over how European money is spent by the Palestinians. And I suspect the European political establishment isn’t particularly interested if it is used to finance attacks on Jewish settlers.




Why is the EU acting in such an irresponsible fashion? Perhaps its behavior (as exemplified by Catherine Ashton) can be explained by the ambition to carve out an anti-American niche in world affairs. By superseding the Soviet Union as the dominant left-wing force in the Western hemisphere, the EU has inherited Moscow’s political, economic and diplomatic ties to the Arab world. Furthermore, the EU uses the Palestinian issue to ingratiate itself with the growing Muslim community inside Europe’s borders. And it is a community which is virulently anti-Israel and anti-Semitic.




Indeed, this new influx of Islamic anti-Semitism has rekindled old prejudices in Europe. The fetishization of the Palestinian issue in the corridors of European power has effectively legitimized the actions of anti-Semitic thugs who firebomb synagogues and desecrate Jewish cemeteries. The anti-Semitic cartoon in a German left-wing newspaper, the glorification of Palestinian terrorism in a French art gallery and the recurring physical attacks on Jews are just a few examples of the depressing decline in moral and intellectual standards in Europe.




It seems there is no reversing of the trend, either. And there won’t be – not until Catherine Ashton and her EU cohorts stop their irresponsible anti-Zionist and anti-American posturing and start to treat the Jewish people with the respect and dignity they deserve.

Skal nazibautaen på Stiklestad avdekkes?

 Aftenkampen:

STIKLESTAD: Et nedgravd NS-monument ligger sentralt i striden om hva Norges mest symboltunge sted skal bety.


Olsokdagen 1944: I en storstilt seremoni reiser Nasjonal Samling (NS) en ni meter høy bauta et steinkast fra stedet der helgenkongen Olav den Hellige skal ha falt samme dato i 1030. Dekorert med solkors og scener fra Stiklestad-slaget, var monumentet et forsøk på å bruke stedets symbolverdi til å fremme NS’ politiske formål. Et knapt år senere lå den under bakken, revet av motstandsfolk og dekket av jord.

- Da bautaen ble revet, tenkte man at: «ser vi den ikke, finnes den ikke». Men den kommer stadig tilbake i offentlig debatt. Den gir ikke slipp, sier førsteamanuensis på Institutt for historie ved NTNU, Tor Einar Fagerland.

Han er blant dem som har tatt til orde for å grave frem steinen. Som medlem av et utvalg Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) nedsatte i 2006, mente han at en delvis avdekking vil skape ny debatt om denne delen av vår historie.

Ulmende strid
- Norsk nasjonalisme fremstilles ofte som positiv og inkluderende. NS' og Vigrids, Behring Breiviks og Varg Vikernes' ulike varianter av rasistisk nasjonalisme viser at ekstrem nasjonalisme også finnes i vårt samfunn. En delvis avdekking av bautaen vil medføre en synliggjøring av at politisk ekstremisme er noe som også finnes her, og ikke bare der, hos de andre, sier han.

Fagerland er ikke den første som har tatt til orde for å eksponere monumentet. Allerede i 1995 gikk fylkesmannen i Nord-Trøndelag inn for å avdekke monumentet, og i 2007 gjorde SNKs bautautvalg det samme. Men grunneier Fortidsminneforeningen sa nei.
- Bautaen sto der i ett år. En avdekking vil fremstå sensasjonspreget og løsrevet uten en grundig presentasjon av hele den politiske historien til stedet, forklarer leder i Nord-Trøndelag fortidsminneforening, Kolbein Dahle, og legger til:

- Men det er ikke sagt at beslutningen vil bli stående i all fremtid. Mange av skeptikerne, som hadde personlig kontakt med krigstiden, begynner å bli gamle.

Mer enn steinen
Men handler det bare om steinen? Ifølge konservator Per Steinar Raaen, som ledet SNKs bautautvalg, må debatten om NS-monumentet ses som én del av en større strid om Stiklestad.

- Dette er et av landets mest symboltunge steder, og det har foregått en kontinuerlig kamp om stedets betydning, sier han.

Fra høydedraget Olavsstøtten er plassert, skuer han utover åstedet for en av norgeshistoriens mest sentrale begivenheter. Her måtte Olav Haraldsson gi tapt for bondehæren 29. juli 1030. Kongens menn vant til slutt freden og Norge ble kristnet og samlet som nasjon.

- 1882 holdt Bjørnstjerne Bjørnson sin tale om «Selvstendighetens Æresfølelse» her, og i 1930 kom det 40 000 mennesker, inkludert kongen, dronningen og hele det offisielle Norge for å markere 900-årsjubileet for slaget, forteller konservatoren.
At Stiklestad var viktig for nordmenn, var det ikke tvil om. Det var også grunnen til at NS la beslag på stedet og fremstilte Vidkun Quislings nasjonsbyggingsprosjekt som en videreførings av Olav den Helliges.

Vil ikke assossieres med bautaen
Senere har ulike grupper og institusjoner kranglet om hvordan stedet skal utvikles og brukes. Da Biskop emeritus Gunnar Stålsett foreslo å etablere et multireligiøst senter her i 2011, var det mange som reagerte. Blant andre holdt «Stiklestadaksjonen» en markering. Gruppen har delt ut flyveblader, skrevet blogger og demonstrert.

- Vi ønsket å bevare Stiklestad som det er. Stiklestad er så sterkt forankret i den delen av kulturhistorien som knyttes til kristendommen, at stedet bør behandles på samme måte som steder med tilsvarende symbolverdi i andre kulturer og religioner. Man må gjerne ha interreligiøs dialog, men ikke her, sier Stiklestadaksjonens leder Eivind Lundager, som oppfatter senteret som ett av mange forsøk på å utvanne Stiklestads betydning som minnesmerke.

I en lignende markering i fjor foreslo flere aksjonister at stedet skulle omdøpes til «Mullah Krekars plass». Historiker Roy Vega, som deltok i markeringen, mener at diskusjonen om NS-bautaen har gjort det vanskeligere å føre en saklig debatt om Stiklestads rolle og betydning.

 De som vil bevare stedet som et kulturhistorisk fotavtrykk, har blitt forsøkt assosiert med Quislings nærvær i 1944. Med slik spekulativ teknikk forsøker noen å kneble og avspore debatten, sier han.

For Per Steinar Raaen er Stiklestad et sted hvor meninger skal brytes. Han tror - og håper - at debatten om bauta og Stiklestads fremtid vil bli heftigere frem mot tusenårsjubileet i 2030.

- Det er viktig at ulike meninger kommer frem her, enten man liker dem eller ikke. Når det gjelder NS-bautaen er mitt prinsipielle syn at den bør avdekkes delvis, for å vise alle lag av historien på Stiklestad, sier han.

lørdag 27. juli 2013

Klimahysteriet

Henry Østhassel:

For noen år siden ville stifteren av The Weather Channel John Coleman sammen med 30.000 vitenskapsfolk saksøke Al Gore for å få klimasvindelen eksponert. 



Klimadebatten er for lengst gått over i hysteri og blitt rene religionen. Før var det omreisende «svovel» predikanter (som jeg savner i dag) som predikerte dommedag. Nå håver økofundamentalistene inn milliarder av dollar på en salig suppe sanne og usanne påstander som skaper massehysteri blant våre politikere slik at de sløser bort utrolige summer på økofundamentalistene. Det er blitt big business.

Personlig er jeg møkka lei av «dommedagsprofetene» som i årtider har hoppet og sprettet i takt med gradestokken. Er der noen deilige "normale" varme dager er det en del av global oppvarming. Er det derimot noen "normale" kalde vinterdager, ja da er vi plutselig på vei inn i en ny istid. Hva ble det til, istid eller tropevarme? Det hele blir hysterisk morsomt når økofundamentalistene de siste årene har de helgardert seg og kaller alt for klimaendringer.

Der Spiegel, Europas ledende politiske magasin, dristet seg til i 2007 i bredt anlagte reportasjer og i intervjuer med ledende tyske forskere å gjøre narr av hysteriet hos dem de kaller øko-aktivistene.

For noen år siden så jeg på Holmgang på TV2 en kveld. Der satt to norske vitenskapsmenn som stod oppført på listen som FN har laget et stort nummer ut av, en liste med (var det 3.000) "vitenskapsmenn og kvinner" som hadde undertegnet på at verden står ovenfor en stor og alvorlig klimakrise.

Men så satt altså to av dem i et TV2 studio og sa at de ikke er enige i dette, til tross for at de faktisk stod oppført på listen. "Ja, men hvorfor står dere der da?" spurte programlederen. "Vi ønsker ikke å stå der", - svarte de, - "vi har til og med flere ganger anmodet om å bli strøket av denne listen, men vi blir ikke hørt!" Hmmm..? Men, hvordan er dette mulig da? Så mye for FN´s seriøsitet – dette er åpenbart ren svindel på toppnivå.

Hvorfor fortier main stream media at 30.000 vitenskapsmenn og kvinner over hele verden skrev under et opprop på at problemet med global oppvarming ikke er annet enn "tull og tøys og ren nonsens". Tenk - 30.000 vitenskapsmenn og kvinner roper det ut – og ikke et ord i main stream media? Så man undres jo…..

Etter et kjapp Internett søk kom jeg over den overfornevnte videoen på YouTube. Der står grunnleggeren av TV- kanalen "The Weather Channel" - Mr. John Coleman frem som talsmann for 30.000 vitenskapsmenn og kvinner og sier: "Det er nesten ingen radio eller TV stasjoner, ingen aviser eller andre, som slipper oss til med våre synspunkter. Med unntak av FOX News! Det er definitivt en verden der svært mye ikke er slik media beskriver den. Vi lever i merkelige og interessante tider!

FrP har som en ensom svale lenge påpekt klimasvindelen venstresiden feilaktig har huset opp. Partiet De Kristne vil samarbeide med FrP mot disse usannhetene som har kostet skattebetalerne milliarder i bortkastede penger - og som har ført til mange tapte norske arbeidsplasser.

Men De Kristne vil først og fremst være en garanti for å få kristendommen vi i over 1.000 år har bygget vårt samfunn på tilbake i våre skoler og samfunnet. Da sikrer vi at visdommen kommer tilbake i samfunnet igjen. Derfor stemmer jeg på partiet De Kristne i år.

Ha en alle tidersVARM ettersommer, gjerne godt over normalen.

91 år siden Palestinamandatet ble vedtatt av Folkeforbundet, og dermed gjort gyldig som internasjonal lov

Sakset fra ICEJ



24. juli i år var det 91 år siden det historiske dokumentet Palestinamandatet ble vedtatt av Folkeforbundet, og dermed gjort gyldig som internasjonal lov.

Dokumentet fastslår jødenes rett til å bosette seg hvor som helst i området mellom elven Jordan og Middelhavet.

- Palestinamandatet var ikke en naiv visjon som bare for kort tid ble omfavnet av det internasjonale samfunnet. 51 medlemsland, hele Folkeforbundet, vedtok det enstemmig 24. juli 1922. Mandatet anerkjenner det jødiske folkets historiske forbindelse til området Palestina, og legger grunnlaget for opprettelsen av deres nasjonale hjem i dette landet.


Det uttaler Eli E. Hertz, som har utarbeidet en rapport om Palestinamandatet.

- I sine forsøk på å etablere fred mellom den jødiske staten og dens arabiske naboer, bør verdens nasjoner huske hvem som er den lovlige, uavhengige nasjonen med rettigheter som er forankret i internasjonale lover som er gyldige til denne dag: Den jødiske nasjonen, sier Hertz.

Du kan lese hele rapporten her.

torsdag 11. juli 2013

Ultrakonservative islamister håper å tjene på Brorskapets fall

Aftenposten

Mens Det muslimske brorskap raser over å ha blitt fjernet fra makten i Egypt, håper det ultrakonservative partiet Nour-partiet å kapre så mange som mulig av Brorskapets velgere.

Lederen for Hizb al-Nour (Lysets parti) vil likevel ikke gi inntrykk av å glede seg over rivalens tilbakeslag.

- Det er ingen tvil om at den islamistiske bevegelsen generelt har tapt mye på grunn av at Brorskapet ikke klarte å styre i forrige periode, sier partileder Younes Makhyoun i et intervju med nyhetsbyrået Reuters.

Han er redd de islamistiske partiene i Egypt ikke vil klare å gjenvinne posisjonen de hadde før velgerne i fjor sendte Brorskapet inn i regjeringskontorene.


Ny regjering

Samtidig forsøker Nours ledere så godt de kan å utnytte storebrorens ydmykende tap av regjeringsmakt.

Etter at Brorskapets president Mohamed Mursi ble avsatt av hæren, har bevegelsen nektet å delta i arbeidet med å danne ny regjering. Også Nour har protestert mot prosessen, men uten å trekke seg fullstendig ut.

Når økonomen Hazem el-Beblawi ble utpekt til statsminister tidligere denne uken, var det fordi Nour avviste de to liberale politikerne som først ble foreslått til stillingen.

- Svikere

Siden Nour er det eneste islamistiske partiet som ikke har trukket seg fra arbeidet med den nye regjeringen, er hæren villig til å strekke seg langt for å oppfylle partiets krav.

- Vi setter stor pris på Nours posisjon og ser en framtid for dette partiet i Egypt, sier en militær kilde som ikke ønsker å bli navngitt.

Nours strategi er imidlertid risikabel, og andre islamister beskylder partiet for å samarbeide med fienden. Anklagene har fått ny kraft etter at over 55 mennesker ble drept i et sammenstøt mellom soldater og Mursis tilhengere denne uken.

Assem Abdel Maged, en av Brorskapets allierte, kaller Nours ledere svikere som må be om tilgivelse fra Gud.

Nour ble stiftet så sent som i 2011, etter folkeopprøret som fjernet Hosni Mubarak fra makten.

Partiet forsøker å fremme en puritansk variant av islam og har utspring i den religiøse bevegelsen Dawa Salafia, som opprinnelig var lite interessert i politisk makt. (©NTB)

onsdag 10. juli 2013

Politically motivated mythology of "Palestine"

Yes, the existence of a separate Palestinian
identity serves only tactical purposes. The 
founding of a Palestinian state is a new tool 
in the continuing battle against Israel ... 
-- Zuheir Muhsin, late Military Department head 
of the PLO and member of its Executive 
Council, Dutch daily Trouw, March 1977

The Prophet Muhammad said, "War is deception 
-al-Bukhari, al-Jami al Sahih



Although a politically based mythology has grown up around and smothered, the documented past of the land known as "Palestine," there is recognition among preeminent scholars of what one of them has called "the more chauvinist Arab version of the region's history as having begun with the Arabs and Islam."1


The claim that Arab-Muslim "Palestinians" were "emotionally tied" to "their own plot of land in Palestine" -- based upon a "consistent presence" on "Arab" land for "thousands of years"2 -- is an important part of that recent mythology.

It was contrived of late in a thus far successful Orwellian propaganda effort-an appeal to the emotions that would "counter Zionism" and that "serves" tactical purposes as a new tool in the continuing battle against Israel," as the late PLO official Muhsin stated candidly in an interview, quoted at the beginning of this chapter.

In order to understand how that tool, aided by a general near-ignorance of the "unrelenting past," has distorted the perception of the present, a look at the "yesterday" of "Palestine" is necessary.

The inspection will be focused upon completing a circle-tracing the actual conditions and events that have been glossed over or omitted from the dialogue about the Arab-Israeli conflict; they are conditions and events that shaped the real political, economic, and demographic circumstances in the area. Those circumstances in turn critically affected what "justice" really consists of-for the Jewish and Arab refugees, or the "Palestinian Problem"-for the Arab-Israeli conflict.  Illuminating that situation reveals and fills in the chasm between the documented facts and the Arab claims, and gives perspective to those contentions and assumptions that have become key in interpreting what is "just" for the population in question today.

"The only Arab domination since the Conquest in 635 A.D. hardly lasted, as such, 22 years...," the Muslim chairman of the Syrian Delegation attested in his remarks to the Paris Peace Conference in February 1919.3

The British Palestine Royal Commission reported in 1937 that "it is time, surely, that Palestinian 'citizenship' . . . should be recognized as what it is, as nothing but a legal formula devoid of moral meaning."4

That the claim of "age-old Arab Palestinian rights to Arab Palestine" is contradicted by history has been pointed out by eminent historians and Arabists.

According to the Reverend James Parkes, "The Land was named Palestina by he Romans to eradicate all trace of its Jewish history..."

It may seem inappropriate to have devoted so much time to "a situation which passed away two thousand years ago." But it is only politically that the defeat by Rome, and the scattering of the Jewish population, made a decisive change in the history of The Land. That which had been created by more than a thousand years of Jewish history [a thousand years before A.D. 135] remained, as did that which was beginning to be created in the thoughts of the young Christian Church.5
Many authorities have addressed the misconceptions surrounding the word Palestine. The name derived from "other migrants from the northwest, the Philistines.  Though the latest arrivals, and though they only exercised control over the whole country for a few uncertain decades, they had been the cause of its name of Palestine. These Philistines were an Aegean people, driven out of Greece and Aegean islands around about 1300 B.C.E. They moved southward along the Asiatic coast and in about 1200 attempted to invade Egypt. Turned back, they settled in the maritime plain of southern 'Palestine', where they founded a series of city-states."6
According to Bernard Lewis, an eminent authority, "The word Palestine does not occur in the Old Testament. . . . Palestine does not occur in the New Testament at all."

The official adoption of the name Palestine in Roman usage to designate the territories of the former Jewish principality of Judea seems to date from after the suppression of the great Jewish revolt of Bar-Kokhba in the year 135 C.E.... it would seem that the name Judea was abolished ... and the country renamed Palestine or Syria Palestina, with the ... intention of obliterating its historic Jewish identity. The earlier name did not entirely disappear, and as late as the 4th century C.E. we still find a Christian author, Epiphanius, referring to "Palestine, that is, Judea."
As many, including Professor Lewis, have pointed out, "From the end of the Jewish state in antiquity to the beginning of British rule, the area now designated by the name Palestine was not a country and had no frontiers, only administrative boundaries; it was a group of provincial subdivisions, by no means always the same, within a larger entity.7 [See the map of "Ancient Palestine" in Appendix I"
In other words, it appears that Palestine never was an independent nation and the Arabs never named the land to which they now claim rights. Most Arabs do not admit so candidly that "Palestinian identity" is a maneuver "only for political reasons" as did Zuheir Muhsin. But the Arab world, until recently, itself frequently negated the validity of any claim of an "age-old Palestinian Arab" identity.

The Arabs in Judah-cum-Palestine were regarded either as members of a "pan-Arab nation," as a Muslim community, or, in a tactical ploy, as "Southern Syrians."8 The beginning article of a 1919 Arab Covenant proposed by the Arab Congress in Jerusalem stated that "The Arab lands are a complete and indivisible whole, and the divisions of whatever nature to which they have been subjected are not approved nor recognized by the Arab nation."9 In the same year, the General Syrian Congress had the opposite view; it expressed eagerness to stress an exclusively Syrian identity: "We ask that there should be no separation of the southern part of Syria, known as Palestine . . .'10 The Arab historian George Antonius delineated Palestine in 1939 as part of "the whole of the country of th name [Syria] which is now split up into mandated territories..."11 As late a the 1950s, there was still a schizoid pattern to the Arab views. In 1951, the Constitution of the Arab Ba'ath Party stated:

The Arabs form one nation. This nation has the natural right to live in a single state and to be free to direct its own destiny ... to gather all the Arabs in a single independent Arab state.12
A scant five years later, a Saudi Arabian United Nations delegate in 1956 asserted that "It is common knowledge that Palestine is nothing but Southern Syria."13  In 1974, Syria's President Assad, although a PLO supporter, incorporated both claims in a remarkable definition:
... Palestine is not only a part of our Arab homeland, but a basic part of southern Syria." 14
The one identity never seriously considered until the 1967 Six-Day War -- and then only as a "tool" -- was an "Arab Palestinian" one, and the absence was not merely disregard. Clearly there was no such age-old or even century-old "national identity." According to the British Palestine Royal Commission Report,
In the twelve centuries or more that have passed since the Arab conquest Palestine has virtually dropped out of history.... In economics as in politics Palestine lay outside the main stream of the world's life. In the realm of thought, in science or in letters, it made no contribution to modem civilization. Its last state was worse than its first.15

Kilde med fotnoter finner du her: eretzyisroel.org

Why Europe Has a Problem with Israel - Prager University



Why do so many in Europe feel so much hostility to the most open and liberal democracy in the Middle East? Daniel Gordis, President of the Shalem Center, zeroes in on the source of the problem in this fascinating look at the complex relationship between Europe, Israel and the Arab World.


www.PragerUniversity.org

Israelhateren Willoch er Hareides forbilde

NRK

Knut Arild Hareide samanliknar seg med Israelhateren Kåre Willoch

Knut Arild Hareide er klar for å løfte KrF til nye høgder, og trekk parallellar til ein Høgre-nestor. Men først tek han med dottera heim til Bømlo for første gang.

– Det Kåre Willoch og eg har til felles, er at dersom du møter oss i ei mørk bakgate, så blir du ikkje veldig redd. Ingen av oss er nokre store muskelmenn, ler Knut Arild Hareide.

KrF-leiaren har tidlegare fått høyre at han treng anabole steroid, fordi han lover å løfte så mykje. Ein humoristisk kommentar som tydeleg også spelar på at kroppsbygginga til Hareide ikkje er blant dei største.



– Men Willoch var ein stor politikar, og fekk til ting likevel, så eg har store ambisjonar for valet, seier partileiaren, som toppar stortingslista for KrF i Hordaland.
Ung folkevald

Han vart fødd i 1972, og er såleis ikkje blant dei eldste på Stortinget. Men trass sin relativt unge alder, har Hareide allereie eit langt politisk liv bak seg. Allereie 18 år gamal vart han folkevald for første gong. Det var i kommunestyret i heimkommunen Bømlo.

– Eg var oppteken av skulespørsmål, og engasjerte meg for at kommunen skulle skape sommarjobbar for ungdom. Det var ikkje like lett å få sommarjobb for ungdom då eg vaks opp som det er i dag, seier Hareide.

Etter politikardebuten har han mellom anna vore politisk rådgjevar i Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet, og statssekretær i Finansdepartementet.

I 2004 nådde han toppen i norsk partipolitikk, då han vart statsråd i regjeringa til partikollega Kjell Magne Bondevik. I litt over eitt år var han miljøvernminister i Noreg.

Og engasjementet for miljøvern har han framleis.

– Vi treng eit stortingsfleirtal som tar klimautfordringane på alvor, seier Hareide.

– Blir stiv i blikket

Med unntak av eit par veker fri, går sommaren med til valkamp for KrF-politikaren.

– Eg er nok litt stiv i blikket når eg ser fram mot 9. september, seier ein spøkjefull partileiar.

Denne sommaren tar han med dottera si til øykommunen i Sunnhordland. Heime hos foreldra står barnesenga til den knappe tre månader gamle jenta klar i huset Hareide har vakse opp i.

– Eg skal feriere på Vestlandet, og dottera mi skal for første gong besøke Bømlo.

Og i ferien skal den naturglade bømlingen bruke litt tid ute.

– Det å få ein tur på sjøen og gå litt i marka blir veldig kjekt. Eg får ikkje gjort det like mykje som før, for dottera mi har ikkje heilt funne naturen endå, ler småbarnsfaren.

Hjartesak nummer ein

Det er mange politiske område som engasjerer Knut Arild Hareide Han blir ofte spurt om kva som er det viktigaste for han.

– Det er mange som spør meg: "Kva er di sak Knut Arild? Valgerd hadde kontantstøtta, Dagfinn hadde røykelova, og kva er då di sak?". Og eg meiner at eg har ei sak som er nesten større enn røykelova og kontantstøtta til saman, seier Hareide, og forklarar nærare kva han meiner.

– Det handlar om menneskeverdet. KrF vil hjelpe til når livet er på det mest sårbare: I byrjinga av livet, ved slutten av livet og når sjukdom rammar. Eg meiner at vi bør ha eit samfunn med plass til alle. Vi skal ikkje ha returrett på enkelte barn.

Hareide meiner at ein bør løfte opp menneskeverdet i samfunnet, og at barn med ulike eigenskapar har same verdi.

– Samfunnet vårt treng barn med ulike eigenskapar. Det å løfte opp menneskeverdet i alle delar av livet, er mi hjartesak nummer éin, seier den engasjerte politikaren.

– Meir skuffa enn sint

Med eit stort politisk engasjement, følgjer det med mange kjensler. Og sjølv om Knut Arild Hareide vanlegvis verkar som ein roleg mann, kan også han bli sint.

– Er du politisk engasjert, så kan temperamentet ta ein, seier han.

– Kor sint kan du bli?

– Eg trur at når det gjeld debattar om menneskeverd, blir eg meir skuffa enn sint. Men eg er oppteken av at det skal vere tydeleg kva eg meiner, samtidig som eg har respekt for meiningane på den andre sida, seier partileiaren.

Saknar lokalmiljøet

Med studium og arbeid i Bergen og Oslo, har det blitt mange år borte frå Bømlo for Hareide.

– Eg saknar det flotte lokalmiljøet, og engasjementet rundt lokale lag og organisasjonar. Då eg budde heime på Bømlo, var det plass til meg på det lokale fotballaget. Eg trur ikkje det er plass til meg på laga i Oslo, spøker han.

Og han kan ramse opp fleire fordelar med å bu på ein liten plass.

– Du kjenner alle, og ein kan byggje opp eit lokalmiljø saman. Ein arrangerer fotballturneringar saman, og når skulekorpset har basar, så stiller bygda opp. Det miljøet saknar eg veldig, seier bømlingen.

– Avgjerande å like menneske

KrF-leiaren skal vitje alle 19 fylka i Noreg i løpet av valkampen, og har mange hektiske dagar framfor seg før valet den 9. september.

– Det går sjølvsagt mange timar med til ein valkamp, men det kjennest ikkje alltid som ein jobb når eg er ute og treffer folk og står på stand. Det er veldig kjekt, seier Hareide, og fortel at han likar å treffe veljarar.

– Eg trur det er heilt avgjerande å like menneske for å trivast i politikken, seier han.
Ombod for Hordaland

Når ein er både hordalending og partileiar for eit landsdekkjande parti, kan det oppstå konflikt mellom å støtte Hordaland eller resten av landet. Hareide er godt kjend med denne problemstillinga.

– Men sjølv om eg er partileiar, så ønskjer eg ikkje å berre vere rikspolitikar. Eg vil også vere ei ombodsmann for Hordaland. Eit døme er at eg vil arbeide for Hordfast, som vil bidra til å binde fylket saman, seier han, og nemner også andre dømer på saker der han støttar Hordaland.

– Eg meiner at staten bør komme med auka bevillingar til Bybanen i Bergen, slik at vi kan få bygd den hurtigare. Det er noko eg vil jobbe for dersom eg kjem på Stortinget for Hordaland.

lørdag 6. juli 2013

The perils of watered-down Christianity

WND

Today there are a lot of people living a watered-down version of Christianity. What concerns me is that many of these people who are running around and saying they are Christians do not have lifestyles that back it up.

Here is what Jesus says: “I know all the things you do, that you are neither hot nor cold. I wish that you were one or the other! But since you are like lukewarm water, neither hot nor cold, I will spit you out of my mouth!” (Revelation 3:15–16 NLT) A more literal translation of the word “spit” would be vomit.

I remember a time when my wife and I and our son went to a fast food restaurant and ordered some fries. When we got them, they were wilted and lukewarm.
My wife said, “These fries are not hot.”
We were running late, and I told her, “Cathe, we don’t have enough time to wait for more fries.”
“But they are not hot. Ask them to make us some hot fries.”
I didn’t want to ask, but I did. And so they brought out hot fries. Sure enough, they were a whole lot better. Who wants a lukewarm French fry? It is wilted from grease, dead to the world.

In the same way, God doesn’t want our lukewarm, half-baked, wannabe Christianity. He wants the real thing from us.

It would make more sense if Jesus had said, “I would rather you be hot or lukewarm. At least lukewarm is closer to hot.” But that is not what he said. Lukewarm is a worse condition than hot or cold. In other words, it is better to be on fire, fully passionate and serving Christ or totally cold and spiritually dead, not even believing in God, than to be lukewarm.

At least someone who is cold and spiritually dead may one day come to his senses, recognize his need for God, and come to Christ. The lukewarm person, on the other hand, has enough religion to satisfy himself. He may say, “I believe in Jesus. I read the Bible occasionally. I am OK with the man upstairs.” But what he is settling for is a watered-down version of what real Christianity is.

We can come to church and say, “I love the Lord,” and “Isn’t God good?” And then we can go outside the church and blatantly contradict what the Bible says by the way that we live. We need to get back to what real worship is and how God wants it to be done.

God created us to worship Him. He made us to glorify him. But there is a right and a wrong way to worship.
In John’s gospel, we find an overview given by Jesus on the purpose and objective of worship as he converses with a woman at a well in Samaria. This woman had been married and divorced five times and was living with a man at the time. Here was someone who obviously was looking for her Prince Charming to fill the void in her life, but she hadn’t found him. And as Jesus began to share the truth with her about how she could know the living God, she became a little bit uncomfortable. So she tried to change the subject:
“Sir,” the woman said, “you must be a prophet. So tell me, why is it that you Jews insist that Jerusalem is the only place of worship, while we Samaritans claim it is here at Mount Gerizim, where our ancestors worshiped?”
Jesus replied, “Believe me, dear woman, the time is coming when it will no longer matter whether you worship the Father on this mountain or in Jerusalem. You Samaritans know very little about the one you worship, while we Jews know all about him, for salvation comes through the Jews. But the time is coming – indeed it’s here now – when true worshipers will worship the Father in spirit and in truth. The Father is looking for those who will worship him that way.” (John 4:19–23)
With these words, Jesus indicated the fundamental elements of true worship: in spirit and in truth. Notice also that Jesus said, “The Father is looking for those who will worship him that way.”

Right now, God Almighty is searching for someone who will fulfill their purpose for existence and glorify and praise His name. He wants to pour out His blessing into their lives.

True worship is not about having a great voice or talent; it is about having your heart in the right place. That is what God is interested in more than anything else. God looks on the heart when we worship. And he wants us to worship in spirit and in truth.

Let’s change the order of those words for a moment. If you are going to worship God, you have to first worship him in truth. The God we worship must be the true God and not a god of our creation. Jesus was saying this to point out that the Samaritan woman’s view of God was wrong: You Samaritans know very little about the one you worship, while we Jews know all about him, for salvation comes through the Jews.

In the same way people today will pick and choose things from the Bible they like and reject what they don’t like. But you can’t have your own Bible. You can’t edit God. You can try to remake God in your image, but when it is all said and done, you are not worshiping God; you are worshiping you.
There is only one way to know God, and there is only one way to worship God. That one way is through Jesus Christ – and Jesus Christ alone.

fredag 5. juli 2013

Muslim Brotherhood Claim: New Egyptian President Adly Mansour is Jewish

The Algemeiner

Interim Egyptian President Adly Mansour. Photo: Wikimedia Commons.


Interim Egyptian President and Supreme Court Chief Adly Mansour became the target of Muslim Brotherhood mudslinging on Friday, complete with a counterfeit Facebook page, an impersonated journalist and an inevitable “retraction” from the Brotherhood website.

On its website, the Muslim Brotherhood sought to unmask Mansour, born and educated in Cairo, as a Seventh Day Adventist Christian, which it re-classified as a Jewish sect, thus making him a descendant of Jews.

The Brotherhood’s claim, since removed from the website, was attributed to Al-Jazeera reporter Ahmed Mansour (no relation to the interim president), who on a Facebook page, now believed to have been created to perpetuate this myth, said that Adly Mansour even approached the Coptic Pope in an effort to move closer to Christianity, but was refused a baptism. In the post, Mansour concludes: “Congratulations, [Egypt], you are now ruled by Jews and Christians.”

The Brotherhood’s website quoted Ahmed Mansour as posting: “This is a token gesture offered to the Jews by [former IAEA chief and Egyptian politician Mohamed] ElBaradei so that he can become President of the Republic in the fake elections that the military will guard and whose results they will falsify in their interests…All with the approval of America, Israel and the Arabs, of course.

“This is the glorious scene of the future of Egypt and the Arabs, who competed to recognize the coup, the coup whose drum the secularists are dancing to…even to the extent that one of them, who hates religion, Islam and the nation announced that he has been reborn…and that his date of birth is 30/6, that is, the day the army of defeats staged a coup against ballot box legitimacy.”

For his part, Ahmed Mansour denied that the Facebook page belonged to him, posting on his Twitter account, which appears to be real, that, “I do not have a Facebook account and everything that was published in my name through Facebook is false.”

According to Israel’s Channel 1o, the interim Egyptian president is set to name a provisional government, which he is to preside over, as early as Sunday. Among the candidates for prime minister being suggested is ElBaradei.

The Innocence of Islamic Jihad Full Movie


torsdag 4. juli 2013

Skeptisk til smalsporet kristenflørting

Vårt Land

Av Olav Solvang

Venstre-leder Trine Schei Grande er oppgitt over at stortingskollegaer drar til Oslo Symposium for å fri til kristenfolket.

Siv Jensen, Erna Solberg og Dagfinn Høybråten står på talerlisten, og nå har også regjeringens ferskeste statsråd, Ola Borten Moe, sagt at han kommer til Oslo Symposium som starter i dag og varer ut dagen i morgen. Dette er en konferanse i kristen regi som vil fokusere på aktuelle verdispørsmål i Norge og internasjonalt.

– Hvorfor liker du ikke at politikere taler på Oslo Symposium?

– Jeg er skuffet over at de oppsøker ytterpunkter i kristen-Norge for å ta en verdibasert debatt. Det kristne Norge er sammensatt, og jeg er også en del av det, men for meg blir det feil å oppsøke slike forum som politiker for å diskutere verdier.

Bredere tilnærming. – Hvorfor det?

– Vi trenger verdidebatter, men ikke med utgangspunkt i ytterpunkter. Vi må ha en en bredere tilnærming

– Er du blitt invitert til noen slike fora selv?

– Jeg var invitert til Livets Ord i Bergen en gang. Jeg fikk ordet én gang, men etter det fikk jeg ikke ordet mer. Jeg er heller ikke blitt invitert til noen slike arrangementer senere.

Oslo Symposium er en konferanse i kristen regi som vil fokusere på aktuelle verdispørsmål i Norge og internasjonalt. På talerlisten står blant andre Siv Jensen, Erna Solberg, Dagfinn Høybråten og Ola Borten Moe. 

Ungdomskriminalitet i Oslo - Ungdommer skryter av å sitte på glattcelle

OsloBy

Av Emma Tollersrud


Terskelen for å true med vold og rane andre barn er blitt svært lav for et stort antall gutter i Oslo i alderen 15 - 18 år. Politiet advarer mot det ungdommen beskriver som en ny trend der fengsel som straffereaksjon nærmest faller bort.

- Barn er livredde for å gå til skolen eller møte på arrangementer, etter at flere er blitt ranet av guttegjenger. Hva skal vi gjøre når de ikke gang har respekt for politiet? spør Hana Barakzahi (17) og Burhan Ahmed (15).

Barakzahi er svært godt kjent med bølgen av barneran som har herjet i hennes nærmiljø på Stovner og Furuset den siste tiden. Flere hun kjenner har også havnet i fengsel etter å ha deltatt.

De som er under 18 år, har vært der en dag eller to. Det har ingen effekt, så lenge reaksjonene i vennekretsen trumfer alt, mener hun.

- Disse guttene blir ikke lenger skremt, og de lærer ikke. Fengsel er noe kult. Ungdommer skryter av å sitte på glattcelle. Hvor mange ganger har du vært i glattcellen, spør de. Jeg har vært der tre ganger, sier en, jeg har vært der fire ganger, sier en annen, forteller Barakzahi.

- Hva synes du om det?

- Jeg forstår det ikke. Hvordan kan de unngå å bli redde av sånt? De er blitt vant til fengsel i så tidlig alder at det ikke er noen stor sak for dem.
Tar ikke telefonen

At noen ungdommer tar lett på inngripen fra politiet, og til og med skryter av det, er et fenomen Stovner-politiet er godt kjent med.

– Noen ganger ser vi at en liten del av miljøet spekulerer i dette. Gjennom sosiale medier er de blitt vant til å dele erfaringer på en helt annen måte i dag enn før, og flere får med seg at de synes det er kult å bli tatt tak i av politiet. Derfor er det grunn til å tro at det er noe økende med årene, sier han, sier fungerende stasjonssjef Jarle Kolstad.

Burhan Ahmed (15) forteller at han ofte føler seg utrygg og kjenner på risikoen for å bli ranet når han går i området på Bjerke. Helst bør han være sammen med fire–fem andre, og i det siste har også andre forholdsregler dukket opp:

De går ganske enkelt bort til folk og sier: gi meg telefonen, ellers banker jeg deg opp. Da er det lite du kan gjøre, og du må i hvert fall ikke kjempe imot, sier Hana Barakzahi (17, til høyre). Både hun og Burhan Ahmed (15) er skremt av hvor vanlig det har blitt for enkelte ungdom å rane til seg mobiler og andre eiendeler.

- De går ganske enkelt bort til folk og sier: gi meg telefonen, ellers banker jeg deg opp. Da er det lite du kan gjøre, og du må i hvert fall ikke kjempe imot, sier Hana Barakzahi (17, til høyre). Både hun og Burhan Ahmed (15) er skremt av hvor vanlig det har blitt for enkelte ungdom å rane til seg mobiler og andre eiendeler.

- Du må gjøre deg uattraktiv. Derfor bør du ikke ta telefonen når den ringer, siden noen kan få øye på den. Flere og flere har begynt å legge igjen lommeboken og putte SIM-kortet inn i en dårlig, gammel telefon før de skal ut, sier han.

Ahmed er ikke selv blitt truet med vold, men er hele tiden klar over risikoen.

- Jeg tør å ta bussen, men når jeg går på setter jeg meg bare rolig ned og tar i hvert fall ikke opp mobilen. Kanskje jeg gjør det hvis jeg ser fire-fem etnisk norske. Til og med jeg begynner å få fordommer, sier Ahmed.

Truer med vold

At vesker, mobiler og jakker stjeles i skjul, på t-banen eller i klasserommet, har de fleste vært vant til, forteller de to. Derimot er det en ny trend at så mange blir truet med vold på åpen gate.

- De går ganske enkelt bort til folk og sier: gi meg telefonen, ellers banker jeg deg opp. Da er det lite du kan gjøre, og du må i hvert fall ikke kjempe imot, sier Barakzahi.

Både hun og Ahmed er ungdomsrådsledere, henholdsvis på Stovner og på Bjerke. Det er vanskelig å se hvordan de kan få en slutt på den dystre trenden, når ranerne ikke en gang har respekt for politiet, forklarer de.

- De som gjør det, er blitt vant til det fra barndommen. I guttegjengen er det en konkurranse om å stjele mest mulig og gjøre de verste tingene, sier Barakzahi.

- De får et kick

For de unge guttene handler det om jakten på penger og spenning, i mangel av noe annet å finne på, mener Ahmed.

- De får et kick av å skape frykt og tøffe seg for de andre, sier han.

Han har tenkt mye på problemet, særlig etter hans egen bestekompis ble et offer, og det på et stort arrangement som VG-lista på Rådhusplassen. Helt synlig foran alle de andre i publikum truet guttegjengen med rundjuling dersom kompisen ikke ga dem mobilen, forteller Ahmed.

- Det er mange som ikke tør å møte på store arrangementer, som klubber, konserter og gratisarrangementer, fordi de er redde for å bli ranet. Barn skal ikke føle seg utrygge i sin egen bydel, sier han engasjert.
Skulker skolen

Ifølge Barakzahi har mange av dem som er involvert, droppet ut eller skulket skolen.

- De henger rundt på Stovnersenteret og her og der, og ingen skjønner hva de egentlig holder på med. De er ikke medlem av noe organisert, som fritidsklubber eller sportsaktiviteter. De som møter opp på det, er for opptatt til å stjele ting.

Derfor kommer det til å skje mange ran i sommerferien, tror hun.

Eskil Pedersen: Høyre og Frp blir en katastrofe for Norges midtøstenpolitikk

Eskil Pedersens drømmesamfunn, Boikott Jøder, støtt terrorisme
Dagbladet
Eskil Pedersen bruker åpningstalen på AUFs sommerleir til å lange ut mot de borgerlige.

Når AUF-leder Eskil Pedersen i formiddag går på talerstolen foran nærmere 1000 AUF-ere, kommer han blant annet til å advare mot det han mener vil bli en radikalt linjeskift i den norske midtøstenpolitikken, dersom Høyre og Frp havner i regjering etter valget.

- Høyre og FrP vil bli en katastrofe for Norges engasjement for Palestina, og det politiske linjeskiftet vi kan forvente er et svik mot palestinerne, er budskapet til Pedersen.

Videre påstår han:

- Vi er inne i en skjebnetid for norsk midtøstenpolitikk. Gjennom tiår har Norge støttet palestinerne. Det som er annerledes ved dette valget er at Høyre må bli enige med Frp, og Frp's linje ligger helt utenfor den brede enigheten når det gjelder norsk midtøstenpolitikken. Frp støtter først og fremst Israel - de har eksmpelvis sagt at de ikke vil reagerer på de israelske bosettingene. Det bidrar til å forverre situasjonen, og gjør en tostatsløsing nær umulig, sier AUF-lederen.

For noen uker siden var Pedersen og en delegasjon fra AUF i Palestina og Israel. Der møtte AUF-lederen palestinernes president Mahmoud Abbas og AUFs søsterorganisasjon, Fateh Youth.

Pedersen forklarer at Abbas var tydelig på at det nærmer seg en deadline for hvorvidt det er mulig å få til en tostatsløsning.

- Samtidig understreket han hvor viktig Norge er, og at det ofte er Norge han ringer først når han kontakter sine støttespillere, sier Pedersen, og fortsetter:

- Norge er en viktig økonomisk bidragsyter, men også politisk. Eksempelvis ved at Norge anerkjenner palestinerne i internasjonale fora.

Han erkjenner imidlertid at Norges rolle i midtøsten på langt nær er like sterk som under osloprosessen. Få land, med unntak av USA, er i stand til å rikke på Israel. Pedersen mener likevel at Norge må beholde sin sterke rolle som støttespiller for palestinerne.

- Jeg tror det vil ta håpet fra mange palestinere dersom de mister en støttespiller som Norge.

AUF-leder vil bruke dagens tale på AUF-leiren til å snakke om hva han mener står på spill ved høstens valg. Det potensielle linjeskiftet i midtøstenpolitikken som han mener Høyre og Frp vil gjennomføre, godt støttet av KrF, mener han velgerne bør merke seg.

- Alle som bryr seg om palestinernes sak, alle som noensinne har engasjert seg i saken må kjenne sin besøkelsestid. Erna Solberg og Siv Jensen vil flytte tyngdepunktet i norsk midtøstenpolitikk, og det er palestinerne som vil lide for det, sier Pedersen.

Les mer om terrorstøtten AP gjennom mange år har ytt til palestinske terrorister fengslet for drap på israelske Jøder hos Palestinian Media watch, Palwatch.org

onsdag 3. juli 2013

Full Military Coup Underway' in Egypt

Airport officials confirmed they received orders to prevent Morsi from leaving the country. Armored vehicles on the streets.
A spokesman for the Muslim Brotherhood in Egypt tweeted Wednesday that a "full military coup" was under way.
The BBC  said that armored vehicles were on the streets of Cairo.

AFP cited security officials who said that Egyptian security forces imposed a travel ban on Morsi and several top Islamist allies over their involvement in a prison escape in 2011.

Airport officials confirmed to AFP that they had received orders to prevent the leaders -- including Morsi, Muslim Brotherhood chief Mohammed Badie and his deputy Khairat al-Shater -- from travelling abroad.

"The presidency envisions the formation of a consensus coalition government to oversee the next parliamentary election," Morsi's office said on Wednesday in a statement on Facebook.

The statement reiterated that Morsi held opposition parties responsible for obstructing a political initiative that would have set up a panel to prepare amendments to the Egyptian constitution.

Egypt’s state-run Al-Ahram newspaper is predicting the military leadership will remove the president by force, if necessary, in order to resolve the political crisis that has developed.

Over the past few weeks, a groundswell of protests by demonstrators in cities around the country has grown from a few thousand to more than 22 million.

An expert from Ariel University predicted Wednesday that if Morsi is toppled, Egypt could face a series of "mini rebellions."

Margaret Thatcher: 21st Century Feminist

The Washington Times

By Michael Mickler

NEW YORK, July 2, 2013—Former British Prime Minister Margaret Thatcher’s passing in April evoked wildly divisive estimations of her contributions to British and world society, including the advancement of women.

In “Margaret Thatcher was No Feminist,” Hadley Freeman wrote in the Guardian, “Far from ‘smashing the glass ceiling’, she was the aberration, the one who got through and then pulled the ladder up right after her.”

She described Thatcher as “one of the clearest examples of the fact that a successful woman doesn’t always mean a step forward for women,” noting that in her lengthy term as prime minister, she promoted only one female to her cabinet.

Others disagreed. Lionel Shriver, writing for Slate, termed Thatcher “a real feminist. Not for what she said but for what she did … If we had more feminists like Thatcher, we’d have vastly more women in Parliament and the U.S. Senate.” Bruce Thornton, a fellow at Stanford’s Hoover Institution, agreed.

“In any morally coherent and intellectually honest world,” he argued, “Thatcher would be a major feminist hero.”

Thatcher expressed several of her core convictions in a 1982 speech on “Women in a Changing World.” In the speech, she expressed disappointment that “more than half a century after all women got the vote, there are only twenty-one women Members of Parliament out of a house of 635 Members.”

She said it is “just” that women have full participation in politics and important that public life “be shaped and influenced by the special talents and experiences of women.”

So far, so good. The rub came when Thatcher claimed these “special talents and experiences” derived from home life, specifically bearing children and running a household. Many of the early suffragettes, she contended, were “very womanly,” with a “background of full and happy domestic lives.”

They were “warm as well as immensely capable” and brought “enriched lives” to public service. In particular, the “many practical skills and management qualities needed to make a home” gave women “an ability to deal with a variety of problems and to do so quickly.”

It was this “versatility and decisiveness” that she regarded as being “so valuable in public life.”

SEE RELATED: What Margaret Thatcher taught the world

Her sentiments, of course, were tinged with more than a little traditional, even Victorian, values and biases. However, there was an important difference. Victorian traditionalists conceded women’s gifts in the domestic sphere but failed to see they were temperamentally suited or had much of a role outside of its bounds, especially in the rough-and-tumble world of politics.

This was a position Thatcher emphatically rejected, arguing as she did that household management afforded a skill set applicable for public service. As she put it, “the home should be the centre but not the boundary of a woman’s life.”

In this respect, Thatcher identified with “first wave” or “equity” feminism which focused on legal inequalities, most notably obtaining the vote. According to her, “the battle for women’s rights has been largely won.”

Thatcher drew a hard line between first and second wave feminism, known as “women’s liberation,” which emerged during the early 1960s. She said, “I owe nothing to women’s lib” and described it as “fashionable rot” and “poison.”

She associated it with lessened regard for the family and an exaggerated emphasis on “individual rights.” She insisted that women be promoted on the basis of merit, not sisterhood and clearly considered second wave feminism to be sexist.

If it was wrong to be held back by gender, it was equally wrong to be privileged by gender.

Thatcher never claimed that women possessed innate capacities that entitled them to leadership. She did argue that women brought “special talents” to public service. However, these were not inborn but developed through life experience, particularly raising children and maintaining a household.

She did not consider either of these roles to be sexist or oppressive but referred to “the inestimable privilege of being wives and mothers.”

A third wave dislodged second wave feminism during the 1990s. Post-modernist third wavers embraced diversity and challenged the second wave’s assumption of a “universal female identity.” Most of them regarded gender as an artificial construct.

They rejected the male/female binary opposition and introduced elements of womanism, cyberfeminism, ecofeminism, and transgender politics in upholding a fluid notion of gender. Thatcher was far from being a third wave feminist. Yet her philosophy and career resonated with aspects of all three feminist waves.

She clearly identified with first wave feminism and likely saw her career as its fulfillment. As the first woman to become prime minister of Britain and the first to lead a major Western power in modern times, she held office for eleven years (1979-90), longer than any British politician in the twentieth century.

More striking was the ease with which she exercised power. An ABC news correspondent tweeted, “Many of us grew up watching Margaret Thatcher on TV, thinking it was perfectly normal for a woman to lead a great power. It wasn’t.”

Thatcher hated the “strident tone” and politics of second wave feminism. Nevertheless, she resonated, at least partially, with its male/female binary opposition.  Her personal style, as one commentator noted, was “unapologetically feminine.” Her bouffant hairdo, tailored skirt suits, and “ubiquitous handbag” were “internationally iconic.”

She reportedly told a confidante that being elected to the International Best Dressed List in 1988 as a model of “of classic middle-of-the-road elegance” was “one of the greatest moments of my life.”

Thatcher could not have been further away from third wave feminists’ uninhibited deconstruction of traditional monogamy. However, as Lionel Shriver notes, she “consistently defied gender stereotypes.” These included views as to a woman’s prerogative to change her mind, about being sentimental and soft, and about preferences for compromise, harmony, consensus-building and accommodation.

In contrast to these stereotypical views, Thatcher was “rarely willing to concede a point and loath to compromise.” In the face of early challenges, she famously announced, “The lady’s not for turning.” The Soviets nicknamed her the “Iron Lady,” and she demonstrated steely, unsentimental resolve in the face of coal miner strikes. She termed herself a “conviction,” not a “consensus” politician and advised, “You don’t follow the crowd. You make up your own mind.”

She also “upended the traditional power structure of marriage.” As Shriver put it, “Modest and retiring, Dennis Thatcher sat cheerfully in the backseat while his wife drove the car — and the country.”

Thatcher’s legacy is instructive for the feminist movement which appears to have reached a dead end. She demonstrated that commitment to family life was not incompatible with public service and elective office, even at the highest levels. At the same time, she showed that aspiring women leaders need not resort to victim scripts and sniping over sexist slights in order to be heard.

By exploding gender stereotypes, she demonstrated that effective leadership is, in fact, gender-blind. In all of this, Margaret Thatcher embodied a viable model of 21st century feminism.

tirsdag 2. juli 2013

Government plan assigns nanny to every child

WND

A new proposal that government officials in Scotland intend to use to address the nation’s child-abuse cases would assign a federally designated nanny to every child in the country – and give them authority even to override parental decisions.

And there is almost no organization opposition to the strategy.

While the number of child-abuse cases in Scotland has remained about the same over the last five years, the situations that do develop have gotten increasing attention in the media.
So the result is a plan for the government to step in and take over the guardianship of every child in Scotland under the new bill that was praised by the Aileen Campbell, the nation’s minister for Children and Young People.

“This government’s vision for children and young people is clear: We want Scotland to be the best place in the world for them to grow up,” she said.

The proposal outlines that a social worker will look after and monitor the child to be certain the child’s rights are not being violated based upon the standards of the United Nations Conference on the Rights of the Child.

“A local authority is to make arrangements for the provision of a named person service in relation to each child residing in its area … ” the new proposal explains.

These social workers will have significant license to step into the life of the child, and will also hold a reporting role to the government, much like a mandatory reporter who is assigned specifically to one child for that child’s life. The government monitor’s rights to that child supersede those of the parents, because there is no enumeration stating otherwise. The monitor can confiscate the child from the family. The family has no right to remove the child from the government monitor’s guardianship, under the law.

The idea is based upon the United Nations Convention on the Rights of the Child, which was adopted in 2008. Officials for a wide range of family and conservative groups in the United States have warned about the infringement on parental rights under the concept.

Their concerns are based on the fact that under such procedures, the governmental premise about who children belong to moves from the parents to the government.

The plan in Scotland appears to take that idea further than any other nation has so far.
It is difficult for parental rights groups and other family oriented activists to understand why there is literally no opposition to this Scottish legislative action diminishing parental rights.

To Scots, it is the business of the professionals to do the lawmaking, and the citizen has little to no role in that, except in electing them.

Mark Sutherland, a Scottish-born American immigrant who is an entrepreneur and business owner, said, “Scotland is a great country, but when people become disconnected from their government and leave things to the professional politicians, you see things like this happen.”

He continued, “While the politicians involved are well meaning, and are doing what they think is best for the children in Scotland, they are undermining parents and parental rights which has detrimental impacts on the family. This should be a warning to Americans as to what happens when you leave policy and politics to the politicians and fail to realize that every governmental action impacts daily life.”

“Children and young people deserve services that can intervene more effectively and earlier in their lives and that listen and take full account of their views and rights. Achieving this involves a program of change that is not limited to any one service, but embraces a change in the culture and practice of all services that affect the lives of children, young people and their families,” said Campbell.

The notion of privacy in Scotland has been traded for a desire to be protected by government. These attitudes are growing in the United States, as well. Recently, a Miss USA candidate alluded to the notion, when she said she would rather her rights and privacy be risked than have to feel unsafe because government wasn’t keeping her safe.

Scotland’s plan takes care of that.

“A child has a wellbeing need if the child’s wellbeing is being, or is at risk of being, adversely affected by any matter,” the law proposes.

The plan can include comments from the “child’s parents,” when that appears to be “reasonably practicable.”

The proposal law also provides for “corporate parents,” who are listed in the plan.

It notes that the government may add people to that list, or remove them.

Those individuals appointed by the government are responsible “to be alert to matters which, or which might, adversely affect the wellbeing of children and young people …”

They also must “take such other action as … appropriate for the purposes of improving the way” services are delivered to the child.

“Counseling” also can be ordered by the government for the “parent” of an eligible child.
Its goals are to see that children are: “Safe, Healthy, Achieving, Nurtured, Active, Respected, Responsible, and Included.”

Could it happen in America? Parental rights groups say yes. Michael Farris, president of Parentalrights.org, said that the Scotland measure is “the most invasive, anti-parent proposal since ancient Sparta.”
In a Supreme Court case, Meyer v. Nebraska, the story of Sparta is told:

“In order to submerge the individual and develop ideal citizens, Sparta assembled the males at [age] seven into barracks and entrusted their subsequent education and training to official guardians. Although such measures have been deliberately approved by men of great genius their ideas touching the relation between individual and state were wholly different from those upon which our institutions rest; and it hardly will be affirmed that any legislature could impose such restrictions upon the people of a state without doing violence to both letter and spirit of the Constitution.”

“Today it is assumed parenting is simply too hard, children are simply too vulnerable, and risks are simply too great to allow for this luxury called ‘privacy,’” said Stuart Walton, a professor at Albertay University in Dundee. He told Lifesite News that the church’s role in family life has faded, and with it, the values that Scotland used to share with families in the United States.

Though parentalrights.org points out the Supreme Court has held that “the statist notion that governmental power should supersede parental authority in all cases because some parents abuse and neglect children is repugnant to the American tradition,” WND has reported on states where government tramples those rights, and the resulting pushback.

Parental rights groups in the U.S. warn that U.S. politicians could be walking the same course. The groups are proposing an amendment that specifically would guard parental rights and prevent the use of international laws to override liberties of families.

But they say parents need to be involved, suggesting families:
  • Call lawmakers and urge them to preserve parental rights and family privacy. The Capitol Switchboard number is (202)-224-3121 or details are available at ParentalRights.org/States.
  • Encourage members of Congress to become a cosponsor of the Parental Rights Amendment to the U.S. Constitution.
The public in Scotland appears to have opted for government-monitored wellbeing of children over the traditional role of parents raising their own kids.

“As wellbeing becomes the focus, information sharing will become more common and may at times occur contrary to the wishes of the child or family; this may result in the child or family having a lack of trust,” says the Privacy Impact Report of the Scottish government.

Women urged to stop sex, even with husbands

WND

An outspoken feminist is recruiting women to stop having sex with all Texas men – even their husbands – until the men start voting for the “right” to end an unborn baby’s life with a late-term abortion.

“Don’t give in if your man, boyfriend, husband, toyboy is not voting for your best interests, your reproductive health – do not sleep with that man!” warns Huffington Post contributor Vivian Norris. “I don’t care how cute or charming he is! I don’t care if he is your husband of many years. Resist! Go swimming! Meditate!”

Norris continued, “Do not make him dinner, do not go fetch him a cold beer from the fridge, do not iron that shirt, hell, do not change that diaper … do not make his life a little nicer this summer if he does not ‘get it’ and learn to respect women!”

On Monday, Texas legislators filed a bill to ban abortions after 20 weeks and require abortion facilities to meet basic health and safety standards. The late-term abortion ban reportedly has the support of 62 percent of Texas residents.

Instead of having sex with men, Norris suggested women “volunteer some time for senators like Wendy Davis, go with a group of women to Austin and make your voices heard. Get on the computer and the social networks and organize.”

Davis is a pro-abortion Democrat legislator who has received the “Champion for Children Award” from the Equity Center. Just last week, in an 11-hour filibuster, she successfully blocked a bill banning late-term abortions in Texas. Gov. Rick Perry called for a special session to pass the ban.

In her sex-strike plea blasting Texas for being a “patriarchal” state, Norris wrote, “Remember what happened last time when a Texas good ole boy governor took that patriarchy all the way to become president of the United States. Stop the damage now and take back Texas.”

She suggested pro-life women are merely oppressed and harming their female peers with their judgment and beliefs: “These women, like women who hurt other women everywhere by criticizing and judging them, need to wake up as well. Women hurting other women is suicidal. Women who play into the hand of patriarchy need to be shown the way out of that prison.”

Norris fumed, “This may sound a bit extreme and some will say sex should not be used as a ‘weapon’ but let’s get real, this is Texas, and men in Texas who have not woken up and smelled the coffee simply do not deserve any loving.”

She took yet another jab at pro-life men: “I mean they really do not respect nor listen to women. There is a breed of Texas male who simply does not hear women. Women’s voices remind them of terrorists.”
Reaction to Norris’ column was mixed. It received several hundred comments, including the following:
  • You mean women should be responsible for their sexual activity instead of making the unborn pay for their mistakes? Fascinating logic
  • Why should opposing abortion mean hating women? I would tend to think that if it were a gentleman he would ask his girlfriend, if pregnant, to marry him. If he hates her, he would head with her to the abortion clinic.
  • Women do not NEED men. For you women that just can’t come out from under, we understand and forgive you and we want you to know we will support your best interests and do our best to protect you and your children from bigoted selfish men.
  • Since when has loving, passionate sex between consenting adults come to be viewed as a “weapon” against their partner? A “sex strike” is a destructive, passive aggressive behavior of abuse, designed solely to punish a partner regarding their difference(s) of opinion and or conformity. How is that possible in a “loving” relationship? Just as damaging, such hurtful propaganda also leaves legitimate women’s issues open to rebuke as simply being “sexist temper tantrums” of an immature personality.
  • Instead of blaming men, blame the real cause. It is religion. It’s easier to blame men then it is to say it’s Christianity that causes this.
  • Women have always had a choice. Have they just discovered this? That in itself shows great improvement.
  • I guess this is a good thing. Fewer pro-choice women having sex means fewer abortions!
  • Men are just scared. It’s about time. When they are finally told that they are too irrational, hysterical, and uneducated to make their own decisions, then they will understand the plight of women.
  • Wow. You must really not know any Republican women. We are strong and we are not controlled by our husbands. We wear what we want and do what we want. We just like a partner who has the same family-based morals we have. And we love our babies from conception – enough so we would put them up for adoption before aborting them.
  • Women from Texas need to start emigrating and asking for political asylum in other states. There is no more for them in Texas than there is in Afghanistan or Pakistan where the Taliban murders them for grocery shopping. These criminals need to become extinct forever. Denying them a beer, a donut or even sex for a week or two is not enough. They will pass legislation making it illegal for wives to withhold sex from their husbands, and claim it is “god’s law.” These people need to have their existence erased from the face of the earth, forever.
  • This is one of the most ridiculous articles I have ever read. This is infantile. If my wife or girlfriend said no sex unless I instantly change my stance on abortion, I would walk out the door never to return.
  • Considering all the single liberal women, it looks like men have already stopped marrying them.