NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

fredag 22. oktober 2021

En liten oppsummering etter valget

Av Amund Garfors. 

Det er nå 5 uker siden vi gjennomførte Stortingsvalget, men enda går jeg og tenker på at her var det ting som skjedde, ja noe som ikke tåler dagens lys, og som ikke skal snakkes om. Jo, heldigvis ble vi endelig kvitt Erna Solberg, der hun også tok med seg denne skrekkelige Abid Raja og forsvant ut av storpolitikken. Og takk for det!

Men likevel, jeg må jo innrømme at skuffelsen var stor utover valgnatta, der valget gikk langt fra slik jeg fikk inntrykk av at det ville komme til å gå.

Ja, må innrømme at jeg sliter fortsatt med å forstå hvor alle stemmende ble av fra de velgerne som forlot både FrP og SP? For de stemmene burde nemlig gått til Demokratene, noe som meningsmålingene klart viste i flere uker før valget. For Demokratene burde i det minste ha klart sperregrensa, dersom alle de som stemte FrP ved forrige valg hadde gitt stemmen sin til oss.

Kan ikke fri meg helt fra å tenke på at her var det ren sabotasje som var satt igang, noe som også ble bekreftet fra folk som hadde observert at det manglet stemmesedler til Demokratene i flere valglokaler. For første gang på mange år var det heller INGEN valgobservatører til stede i valglokalene. Nok en gang ble Corona og pandemien brukt for alt den var verdt, til få tinga på plass...

Nei, det er mye som skurrer og vi er mange som har mistet all tro på at Norge er et demokrati. Faktum er at også her i Norge ble disse kinesiske Dominion-maskinene som ble brukt i USA, også benyttet i dette landet, ja for å få det  slik de ville. Og kansje var det derfor at ingen observatører skulle være til stede for å kontrollere at alt gikk riktig for seg? Ja er fullstendig klar over at det er store og sterke krefter innenfor de store partiene som ikke ønsker å få ærlige og sannferdige mennesker inn på Stortinget. For dermed å se dem i kortene. Er det da rart at tradisjonelle nordmenn fortviler over utviklingens negative retning?

For hva Norge nå hadde trengt mer enn noen gang, det var noen tydelige og klare motstemmer på Stortinget som vi hadde fått dersom Geir Ugland Jacobsen, Kent Andersen og Vidar Kleppe hadde blitt tilkjent de stemmene de egentlig fikk. For disse tre hedersmenn, de er smarte og kloke politikere som kunne vært motstemmer til dagens destruktive, virkelighetesfjerne og svært svake politikere og broilere som Stortinget nå er fyldt opp med!

Ja stakkars nordmenn som skal slite med denne gjengen som er både blinde, døve og dumme. For saken er den at norske velgere er totalt avvæpnet, talefrihet er byttet ut mot tankefrihet, der utskiftingen av Ola og Kari går for full maskin, ja der vi snart er i mindretall i vårt eget land. Og nå kommer de også etter pengene våre, med skyhøye skatter, avgifter, strømpriser, drivstoff, matpriser, tvangs-vaksine og der vi snart ikke kjenner landet igjen.

I tillegg er ytringsfriheten tatt i fra oss, der vi i DEMOKRATENE ikke kom til ordet hverken i aviser eller TV under hele valgkampen. Samtidig (mis)brukes ytringsfriheten av mennesker som ikke deler våre norske verdier. For hverken deres åndelige røtter eller kulturelle identiet samsvarer med våre norske verdier, vår kristne tradisjon og vår kultur. Og disse blir det bare flere og flere av. Der det norske folk har fått munnkurv, blitt skubbet til sides, der disse lite ansvarsfulle politikerne har invitert inn store masser av fremmede fra en del av verden som ikke på noen måte er en del av vår europeiske sivilisasjon!

Dette gjøres uten den minste bekymring og selvforherligelse og i to-spann med de statsfinansierte medier der de luller det norske folk i søvn, akkurat slik de gjorde på 30-tallet mens nazitene bygget seg opp i Tyskland. Men dette vil få sin pris, believe me! Og hvem bygger seg opp i disse tider? Nei det må for all del ikke snakkes om, samtidig som de proklamerer at vi skal ikke bekymre oss, for de har kontroll og de skal formidle sannheten...

Kanskje den samme kontrollen som de hadde på Kongsberg og den samme "sannheten" som kommer derfra? Gråt mitt elskede land!

ANKENES, 20. OKTOBER 2021.

Amund Garfors
DEMOKRATENE i Nordland.

torsdag 21. oktober 2021

Jeg er selv meget opptatt av "klimaet"...

Av Blurb1000. 

Poster denne her før Resett får sletta den:

Her på Nord-vestlandet er det isfrost på natta og heftige regnskyll på dagtid. Haglbygene tar nesten lakken av bilen og innetemperaturen er begredelig. Butikkene er utsolgt for ved og vi er prisgitt idiotene som sender strømmen til Angelas Tyskland slik at vi kan få kjøpe Opel og Audi til sterkt overvurderte priser i retur. Nordmenn er en flokk sauer som lar seg lede rett inn i ulveflokken. En ny verdenskrig er under oppseiling og Kristiansands kornsiloer er bygget om til bilde(rberger) utstilling for den nye oljefondsjefen. Rettere sagt, - Statens Pensjonsfond Innvandring.

Hvor blåst kan man bli? Jo, man kan bli nordmann. Og det er lett å bli.

Politiet er en vits, likestilling og woke er blitt normalen. Ei jente på 50 kg får seg enkelt jobb i brannvesenet (prøv et brannmannsløft på en mann på 100 kg...) Politiet er utstyrt med lange blonde hestehaler som er et utmerket håndtak. Mens hardtarbeidende, stort sett unge og eldre damer sliter på sykehusene og eldrehjem i bittelite ministillinger, der de jobber livet av seg under pandemien. Hva i helvete er det som er galt her? ALT!

Lærere sparkes og bites av barn av muslimske innvandrerforeldre i skolene, alt er på skakke og ingen tør å si at det er flere elefanter i klasserommet. Kirkene legges ned og moskeene popper opp med skytebaner og krav om bønnerop. Har de først fått fredagen, da kommer resten av uka også. Kafeene er stappfulle av "våre nye landsmenn" (damene kan kun handle inn nødvendigheter og ellers sitte hjemme - parat).

Den som drister seg en tur i Oslos bygater, selv om det er kveld, natt eller dag, så er det merkelig så overrepresentert Raymonds beboere er i kniv og skuddskader. En rørlegger uten papirer og sveisesertifikat er gitt av Oslos befolkning ledervervet. Han kjører rundt i elektrisk luksusjaguar. Med driver. Gjett hvem som betalte den.

https://resett.no/2021/10/17/min-klage-til-kringkastingsradet-for-aggressiv-klimapropaganda-rettet-mot-barn/

Blurb1000

onsdag 20. oktober 2021

Han avvæpnet maktene og myndighetene

Fra Øivind Andersens bok "Ved Kilden". 

"Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenbart til skue, idet han viste seg som seierherre over dem på korset." (Kol 2,15)

Da Jesus døde på korset, seiret han for alltid over djevelen og hele hans hær.

Jesus sa på veien opp til korset: "Nå skal denne verdens fyrste kastes ut." (Joh. 12,31). Djevelens makt skulle tas fra ham.

Dette er fullført av Jesus.

Han stiller hele ondskapens åndehær frem i deres nederlag ved å vise seg som seierherre over dem på korset.

Det er altså et eneste sted i tilværelsen der Satan og hele hans hær er våpenløse og maktesløse! Det er i Jesu Kristi fullbrakte verk på korset. Derfor kan Satan og ondskapens åndehær ikke utrette noe mot dem som er væpnet med Guds ord.

Utenom Jesu frelsesverk hersker Satan og hans hær over menneskene. Derfor kaller Guds ord djevelen for denne verdens gud. [2 Kor 4,4] Han er i sannhet ikke gud men kalles så fordi han har makt i de vantros sinn. Han dominerer hele menneskeheten med sin innflytelse utenom Guds troende menighet.

Men på Golgata er han kastet ut! Overfor evangeliet er han maktesløs!

Derfor seirer vi over djevelen med Guds ord og den rustning vi har fått i evangeliet!

Overfor Jesus er Satan og hele hans hær våpenløse og avmektige!

Det skal vi regne med!

tirsdag 19. oktober 2021

Men Bibelen hadde rett

Av Spikeren. 

Etter å ha lest Jacob Holm-Lupo's omtale av boken "Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen" av høgskolelektor i pedagogikk, Kjartan Belseth, og dosent i religionsvitenskap, Geir Winje, ble jeg så opprørt, frustrert og lei meg at jeg sa høyt: "De spytter deg rett i ansiktet, Gud!"

Når to akademikerne klarer å lire av seg noe så useriøst som dette, da vitner det ikke bare om grov inkompetanse, det grenser faktisk opp mot ren idioti når de får seg til å skrive følgende:

"I dag er det mange som synes at fortellingene i Bibelen er kloke og fine, selv om mye av det som står der kanskje ikke er helt sant. Andre synes at alt som står i Bibelen er så gammeldags at det bare er dumt å lese i den boka." - Og dette vil de altså indoktrinere våre barn med!

I det følgende vil jeg forsøke å dra frem bare noen promille av de usigelige skattene som ligger og venter på oss i Bibelen. For som det står i Jes 45,3 "Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer, gjemt på hemmelige steder, for at du skal vite at jeg er Herren, Israels Gud, som har kalt deg ved navn."

Visste du at Bibelen faktisk er den bok som har vist seg å være mest troverdig her i denne verden? Den har til alle tider stått seg imot absolutt alle former for angrep, alt fra grasrotplan og opp til de høyeste akademiske sfærer. Og den står seg fremdeles, faktisk enda sterkere i dag, takket være nye beviser som bekrefter Bibelens troverdighet fremfor hva man tidligere mente seg å vite.

Mange har idag gjerne mer tro på Nostradamus enn på Bibelen. I så tilfelle kan jeg fortelle følgende:

Av de påståtte 946 spådommer som tilskrives Nostradamus, er det bare ca 70 som anses å ha hatt noen form for oppfyllelse. Det munner ut til å bli mindre enn 7% suksessrate. Mange anses å være falsknerier av tolken hans, inkludert prediksjon av sin egen død. Andre spådommer ble komponert etter hendelsene som de synes er utformet for å referere.

I Bibelen finnes det 735 forutsigelser om framtiden. I tillegg finner du 456 vers som varsler om en kommende Messias. Muligheten for at bare 20 av disse profetiene kan bli oppfylt i en mann (Jesus) er 1 av 100 millioner. Pr. idag, er 80% av Bibelens profetier oppfylt ned til minste detalj. Det vil si at 590 av 735 profetier allerede har gått i oppfyllelse. Bare 20%, eller 145 profetier, gjenstår i dag å bli oppfylt.
 
Så mens Nostradamus altså opererer med en suksessrate på mindre enn 7%, opererer Bibelen med en suksessrate på 100% inntil dags dato. Dessuten ser vi klare tegn på at de resterende 145 profetiene som ennå ikke er oppfylt blir sterkere og sterkere for hver dag som går.

Mange har gjerne mer tro på George Orwells bok "1984" (som ble skrevet for ca 60 år siden), enn på Bibelen (som lå ferdig for 2000 år siden). I så fall kan jeg si at Bibelen faktisk gir en mye mer detaljrik beskrivelse om hva som vil skje i fremtiden, enn hva George Orwell noen gang kunne drømt om. Studerer du f.eks. Danielsboken og Johannes Åpenbaring, vil du finne enorme mengder med informasjon, som beskriver fremtiden med bl.a. tidstabeller som har vist seg å stemme NØYAKTIG med historiens gang, De som seriøst går inn og undersøker Bibelens profetier blir aldri den samme igjen, for de SER at dette som de nå studerer viser seg å være 100% korrekt - på tross av hva vitenskapen og "folk flest" har ment og sagt.

Videre eksempeler på at Bibelen hadde rett er Sodoma og Gomora, og byene rundt, som arkeologer og historikere lenge benektet hadde eksistert. Men leirtavler fra Ebla forteller om Sodoma og Gomora, og navngir til og med byene rundt. Man har til og med funnet diverse gjenstander fra Sodoma og Gomora.

Hettittene
1 Mosebok nevner et folkeslag kalt Hettitter, men man fant ingen andre kilder som nevnte noe om dette folkeslaget. Dermed ble det konkludert at Bibelen ikke var korrekt på dette punktet. Det er ganske vanlig at arkeologer slår bein under historikernes påstander. Nettopp dette skjedde når man oppdaget den enorme hovedstaden som Hettittene hadde grunnlagt i Hattusa i Tyrkia. Dermed var Bibelens gjengivelse bekreftet.

Skriftspråket
Mange historikere nektet for at Moses var forfatter av Loven og Mosebøkene. Skriftspråket var ikke utviklet på denne tiden i følge historikerne. Men når arkeologene fant Hammurabiś lover, som var skrevet flere hundre år før Moses levde, måtte historikerne frem med "viskelæret" og skrive om sine tykke bøker. Hummarabi var forøvrig konge i Babylon.

Sargon
Profeten Jesaja beskriver en assyrisk konge ved navn Sargon. I følge Jesajas bok førte denne kongen Ashdod i fangenskap. Ingen andre kilder dokumenterer en konge ved navn Sargon, og dermed antok historikerne at bibelen tok feil. Senere fant man kong Sargons palass i Irak, og på en av veggene fant man historien om at kong Ashdod ble tatt til fange. Dermed ble bibelens troverdighet på nytt bekreftet.

Belsassar
Daniels bok beskriver fallet til Babylons siste konge. Dette var kongen som så "skriften på veggen", bokstavelig talt. Sekulære kilder fortalte at Nabonidus var Babylons siste konge, men senere fant arkeologene leirtavler som fortalte hvordan kong Nabonidus innsatte Belsassar som medregent. Dermed ble bibelen bekreftet enda en gang.

Pilatus
Det nye testamente forteller at Pilatus var romersk guvernør i Judea, og at han dømte Jesus til døden ved korsfestelse. Hans lederrolle var ikke dokumentert i sekulære kilder, men i 1961 fant man en inskripsjon som bekreftet bibelens påstand.

Noen få uttalelser fra vitenskapelig hold:

Nelson Glueck:(4 June 1900–1971) was an American rabbi, academic and archaeologist.

Han sier følgende: "Det kan ubetinget slås fast at arkeologiske oppdagelser aldri har motsagt en bibelsk referanse. Det har blitt gjort en masse arkeologiske funn som bekrefter klart eller i nøyaktige detaljer historiske utsagn i Bibelen."

William F. Albright:  (May 24, 1891 – September 19, 1971) was an American archaeologist, biblical scholar, philologist, and expert on ceramics.

Han sier dette: "Oppdagelse etter oppdagelse har etablert nøyaktigheten av utallige detaljer og har gitt økt respekt til Bibelens verdi som en historisk kilde."

Sir William Ramsay: (1852–1916) was a Scottish chemist who discovered the noble gases and received the Nobel Prize in Chemistry in 1904.

Sier dette: "Lukas er en førsteklasses historiker; ikke bare er hans fakta-utsagn troverdige […] denne forfatteren burde bli plassert sammen med de aller største historikerne. Lukas' historie er i særklasse når det gjelder dens troverdighet."

Arkeologi

Arkeologi kan ikke direkte bevise Bibelens inspirasjon, men den kan bekrefte dens troverdighet som et historisk dokument (indirekte bevise dens inspirasjon). Tusenvis av funn støtter det Bibelen sier, mens ikke ett udiskutert funn motsier den.

Et par små eksempler:

1. Arkeologer har bekreftet hundrevis av detaljer i Lukas evangeliet og Apostlenes gjerninger. Selv detaljer som hvilken vei vinden blåser, hvor dypt vannet er en viss avstand fra land, hvilke sykdommer som fantes på en viss øy, navnene på lokale ledere osv, osv.

2. Lukas refererer til Filippi som en “del” eller et “distrikt” av Makedonia. Det ble lenge hevdet at Lukas brukte det greske ordet på en gal måte, at ordet ikke betyr “distrikt”. Arkeologiske utgravninger har imidlertid vist at dette ordet faktisk ble brukt til å beskrive distrikter.

Manuskripter

Det er flere tekstbevis for Jesu liv, død og oppstandelse enn for noen annen hendelse i oldtiden. NT er i bedre forfatning enn Shakespeares 37 skuespill som ble skrevet på 1600-tallet, etter at boktrykkerkunsten ble oppfunnet. Med de 36289 sitatene av 7 kirkefedre fra det andre til det fjerde århundre, kan vi rekonstruere hele NT unntatt 11 vers. 

Det finnes faktisk flere manuskripter, eldre manuskripter, bedre kopierte manuskripter og manuskripter skrevet av flere mennesker som var nærmere hendelsene, enn for noen annen del av oldtidens historie.

Bare deler av Tacitus Årbøker er bevart. Men kun i ett enkelt håndskrift fra det niende århundre. Likevel har de fleste ingen problemer med å tro på de grusomme historiene om keiser Tiberius og Caligula.

I dag er bibelen rettesnor for mennesker som ønsker å leve etter Guds ord. Til tross for dette så kjenner de fleste kristne ikke til bakgrunnen for bibelens overlevering fram til i dag. En står da uten vitenskapelige argumenter når mennesker setter bibelens troverdighet i tvil.

Er du klar over at:

  • Det finnes 98 håndskrevne papyrus fragmenter av Det Nye Testamentet.
  • Den eldste (Papyrus nr.52) er fra år 125 og dermed bare 30 år etter Johannes ev ble
  • skrevet.
  • Det er mer enn 300 håndskrevne pergament manuskripter bevart.
  • Den eldste komplette bibel er Codex Sinaiticus fra ca. år 325 e. Kr.
  • Det finnes mer enn 2500 håndskrevne minuskel manuskripter fra 900-1700 e. Kr.
  • Mer enn 2200 håndskrevne greske lektier er bevart.
  • Mer enn 90 gammellatinske oversettelser er bevart.
  • Mer enn 10.000 latinske vulgata manuskripter.
  • I tilegg til dette: Hundrevis av syriske, koptiske, gotiske og andre tidlige
  • oversettelser.

De gamle kirkefedrene siterte NT mer enn 500.000 ganger i sine skrifter. Slik at om vi ikke hadde hatt noen av de nevnte håndskriftene ville man alikevel kunne rekonstruere hele Det Nye Testamentet bare utifra kirkefedrenes sitater. Kilde: http://www.eyewitness.no/Teologi/detnye.htm

SEGLET FRA KONG HISKIA

Fra utgravninger i Israel:the Ophel excavations: Seglet til kong Hezekiah i Juda er funnet.

Inntrykket på leiren har en inskripsjon i gammel hebraisk skrift som kan oversettes til: "tilhører Hiskia [sønn av] Ahas, Juda konge." Den har en tovinget sol, med vinger vendt nedover, flankert av to ankh-symboler som symboliserer livet. Ophel -utgravningene ble utført ved foten av den sørlige veggen av Tempelhøyden.  Her kan du se Youtube video av dette.

---

Gjennomgående genundersøkelse avslører nye fasetter av evolusjonen

"Ved analyse av strekkodene på 100 000 arter fant forskerne et tegn som viser at nesten alle dyrene dukket opp omtrent samtidig som mennesker."

- Denne konklusjonen er veldig overraskende, og jeg kjempet mot den så hardt jeg kunne, sier Thaler til AFP. Les mer om dette her: Gene survey reveals new facets of evolution.

---

Slutten på lang alder radiometrisk datering

Steiner og fossiler kommer ikke med datoer stemplet på dem. Faktisk kommer selve begrepet "berglag" som representerer lange aldre ikke fra steinlagene selv. Det konseptet begynte med den franske naturforskeren Georges Cuvier fra det attende århundre, skjøt fart med Charles Lyell, og det har vært på moten siden. Dette til tross for at det forårsaker flere problemer med å tolke berglag enn det løser. I dag vet vi gjennom laboratorieeksperimenter og naturkatastrofer (for eksempel utbruddet av Mt. St. Helens) at større lagdeling av steinlag kan skje katastrofalt på kort tid.

Note:
Når det gjelder tidsrammen - (200 000 - 250 000 år) - er det basert på den genetiske klokken som brukes for mutasjonshastigheter. På slutten av 1990 -tallet satte en genetisk klokke basert på faktiske observerte mutasjonsrater ‘Mitochondrial Eve’ - alle menneskers mor, for rundt 6000 år siden. Evolusjonistene endret imidlertid klokken fordi de ikke likte det resultatet. En annen klokke ble utviklet basert på antagelsen om at aper utviklet seg til mennesker. Endrer man klokken på denne forutsetningen (som ikke er bevist, bruk litt sirkulært resonnement) og presto-du får det ofte brukte tallet 200-250 kya.

  • Etna - brøt ut for 2100 år siden, men steiner ble datert for 25 millioner år siden.
  • Sunset Crater, Northern Arizona - brøt ut i 1065 e.Kr., men steiner var datert 200 000 år gamle.
  • Lavastrømninger ved fjellet Ngaurhoe, New Zealand - brøt ut i 1949, 1954, men bergarter er 275 000 år gamle.
  • Hualalai basalt, Hawaii brøt ut for 200 år siden, men steiner var datert 1,4 til 22 millioner år gamle.
  • Etna basalt, Sicilia, brøt ut i 1971, men steiner var datert 140 000 til 350 000 år gamle.
  • Mount St. Helens brøt ut i 1980, men steiner ble datert opp til 2,8 millioner år gamle.


---

Eksempler på moderne vitenskap i Bibelen.

For 2800 år siden, antyder Profeten Jesaja at jorden er rund. Dette finner du i Jes 40,22, hvor det står følgende: "He sits enthroned above the CIRCLE of the earth". 

Grunnen til at jeg siterer den engelske bibelen er fordi våre norske bibler har en litt dårlig oversettelse. I norske bibler finner vi uttrykk som "jordens rand" eller "jordens krets". Orginalordet på hebraisk er "chuwg", som betyr sirkel eller omkrets. Den første som mente at jorden er rund, var Isidor fra Sevilla. Han var biskop på 600 tallet (dvs 1000 år før Galileo Galilei) og kjente tydeligvis til hva som stod i Bibelen.

Også i Ordspråkene finner vi en antydning om at jorden er rund. I Ordspråkene 8,27 står det følgende: "Jeg var der da han grunnfestet himmelen og risset opp himmelranden over dypet." Ordet "himmelranden" er også her oversatt fra det hebraiske ordet "chuwg", som betyr sirkel, omkrets.

Det samme ordet "chuwg" er også brukt om "himmelranden" som vi finner i Job 22,14 "Han er skjult av skyer og kan ikke se der han vandrer ved himmelranden." 

---

Også Jesus gir oss klare beviser på at jorden er rund i Luk 17,34-36 "Jeg sier dere: Den natten skal det ligge to i samme seng; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake. To kvinner skal male på samme kvern; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake. To menn skal være ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake."

Det at det vil være både natt og dag når Menneskesønnen åpenbarer seg viser helt klart at jorden er rund.

---

Allerede for 3000 år siden fortalte Salomos Ordspråk 17,22 oss følgende: "Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på marg og ben." Sammenhengen mellom fysisk og mental helse fant imidlertid ikke menneskene ut av før i moderne tid. 

---

For 3000 år siden lærer Salme 102,26-27 at universet er som et klesplagg som eldes. Med andre ord er universet og alt som er i det i ferd med å slites ut. Alt blir stadig dårligere og mindre ryddig. Kosmos er sakte men sikkert i ferd med å bli til kaos. Dette stemmer helt overens med Termodynamikkens andre lov som sier at ethvert ikke-styrt system før eller siden vil gå fra orden til kaos.

---

I 1Mosebok, som ble skrevet for 3300 år siden, setter Gud aldersgrensen for mennesket til å være 120 år. Her står det slik: 1Mos 6,3 Herren sa: «Min ånd skal ikke for alltid bo i menneskene; for de er bare svake skapninger. Deres levetid skal være 120 år.» 

---

Og for hele 4000 år siden gir Job 26,7 oss et tydelig svar på Jordklodens faktiske tilstand i universet. Her står det nemlig slik: "Han (Gud) henger jorden på intet", eller som det står i en annen oversettelse; "Han henger jorden fast i tomheten". Ikke værst av en bok skrevet 4000 år før den moderne vitenskap i det hele tatt oppstod.

---

Store astronomiske spørsmål ble engang stilt Job, som levde for mer enn 4000 år siden. Det var Gud selv som spurte: "Kan du knytte syvstjernens bånd? eller kan du løse Orions lenker? Kan du føre Dyrekretsens stjernebilder fram i rette tid? Og bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?" (Job 38, 31-32).

Pleiadene, eller syvstjernen, kan vi se i stjernebildet Tyren. At pleiadene er «bundet sammen» slik Bibelen beskriver, er på grunn av nåtidens teknikk og stjernekikkerter en observerbar astronornisk realitet. Men det er like sikkert at ingen på denne kloden kunne ha visst det på den tiden Jobs bok ble skrevet, med mindre Gud hadde åpenbart det.

---

Før Storflommen, står det i 1 Mos 1,29 "Og Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som sår seg over hele jorden, og hvert tre med frukt som setter frø. Det skal være føde for dere."  Med andre ord et vegetariansk kosthold. Vitenskapen erkjenner idag at menneskene opprinnelig var vegetarianere. Hvordan kunne forfatteren kjenne til dette, uten Guddommelig inspirasjon?

Jordens kjerne er varm

Job 28,5 "Jorden gir korn til brød, men dypt nede blir den snudd om med ild."

Vannsyklusen

Vannsyklusen, også kjent som den hydrologiske syklusen, er et velkjent fenomen. Det viser seg at Bibelen nevner dette mer enn én gang. 

Forkynneren 1,7 lyder slik: "Alle elver renner ut i havet, men havet blir ikke fullt; dit elvene før har rent, fortsetter de å renne."

Vann endrer tilstand

Amos 9,6 nevner det i en passasje: "Han som kaller på vannet i havet og øser det ut over jorden." Også Job 36.27-28 nevner dette: "Han trekker vanndråper opp til seg. De blir til regn, til en Guds kilde som strømmer fra skyene og faller på mange mennesker." Og Salme 135,7 sier det slik: "Han lar skyer stige opp fra jordens ende, skaper lyn, lar regnet falle og sender vinden fra dens opplagsrom."

Syndfloden og Noas Ark

I alle kulturer kan vi lese om en verdensomspennende oversvømmelse, og vi har tonnevis av vitenskapelig forskning som bekrefter at det virkelig har skjedd. Arken ville dessuten ha fungert perfekt med de målene Gud gav Noa. Ifølge 1. Mosebok 6,13-22 var Guds instruksjon til Noa som følger: "Arken skal være tre hundre alen lang, femti alen bred og tretti alen høy." Moderne båtbyggere strevde lenge med å få de store skipene til å flyte. Det var ikke før de begynte å anvende de bibelske proporsjonene de fikk det til å fungere.

Ikke alle stjerner er støpt i samme form

Bibelen nevner at lysstyrken og størrelsen på stjernene varierer. 1 Kor 15,41 sier det slik: "Sol, måne og stjerner gir forskjellig skinn. Ja, én stjerne skiller seg fra en annen i glans." Bibelen sier dessuten at himmelslegemer ikke varer evig. Matteus 24:35 sier: "Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå."

Universet består av usynlige partikler

Hebr 11,3 sier det slik: "I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige."

Solen sluttet faktisk å bevege seg

Fordi det skjedde en formørkelse. Josva 10:12 lyder slik: #Det var den gangen Josva ropte til Herren, da Herren gav amorittene i Israels-sønnenes vold. Han sa mens israelittene hørte på: «Sol, stå stille i Gibeon, måne, stans i Ajjalons dal!» Dette var mest sannsynlig en formørkelse, som forskere har vært i stand til å datere tilbake til 30. oktober 1207 f.Kr.

God hygiene er virkelig viktig

Pandemien har gjort at vi alle har blitt profesjonelle til å desinfisere våre hender og klær for å unngå spredning av bakterier, men Bibelen nevnte viktigheten av dette for veldig lenge siden. Selv om ekte karantene utviklet seg senere i historien, anbefalte Bibelen å "isolere offeret i syv dager", og hvis personen ikke blir bedre, "isolere ham eller henne i ytterligere sju dager" (3. Mosebok 13: 1-5).

---

Små barn trenger melk - det vil si enkel, sann og sunn lærdom om Jesus. Ikke en masse politisk korrekte halvsannheter om alle verdens religioner som disse såkalte "ekspertene" indoktrinerer dem med. Lær barna å elske det gode og hate det onde. En fin start er dette som vi selv lærte da vi var små:

Kjære Gud jeg har det godt.
Takk for alt som jeg har fått.
Du er god, du holder av meg.
Kjære Gud, gå aldri fra meg.
Pass på liten og på stor.
Gud bevare far og mor -
og alle barn på jord.
Amen!

Spikeren

mandag 18. oktober 2021

Dette er hva barna våre blir indoktrinert med i dag


Bokomtale av Jacob Holm-Lupo.

Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen er gitt ut på Cappelen Damm Akademisk forlag i 2021. Den er ført i pennen av Kjartan Belseth, høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Østfold, og Geir Winje, dosent i religionsvitenskap ved USN.

Boken er rettet mot barnehagelærerutdanningen, og bokens forfattere ønsker å «bidra til å øke barnehagens kompetanse på religionsfeltet og til at voksne og barn sammen kan undersøke, undre seg og utforske noen av de religionene som er aktuelle for barna».

Det er også en etisk side ved boken: «Når religion nevnes i Barnekonvensjonen, er det ikke fordi barnehagen er en religiøs institusjon, men fordi kunnskap om hverandre er en forutsetning for vennskap med hverandre». Det er altså en bok som skal bidra til gjensidig forståelse og toleranse i barnehagemiljøet, gjennom å spre kunnskap om hverandres livssyn. Et prisverdig mål.

Når man går Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen litt nærmere etter i sømmene, ser man imidlertid at både den religionsfaglige og den etiske dimensjonen faller igjennom. Blant annet er selve den kvantitative representasjonen av verdensreligionene svært ubalansert:

I egne kapitler vies kristendommen 14 sider, islam 8 sider, hinduismen 8 sider, buddhismen 8 sider og sikhismen 6 sider. Jødedommen, derimot, vies ikke et eget kapittel i det hele tatt, men dukker opp, ikke som brødtekst, men som en liten faktaramme i et kapittel som heter Noen andre religioner og livssyn. I selve brødteksten nevnes bestemte åsatrulag, som Bifrost og Forn Sed. Sjamanistisk Forbund omtales, og «heksereligionen wicca» og neopaganistiske religioner omtales i positive ordelag – som seg hør og bør i en bok som skal skape religionstoleranse. Men jødedommen anses altså ikke for å være tilsvarende vesentlig, og skyves utenfor hovedteksten i dette kapitlet, henvist til en faktaramme som er så kort at den her kan gjengis i sin helhet:

Hva er jødedom?
Jøder og kristne tror på samme Gud.
De ber til samme Gud.
Men de tenker likevel litt forskjellig om Gud.
Jødedommen er på en måte en avtale mellom Gud og et spesielt folk.
Hvis jødefolket gjør som Gud vil, nemlig tilber Gud og gjør som han sier, så vil Gud hjelpe dem igjennom alle slags vanskeligheter.

Og det er alt boken har å si om hva den jødiske religionen er. Det blir åpenbart at ikke bare avskrives jødedommen med en marginal mengde tekst i forhold til de andre religionene, men selve teksten er både svært ufaglig, og negativt ladet. Det fokuseres her på en slags jødisk eksepsjonalisme, der jødene bare ber til Gud for å oppnå sine mål, mens den jødiske guden bare eksisterer for å hjelpe jødene «igjennom alle slags vanskeligheter». Dette er et bilde av jødedommen som hører mer hjemme i antijødisk propaganda, og som har lite eller ingenting å gjøre med seriøse, religionsvitenskapelige definisjoner av hva jødedommen er.

Mest av alt minner fremstillingen om den til den svært kontroversielle amerikanske psykologen Kevin MacDonald, som av de fleste i det akademiske miljøet oppfattes som antisemittisk. Tanken om at jøder ser på seg selv om et helt spesielt folk, i pakt med en Gud som skal hjelpe dem å overvinne hindringer på bekostning av andre, er en av hovedtesene i MacDonalds svært kritiserte bok A People that Shall Dwell Alone: Judaism as a Group Evolutionary Strategy.

Southern Poverty Law Centre oppsummerer deler av boken slik: «MacDonald’s basic premise is that Jews engage in a «group evolutionary strategy» that serves to enhance their ability to out-compete non-Jews for resources». Utfra dette trekker MacDonald konklusjonen at antisemittisme ikke er galt, men rett og slett rasjonelt.

Det er ikke bare i den bittelille teksten om jødedommen at dette synet kommer til uttrykk i Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen. I et avsnitt i kapitlet om kristendom, der det pekes på faremomenter ved å undervise i Bibelen i en barnehagekontekst, hevdes det:

«For det første er disse gamle fortellingene krigsvennlige. De demoniserer Israels fiender og plasserer seg dermed langt unna de humanistiske ideene barnehagen er forpliktet på.»

Dette er en såpass underlig ting å si i en bok som skal fremme livssynstoleranse og forståelse blant barn, at man som leser opplever det mer som politisk propaganda enn en objektiv, religionsfaglig uttalelse.  Det finnes flere negativt ladede utsagn om kristendommen i dette kapitlet. Om Bibelen står det blant annet: 

«I dag er det mange som synes at fortellingene i Bibelen er kloke og fine, selv om mye av det som står det kanskje ikke er helt sant. Andres synes at alt som står i Bibelen er så gammeldags at det bare er dumt å lese i den boka.»

Til sammenligning, i kapitlet på 8 sider om islam, er det ikke én negativt ladet setning om hverken troen eller Koranen. Tvert i mot ser det ut til at man bruker en annen moralsk standard i dette kapitlet, da potensielt problematiske ting i Koranen, som kanskje ikke egner seg i barnehagesammenheng, ikke nevnes i det hele tatt. Igjen synes jeg egentlig dette er en bedre tilnærming: Å rett og slett ikke problematisere religion i det hele tatt overfor små barn. Men da må det jo være konsekvent. Faktum er at tonen i avsnitt om kristendom og jødedom er en helt annen enn i kapitlene om alle de andre religionen, der det ikke finnes kritiske lesninger av hellige tekster i det hele tatt.

Derimot finnes det en del forenklinger som grenser mot det ufaglige. Om hinduismen hevdes det for eksempel at «Hinduisme er en religion med mange guder, men egentlig er det bare én gud». Dette er en ufaglig og strengt tatt forvirrende beskrivelse av hinduismen, spesielt hvis man skal gjøre religionen forståelig for små barn. Og jeg mistenker at fokuset på én gud, som går igjen i hele boken, er et forsøk på å «utjevne» forskjellene mellom religionene, og kanskje spesielt i forhold til islam. Dette er uheldig i en bok som forsøker å støtte opp under «hverdagspluralisme». Burde man ikke heller ærlig presentere forskjellene, og forklare at vi kanskje tror på forskjellige ting, og at det er en fin ting og noe å respektere?

I stedet virker boken å bære på en slags engstelse for å fornærme, for eksempel når den sirlig forklarer at mange av Bibelens fortellinger også finnes i Koranen, og at lærere ikke må «ordne dem hierarkisk etter alder, originalitet eller sannhetsnivå.»

Dette er for så vidt mer bagatellmessige anliggender, men det er liten tvil om at boken i sin presentasjon av jødedommen trår langt over både faglige og etiske grenser for hvordan man bør presentere en minoritetsreligion.

søndag 17. oktober 2021

Tidsåndens innflytelse

Fra Øivind Andersens bok "Ved Kilden". 

«Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder. I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn.» Ef 2,1–2.

På hvilken måte møter vi ondskapens åndehær?

Først og fremst møter vi den gjennom den kjensgjerning at alle som ikke er omvendt til Jesus og født på ny, står under denne makts innflytelse!

Guds ord taler om høvdingen over luftens makter. Det er djevelen. Han er virksom gjennom en innflytelse som ikke noe menneske kan unndra seg så lenge det ikke er en kristen: «Den ånd som nå er virksom i vantroens barn.»

«Vantroens barn» er et hebraisk uttrykk som betyr; De vantro, de som ikke tror på Jesus. Det omfatter alle som ikke tror på ham.

«Hele verden ligger i det onde,» sier Guds ord. [1 Joh 5, 19] Ikke noe menneske kan unndra seg den sataniske innflytelse. Den møter oss i alle såkalte retninger, i tidsånden, i moter, i omgangstone og i så meget av samme sort som det er umulig å sette navn på.

Det dreier seg kort sagt nettopp om innflytelse, den onde impuls, som menneskene ikke skjønner er ond, og som de ikke innser at de er under innflytelse av.

Bare én ting kan redde oss fra den! Det er å komme under en innflytelse som er sterkere enn den som kommer fra Satan og ondskapens åndehær, og som hersker over menneskene.

Denne innflytelse finnes bare i Jesus, hans Hellige Ånd og hans ord.

Guds ord – og det alene – kan bryte ned og fri menneskene ut av den innflytelse de ellers er undergitt, og som fører dem i fortapelsen, hvis ikke Guds ord får gripe dem!

Det farligste et menneske kan gjøre, er derfor å avvise og motstå Guds ord!

lørdag 16. oktober 2021

Ankerfestene forsvinner

Av Per Haakonsen. 

Kommunistene marsjerer inn og de kristne ut. Det var et resultat av det siste Stortingsvalget. Dette sier noe om åndssituasjonen i vårt land. Folket vil ha noe nytt, noe som klør dem i øret. Kommunistenes og de venstreorientertes budskap appellerer. Glemt er 70 år med kommunisme i Russland og Øst-Europa. Ut med kristendom og gamle fordommer. Slike fortidsminner har vi ikke lenger bruk for.

Over lengere tid har kristenfolkets ankerfester forvitret. Før kunne kristenfolket nyte godt av en kristen kultur. Slik er det ikke lenger. Først forsvant kirken ut. Det var forståelig. Den ville være en folkekirke og måtte nødvendigvis være der folket var. Når folket vendte kristendommen ryggen, måtte kirken nødvendigvis følge etter. Også misjonsorganisasjonene er i ferd med å gå opp i limingen. Siste mann ut i så måte er Norsk Luthersk Misjonssamband med sine 50 000 medlemmer Og så da til valget. Kristelig folkeparti falt under sperregrensen og sitter igjen med tre mann på Stortinget.

De institusjoner som skulle forsvare kristendommens plass i det norske samfunn, og være et vern for den enkelte kristne, er der ikke lenger. Tidsånden har feid dem alle ut av det norske samfunn. Den enkelte bibelleser står naken tilbake, overlatt til seg selv.

Situasjonen er ikke vanskelig å forstå. Både kirken, misjonen og KrF står i samme klemme. Dersom man skal holde fast på kristentroen, vil oppslutningen utebli og på litt sikt også pengene. Enhver må tenke på sin egen overlevelse. I praksis betyr det tilpasning. Skal man overleve, må man nødvendigvis tilpasse seg den nye tid. Da blir utgangspunktet, som var troen, en klamp rundt foten. Sagt på en annen måte, skal man overleve, må man nødvendigvis ta avstand fra det som opprinnelig var ens oppdrag.

Dersom vi ønsker å holde frem det kristne budskap og være lys og salt i verden, står vi ensomme tilbake. Vi får ingen tilslutning. Det gjelder hva det enten er kirken eller et politisk parti.

Velger man å stå i motvind, må man ta følgene. Det norske samfunn er ikke nådig i så måte. Vi er et meget homogent folk. Her skal det være én mening. Vi skal alle ha samme virkelighetsforståelse, dele de samme verdier. Og Ola nordmann av i dag er ikke i tvil. Kristendommen hører til gårsdagens verdier, ikke til fremtidens.

For et politisk parti som KrF betyr dette at det må velge mellom å holde fast på utgangspunktet som er kristentroen, eller å skikke seg like med tidsånden og håpe på større tilslutning. Mange av oss vil tro at KrF velger det første. Det er bedre å være lys i verden, fremfor å dele lag med mørket. Så får vi overlate den fremtidige oppslutning til Vår Herre.

Selv om de kristne institusjoner nå forvitrer, står vi som kristne ikke uten ankerfeste. Vårt ankerfeste er Bibelen. I en vanskelig tid har vi tross alt Guds ord. Vårt håp står ikke til denne verden. Vi søker den kommende. Vårt mål er himmelen. Der har vi vårt hjem. Holder vi fast på det, kan det blåse så mye det vil.

Per Haakonsen

fredag 15. oktober 2021

Olaug Bollestad ny KrF-leder?

Av Dan Odfjell. 
 
Mange i kommentarfeltene på nettet stiller seg tvilende. Jeg kjenner henne ikke personlig. Men med et annet «pretenderende leder-alternativ» hadde det betydd slutten på partiet. For Bollestad synes et godt menneske som - særs viktig - ikke gjør seg til med for mange ord. Hun har i tillegg en rimelig fartstid bak seg. Jeg ønsker henne derfor lykke til, men formaner: behold du din stil som skiller seg klart fra partiets tidligere hyklerske ledere, uten å nevne navn. For jeg har den tro at enkel ærlighet varer lengst. Og, dersom kristendom i det hele tatt skal kunne fremmes politisk, eksisterer der ikke lenger noe annet alternativ for KrF-ledere enn enkel uredd bibelsk sannhet - og nær ingen politiske kompromisser - kun dissens mot all denne tidens uforstand på Stortinget. KrF kan ikke lenger menge seg.  Kontrasten må frem. 
 
Jeg har en drøm, at Bollestad er konservativ og klok nok til å legge til rette for en fusjon med Partiet de kristne for deres bedre program. For sosialist-kursen har nå vist seg et dårlig endelikt seg henførende. Så overlat den svulstige sosialistiske linjen til den delen av Stortinget som nå ødelegger fedrelandet til det nær ugjenkjennelige - ved egoistisk å fremme egne karrierer og seg selv. Dette gjelder neppe Bollestad, og det kler henne godt; en oppofrelse for partiet håper og tror jeg. For det motsatte ville uvegerlig fort ført til tapt tillit, om enn det kanskje ville tatt litt lengre tid... Det som imidlertid ikke lenger kan skjules er et alvorlig internt tillitsbrudd oppstått grunnet våre mange kappekledde biskoper. Som synes å ha mistet sin retningssans og sitt kompass, i en svulstig tidsånd, og klart på den jordiske maktens side.
 
Jeg benytter anledningen til å foreslå at biskopene fratas ansvaret for menighetene. Disse må alle fristilles til valg av egne tillitsmenn og -kvinner for å kunne blomstre. Ikke lenger knuges politisk ovenfra. Ikke minst når vi ser hvor overordentlig politisk den norske kirken dessverre er blitt. Fra boken jeg anmeldte tidligere i år, «La de tidligste kristne få komme til orde» fremkom godt hemmeligheten mht menigheters frittstående betydning og, ved eksempelets makt, deres evne å omvende store deler av Romerriket til Jesu ord. Innenfor menigheter fremmes det kristne fellesskapet langt bedre, ja, på en måte som DNK overhodet ikke kan konkurrere med - når deres kirker står nær tomme. Det er enkel sannhet som de neppe liker å erkjenne i sin over-opphøyet het. Hvorfra makten misbrukes. 
 
Noe som samtidig minner meg om presten Ludvig Nessa, biskopenes motsatte, som upolitisk fremmer det rene kristne budskapet enkelt og ærlig hver eneste uke via Kirken.com. Så lytt til Nessa og opplev oppriktighet og sann fred i sinnet. Hør selv og, meget viktig, hjelp de gamle ved å koble dem opp til disse velsignede prekener. Mange vil bli evig takknemlige for å kunne lytte til og se en god prest i sin egen stue eller fra sin sykeseng. At Nessa er abort-motstander plager de færreste kristne, bortsett da fra mange politiske biskoper i aftensolen. 
 
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant

torsdag 14. oktober 2021

Dissidentenes trangere tider i vårt fedreland

Av Dan Odfjell. 
 
Nettopp det ble jeg påminnet av Hans Rustads kronikk 5/10/21 «Fanebustsaken: Den dype staten i Norge». Om sensur og hemmelighold. Denne gamle saken er unntatt offentlighet frem til 2025 – skjønt det allerede er kjent at maktens agenter makulerte meget da Fanebust-dokumentene fra tysk okkupasjon var på utlån til Justisdepartementet! Dersom ikke den modige redaktøren Toralv Fanebust av egen skrinne lomme betalte stenografer for å bevare hvert et ord som ble sagt i rettssaken mot ham, ville maktstaten ha lyktes i et stille justismord...
 
Vi ser for eksempel for tiden hvordan Biden-makten korrupt og rått tar seg til rette i USA. Det gjorde makten i Norge sannelig også med hensyn til det fryktelige landssvikoppgjøret etter krigen som Fanebust også modig gikk sterkt i rette med. Det samt en meget tvilsom oppførsel av den gang riksadvokat Sven Arntzen som eksponerte gode nordmenn til nazi forfølgelse. Skammelig, men offentlig bevisst fortiet. Et uomtvistelig og skremmende eksempel.
 
Dog som Rustad sa, fortiden er ikke død og fortjener ikke å bli glemt. Men jeg frykter at også historisk «sannhet» vil bli tuklet med, dvs av makten som rår. Og det er typisk den lille mann og kvinne som mest vil få oppleve nedsidene fremover. Det meningsmonopolet vi er opp imot tilhører også vår tids styrende system, kvelende som nazismen og den beslektede Sovjet-kommunismen, bare langt mer utspekulert innpakket. Og olje-pengene smører systemet. Knapt lenger er tankefrihet tillatt. Islamismen er bare verre, hat-programmert fra barnsben av.
 
Det ekstra farlige i vår tid er at teknologien tillater overvåkning selv innen våre private hjem. Det blir lett kuede uproduktive mennesker av slikt. Og skillet mellom vanlige folk og den privilegerte, politiske eliteklassen øker i nær alle vestlige land, faretruende i takt med diktaturets fremmarsj. Samt dets glatte dekadens og, ikke minst, dets egoistiske medløpere som truer og påtvinger annerledes tenkende lydighet. Det er selve menneskeverdet som tapes, og det tildekkes. Men se, først etter Lars Vilks mistenkelige død står folket frem i kø for å rose en modig mann. Mange unnlot å gjøre det mens han levde som med modige Fanebust.
 
Etter den ovennevnte Rustad-kronikken under henvisningen «Les også» fant jeg faktisk referert en egen datert 14/8/14: «De opposisjonelle og historisk uetterrettelighet». Samt den meget lengre og langt viktigere kronikken til Arnt Folgerø: «Noe råttent (re-)gjærer i kongeriket Norge» datert 18/10/13. Den hadde jeg ikke lest før, skrevet like etter Erna Solberg-regjeringen var kommet på plass. Den fortjener ny oppmerksomhet og burde i sin tid vært pris-belønnet.
 
Min dagens konklusjon blir som Rustads: «Norge er ikke helt det som det utgir seg for». Faktisk er mediene i dag blitt enda mer disiplinerte og ensrettende enn de var tidligere. For dagens journalister vet presist hva de ikke skal skrive om. Nemlig alt som går klart og tydelig makten og de løgnaktige seg selv imot. Det er de betalt for med våre skattepenger til ikke å nevne og/eller å måtte sensurere vekk, slik som tilstandene i Sverige. Og uten å tro at mange vil bry seg det aller minste, jeg er slett ikke demokratisk optimistisk på Norges vegne.
 
Det største enkeltproblemet, likt Sverige vi strir med i Norge, er innvandrings-bølgen. Dette, tenk det, ville ikke norske politikere omtale i det hele tatt under stortingsvalget nylig. Dårlig samvittighet ja, og derfor tiet i hjel. Våre svenske naboer har det enn så lenge verre enn oss, stadig mer ridd av ekstremisme og vold som ligner mistenkelig på de uregjerlige forhold hvorfra mange av innflytterne kommer. Men nå også med en økende nordisk folkelig forbitrelse mht samfunns-skjevheten og urettferdigheten som de feige ikke tør omtale.
 
Hvor lenge kan dette fortsette? Og hvor lenge kan vi dissidenter holdes nede?
 
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant

onsdag 13. oktober 2021

Den verdifulle perlen

Av Hans Erik Nissen. 
Foreslått av Olav H. Kydland. 

«Da han så fant en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.»  (Matt 13,46)

Slik er det å finne Jesus. Du har lett etter fine perler. Du begynte som barn. Fant du noen, tok du dem med deg. Etter som årene gikk, ble det andre perler som tiltrakk deg. Du trodde at du ville bli lykkelig om du fant en enda vakrere perle. Men da du fikk tak i den, ble du skuffet. I ditt indre lengtet du etter noe annet og mer.

Så en dag sto du foran tømmermannens sønn fra Nasaret. Den dagen ble alle verdier endret. Nå ble det ikke din rikdom ”å eie” men ”å være eid”. Da det gikk opp for deg at Jesus ville ha deg, mistet alt annet sin tryllemakt over deg. Du lette ikke lenger. Du hadde funnet perlen over alle perler.

Du fortsatte med å leve i verden. I det ytre hadde det ikke skjedd så store forandringer. Men i hjertet var du blitt en annen. Jesus hadde flyttet inn der.

Tidligere var du opptatt av de mange små mål i livet. Nå er noe annet blitt det overordnede. Du er blitt disippel. Livet for deg er å gå i en annens spor.

Jesus er fortrolig med korsets vei, for han har selv gått den. På den veien leder han også sine etterfølgere. De skal ikke sone synden. Det har han gjort én gang for alle. Men på korsets vei vil han føre oss til det himmelske målet.

Når du synes at veien faller tung og vanskelig, må du se på den kostbare perlen. Den overgår alle andre i glans; og når du speiler deg i den, kan du ikke kjenne deg selv igjen. Du ser deg selv forenet med perlens glans.

Da sier du: Jeg vil ikke ha de andre perlene tilbake. Bare jeg har Jesus, er jeg rik.

Så går dagene. Jesus lar alltid sine øyne hvile på deg. Du merker hans blikk, og det gjør deg lykkelig at du aldri er utenfor hans synsfelt. Hver dag er en dagsmarsj mot det nye Jerusalem. Der ender reisen. Der skal Jesus krones. Lovsangen fra deg og alle de frelste skal være tronstolen som bærer ham i evighetens evigheter.

(Fra andaktsboka «Ett er nødvendig, 22. mai)

tirsdag 12. oktober 2021

Utdanningsdirektoratet ønsker å stanse utdeling av bibler på skolen

Fra Norge IDAG

Forslaget til regelendring kommer etter at Human-Etisk Forbund ba Udir komme med en uttalelse om det er greit å dele ut bibler i skolen.

Utdanningsdirektoratet (Udir) mener det kan være i strid med opplæringsloven å dele ut bibler ved norske skoler og ber kommunene stanse praksisen.

Utdanningsdirektoratet (Udir) mener at det kan oppleves som forkynning å gi elever religiøse skrifter, bøker eller gjenstander i gave, skriver NRK. De anbefaler kommunene om ikke å gi religiøse organisasjoner lov til å dele ut religiøse skrifter, som for eksempel Bibelen. Saken ble først omtalt av Vårt Land.

Hvert år blir det delt ut rundt 15.000 eksemplarer av Bibelen på norske skoler.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er ikke enig med Udir. Han sier det er oppsiktsvekkende at direktoratet ber om at utdelingen stoppes.

– Det er ingen som tvinger elevene til å lese Bibelen de får tildelt. Vi er enige om at det ikke skal skje i klasserommet. Men her synes jeg de overreagerer. Jeg skjønner ikke at det skal være en stor sak, sier Ropstad.

Han mener kunnskap om kristen tro og Bibelen er en viktig del av læreplanen, og at det derfor må være greit at det blir delt ut bibler til elever.

Forslaget til regelendring kommer etter at Human-Etisk Forbund ba Udir komme med en uttalelse om det var greit å dele ut bibler i skolen.

– I de tilfellene der det trengs bibler eller andre religiøse tekster i undervisningen, løser man det enkelt ved å bruke et klassesett. Ikke ved å slippe inn misjonærer i klasserommet, sier leder i forbundet Lars-Petter Helgestad.

mandag 11. oktober 2021

Flanering i det politiske medielandskapet 08.10.2021.

Av Ten4. 

Jeg leste nylig en såkalt «ytring» på NRK nett. Overskriften var: «Norsk klimadebatt er for selvopptatt».

Her tenkte jeg at YESS! Endelig en som har sett skriften på veggen. 

Men nei! 

Bare nok en ensrettet konsensuspapegøye, hvis navn ikke skal nevnes. Det var så mye svada og jeg hørte nesten gjøken gol sitt repeterende ko-ko…..i Oktober!

Da ble jeg påminnet det jeg alltid har visst: Kun programmerte PK-folk slipper til i mediene for å spre møkka de har gravd ut av hulrommet i øvste etasje.

Ingenting nytt slipper igjennom. Sagaen skal repeteres, og avvik finnes ikke.

Det går ikke fort i positiv retning gitt. Som på glattisen går det sidelengs og helst tilbake til start i en haug med armer og ben. 

Man er dårlig skodd.

Fremskritt er som å stikke finger’ n i øyet på de som meisler ting i stein. 

Flanering i vandrehallen er som å vasse i galskap, der de absolutte sannhetene er gravert inn i veggene som mugg på representantenes mosegrodde skalper.

Stø kurs finnes bare mot den veien høna sparker, og alle er tilfreds med det. 

Med unntak av oss som foraktelig omtales som konservative marginale på ytre høyre, i redaksjonene inkludert Resett. De sier uten blygsel at vi er utskudd, fordi vi ikke er en del av konsensus i alle saker.

I stjerneformasjon trekkes lasset i retning blokksberg, før man danner konsensus om at alt er ille men ikke ille nok.  Det skal marsjeres i takt like presist som et SS-korps.

Skulle en eller annen «megadust radikal fascist» komme med en god ide, på utidig vis, så starter apeberget med øyehimling. 

- Hør på han der ‘a. Passer ikke inn med oss som kan politikk, og har vært profesjonister siden barnehagen assa.

Saueflokken tar facepalm i synkrone bevegelser. Dunk sier det, når tomskallene blir klappet på tomtønna.

De vanlige hoggestabbene skal maltrakteres og det skal skrytes uhemmet av de som fortjener det minst. De konforme og lydige. Yes-men.

Tabbene og ondskapen skal tåkelegges og tildekkes med rosemaling. De som opponerer mottar straks en bannbulle.

Copy paste er redaktørenes store verktøy for ensretting. Memoet er laminert og hengt opp på veggen ved siden av redaktørplakaten, som rettesnor på «meningsmangfoldet». Nåde den som tenker nytt.

Å stikke hodet utenfor tankesiloen, tenketanken eller boksen, regnes som kjetteri og den skyldige skal denges og stenges ute. Det etablerte konsensus skal bestå uten noen form for systemavvik i ytringsrommet.

Dette er den daglige dosen «meningsbærerne» sprøyter over oss ustanselig.

_______________________________________________________________________

Men nå har det kommet en ny øvelse i den stabile ordgytende rennesteinen, for nå er de vanlige klakørene i villrede. Noe vi ikke er vant til. Medietrollene har sprukket ettertrykkelig i sollyset og vist valør en gang og for alltid.

Det gjelder Jonas Gahr Støre som nå har blitt målskive for venstrepressen. Årsaken er at venstreekstremistenes parti ikke kom i regjering. Uten SV kan det bli for moderat. Altså moderat til høyre for Stalin.

Dette glemmes ikke så lett av SV-bermen i redaksjonene. Men hvis målet var å få korruptbakken i regjering; hvorfor heiet de frem MDG i valgkampen? Også der måtte de ta et gedigent og pinlig tap siden fraggleberget kom under sperregrensen med god nok margin. Og det på tross av deres iherdige innsats i samlet kor med euforisk utestemme. Den kommunistiske pølen av pur sadisme jeg vil kalle Oslogettoens mediehus, fikk bank og knock- out på overtid. DE ble ikke hørt.

Jeg tror ikke vi skal være så optimistiske  og si at det skyldes at folk gjennomskuer mediene, men snarere at et MDG tryne i ruta virker frastøtende. MDG utgjør en sekt som minner om serien «The walking dead».

Deres kritikk av AP og SP går ikke inn på noen siden kritikk alltid preller av, og siden valget er over. Nå er det makt i sikte. Og de kan faktisk ikke tape heller. Frp/H hadde suksess helt i starten, før de sklei helt ut i sumpen de bygde. Men det viser at det er mulig å ha suksess for mindretallsregjeringer uten drivanker på ytre venstre. 

Støre er fortsatt svak og kronisk forvirret, men for folket kunne det blitt langt verre.

Sånn har det blitt. Vi er fornøyd med å ikke få det verre. Eller mer presist: Håpet om ikke å få det verre.

Men jeg frykter ministeriet som skal velges. Her har de mye å velge mellom på laveste hylle. 

Eller egentlig under laveste hylle, for laveste hylle er også tom.

Anniken Huitfeldt som utenriksminister? Da blir verden et bedre sted.

Ultrarødstrømpen skal virkelig lære andre statsledere hvordan ting skal gjøres. 

Vi vet at vi får det verste de har. Samme problemet hadde V, og tok frem de aller verste de kunne finne som f. eks. Rotevatn og Raja. 

KrF må tydeligvis være misfornøyd med at de mot alle odds ikke ble totalt radert ut av Stortinget (se note 1), så de kommer til å velge Dag Inge Ulstein til ny leder. En helt tydelig og klar motstander av klokskap og sunn fornuft som skal fjerne de siste halsstarrige velgerne.

Nuvel.

Den mest kjente flanerer var uten tvil Charlie Chaplin. Vi burde hatt han avbildet og tapetsert i vandrehallen som en påminnelse om hva de bedriver.

(Note 1: Folkets galehus etter modell av det gode gamle Reitgjerdet sinnssykehus.)

Ten4 

søndag 10. oktober 2021

Jubelårets hemmeligheter

Av Spikeren. 

"Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke skjelne, og høre, men ikke skjønne." (Luk 8,10). 

Jubelåret er det store høytidsår, som ifølge forskriftene i 3 Mos 25 skulle feires hvert femtiende år. Når syv sabbatsår var gått til ende, skulle jubelåret på forsoningsdagen dvs. den 10. dagen i den syvende måned ved basunstøt forkynnes i hele landet. Dette år skulle jorden hvile. Intet skulle såes, og det som vokste opp av spillkornet skulle ikke høstes. Fra åkeren skulle man bare hente det som trengtes til husbehov.

Hver arvebesittelse eller slektseiendom, hva enten den var solgt eller pantsatt, skulle da gå tilbake til sin opprinnelige eier eller dennes arvinger, og alle treller skulle frigis. Sitt navn har jubelåret av det hebraiske jobel, bukkehorn, og den lyd som frembringes ved å blåse i dette.

Jubelåret handler altså om at alt vender tilbake til slik det var før, og det gjelder både på det åndelige og fysiske plan. I følge Skriften må det nemlig skje en åndelig tilbakevending, før den fysiske tilbakevendingen kan finne sted. Den åndelige tilbakevendingen trigger med andre ord den fysiske, slik at man vender tilbake til det man en gang forlot.

De fleste kjenner til historien om Mark Twain, som i 1867 skrev om hvor øde og forlatt Israel var. Mange mener Mark Twain er "den fremmede" som omtales i 5Mos 29,22. Bare noen få vers etter dette finner vi den aller første profetien om jødenes tilbakevending til sitt eget land:

5 Mos 30,1-3 "Når alle disse ting kommer over deg, både velsignelsen og forbannelsen som jeg har lagt fram for deg, og du tar det til hjertet ute blant alle folkeslagene som Herren din Gud har drevet deg bort til, og du så vender om til Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel og adlyder ham i alt det jeg byr deg i dag, både du og dine barn, da skal Herren din Gud vende din lagnad og være barmhjertig mot deg. Igjen skal Herren din Gud samle deg fra alle de folk han har spredt deg iblant."

Hosea 3,5 sier "Siden skal israelittene vende om og søke Herren sin Gud, og David, sin konge; og skjelvende skal de komme til Herren og hans gode gaver, i de siste dager." Det må med andre ord være den Messias de forlot for 2000 år siden, da de ble spredt ut i all verden.

Så kan vi spørre: Har noe slikt skjedd i virkeligheten? Svaret er JA!

I det nittende århundre skjedde det nemlig en åndelig vekkelse blant jøder i utlendighet slik at de begynte å ta imot Jesus, og det begynte i Storbritania. Det samme landet som skulle spille en sentral rolle i jødenes fysiske tilbakevending til Israel, måtte altså først spille en rolle i den åndelige vekkelsen. For det var bare etter at den åndelige vekkelsen fant sted at den fysiske tilbakevendingen kunne begynne. Begge disse hendelsene fant sted i den samme byen: London. Samtidig ble det fokusert på en helt spesiell begivenhet som vi kan lese om i Apostlenes gjerninger, kapitel 2.

I det første århundre fant det nemlig sted en samling av Messias-troende jøder; disipler, apostler og ledere i Jerusalem. Det var fra denne samlingen at troens dør ble åpnet, slik at Evangeliet kunne gå ut til alle verdens nasjoner. Denne samlingen endret faktisk hele verdenshistorien.

Nesten 2000 år senere finner det sted en lignende samling av troende jøder i London. De kom fra nasjonene; lærere, ledere og emissærer. De ba sammen og annonserte sin identitet. Der ble de enige om sin hensikt og misjon og kom fram til en resolusjon. Forsamlingen etablerte den første allianse av Messias-troende jøder siden apostlene og disiplene samlet seg i Jerusalem 2000 år tilbake.

En av talerne på møtet i 1867 minnet deltakerne på deres gamle opprinnelse. Han sa dette: "For lenge siden var det et møte hvor jøder fra alle nasjoner samlet seg, og Herren utøste sin Ånd over dem. Det var den første jøde-kristne allianse. Rådet som samlet seg i Jerusalem i begynnelsen av vår tidsregning resulterte i at troen gikk ut fra Israel til nasjonene. Fra jøder til hedninger.

Rådet som nå samlet seg i London skulle representere det motsatte: Nemlig begynnelsen på troens tilbakevending til Israel og jødenes gjenforening med sin Messias. 

Så på samme måte som en liten gruppe jøder forandret verdenshistorien for 2000 år siden, skulle en liten gruppe jøder i London nå forandre verdenshistorien igjen. Jødenes tilbakevending til Israel og restaureringen av landet var nært forestående, akkurat som de gamle profetiene hadde forutsagt tusener av år tidligere.

Samlingen som nå fant sted i London skjedde i 1867, altså samme året da Mark Twain beskrev Israel som øde og forlatt. 1867 markerte starten på jødenes tilbakevending, og det skjedde i det første jubelåret etter 2000 år i landflyktighet.

For å være mer nøyaktig fant London samlingen sted i mai, 1867. Det var samme måned som den romerske hæren i sin tid startet ødeleggelsen av Israel. Så i den samme måneden som ødeleggelsen i sin tid startet, begynte altså restaureringen 2000 år senere. 

Mindre enn 30 dager senere satte et skip med bl.a. Mark Twain ombord kursen fra New York til det lovede land. Bare 2 dager senere trådte the Ottoman Land Code i kraft fordi osmanerne var i store økonomiske vanskeligheter, noe som igjen førte til at jødene kunne kjøpe landet sitt tilbake.

Mindre enn 5 måneder etter det igjen ble Jerusalem gravd fram igjen, etter å ha ligget nedtråkket og forlatt i mer enn 1500 år. Så kom de første skolene som skulle lære jødene å dyrke jorden. Deretter de første bosetningene, så tilbakevendingen av jødene i eksil.

Da landet ble frigitt i 1917 og løftet om et jødisk hjemland ble gitt, skjedde det i det femtiende Jubelåret etter samlingen i 1867. Og da Jerusalem ble gjenvunnet til det jødiske folk under seksdagerskrigen i 1967, skjedde det i det hundrede Jubelåret etter samlingen i 1867. Det er nok derfor det i dag mases så mye om at Israel må trekke seg tilbake til grensene før 1967. Verden - inkludert Norge - klarer nemlig ikke tanken på at Jerusalem igjen ligger på jødiske hender.

Vi sa tidligere at samlingen i 1867 fant sted i mai måned, men vi nevnte ikke dagen. Samlingen fant nemlig sted 14 mai. Altså den samme dagen som Israel ble gjenopprettet - eller skal vi si gjenfødt?

Så skal vi nevne et par andre interessante hendelser til slutt:

Da Jerusalem ble ødelagt i år 70, endret det ikke bare jødenes historie, men også kristendommens historie. For inntil da hadde alt vært sentrert i Jerusalem. Det var nemlig i Jerusalem selve Moderkirken og dens ledere befant seg. Men da Jerusalem ble ødelagt, ble troen kuttet av fra dens jødiske lederskap og dens åndelige fedre. Så slutten på Jerusalem ble også slutten av en tidsepoke med jødiske disipler. Men i Jubelåret 1967 ble alt reversert. Jerusalem ble vunnet tilbake til det jødiske folk. Det førte til en massiv tilbakevending av jøder tilbake til Israel som verden ikke har sett maken til siden de ble jaget ut av landet for 2000 år siden. 

Hopper vi så raskt fram til det hundre-og-femtiende Jubelåret etter samlingen i 1867, kommer vi til 2017, da President Trump kunngjorde beslutningen om å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad i Det hvite hus onsdag kveld 6. desember, kl. 19:00 norsk tid. Vi kunne sagt mye om akkurat denne hendelsen og Trumps rolle i bibelsk perspektiv, men det blir altfor mye å komme inn på her. Jeg vil likevel tro at alle klart og tydelig ser hvordan de bibelske profetiene og Guds tidsplan blir oppfylt med pinlig nøyaktighet, rett foran øynene våre i dag. Vi skal likevel helt kort til slutt nevne et annet aspekt når det gjelder Jubelåret.

Som vi tidligere har sagt, handler Jubelåret om at alt vender tilbake til slik det var før. - Jøde først, så greker. Men Jubelårets prinsipper gjelder ikke bare for Israel - det gjelder også for resten av verden.

Da jødene ble jaget ut av landet sitt i det første århundre, førte det til at kristendommen først kom til det gamle Romerriket, for deretter å spre seg ut til hele den Vestlige verden. Dette førte til en helt enorm framgang og utvikling. Se gjerne artikkelen fra The Herland Report som vi hadde forrige mandag. 

Men hvis Jubelåret førte til en tilbakevending og restaurering av Israel slik det var før, må det nødvendigvis bety at det vil skje en lignende tilbakevending av den tidligere verden slik den var før. Det forklarer i så fall alt dette uvirkelige som vi er vitne til i dag, hvor den Vestlige verden er snudd fullstendig på hode, bare i løpet av ett års tid. For er det ikke nettopp det som skjer i dag? - Israel vender tilbake til Gud, mens den Vestlige verden vender tilbake til hedendom. Her tror jeg ikke vi behøver å komme med noen eksempler, for vi ser det med våre egne øyne, dag for dag. 

Samtidig tror jeg de fleste både føler og forstår at det som skjer i dag ikke er normal, rasjonell menneskelig adferd. Her er det sterkere krefter som herjer. Det er onde, demoniske åndskrefter vi her har med å gjøre. Krefter vi ikke rår over. Krefter som vi leser om i Ef 6,12 "For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet."

Nådetiden er nå i ferd med å ta slutt, folkens. Så hvis du er en av dem som ennå ikke har tatt imot Guds frelse i Jesus Kristus - Messias, da  må du gjøre det i dag - NÅ, ellers vil du gå en fryktelig skjebne i møte - en skjebne du vil komme til å angre på i all evighet!

Alt som er skrevet her i denne artikkelen er harde fakta som du selv kan søke deg fram til og kontrollere. Det beviser utover en hver tvil at Bibelen ikke er en bok av myter, som mange gjerne hevder i dag. Bibelen er Guds eget ord til oss. "Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta." (1 Tim 4,9).

Spikeren