norske kroner) er på avveie hos de palestinske selvstyremyndighetene, tenkte jeg at det kunne være litt interessant å se litt på hvor mye vi her i Norge har gitt og gjort for palestinerne bare de 3 siste årene.
I den forbindelse kom jeg over en ganske fin oversiktsrapport fra Norad som jeg har lyst å dele med dere her. Rapporten er
Norge ønsker å bidra til palestinsk statsdannelse. Institusjonsbygging står derfor sentralt i det norske utviklingsssamarbeidet.
Siden 2010 har palestinske selvstyremyndigheter gjort store
fremskritt i oppbygging av sentrale institusjoner. Dette er viktig
med tanke på en fremtidig selvstendig stat. Verdensbanken, Det
internasjonale pengefondet og FN har slått fast at selvstyremyndighetene
er klare til å påta seg statsansvar. Men det er lite fremgang i
fredsprosessen med Israel.
De vanskeligste spørsmålene for palestinerne er knyttet til den
israelske okkupasjonen, og fortsatt utbygging av de israelske
bosettingene på Vestbredden og i Øst-Jerusalem er spesielt
problematisk. Blokaden av Gaza har begrenset befolkningens muligheter
til bevegelse og hindrer økonomisk virksomhet inn og ut av
området.
Nedgang eller tilbakeholdelse av bistand fra viktige givere og
prisøkning spesielt på energiområdet har bidratt til å styrke
den finansielle krisen. Den andre Gazakrigen i november 2012
styrket Hamas og satte samtidig utviklingen i Gaza tilbake. En
lettelse av Israels stengningsregime, spesielt fiskerigrensen
ga grunn til optimisme, men lettelsen ble ikke varig.
2012 har dermed vært et år i motvind for palestinerne. Israelsk
ekspansjon på palestinsk territorium har økt, utsiktene til
en to-statsløsning har ikke fått vind i seilene, og
palestinerne selv er splittet i to politiske leire som ikke kommuniserer
med hverandre.
Mens man i 2010 så for seg at palestinske myndigheter (PA) i
2013 burde kunne være på god vei til å bli selvfinansierende,
er man nå i en situasjon hvor PA også i 2013 vil være totalt
avhengig av betydelig bistand. Viktige reformprosesser har også
stoppet opp. Institusjonsbygging er et prioritert område for
det norske utviklingssamarbeidet med palestinske myndigheter
innen:
Palestina mottar budsjettstøtte fra Norge. Størstedelen av
norsk budsjettstøtte går til finansiering av offentlige tjenester
som sikkerhet, helse og utdanning. At lønninger blir betalt til
samme tid hver måned betyr mye for statsansatte og det har
igjen positive ringvirkninger i det palestinske samfunnet. At
utbetalingene sikres betyr også mye for økonomien både på Vestbredden
og i Gaza. Norsk budsjettstøtte kom i 2012 opp i 298 millioner
kroner som følge av sterk og vedvarende finansiell krise utløst
av israelsk tilbakeholdelse av palestinske toll- og
avgiftsinntekter.
Utdanning
Utdanningssektoren har i likhet med andre sektorer i Palestina, hatt store utfordringer i 2012. Israels okkupasjon med sin
blokade av Gaza så vel som begrensingen på palestinske myndigheters virkeområder har fortsatt å være hovedutfordringer.
En lang rekke streiker grunnet forsinkelser i lønnsutbetalinger til offentlig ansatte har hatt negativ effekt på utdanning.
Kabinettet tok i 2012 en avgjørelse om å restrukturere utdanningssektoren.
Norge,
sammen med Irland, Tyskland og Finland, fortsatte å kanalisere støtte
til den strategiske planen for utdanning gjennom
Joint Financing Agreement (JFA). JFA har vært en katalysator
for institusjonsbygging for palestinske myndigheter. Planlegging
er nå programbasert og ikke prosjektbasert. Gjennom JFA har
Norge bidratt til at:
- 17 nye skoler ble fullført på Vestbredden, og tilbygg ble gjort på 11 skoler.
- 17 nye skoler ble bygget på Gaza-stripen, og 9 skoler fikk tilbygg. I tillegg ble 30 skoler rehabilitert.
- 50 datalaber, 9 ressursrom og ett ressurssenter ble etablert og utstyrt.
- Om lag 315 000 tekstbokpakker ble trykket og distribuert.
- Tawjihi-eksamen (den israelskgyldige avgangseksamen i videregående) ble avlagt for 85 910 studenter.
- 14 tekstbøker i humanistiske fag ble modifisert.
- Om lag 70 speiderleirer ble avholdt, 11 musikklubber etablert, 150 sommerleirer administrert.
- Det ble utdannet 1050 nye lærere og 110 nye rektorer.
Norsk støtte til utdanning i de palestinske områdene var i 2012 på vel 20 millioner kroner
Energi og naturressurser
Myndighetene har store utgifter til elektrisitet som kjøpes fra
Israel. Et norskstøttet prosjekt har som mål å redusere disse
utgiftene ved blant annet å bidra til større innbetalingsgrad
blant forbrukerne. Dette har bidratt til at palestinske myndigheter
nå dekker alle løpende utgifter til sin elektrisitetsforsyning,
mens de ennå får støtte fra omverdenen for investeringer som
krever internasjonale innkjøp.
Innkjøp av 225 000 målere sammen med Frankrike er igangsatt og
innstalleringen av målerne vil bidra til å redusere myndighetenes
utgifter ytterligere. I januar 2013 hadde energimyndighetene
mottatt samtlige 225 000 forhåndsbetalte målere og ca. 40 000
er så langt installert på Vestbredden.
Norge har
dessuten bidratt til innkjøp av utstyr som kabler, transformatorer, osv.
for å rehabilitere el-nettverket i flyktningeleirene.
Energimyndighetene har nylig inngått en avtale med leirene om
at all gammel strømgjeld slettes og at leirene får oppgradert
sine nettverk mot at forhåndsbetalte målere tas i bruk. Norsk
støtte til energisektoren var 35 millioner kroner i 2012.
Helse
Det er et stort norsk engasjement rundt helsesektoren i de
palestinske områdene, hovedsakelig finansiert over humanitære midler
og gjennomført av norske frivillige organisasjoner,
internasjonale organisasjoner og FN systemet i samarbeid med palestinske
myndigheter. Noen eksempler:
- Norge har signert en avtale om etablering av et palestinsk
folkehelseinstitutt (Palestinian National Institute for Public
Health/ PNIPH) innen februar 2014. Prosjektet gjennomføres
av WHO i tett samarbeid med det palestinske helsedepartementet
og med teknisk assistanse fra det norske
folkehelseinstituttet. Arbeidet med etableringen går i riktig retning,
dog noe langsommere
enn forventet. Det har vært problematisk å holde samme
aktivitetsnivå på Gaza som på Vestbredden.
- NORWACs (Norwegian Aid Committee) arbeid med et
treningssenter for endoskopi (en medisinsk prosedyre for å undersøke
indre
deler av kroppen) i Gaza i samarbeid med Oslo
Universitetssykehus, og forsyning av medisinsk oksygen til offentlige
sykehus
i Gaza og på Vestbredden. Gaza er nå helt selvforsynt, mens
Vestbredden nesten er selvforsynt med oksygen.
- Arbeidet med kapasitetsbygging ved kreftavdelingen ved
Augusta Viktoria-sykehuset gjennom Kirkens Nødhjelp / Stiftelsen
Oljeberget
fortsetter, og dette bidrar til behandling av høy standard
også for pasienter fra Gaza.
- NORWAC har gjennomført et jordmorprosjekt i flere
distrikter på Vestbredden. 7 klinikker er bemannet med jordmødre,
jordmødre
mottar etterutdanning på Birzeit University og systemer med
mobile jordmødre som når ut i distriktene er utviklet. Dette har
bidratt til en bedre og helhetlig svangerskapsoppfølging og
fødselshjelp. Det palestinske helseministeriet vil nå utvide modellen
til resten av landet, med Jeriko og Nablus som neste steg.
Etter Gazakrigen i november 2012 ble det satt fokus på, både av
helseministeriet, WHO og andre organisasjoner, den akutte
medisinmangelen på Gaza. Om lag 30 prosent av livsnødvendige
medisiner og 50 prosent medisinsk engangsutstyr manglet. Norge
ga et bidrag på i underkant av 3,4 millioner til Verdens
helseorganisasjon (WHO) til innkjøp av medisiner. Men ved utgangen
av 2012 var medisinmangelen fremdeles akutt.
Menneskerettigheter
Norge støtter en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider
med å styrke menneskerettighetene, men ifølge palestinske
organisasjoner som følger den interne utviklingen i Palestina,
har menneskerettighetssituasjonen forverret seg. Dette knyttes
i særlig grad til den israelske okkupasjonen, men også i noen
grad til interne forhold og den politiske konflikten mellom
Hamas og Fatah.
Manglende framgang i prosessen for forsoning og forening mellom
de to har det siste året skapt stor frustrasjon på det palestinske
grunnplanet. Begrensninger i ytringsfrihet, vilkårlige
arrestasjoner, vold mot politiske motstandere og trakassering fra
sikkerhetstyrkene er alle aktuelle problem, og i Gaza er det
også bruk av dødsstraff.
I ytringsfrihetsorganisasjonen MADAs årsrapport fra 2012
rapporteres det om totalt 238 overgrep mot presse utført av både
israelske og palestinske myndigheter. Palestinske myndigheter
sto for 30 % av overgrepene. MADA skriver også at det ser ut
til at overgrep mot pressen minket i perioder med aktive
forsoningsforhandlinger mellom Fatah og Hamas.
Menneskerettighetsorganisasjonen
Al Mezan skriver i sin årsrapport at situasjonen på Gaza ble dårligere i
2012. Den israelske
blokaden av Gaza fortatte å ha alvorlige konsekvenser for den
generelle menneskerettighetssituasjonen. Krigen i november 2012
toppet den allerede alvorlige situasjonen. Israelsk maktbruk
mot demonstrasjoner vedvarte i 2012, og fengsling av palestinere
fortsatte.
Det ble gjennomført et viktig lokalvalg på Vestbredden høsten
2012, men palestinerne mener at man trenger å få til forsoning
før man kan arrangere nye valg til president og lovgivende
forsamling. Kvinnegrupper er bekymret for utviklingen ettersom
okkupasjonen og splittelsen gjør at det er vanskelig å utvikle
nødvendig lovverk for fremme av kvinners rettigheter og dermed
gir tradisjonalister muligheten for å skru utviklingen tilbake,
spesielt i Gaza.
Kvinner og likestilling
På nasjonalt nivå kan man ikke spore noen forbedring i kvinners
stilling i 2012. Men den norske regjeringens ”Handlingsplan
for kvinners rettigheter og likestilling i
utviklingssamarbeidet (2007-2013)” følges opp ved at kvinner og
likestilling i
prinsipp er en naturlig del av prosjektene Norge støtter. Noen
prosjekter er direkte rettet mot kvinner. Noen eksempler:
- Kvinner fra kvinnesentre i landsbyer på Vestbredden får
opplæring i å drive skolekantiner som inkluderer produksjon av sunn
og rimelig skolemat. Kvinnene får også kurs i regnskap,
administrasjon og drift av kantiner. Dette gir bedre ernæring for
barna – og kvinnene får en mulighet til å skape seg sin egen
arbeidsplass.
- Et eksempel på grasrotarbeid er Palestinian Family Planning
& Protection Association som har bidratt til informasjon, tilgang
til helsetjenester, veiledning og bevisstgjøring av
ungdommers og kvinners seksuelle og reproduktive helse i Øst-Jerusalem
og landsbyer som ligger bak muren.
Norge støtter i tillegg en rekke palestinske grasrotorganisasjoner som arbeider for kvinners politiske deltakelse, seksuelle
rettigheter, reproduktiv helse og beskyttelse mot vold.
Palestinske flyktninger
Det
er fem millioner registrerte palestinske flyktninger bosatt i Libanon,
Syria, Jordan, Gaza og på Vestbredden. FN-organisasjonen
UNRWA arbeider for å sikre utdanning, helse, sosiale tjenester
og humanitær hjelp. Den palestinske flyktningebefolkningen
vokser med 2,4 prosent i året. Den generelt vanskelige
sosioøkonomiske situasjonen for palestinske flyktninger, særlig i Gaza,
bidrar til økt behov for UNRWAs tjenester. Frivillige bidrag
til UNWRA har ikke økt i samme takt som kostnadene. Norge ga
150 millioner i støtte i 2012. Resultater:
- I 2011 har UNRWAs helsepersonell tilbudt palestinske flyktninger over 11 millioner helsekonsultasjoner. Det er et gjennomsnitt
på over 100 konsultasjoner per lege per dag.
- Omlag 730 000 tannlegekonsultasjoner og over 260 000 tannhelsekontroller er gjennomført.
- Over 100 000 gravide kvinner (anslagsvis 70 prosent av alle gravide palestinske flyktninger) fikk helsesjekk i løpet av 2011.
- UNRWA driver 200 skoler på Gaza-stripen.
- Samtlige elever får tilbud om helsesjekk, vaksinasjon,
hørsels- og synstest, tannhelsekonsultasjoner, vitamintilskudd og
helseutdanning.
- Den norskstøttede undervisningen om menneskerettigheter omfatter 220 000 elever i alle UNRWA-skolene i Gaza.
- UNRWAs norskstøttede kvinneprosjekt er det med størst rekkevidde Gaza. Prosjektet driver i underkant av 30 kvinnesentre og
gir palestinske kvinner en sosial møteplass utenfor hjemmet. Sentrene har mer enn 40 000 brukere på årsbasis.
Bolig og eiendom
Ifølge beregninger er 24 000 hus blitt ødelagt på Vestbredden, i
Øst-Jerusalem og på Gazastripen siden 1967 (Norads resultatrapport
2011). Dette fører til tvungne forflytninger, økt fattigdom og
mindre tilgang til tjenester som vann, helse og utdanning.
For norske myndigheter er det politisk viktig å støtte
ivaretakelsen av palestinernes grunnleggende menneskerettigheter. Derfor
blir det gitt juridisk bistand for å løse eiendomstvister og
unngå rivning av hus.
Hebron Rehabilitation Committee (HRC) har eksempelvis bidratt
til at innbyggerantallet i gamlebyen i Hebron har økt fra 400
i 1996 til 5 500 i 2010. De fleste som har bosatt seg i området
bor i hus som HRC har rehabilitert. Den juridiske enheten
i HRC bidro til at palestinske butikkeiere og familier fikk
tilbake sine eiendommer gjennom ved dom i israelsk høyesterett.
Disse dommene har ivaretatt palestinernes rettigheter.
Norge støtter FNs utviklingsprogram (UNDP) sitt Access-program,
som ble initiert av Norge etter Gaza-krigen. Programmet er
fullfinansiert av Norge og spiller en nøkkelrolle i å sikre
innførsel av bygningsvarer fra Israel til samtlige infrastrukturprosjekt
i UNDP regi. Som følge av at prosjektet ble etablert har
byggevarer for en samlet verdi av omlag 22 millioner kroner i 2012
blitt tatt inn i Gaza fra Israel.
Forhandlinger
Norge, i samarbeid med andre europeiske land, støtter også det
palestinske Negotiations Affairs Department (NAD), en organisasjon
som skal bidra til at palestinske forhandlere til enhver tid er
vel informerte om en rekke politiske, legale og tekniske forhold
når de møter sine israelske motparter. NAD fungerer godt og
sikrer at palestinske forhandlere til enhver tid er oppdaterte
om relevante spørsmål. Organisasjonen genererer et vell av
nyttig informasjon, men denne har ennå ikke blitt utnyttet til
fulle i en periode da den politiske situasjonen er fastlåst og
forhandlinger ikke kommer i gang.
Kultur
Representasjonskontoret står for Norges største kultursatsing i
utlandet. Dette gjøres som en del av statsbyggingsprosjektet
og har som formål å bidra til at palestinerne kan videreutvikle
sin egen palestinske kultur. Dette gjøres blant annet ved
å finansiere the Palestinian Culture Fund som i regi av the
Ministry of Culture støtter kulturaktiviteter på hele Vestbredden.
Det er videre finansiert et samarbeid mellom Rikskonsertene i
Norge, en palestinsk NGO (Sabreen), det latinske patriarkatet
og undervisningsministeriet om å etablere et pensum for
musikkutdannelse i grunnskolen, oppstart av utdanning av nærmere 500
musikklærere i grunnskolen og av 12 musikksentre for barn. Det
norskstøttede Yabouse Cultural Center driver nå helårs kulturformidling
fra sitt nye lokale i Øst-Jerusalem, og et norskstøttet forlag
(Tamer) støtter over 300 bibliotek, utdanner bibliotekarer
og utgir bøker i blindskrift.
Norge finansierer også, i samarbeid med Kunsthøyskolen i Oslo,
the Palestinian Academy of Arts, som utdanner bildende kunstnere.
Det er fra til i dag uteksaminert to kull med studenter, og
skolen har etablert seg med et internasjonalt navn. Samarbeidet
med UNESCO om et senter for restaurering av
middelaldermanuskripter på Haram al Sherif startet opp i 2012.
Bistandseffektivitet
Bistandsarbeidet går stort sett godt rent teknisk. Det
palestinske statsapparatet har utviklet seg i positiv retning og
fungerer
godt. Dette skyldes særlig den internasjonale støtten som har
blitt gitt. Barn har skoletilbud, elektrisiteten når ut til
de aller fleste husstander, en rekke NGOer arbeider iherdig og
godt med sine hjertesaker, og UNRWA yter helsetjenester og
utdanning til de mange palestinske flyktningene. Evalueringer
av kvaliteten på arbeidet konkluderer ofte positivt.
Utfordringene
ligger på det politiske plan. Internasjonal bistand gis nå på høyt
nivå i påvente av at en to-stats løsning
skal komme som et resultat av forhandlinger mellom Israel og
Palestina. Hvis resultatet her uteblir vil det for mange land
være vanskelig å opprettholde et høyt bistandsnivå, og mye av
det som er oppnådd til nå innen den palestinske statsbygningsprosessen
vil kunne gå tapt.