NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

tirsdag 31. desember 2019

Resirkulerte Nyttårstaler skal snart begås. Primetime!

Av Ten4. 

Det store stygge røde trollet. Hvem er det? Dette trollet kalles for Stortinget. 
Ei konsensus-lekegrind der umodne idioter slår hverandre i hodet med floskler, hybris og andre latterligheter.

I USA kaller man bakstrevere i politikken for "neshorn". Eksempelvis Mitt Romney og Paul Ryan som gjør/ gjorde alt de kan for å spenne krokfot for eget parti, og presidenten. Betalt som klakører av mektige sponsorer.

I Norge har vi Høyre som fyller den rollen, og ønsker å regjere på et premiss som lener seg mot autokratisk parlamentarisme, der demokratiet kastes på dør, mens man later som ingenting. 
Man kaller det konservativ borgerlig styring. Men styringen er ikke autokratisk. Den er føderal og overnasjonal.

Å stemme på norske partier er som å fiske i en sølepytt. Man har en sterk mistanke om at det ikke er fisk der, men man håper i det lengste på napp. Det gjelder å legge godviljen til.

Gjennomsnittsnordmannen er en naiv, indoktrinert sosialistslave med godt håp om bedring, og et jovialt syn på politikk. Hønsehjerner stemmer på folk som seg selv. At partiet de stemmer på er en katastrofe for landet, er jo tro tross alt ikke deres sak.

Erna Solberg var VÅR leder. Vår SEIER over kommunistisk ræl som benker seg på strutsetinget som møll på et utelys. 

Lavere skatter, strengere justis, bedre skole, mindre sløsing, mindre innvandring, bedre forsvar, bedre og billigere logistikk, mer åpenhet og mer ytringsfrihet. Altså det jeg kaller "høyre-verdier" i motsetning til statsregulert sosialisme aka Venezuela. 

But behold! 
Ved litt slitasje på den blå ballongen i vær og vind, så kommer sannelig rødfargen skinnende i gjennom.

Vi ble lurt. De malte den røde ballongen blå, og solgte den til oss som blå ballong.
Men vi har ingen reklamasjonsrett.

Men vi har fortsatt et valg. Vi kan velge hvilken farge vi vil blant alle de røde ballongene med forskjellige rødtoner. Det føles ikke som et valg egentlig.

Men det som skjer er logisk. Så lenge det finnes folk som systematisk ensretter massene, så vil også stortinget bestå av 196 styrte individer. Sosialismen har gjennomsyret barnehager, folkeskolen, høyskolen (journalister), høyskole og universiteter (akademia), og dermed også mediene.

Disse samfunnssvikerne er rett og slett trent opp til dette fra fødselen av. Kristendommen er noe som står i veien for deres innprogrammerte syn på samfunnet. En konkurrent. Derfor må kristendommen begraves til fordel for deres ambisjoner om gull, glitter, "likes" og makt.

Ambisjonene er slik at Norge blir for puslete for dem. Derfor hører vi stadig vekk at "Norge må gå foran".
Hvorfor må lille Norge gå foran egentlig? Jo fordi at spyttslikkende servile elitistiske ryggradsløse individer ønsker å bruke den grå hverdagsmannens midler til å kjøpe seg innpass med de som styrer verden og gjemmer seg bak et slør av demokrati. 

Det parlamentariske esel-demokratiet vi er henvist til, gir ingen rom for de som ikke tenker som dem. Det bare virker sånn. Silotenking er et krav, og ingen tilfeldighet.

Når nyttårstaler skal produseres og slipes, så er det floskler og meningsløsheter som skal leses opp fra et ferdig dandert skriv, som er ment å imponere. Ikke for innhold, for det er innholdsløst, men for stil og tomgangspratens søvndyssende monotone gakking der terningkastene sitter løst hos den uskolerte bermen i redaksjonene. Media er rett og slett ikke kapabel med sine indoktrinerte hjernedøde ansatte til å forstå meningsløsheten i disse talernes avsindige svada. De er alltid imponert med andre ord. 

Så vi har vel mye å se frem til på Nyttårsaften når de selverklærte politiske geniene skal vise seg på podiet.

Det eneste jeg ser frem til, er om Harald har noe humoristisk i ermet. Og jeg lurer på om vi fortsatt er afghanere, eller om vi i år er sudanesere? Hvem vet hvilket land Sonja foretrekker i år.

Erna sin tale har jeg moderate forhåpninger til. Det blir vel mye snøfting og hatprat, moralske pekefingre, moderne wokeness, sirkelretorikk og tomme tanker, som vanlig.

Ten4 

mandag 30. desember 2019

Erna Solberg, som demokrati-forfekter?

Av Dan Odfjell. 

Gjennom sine stadige utenlandsreiser synes statsministeren​ å ha blitt «stormakts-høy-på-pære»​, ja for stor for lille Norge​. Eller søker hun nå jobb i EU eller i FN? For dersom det er noe hun overhodet ikke er kvalifisert for er det til å lære oss andre om demokrati - når hun selv står til stryk nettopp i den disiplinen. Jeg fikk inspirasjon til dette poenget fra en venn som hadde sett Dagsrevyen forleden kveld. Der statsministeren med NRKs velvillige hjelp søkte å ​forelese om demokrati for oss.

Forøvrig​: er det ikke merkelig hvordan NRK og Erna er kommet på lag​ i deres felles forsøk på å indoktrinere oss til å tro riktig? Men få konservative velgere vil følge henne lenger.

Det er trist å observere en så ​mislykket​, konform​ regjering som vår nåværende. En ganske uhyggelig opplevelse er det å få demonstrert «sen-effekten-av-etterkrigstidens-sosialisme-kjør». For hva annet kan forklare hvorfor så mange borgerlige inkludert de nåværende ministre synes å ha dukket under for propagandaen? Ikke minst pga NRK, som meget likt det gamle Pravda «tilpasser» oss til maktens utopisk-ønskede virkelighet. Staten subsidierer nemlig riksmediene med våre penger (dvs milliard-enorme summer) og det sågar fra en borgerlig regjering i sin andre periode.. Motstands argumenter fra nasjonale dissenterende krefter opp mot globalisme og islamisme har skammelige levevilkår, i denne den siste Sovjet​-​stat​ slik en svensk statsråd formulerte det for endel år siden.

Jeg overdriver selvsagt litt for å få realitetene frem i lyset. Men vi opposisjonelle og fortrengte fortviler over utviklingen i Norge,​ slik den påminner oss om ​nabolandet Sverige. Men de langt verre tilstandene der borte ville, om rikskringkasteren ærlig hadde rapportert derfra, forlengs fått det norske folket til å forstå kursendringen som må til. Vi risikerer tilsvarende å miste vårt fedreland. Og helt på toppen i denne sosialist-kringkasteren sitter SV-mannen Thor Gjermund Eriksen med en gasje på nær fire millioner kroner. Det dobbelte av statsministeren. Og NRK har kultur-departementets statsråd Trine Skei Grande som sin statlige general-forsamling. Hva forteller ikke dette oss hva angår de politiske realitetene i dette landet. Et politisk ​skjevt​ skakk-kjørt system som er tillatt tildekket, hvor oljerikdommen flommer over og tilslører realitetene, enn så lenge.

Dersom vi skal fremme en annen «læreplan» enn Erna Solbergs må vi ta for oss og belyse realitetene. Men først kan vi konstatere at klima-toppmøtet i Madrid som Erna reiste til det kollapset. Dit i dyre CO2- samt penge-dommer kom «delegater» langveis fra som alle hadde noe til felles, de ville ha noe - de fattige landene penger og de andre mest for å bli beundret for sitt engasjement og store «politiske» giverglede. At statsministeren ikke kunne la seg representere av klima-og miljøminister Ola Elvestuen sier kanskje noe om hennes populistiske klima-hysteri og/eller hennes store reise-iver, ikke vet jeg.

Dagbladet som er 100% på dette venstreradikale hysteriets side vinkler saken slik: ​«To uker med forhandlinger i en verden fylt av ekstremvær og klimakriser har ikke ført frem. Forhandlingene fra nær 200 land skulle komme med en plan for å hjelpe de fattige landene, som er de som rammest hardest av klimaendringene». D​ette er fake news og uten snev av realisme og objektive fakta. Og vår populistiske regjering, den er sannelig stadig med på denne galskapen. Isteden for å lansere en plan til landet og vår beskyttelse.
     
Demokratiet i sin dårlige forfatning er kort sagt og best demonstrert av Sverige som nærmest er tapt. Hvorfor? Fordi islam og vår nordiske kultur er uforenelig og kan dessverre ikke demokratisk og fredelig sameksistere. Integreringen lovet oss er ikke mulig​. At vi fremdeles er i flertall hjelper ikke overfor muslimer som er kommet for å okkupere.​ Det politiske prosjektet ble lansert av Gro Harlem Brundtland og har feilet, det kan alle se. Sharia-lov som forfektes av muslimenes ledere er i front kollisjon med vårt kongedømme og vår grunnlov. 

De nyankomnes «kjørebok» er koranen som til evig tid fordømmer oss​ sekulære, ​vantroende ​samt kristne og jøder. Jeg står opp for de sistnevnte, for alle oss nordmenn og fedrelands-kjære, uansett tro og farge. Hvorfor er det norske riksmedier fortier Sveriges sanne tilstander? Fordi det ville avdekke deres løgn. Den vil de hverken skal sees eller forståes. Da blir deres utopi smadret. Men på engelsk heter det «Seeing is believing» og derfor forslår jeg​ at​ regjeringens samtlige ministre snarest​ tar seg en grundig studie-tur med tog til Sverige - tog for samtidig ikke å forverre klimaet. Nå må realismen få komme til orde. Den nyankomne boken «Mot nasjonalt sammenbrudd» forteller historien.

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.

søndag 29. desember 2019

For mine øyne har sett din frelse

Fra Øivind Andersens bok "Ved Kilden".

«Herre! nå lar du din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord; for mine øyne har sett din frelse, som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.»
Luk 2, 29–32

Han som tok Jesus-barnet i sine armer, bruker vi å kalle gamle Simeon. Men vi vet ikke noe om hans alder. Det er slett ikke sikkert at han var noen gammel mann. Det vi vet er at han var gudfryktig, en av dem som ventet på Israels trøst. Vi vet at han hadde Den Hellige Ånd, og at det var åpenbart ham av Gud at han ikke skulle dø før han hadde sett Herrens frelse. Vi vet også at denne dagen kom han til templet drevet av Den Hellige Ånd.

Da han fikk se Jesus, åpenbarte Guds Ånd for ham at dette lille barnet, det var Herrens frelse.
Da sa han: «Herre nå lar du din tjener fare herfra i fred, for mine øyne har sett din frelse!»

Enten en er ung eller gammel, er en skikket til å fare herfra fra det øyeblikk da Guds Hellige Ånd har åpenbart for ens hjerte hvem Jesus er.

Da ser vi at denne person er selve frelsen. Frelsen er ikke noe ved siden av ham, i tillegg til ham, en gave fra ham, eller hvordan vi skal uttrykke det. Frelsen er ham selv!

Jesus er i sin person Guds usigelige gave til oss mennesker. [2 Kor 9, 15] Den som begynner å fatte det, har fått det evige liv. Og fra det øyeblikk et menneske fatter dette, er han skikket til å fare herfra i fred.

Det som alt dreier seg om for oss, er altså dette ene: Har Guds Ånd gjennom Ordet om Jesus fått åpenbare Jesus for våre hjerter?

Du må ikke slå deg til ro før du har fått dette!

Men sett deg ikke hen for å vente på at noe merkelig skal skje med deg. Nei, – ta, hør, les, gi akt på ordet om Jesus! Syng om det, samtal om det! For det er gjennom ordet om Jesus Guds Ånd får vise oss hvem han er!


lørdag 28. desember 2019

Politiet mener at loven må ha forrang foran Stålsetts lidenskaper

Av Hallgeir Oppraak. 

Tidl. biskop i Oslo, Gunnar Stålsett, er dømt til betinget fengsel fordi han har hjulpet en asylsøker som ingen rett har til opphold og arbeidstillatelse i landet. Han anker ikke dommen, han kan derfor risikere å måtte gå i fengsel, fordi politiet (aktor) har anket dommen. 
Politiet mener at loven må ha forrang foran Stålsetts lidenskaper, storhetsvanvidd og hjelpetrang, en trang som han gir etter for, idet han bevisst velger å føle en praksis som bryter med lovens ordlyd og hensikt. 

Stålsett mener at hans gode intensjoner bør ha forrang i forhold til lovgiverne og Stortinget, som gjennom loven, ikke levnet tvil om at loven må gå foran, klokelig nok. For det fins konsekvenser av Stålsetts kriminelle forhold som undergraver den alminnelige rettsfølelse. At den tidligere biskopen så viser til stor sympati for sine kriminelle handlinger både i fagforeninger og andre institusjoner, rokker ikke ved det faktum at en oppmykning av loven – hvilket er Stålsetts politiske målsetting – i praksis vi åpne for mer kriminalitet, større praktisk og moralsk forvirring og mindre respekt både for demokratiet som sådan og for alle myndigheter satt til å forvalte demokratiet og dets tradisjoner. I og med all den «varme» støtte Stålsett blir utsatt for, legges det uheldige føringer på demokratiet, og med en kald forakt for det samme i bunn. Demokratiet i seg selv er begynt å undergrave sin egnen selvrespekt. 

Stålsetts holdning er grunnleggende anarkistisk begrunnet, for ikke å si populistisk. Han legitimerer egne handlinger i egen samvittighet med forsøk på å overbevise seg selv og andre. Det synes ikke å tynge ham. Han gjør seg dermed til en slags moderne utgave av en «fyrste av Guds nåde», ja, han setter seg til og med opp over fyrsten: Han gjør seg selv til Gud. Han krever tilbedelse. Han anser seg selv berettiget til å sette sin egne kriminelle handlinger opp til forbilledlige. Han forsøker å overbevise om at det er han som har den rette tolkningen av Grunnloven, som begrunner seg på vår kristne og humanistiske arv. Stålsett har satt seg til overdommer over hvordan vi skal forstå og praktisere Grunnloven i våre egne liv, på permanent basis, i alle sammenhenger, politiske så vel som private. Han vil ikke ha likhet for livet, han vil at noen skal være mer like enn andre. Og ønsker en generell holdnings i befolkningen, og hos lovgiverne. Han mener at politikere bør avskrive seg sin egen styringsrett, men også sin styringsplikt. Han vil frata oss alle fundamentale styringsredskaper. Han vil erstatte dem med sin egen private moral, sin egen samvittighet. Han dyr seg ikke fra å bruke Luther: Her står jeg, og kan ikke annet. Stålsetts gode samvittighet heves sannelig opp på et høyere nytt, sublimt nivå. Her skal til og med Luther stå skolerett i Stålsetts klasse. Stålsett har gjort seg til en entusiast, en troende som går ut fra at hans egne emosjonelt korrekte konstitusjon har forrangen i alle verdispørsmål, i alle relasjoner, - private åpenbaring som skalle legge absolutte føringer på all politikk. Han ser ikke at han har gjort den han tror han har hjulpet, til et offer, til en skammel han kan tråkke på for å fremheve og opphøye seg selv som den ene prektige i denne relasjonen, og som den eneste hovedperson i denne forestillingen.   

Denne fyren er ikke sann.

Stålsett ser seg selv som en slags inkarnasjon av barmhjertigheten selv. Met dette er en høyst aktivistisk motivert barmhjertighet. Den vil ikke stå seg hvis de plutselig en dag kom 200 000 «ulovlige», men sterkt arbeidssøkende boere fra Sør-Afrika til Norge. Stålsett gjør det til en moralsk høyverdig plikt å sysselsette så mange av disse som man kan, helt privat. 

Stålsett vet hva han gjør, han ser at tiden er inne for å røre i emosjonenes grumsete vann. Han vet at det er viktigere for folk å føle at det er gode, å få vist at de er mer emosjonelt høyverdige enn andre, som gjennomskuer spillet og som heller stoler på fornuften. Det gjelder nå og anses som en heroisk gjerning at man setter seg over lovene, i den tro at man står nærmere Faderen og hans Sønn enn alle andre lovlydige, som ikke er så moralsk hæyverdige, og som i tillegg forstår at loven er til ikke bare for å beskytte oss, men også de «ulovlig» selv, og alle dem disse «ulovlige» må antas å vil representere alle andre i en lignende situasjon: Nemlig behovet for forutsigbart lovverk, et lovverks som beskytter mot vilkårlighet – og tyranni.
 Stålsett vet at fornuftens tid er forbi. Han bidrar aktivt til å forringe fornuftens verdi. Han går foran som et dårlig eksempel. Han er som en «entusiast» som er overbevist om at hans egen inderlighet og hans egen intense emosjonelle følsomhet er viktigere. Han er en hypermagikere: Under dekke av å ville hjelpe svake mennesker, i en vanskelig situasjon, får han fremhevet seg selv som mer emosjonelt korrekt enn andre. Han gjør seg servil overfor mennesker som bevisst utnytter ham, for å kunne rette sitt høyst subjektiv betingede etiske skyts mot andre mer realistiske sinn, (men sinn som overhodet ikke er mindre emosjonelt korrekt betinget). Om han i dette dragsuget får stemplet politikere og fremstilt andre som er uenig med ham som forbrytere mot humaniteten og menneskeheten i sin alminnelighet, og derfor som pr definisjon som foraktelige, kalde, beregnende og onde, og som velger å holde hodet kald og tankene klare, det er revnende likegyldig for slike hypemagikere.

Det samme man kan si om Stålsett gjelder selvsagt også Arne Visste, som med et smil kan betrakte hvor lett det er å spille på menneskers emosjoner og dumhet, og – mest fantastisk – på folks behov for faktisk å kunne opptre lovlige forbrytere, en kriminalitet som Kirken nå applauderer og stiller seg bak. Både Stålsett og Visste vet å spille på følelser. De vet å spille, ikke på folks frykt, nei, de spiller bevisst på skyldfølelsen, den nagende tvilen mennesker i et gjennomført ateistisk samfunn går og bærer på, og som aldri kan forløses eller forsones, uten Gud. De driver selv med følelsesmessig utpressing mot andre for å kunne holde ut med egen forlatthet i sitt indre. (Jeg finner ingen annen bedre og mer edruelig forklaring). Det er narsissisme. De spiller sentimentalt på alle sentimentaliteter de kan finne – og på en sentimentalitet de til og med helt bevisst ønsker å produsere, for å øke behovet, et kunstig behov, et helt unødvendig og farlig behov. Et tøylesløst behov. Et behov som når som helt kan løpe ut av kontroll. 

De bidrar – sett i et større perspektiv - til å fremprovosere konfliktsituasjoner og krisesituasjoner hvor bare de mest forherdede og nihilistiske vet at de har en fordel. De skjønner ikke at de legger til rette for å etablere en situasjon der bare den mest brutale og hensynsløse er i stand til å gripe makten og ta dominans. De skjønner ikke at kaos er kynikeres beste venn og mest fordelaktige situasjon, selve anledningen de selv har fremprovosert, på «de svakes» bekostning, men – i deres egen optikk - på «de svakestes» vegne. De tror at sentimentalitet nå er den eneste riktige form for autentisitet. De tror at sentimentalitet blir oppfattet som noe ekte, som hel ved, det mest moralsk holdbare, det mest emosjonelt korrekte, ja, edle. De setter i gang et skred av hysteri. Pandoras eske åpnes på nå ny over verden, og de åpner esken med den beste, og mest brave, samvittighet. De ser seg selv som helter. De mener øyensynlig at de har krav på hyllest og dyrkelse - har de lest Apokalypsen og tatt inn over seg de siste tiders virkelighet, og sannhet? Hvor er Kongen over alle Konger i deres beregninger? 
Gunnar Stålsett er ingen moralsk helt, han er et politisk katastrofeområde. 

For de opportunistiske beregningene ligger der, like under overflaten. Hele skuespillet er nøye regisert. De har satt i gang en charade av et win-win-spill, som de vet mange naive vil bite på, «hook, line and sinker».  Dette er store barn, for ikke å si voksne barn uten anstendighet til å forstå bedre. 

Man blir ikke mer god og barmhjertig av konsekvent å bryte fornuftige og velbegrunnede normer, tradisjoner, lover og regler.  Når Stålsett i media håper at dommen mot ham skal fortsette å gi energi til kampen for barmhjertigheten, røper han en skremmende umodenhet. Dette er en djevelsk retorikk, kun egnet til å fordumme, kun innrettet på å akseptere de mest kyniske strategier, ja, denne retorikken oppfordrer i klartekst til organisert kriminalitet. Alt for å fylle de oppblåste egoer mot forestiller om at hovmod er den enste dyd, at synd faktisk er frelse. Det er ikke til å tro at kirkesamfunn, fagforeninger, skoler og media lar seg kollektivt dupere. Det legges opp til et nådeløst emokrati, det motsatte av demokrati. Hypermagikernes servilt betingede – korrekte - emosjoner skal nå i alle sammenhenger utgjøre det absolutte fundament for all moral, alle sannheter, al skjønnhet og all «sann gudstro», en gudstro som ikke kan være noe annet enn rent hedenskap og ren avgudsdyrking, med narsissistene i sentrum, og ved et alter der de vil kreve din svette og ditt blod. Og deres appetitt vil ikke avta. Narsissistene sluker alt som kommer i deres vei, alt som kan brukes til egen fordel. De kommer til å fortære «deg» med hud og hår, for å tilfredsstille seg selv, og den «noble» sak de innbiller seg å fronte. De krever av deg  – helt seremonielt eller retorisk riktig – at du ofrer deg. Ja, de gjør seg til prester som forlanger det evige offer av deg. Kontinuerlig. Det bekymrer dem ikke det minste at de ydmyker deg. De vet at opinionen for lengst har underlagt seg emo-tyranniets jernharde og bare tilsynelatende styre, i humanitetens og kristendommens navn.   

Når Stålsett skryter av at han har betalt arbeidsgiveravgift og pent og punktlig so gar har trukket sin uskyldige «hushjelp» for skatt, kan ikke komedien bli råere. Han sette seg ut over loven, det bryr ham ikke, han forlanger uforbeholden akklamasjon. Han er normativt ekstrem, og folket jubler … stort verre kan det ikke bli, nå i en overgangsfase. For det kommer tider etter dette. Nå er det gått sport å bli lovbryter, illojal overfor demokrati hittil bygget på lov, ikke på emosjonenes tilfeldig diktatur over oss. Bare de mest opportunistiske blant oss, de mest beregnende og følsomt forflatede, kan finne på å gi sin tilslutning til slike mennesker. De fortjener ingen respekt, de fortjener vår forakt.   

Men et behov og et tater der de selv kan føle seg uerstattelige. Behovet for å bli beundret er tydelig vis enorm og det vil øke, ikke minske, - det vil øke fordi de gir grønt lys for folk hvis hovedmotiv er å undergrave vårt samfunn og våre tradisjoner i sin helhet. Dette er svært puerile mennesker; de er ikke naive, de lukter seg frem til svakheter, de spiller på folks usikkerhet og skyldfølelse. De har gitt seg irrasjonaliteten i vold i den tro at de er irrasjonalitetens herrer og det miljø de best av alle kan boltre seg i, for å kunne tjene seg selv best mulig, - og noen vil hylle dem for dette, ja, beundre dem, og slutte seg til dem, med alt de har av empatiske evner, energi og kreativitet. De skjønner ikke hvilke krefter de underlegger seg. De har ikke peil. De er like barnslige som deres oppdragsgivere er, men tragisk nok skjønner de ikke at de gjør seg til frivillige håndlangere for en langt mer bevisst villet destruksjonen enn den de selv opprinnelige ville ha vært i stand til å lodde i seg.   

De nærer et nærmest umettelig behov for å projisere ut den ondskap de selv ikke kan takle inni seg ut på andre. De er utarmet moralsk, de transponerer denne tilstanden over på andre og tilskriver både im-moral og a-moral, og de verste hensikter. De forbanner oss fordi vi ikke eier kjærlighet. De gjør kjærligheten til Gud. De har glemt at det er Gud som er kjærlighet, og ikke omvendt, og de forstår ikke hvorfor. Deres indre kulde må overføres på andre, for at de de selv kan føle seg litt bedre.

På den måten kan disse i dag regne med å få sympati i overflod, fra fjernt og nært, mer enn de i sin villeste fantasi kunne ha forestille seg på forhånd, selv om de er flinke til å lodde «stemninger», og den «ånd» som nå romsterer i befolkningen. De vet at verden vil la seg bedra, de er overbevist om de selv ikke kan la seg bedra. De er gjennomført naive, plumpe, selvrosende og oppblåste. De vet at vi er lettlurte, de vet at de kan lure oss, for tiden ligger til rette for det; de har selv bidratt «så godt der har kunnet» til denne kollektive fortvilelse og egentlig forvirring. De vet i sin maktbrynde at bare de vil tjene på kaos. Utviklingen går i deres favør, og de vet det. Det gjelder for dem bare å stamme skruen. Resten vil gå av seg selv, til deres fordel. De har derfor ingenting å frykte. Nå setter de med lett hjerte og med stor tilfredstillelse i gang et skred og en åsgårdsrei av en ensidig følelsesmessig fundamentert is-moral. 

Når Stålsett har begitt seg over og inn i lovløshetens regime, har han samtidig begitt seg inn i det psykologiske området, et område hvor man uten bekymring føler seg konsekvent selvtilstrekkelig. Et område hvor man selv kan føle seg komplett «legitimt» trygg for alle forsøk på korreksjon, eller selvkorrigering. (Narsissimen legitimere seg alltid selv på et stadig mer selvforsterkende, og stadig mer falskt eller illusorisk grunnlag). 
Han kan derfor vurderes ut fra helt vanlige hobbypsykologiske betraktninger. og da er det ikke vanskelig å se det skuespillet som utfolder seg og som Stålsett holder ved like – alt i den hensikt å kunne fremstå som moralsk uangripelig og servilt betinget, emosjonelt korrekt. Stålsett er en type som vet at hvis man sier om han at han er en servilt betinget, emosjonelt korrekt person, så vil han takke for komplementet og fremstille seg overfor publikum som om mulig bare enda mer moralsk høyverdig enn han selv innbilte seg egentlig at han var i utgangspunktet. Og folk tror ham og støtter ham: Det skal nå være samlet inn penger til Stålsett, over 50 000 kroner. Han fikk en bot på 10 000 kr. Vanviddet ser ut til å vokse.  

Men grandiose «helter» som Visste og Stålsett vil ikke se og skjønne ironien her. De er ikke i stand til å ta poenget. Deres selforguding kommer i veien. Der makter ikke å se deres stadig mer svulmende selvbildes behov for mental selvekspandering nær sagt inn i det uendelige, deres egen, platte, monotone og selvimperialiserende magalomani.  De makter ikke å erkjenne egen forakt. De har derfor et kronisk behov for selvforherligelse. Det helt utrolig er at de vekker slik begeistring. Folk skjønner ikke spillet, at de blir grovt utnyttet, manipulert og fordervet – i narsissistenes opportunistiske og selvdyrkende «godhetsspill. De skjønner ikke at disse falskt gode spinner sitt nett med en iver som man bare finner i virkelige skrekk-kabinett.  Folk er blitt pumpet huden full av den illusjonen at de ikke kan være noe annet enn gode, - i absolutt forstand. Det er tragikomisk på gigantisk skala. Den nye absolutte moralske standard er at «jeg» og «vi « er gode og derfor flyter det gode kun fra oss selv. Vi trenger så visst ingen frelse, eller syndserkjennelse. Vi kjenner ingen syndsbekjennelse lenger. Vi har ikke lenger innsikt i vårt eget, dypeste indre, ganske enkelt fordi vi ikke har noe forhold til Gud lenger, fordi kirken, ateismen og «de gode» har sørget for at vi har glemt eller fortrengt det. 
   
De har glemt å tenke det jeg andre steder har kalt juridico-religico. De tenker og forholder seg kun til den psyko-politico sfæren, og i en tilværelse, og i en forestillingsverden, hvor de tror at alt dreier seg om dem selv og bare dem selv, og de likesinnede de trenger for å kunne undergrave mest mulig der de finner det for godt og mest selbetjent. De betrakter seg som forkjempere for mange, de undertryktes forløsere, for en ny tidsorden.

De er hypermagikere: De flytter fokus fra personen og individene til strukturene og massen, som de vet de kan former etter eget forgodtbefinnende, de har midlene og metodene som skal til for å realisere sine høye, «edle» mål». De bruker meta-moral for å nå både konkrete, aktuelle og langsiktige mål, de tenker dessuten stadig vekk i et langsiktig perspektiv; de frykter konkrete direkte møter med personer av kjøtt og blod, for da må de ta stilling i det konkrete tilfellet; i stedet tyr de til det ideologisk perspektivet, de store linjene. De orker ikke tanken på å konfrontere den enkelt og stille ham ansvarlig for egne handlinger. De tillegger ham alltid de beste motiver. Selv notoriske kjeltringer og folk som innrømmer sitt uærlige spill skal forsvares, i ideologiens navn. De kjører «det store perspektivet» eller «det store spranget» eller «den radikale løsningen foran seg», - de er for edle til å ta hensyn til kjeltringens forseelser forbrytelser. Hvis de legger skylden på noen, vet de at de vil bli betraktet som motstander av «utviklingen» og en som motarbeider rettferdigheten og den rettferdige fordelingen her i verden. Det de frykter mest er å bli stemplet som «kontrarevolusjonære» av sine «comerades in arms». Og blant sine beste og mest nyttige eller formålstjenelige «comerades of arms» finner hypermagikerne nå selvsagt muslimene. De har så å si besluttet at muslimer alltid tilhører de svake gruppene, grupper som trenger spesialbehandling, og en omfordeling av «våre verdier», vår kapital, vårt system. De overlater behandling i de konkrete tilfeller til byråkratiet som iverksetter uten å mukke og med alle midler. De verner om kjeltringene rett til å fortsette å være kjeltringer, uten mulighet for å kunne rense seg, eller fri seg fra reell skyld. De skjønner ikke at de «essensialiserer» muslimer verden over. (Holder dem nede i skylden, så å si, som om dette skulle gi en spesiell eller utsøkt tilfredsstillele). Se bare på beslutningen om å innføre egne uniformer for muslimer på Vy. HRS.  Det vil bli umulig for kunder å protestere mot å bli behandlet av mennesker som systematisk flagger en autoritær og totalitær ideologi og en ideologi som mener den er overlegen. Bedriften Vy vil i tillegg bidra til at det skapes en mer eller mindre splittelse blant ulike muslimer. (Det kan være en fordel for oss, i og med at konfliktlinjene kan bli tydeligere). Noen muslimer vil i utgangspunktet foretrekke «norske» eller vestlige uniformer, av en eller annen grunn. Deres valg kan bli sterkt påvirketat via gruppepress innad. De vil komme til å bli «truet» til taushet og ta valg de egentlig ikke vil stå inne for. 
Den samme tendensen til å spille på lag med ekstreme krefter internasjonalt ser vi når «etikkråd» synes det er helt OK å utstyre sykepleiere med hijab her. 

Og ta fraflyttingen fra visse bygder som det i det siste har blitt så mye snakk om. Hypermagiske ordførere klager til sentrale myndigheter og ber om flere midler, dvs flere instrumenter til å fortsette sitt arbeid for å kunne forherliggjøre seg selv, idet de bare roper høyere og høyere om å i det uendelige få bruke egen posisjon som en hellige fullmakt for å forsvare «de svake». 
Med færre midler til disposisjon for å utbe sitt «evangelium», vil de bli oppfattet som mindre rettferdige, mindre barmhjertige. De vet at de av sine «comerades in arms» vil bli oppfattet som forrædere eller kontrarevolusjonære i kampen for den gode sak, for ideologien som ikke kan feile og som derfor krever «Der totale Krieg». Derfor må de da også krisemaksimere, men uten å tørre å avsløre hvilke forfengelige lidenskaper de egentlig drives frem av. De fører alle problemstillinger over i det ideologiske perspektivet, de orker ikke å møte den enkelte; å møte personer blir en påkjenning for dem som de ikke kan bære alene, fordi de da kanskje ville ha innsett at alle mennesker er ikke like gode som dem selv, på bunnen. De foretrekker ideologienes slagmark fremfor det personlige møte, ansikt til ansikt. De vil ikke sette seg opp til moralske dommere, simpelthen fordi de ikke har noen standard annet enn sin feige relativisme å vurdere alle ting, individer og forhold ut fra, objektive prinsipper som muliggjør rettferdighet. I stedet flykter de inn i sin emosjonelt betingede, servilt betingede emosjonelle univers, hvor de tror de kan føle seg trygge og gagnlige i møte med enhver «utfordring», som de ofte kaller de virkelige problemene. De er livredde for å bli avslørt som de falske og ikketroverdige altruister de er. 
Hvilke samfunnsforhold er det som legger best til rette for å utvikle vold og voldsprialer? Jo, det er forhold der emosjonene blir det eneste sannhetsvitne, det eneste kriterium og eneste begrunnelse for å handle og tenke «moralsk», eller etisk. Ingenting er mer avslørende enn å bli anklaget for feilaktige emosjoner. Og det er dette som er hypermagikerens svake punkt, hans akilleshæl - og de vet det. At de kan overskride budsjetter hist og her, at de med den beste samvittighet kan tillate seg å starte hatkampanjer, at de kan love seg selv å «ta inn» et stadig større antall ureturnerbare,  bekymrer dem ikke det minste. De kan til og med tillate seg å skryte av seg selv, for at de har satt seg opp uoppnåelige mål, nær sagt til enhver kostnad, bare de i det minste kan håpe på å få pålegge andre å betale for gildet. De ser ikke det kriminelle i dette, i denne uansvarligheten, i denne skjebnesvangre overflatiskheten. Og hvis du minner dem på at de kanskje handler ukorrerkt emosjonelt, vil de rygge tilbake og beskylde deg for å hate. De aner ikke hvilke regimer de så lystelig og med stor kapasitet har servilisert seg under. De vet ikke hva frihet er. De vet ikke hva en person de. Det lar seg drive av meta-moral: De nekter å kritisere den enkelte for å ha dårlig moral, de bortforklarer problemet med å vise til «strukturene». 

For disse hypemagikerne fins det f eks aldri noen person som virkelig gjør noe galt, uansett hvor trivielt det måtte være, og uansett alvorlighetsgradskulker for øvrig, det forutsettes som et ufravikelig dogme at det ikke skal finnes personlig ansvar, spesielt ikke for de som i følge ideologien skal betraktes som svake, ja, helst så hjelpeløse som mulig - uten at hypermagikerne selv kommer imellom og nedlegger en formidabel innsats for å bortforklare og bagatellisere. De er mer enn tilfreds nok med at vanlig folk i utgangspunktet vil anse dem som barmhjertige samaritaner».   De tror de kan slippe unna med denne illusjonsproduksjonen i all fremtid. De innbiller seg at de er så gode at de faktisk ikke kan kritiseres eller korrigeres. De kan ikke forholde seg reelt til enkeltmenneske eller personer som de kan og må forholde seg til i fullt alvor, som personer, og da ikke bare på det rent overflatiske planet; de makter bare å forholde seg til underliggende strukturer, som de tilraner seg eneretten på å kunne fikse og tolke. Ved å betrakte alt som strukturelt betinget, tillater de disse kriminelle menneskene seg å skulke risikofritt, og idet disse erklæres uskyldige allerede i utgangspunktet, som et pricipium.  Ikke rart at hypermagikerne har festet sine øyne via essensialisering først og fremst på muslimene som en utsatt og undertrykt gruppe. Her ser de sitt snitt til å kunne innta rollen som barmhjertig på et systematisk grunnlag, med støtte både fra muslimene selv og alle de ikkemuslimene som alltid vil oppfatte seg som mer høymoralske – og derfor alltid mer «legitimerte» - enn alle andre. De skjønner ikke at samfunnet eller politikken – ja, demokratiet - kan bruke ulike metoder for å oppnå like moralsk høyverdige ønskede resultater. De foretrekker alltid mer regulering fremfor avregulering. De skjønner ikke hva politikk dreier seg om. De skjønner ikke at de er viklet inn i sin egen ideologis undergangskraft.

Vi så det samme paradigme få utvikle seg fritt og uhemmet i USA i og med at Donald Trumf ble stilt for riksrett. Det hele vare en farse, en kvalm forestilling. Her ble emosjonene erstattet med Gud selv. Her kunne representantene for de påstått underpriviligerte, de utsugde, de fattige tillate seg hva som helst. Trumf hadde ikke gjort noe kriminelt, like vel skulle han på skafottet. For å tilfredsstille det for dem eksistensielt nødvendige hypermagiske behov, som «de gode» har gjort til sitt opium og sin mentale i høyeste grad infleksible konstitusjon, en gift de er blitt avhengig av på det – personlige – planet og som styrer alt de tenker, gjør og sier. 

Det er klart at slike hypermagikere trenger støttespillere, og for å kunne opprettholde masken, er de til og med villige til å gjøre et land som USA et mindre fritt og et stadig mer usikkert og forvirret samfunn for fremtiden, ed å lyve, krenke og bedra, systematisk, og ved å fremstille seg som konsekvent og i alle sammenhenger og overfor en hel verden som de som er de eneste «gode». Det de har gjort seg skyldig i, er å ha gjort det nærmest umulig å styre landet fra nå av, og grunnen er at de fratar den personen som sitter på toppen, en klart lovlig valgt president, støttet av 63 millioner voksne amerikanere. Hele hensikten bak riksrettsprosessen har vært å dehumanisere Trumf, frata ham hans rett og naturlig plikt å være en person og en personlighet, og ikke bare en byråkratisk partislave. Det de har fryktet er Trumfs frihet, åpenhet og ærlighet, og hans ukuelig manglende vilje til å krype for noen og la seg servilisere. Trumf sitter ikke fast i emosjonell korrekthet, servilt betinget emosjonell korrekthet.  

Hypermagikerne i dette scenarioet forstår ikke at Trumf med god grunn liker å skilte med at han først og fremt er en glimrende og svært vellykket forretningsmann og at han derfor kan innta et mer bisniss-like positur overfor politikere enn politikere er vant med. Det er jo ikke noe galt i å være en vellykket forretningsmann, men demokratene dømmer ham på forhånd nettopp fordi han er en god forretningsmann. Demokratene begår en tankefeil, deres logikk er at fordi han er en god forretningsmann, så vil ham med apodiktisk nødvendighet bli en dårlig president. (De skjønner ikke den kameratslige lille gutteaktige flirten som skal til for å få løst opp forholdet og få litt mer flyt og normal kroppslig og mental ledighet i relasjonen, utenfor de rent formelle forhandlingene). De skjønner ikke at Trumf i sine relasjoner med fremmede statsmakter foretrekker å anlegge en mer kameratslig tone enn vanlig, en uformell tone. Han foretrekker å inngå en «deal» fremfor å være moralsk nedlatende og politisk fullstendig forkvaklet, og beregnelig. 
Mediamennesker undervurderer Trumf rent menneskelige egenskaper. De skjønner ikke at Trumf er en person, og en fri person, dessuten, han tillater seg til og med å ikke møte opp på tillyste pressekonferanser, hvilket i seg selv avføder forferdelse for mediamennesker, som umiddelbart legger ham for hat. De forstår ikke at det er en dyd ikke å ville vil stå på pinne for illusjonister og la seg styre av mediamennesker som overvurderer sin betydning i det større spillet og tror de kan diktere ham, dvs lose ham inn i deres eget ofte altfor snevre spor og inn i deres dårlig skjule ideologisk agenda, uten motstand og forbehold. 
Akkurat som Demokratene, som partidannelse gjør, misforstår media Trump og hans personlighet. De oppfatter derfor vrangvillig alt som kommer fra hans side som utelukkende ipsissima verba og aldri for ipsissima verba. De vil ikke forstå at mer eller mindre private telefonsamtaler med politiske kollegaer på et annet kontinent som ble avspilt under prosessene mot ham, kunne være alt annet enn en iskald transkripsjon av autoriserte og formaliserte forhandlinger. Man sitter ikke og siterer fra lovbøker og man ramser ikke opp paragrafer og stipuleringer når man samtaler i lett antrekk over telefon. Man vil ikke gjøre seg til byråkratisk petimeter som på død og liv skal overstyre samtalen uten mulighet for å bringe den rent uformelle og menneskelige faktor på banen.  

Demokratene og media ville aldri skjønne hva som egentlig var ment, og at samtaler også mellom statsledere kan en formell og en uformell og mer kameratslig siden forståelig nok, og rasjonelt nok. De utelukket ethvert personlig mellomværende mellom to viktige personer som ganske enkelt ønsket ikke å være altfor formelle, korrekte og stive. Trumfhaterne eliminerte den menneskelige faktor i disse forhandlingene og mellomværendene, de skjønte derfor egentlig ikke hva som foregikk, de krevde totalformalisering på alle plan og i alle relasjoner, noe som i virkeligheten er et helt urimelig krav å stille til alle verdensledere, ja, til ethvert menneske av kjøtt og blod, som vet hva store forhandlinger og de store ikke-kommunale perspektivene innebærer. Nei, politikere må forventes å være og opptre som personligheter og de må kunne forventes å innta en helt annen væremåte enn den typisk byråkratiske væremåten. Det gjelder uansett hvor disse lederne nå enn kommer fra og hvem de nå enn representerer og uansett i hvilket ærende de kommer i.
Demokratene frykter frie politikere. De foretrekker en steril byråkrat på toppen, en de lettere kan manipulere. De skjønte ikke at det kameratslige, helt uformelle og personlige aspektet faktisk er uhyre viktig å ha et godt øye for i enhver politisk sammenheng. Demokratene vill formalisere og mekanisere demokratiet til det ukjennelige, og alt i godhetens navn. 

En person – som person - kan ikke i ett og alt være totalt forutsigbar, eller feilfri, det sier seg selv, det er selvinnlysende, for da ville han ikke være en person, og heller ikke et sant menneske, men en maskin til beføyelse for særinteresser, en noksagt nikkedukke og sjarlatan.  En slik person vil ikke kunne tjene landet. En slik person vil ødelegge landet og selve demokratiet, slik vi kjenner det. 

Demokratene fant ikke noen holdbare beviser mot Trumf. De ville ikke se at han faktisk var uskyldig inntil det motsatte var beviset. De ville ikke forstå at ingen kan dømmes skyldig uten beviser hevet over enhver rimelig og fornuftig tvil. Demokratene gjorde seg dermed til slaver av egen vilkårlighet og avhengige av egne nykker, som eneste grunnlag og eneste moralske kompass man må ha for å kunne styre og tjene et land, ja, en sivilisasjon. 
Vedtaket i Kongressen ble truffet på identitetspolitikkens premisser, det baserer seg på fordommer, ikke på fornuft og saklighet. Identitetspolitikk bygger på at en person eller en gruppes oppfattelse av egen identitet automatisk gir dem et fortrinn – noe som igjen legitimerer systematisert forskjellsbehandling - når det kommer til å bestemme hva som er sannhet, (som om man bare kan bestemme for hva sannhet er, uten korrespondanse med virkelighet og fakta).
De fleste kvinnelige og sorte politikere foretrekker demokratene fremfor republikanere. Deres identitet som minoriteter skal etter deres oppfatning gi dem et par politiske ekstrastemmer og dette betyr så at deres menneskesyn og virkelighetsoppfatning skal gjøre utslaget i enhver politisk sammenheng og at deres verdigrunnlag skal gjelde for mer emosjonelt korrekt og høymoralsk mer verdig og humant enn republikanernes verdier og holdninger. Det var derfor identitetspolitikken i seg selv som ble tungen på vektskålen når det kom til vedtaket om stille Trumf for riksrett. Reelt sett innebærer dette at man setter identitet opp som en egen politisk kategori eller som et eget førsteprinsipp som skal ha prioritet a priori over all politikk. Det sier seg selv at dette hverken er god moral eller fruktbar politikk. Identitetspolitikken bidrar sterkt til å fremskynde anarki og lovløshet, noe som med nødvendighet vil medføre at USA vil bli umulig å lede uten at man godtar institusjonelt legitimert korrupsjon i stor skala.  

Og grunnen er at de er hypemagikere under dekke av å være «gode».       

Hallgeir Oppraak

fredag 27. desember 2019

Ari Behn tok sitt eget liv 1. juledag

Av Spikeren. 

Tidlig 26 desember skriver VG: Ari Behn er død. 

Forfatteren Ari Behn er død, 47 år gammel. Kongehuset, venner og kolleger er i sorg.

– Det er med stor sorg i hjertet at vi de aller nærmest pårørende til Ari Behn må meddele at han i dag tok sitt eget liv. Vi ber om respekt for vårt privatliv i tiden som kommer, heter det i en uttalelse fra familien sendt til VG av Geir Håkonsund, som har fungert som manager for Ari Behn.

Jeg har aldri vært opptatt av Ari Behn, men dette syntes jeg var en veldig trist nyhet. 

Hva er det som får en på alle måter vellykket mann til å ta sitt eget liv i sin beste alder? Jeg snakket med min mor, som også syntes dette var en trist nyhet. Det er helt for ferdelig, sa hun. Hele samfunnet går jo i oppløsning... Så la hun til: - Men det er kanskje ikke så rart at det klikket for ham når denne Durek karen sitter sammen med kongefamilien og holder rundt barna til Ari. - Jeg er langt på vei enig med henne. 

Jeg lurer på om det kanskje er på tide at både kongen og kongefamilien tenker seg grundig om hva de faktisk holder på med. Nå skal vi for all del være forsiktig med å legge skyld på noen her, for Ari valgte selv sin skjebne. Men jeg lurer på om kanskje særlig Märtha Louise bør tenke seg skikkelig om etter dette som har skjedd. 

For noen dager siden hadde vi en advarende artikkel om spiritisme og åndemaning som sniker seg mer og mer inn i samfunnet vårt. Dette er ting Märtha Louise har lekt seg med i årevis, og kongefamilien har bare latt det skje. Kanskje det nå er på tide å snu - eller "vende om" - som Bibelen sier, før det skjer enda flere tragedier? Jeg synes hele kongefamilien skulle ta til seg ordene i Gal 6,7 "Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste."

Manasse var også en konge som "lot sine barn gå gjennom ilden". Om han står det følgende i 2 Krøn 33,6 "Manasse lot sine sønner gå gjennom ilden i Hinnom-dalen. Han drev med tegntyding, spådomskunster og trolldom og skaffet seg åndemanere og spåmenn. Han gjorde mye som var ondt i Herrens øyne, og vakte hans harme."

Mine kondolanser går til Ari's familie og venner, og særlig til hans 3 små barn.

Hvil i fred, Ari...

Spikeren

torsdag 26. desember 2019

Kameraene rullet fra dag en av Greta Thunbergs 'virale' oppgang

Fra RT.com

BIOPIC avslører at kameraene rullet fra dag en av hennes 'virale' oppgang.

Tenåringsmiljøaktivisten Greta Thunberg er tema for en forestående dokumentarfilm - laget av et mannskap som har fulgt henne siden de første dagene av skolestreiken hennes. Tror du fortsatt at hennes oppgang til berømmelse var en tilfeldighet?

Thunberg, nylig kåret til Person of the Year av Time Magasine, kan legge til dokumentarfilm på sin spirende CV. Filmen, foreløpig med tittelen '"Greta", ble kunngjort på mandag for en Hulu-premiere i 2020. Direktør Nathan Grossman har fulgt den unge klima aktivisten til jordens ender, fra skolestreik på fortauet foran det svenske parlamentet, til det store hav om bord på en 4 millioner dollars racingyacht Malizia II. Grossmans eneste andre IMDB-kreditt hittil er en svensk film med tittelen “Köttets lustar”, som, selv om det høres pornografisk ut, hevder å være historien om en mann som “ser på livet sitt som en rovdyr.”

Man kan spørre seg hvorfor, hvis Thunbergs meteoriske oppgang fra hennes ensomme fortausprotester til å trakassere verdens herskere om hennes stjålne fremtid var så organisk som det blir presentert, siden det var et dokumentarisk mannskap allerede til stede for å filme henne sittende alene på fortauet? Det er liksom ikke foreldrene hennes som har prøvd å gjøre henne til en kjendis siden hun bare var 12 år gammel, bare for å få deres egen TV-show ide avvist av den svenske kringkasteren SVT. Husk  alt som skjedde.

Thunbergs foreldre, operasanger Malena Ernman og skuespiller Svante Thunberg, er begge berømte i seg selv, og det er ikke vanskelig å se hvordan forbindelsene deres kan ha fremskyndet prosessen da Greta ble det allestedsnærværende symbolet på klimaendringer. Hennes oppgang er blitt omhyggelig koreografert, skolestreiken hennes ble berømt på sin første dag av Ingmar Rentzhog av det sosiale nettverket for klimaendringene "Vi har ikke tid." Rentzhog, som allerede er venner med Thunbergs foreldre, er allerede blitt beskyldt for å ha brukt bildet av Greta til å samle inn millioner av dollar for selskapet sitt - noe som gjorde henne til et husnavn i prosessen.

Et år senere får hennes "larger-than-life" bilde pryde en fire etasjer husvegg i San Francisco, kafeteriaer i Tel Aviv (der hennes misbillige blikk skal skamme de som spiser med plastbestikk), og Londons Trafalgar Square, hvor en isskulptur ble satt opp i oktober som en teaser for hva en trio av "kreative" håp vil være en permanent statue av klimaforkjemperen. En koloss som tårner over den engelske kanal kan ikke være langt unna.

Imidlertid er det allerede tegn på at ikk3 alt er bra i Thunbergs verden. Selv om hundretusener av mennesker deltok i en skolestreik i Madrid for å markere hennes opptreden på den nylige klimakonferansen, og EU endelig erklærte en klimakrise i forrige måned, henger løsningene langt bak. 

Thunberg selv klaget over at et år med skolestreik i utgangspunktet ikke har oppnådd noen ting som helst, utslippsmessig - at planeten ikke er lenger unna noe undergang enn det var før hun begynte sin bemerkelsesverdige vellykkede kampanje for å gjøre verdensledere til skamme og få dem til å bry seg. Når flere land blir presset til å erklære "klimakriser" og "gjøre [et aldri spesifisert] noe" for å få utslipp ned til null, uten at konkrete løsninger presentert, blir det mindre sannsynlig at de kan gå inn for ønskede kutt.

I stedet faller de tilbake på magisk tenking - karbonforskyvninger, karbonskatter og andre ordninger og svindel som i hovedsak utgjør å bestikke klimamyndigheter til å se den andre veien mens forurensningen fortsetter. Panikk gir aldri kloke avgjørelser, men allikevel tar globale myndigheter hjertelig imot Greta Thunbergs råd til å oppføre seg som om huset var i brann. Hvis de ikke er forsiktige, vil det være det.

onsdag 25. desember 2019

Lærer barn helt ned i fem års alderen hvordan de kan tilkalle demoner

Av Spikeren. 

Bibelen advarer oss på det sterkeste mot å leke med spiritualisme og åndemaning. Dette går klart fram bl.a. i følgende vers:

3 Mos 19,31: "Vend dere ikke til åndemanere og dem som driver med spiritisme. Søk dem ikke, så dere ikke blir urene ved dem. Jeg er Herren deres Gud."

3 Mos 20,6: "Den som vender seg til åndemanere og dem som driver med spiritisme, for å drive utroskap med dem, mot ham vil Jeg vende Mitt åsyn og utrydde ham fra hans folk."

Om kong Manasse sies det i 2 Krøn 33,6: "Han lot også sine sønner gå gjennom ilden i Hinnoms sønns dal. Han drev med tegntydning, tok varsler, drev med trolldom og gikk til medier for åndemaning og spiritisme. Han gjorde mye ondt i Herrens øyne, så han egget Ham til vrede."

Nylig leste jeg på RT.com om en barnebok som nettopp er utgitt. Den heter "A Children's Book of Demons" og er en bok som lærer barn helt ned i fem års alderen hvordan de kan tilkalle demoner for å hjelpe til med problemer som mobbing og andre gjøremål.

Den bisarre boken, som ble utgitt tidligere i år, viser barn i alderen fra fem til 10 år hvordan de kan tilkalle forskjellige onde ånder for å løse sine problemer ved hjelp av en serie enkle symboler (lett å tegne for små hender!).

The International Association of Exorcists (AIE) tok det sjeldne skrittet med å advare foreldre om boken. "Du tuller ikke med demoner", sier de. Eksorcister fordømmer en bok som lærer barn å tilkalle onde ånder.

Liker du ikke middagen? Tilkall en demon for å gjøre den om til småkaker. 
Vil du ikke gå på skolen? Tilkall en demon for å gjøre deg syk.

"A Children's Book of Demons" presenterer tilkalling av demoner som noe "vanlig og tilrådelig". AIE-president, Francesco Bamonte, sier i en nylig uttalelse; "Å invitere barn til å alliere seg med demoner, og dra nytte av dem, er som å la barn leke med håndgranater. Før eller siden vil barnet trekke ut splinten og bomben eksploderer… Slikt gjør du bare ikke. Du roter ikke med demoner."

Boken er del av en trend mot mainstreaming av djevel-tilbedelse som "et normalt alternativ til andre religioner", beklaget Bamonte, og la til at det å gi slikt materiale til barn ødelegger deres "forståelse av det som er bra og det som er dårlig".

Å lære barna å søke hjelp fra en demon - til og med en som er pakket inn som "barnevennlig" med en propell hatt mellom de vanlige hornene - er som å be dem om å få hjelp fra en kriminell, sa han.

Boken blir presentert av utgiveren Koyama Press som en "paranormal parodi", mens en flom av negative reaksjoner fra foreldre beskriver den som "søppel fra helvete" og "pur ondskap". Denne boken oppfordrer barn til å bringe demoner inn i hjemmet og føre dem nedover veien til evig fortapelse, advarte eksorsistene.

Spikeren

tirsdag 24. desember 2019

Inkarnasjonen

"I begynnelsen var Ordet og Ordet var Gud." (Joh 1,1)
"Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss." (Joh 1,14)
"Den som har sett meg, har sett Faderen." (Joh 14,9)
"Jeg og Faderen er ett." (Joh 10,30)
Av Olav Hermod  Kydland. 

Inkarnasjonen er det største som har hendt i verdenshistorien. Guds Sønn steg ned til vår arme jord og ble kjød, menneske, som du og jeg, men uten synd.  

Selve ordet ”inkarnasjon” er latin og kommer av incarnatio som betyr ”kjødpåtagelse” eller ”menneskevorden”. Det vil si Guds Sønn ble kjød, Gud-menneske.  

I Det gamle testamente finner vi løfter om at Gud skulle sende Messias, den salvede, til jord. Allerede på syndefallets dag fikk Adam og Eva dette løfte fra Herren. Gud Herren sa til slangen:  ”Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, og mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl”  (1 Mos 3,15).  

I Jes 7,14 finner vi en klar profeti om inkarnasjonen:  ”- Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel”. Videre i Jes 9,6 leser vi:  ”For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste”.  Profeten Mika sier at han skal bli født i Betlehem, men hans utgang er fra evighets dager (Mika 5,1).

I Salme 72,6-8 sier Salomo om han som skulle komme:  ”Han skal komme ned som regn på en nyslått eng, lik en regnskur, som væter jorden. I hans dager skal den rettferdige blomstre. Stor fred skal råde, inntil månen ikke er mer. Han skal herske fra hav til hav, fra elven inntil jordens ender”.  I Salme 45,3 leser vi:  ”Du er den fagreste av alle menneskenes barn, nåde er utgytt på dine lepper. Derfor har Gud velsignet deg for evig”. Her må det være tale om indre skjønnhet, vår Frelser herlige bilde. Han ydmyket seg og tok all verdens synd på seg, og var lydig inntil korsets død.  

Disse løftene om at Gud selv skulle komme ned til vår jord, fikk sin oppfyllelse i tidens fylde. 
Apostelen Paulus sier:  ”Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven”  (Gal 4,4). Det var jomfru Maria som fødte Guds Sønn til jord. Den hellige Ånd kommer over henne, og hun ble med barn, senere fødte hun en sønn. Både Maria og hennes trolovede var av Davids ætt, men de levde ikke sammen før etter at Jesus var født (Matt 1,24-25).  

Jesus ble født i Betlehem, Davids by, da Augustus var keiser i det mektige romerske riket, mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Dette viser oss at Jesu fødsel skjedde på et bestemt sted og til en bestemt tid. Med andre ord: Det er ikke noe eventyr eller legende, men en historisk kjensgjerning som er godt dokumentert.  

Hva er så inkarnasjonen? Det er at Guds Sønn eller Ordet tok på seg kjød og ble menneske, Gud - menneske. Bibelen har forskjellige måter å uttrykke dette under på. Apostelen Johannes sier:  ”Og Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss”  (Joh 1,14). Hebreerbrevets forfatter sier at han fikk del i kjød og blod (Heb 2,14). 1 Joh 4,2 taler om at Jesus er Kristus, kommet i kjød (se også 2 Joh v. 7). 

Apostelen Paulus taler om  ”Gud åpenbart i kjød”  (1 Tim 3,16). Paulus sier også at hele guddommens fylde bor i ham legemlig (Kol 2,9). Derfor kan vi si at Jesus er både sann Gud og sant menneske. Han har alltid vært Guds Sønn, men i tidens fylde ble han også menneske med kjød og blod som han fikk fra sin mor, en representant fra menneskeslekten.  

Guds enbårne Sønn ble altså et menneske som alle andre mennesker, men uten synd. Derfor taler Skriften om hans menneskelige og fysiske natur: hans legeme (Joh 2,21), hans sjel (Joh 12,27), hans ånd (Luk 23,46), hans føtter (Luk 7,46), hans ben (Joh 19,33) og hans hender (Mat 19,13).  

Skriften taler også om hans grunnleggende behov og følelser: hunger (Mat 4,2: 21,18), tørst (Joh 4,7; 19,28), tretthet (Joh 4,6), angst og bedrøvelse (Mat 26,37) og sorg og tårer (Joh 11,36).  

Dette viser oss at Jesus var et reelt og sant menneske, født under menneskelige kår og født under loven. Han som alltid har vært til, og som alt i universet er skapt til og ved, ble født i en stall og lagt i en krybbe.

Vi taler også om Kristi fornedrelsesstand. Pontoppidan forklarer den slik: ”Etter sin menneskelige natur uttømte han seg for en full og stadig bruk av de guddommelige egenskaper, som var meddelt ham som menneske, og tok en tjeners skikkelse på seg, så han med sin lydighet kunne forsone Gud for oss” (Fra ”Sannhet til gudfryktighet”). Jesus måtte bli et sant menneske for å være menneskeslektens representant. 

Den første Adam var vår representant i fallet. Siden menneskene er skapt som en slekt, falt hele menneskeslekten i synd da Adam falt. Vi taler om arvesynd. Den siste Adam, Jesus, hadde ikke arvesynd og gjorde aldri noen synder, men oppfylte hele loven.  

Jesus måtte også være sann Gud for at hans forsoning kunne gjelde for alle mennesker. Følgelig kan apostelen si:  ”Altså, likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker”  (Rom 5,18).  

Dette er et godt og herlig budskap for hele menneskeslekten. Jesus Kristus kom ned til oss fordi vi ikke var i stand til å stige opp til Gud. Derfor kom Guds Sønn ned til oss og ble kjød og levde i en menneskelig eksistensform og oppfylte Guds hellige lov for oss. Han sonet all verdens synd på Golgata, døde og ble begravet, men sto opp fra de døde den tredje dagen. Døden kunne ikke holde på ham, da han var rettferdig etter loven, og han ble etter hellighets Ånd godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde (Rom 1,4).  

Derfor blir hver botferdig synder som tar sin tilflukt til Jesus, erklært for å være rettferdig i ham og blir gjenfødt til et nytt liv i samfunnet med den Herre Jesus Kristus.  Og enhver gjenfødt kristen har fått Den Hellige Ånd til innsegl, han som er pantet på vår arv. (Ef 1,13-14).  Videre sier apostelen i 2 Kor 1,21: ”Men han som binder både oss og dere fast til Kristus, og som har salvet oss, det er Gud.” Kan vi tenke noe større enn at Gud binder oss fast til Kristus, Guds enbårne Sønn og Menneskesønnen! Men ikke nok med det Den Hellige Ånd kommer vår skrøpelighet til hjelp, for vi vet ikke hva vi skal be om. ”Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord.” (Rom 8,26)

Og i himmelen sitter Guds Sønn, Jesus Kristus, ved Guds høyre hånd og går i forbønn for oss. (Rom 8,34; se også Heb 7,25; 9,24!)

La oss derfor avslutningsvis ta til oss Jesu Kristi tjener og Jakobs bror, Judas sine ord: ”Men han som er mektig til å verne om dere så dere ikke snubler, og til å stille dere ulastelige fram for sin herlighet i fryd, den eneste sanne Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre: Ham tilhører herlighet, storhet, styrke og makt før all tid og nå og i all evighet. Amen.”  (Jud 1,24-25). 

Følgelig bør vi denne jula takke og prise Den treenige Gud for inkarnasjonen og forsoningsverket.

Olav Hermod Kydland

mandag 23. desember 2019

Jeg søkte Herren og han svarte meg

Fra Øivind Andersens bok "Ved Kilden". 

«De så opp til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.» (Sal 34,6). 

David var vel kjent med prøvelser og vanskeligheter. Han var også vel kjent med sin egen svikt og brist. Gjennom dette hadde han lært å søke Herren og se opp til ham. Han kunne vitne: «Jeg søkte Herren, og han svarte meg, og han fridde meg fra alt det som forferdet meg.» (Salme 34,5).

Slik skal vi gjennom våre vanskeligheter, trengsler og, ikke minst, gjennom alt det vi opplever av vår egen svikt og brist, lære å rette vårt blikk på Jesus!

Retter vi blikket på oss selv, våre forsett, på alt det vi har prøvd å sette i verk, men som svikter, har vi all grunn til å rødme og slå blikket ned og si: Jeg skammer meg over meg selv.

Men den som ser på Jesus, blir ikke til skamme. Han får glede seg i tillit og fortrøstning til en som hjelper, en som nettopp er til å stole på, når det virkelig står på! Da rødmer vårt åsyn aldri av skam!

Da kan vi med frimodighet bekjenne: «Jeg søkte Herren og han svarte meg, og han fridde meg fra alt det som forferdet meg!»

«Den elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler!» (Salme 34,7). 

Se da på Jesus!

Når vi nå går inn i den store høytid med budskapet om ham som kom for å frelse oss, se da på ham! Sett din lit til ham!

Be Gud om nåde til at ikke alt det som mennesker lager til av ståk og støy i julen, skal hindre deg og stenge veien for deg.

Guds løfter holder. Den som lærer å rette blikket på Jesus og stole på ham, får oppleve det som julen egentlig minner oss om og er gitt oss til!

søndag 22. desember 2019

Sett deres håp fullt og fast til den nåde dere får i Jesu Kristi åpenbarelse!

Fra Øivind Andersens bok "Ved Kilden". 

"Sett deres håp fullt og fast til den nåde dere får i Jesu Kristi åpenbarelse!" (1 Pet 1,13). 

Mange kristne er redde for Jesu gjenkomst. De gruer for dommen, og spør seg selv hvordan det kommer til å gå dem.

Det kommer av at så mye mislykkes etter at en er blitt en kristen. Det har vært fall i synd, nederlag, ulydighet og svikt.

- «Mon jeg skal nå det skjønne land, som snubler gang på gang?» Sangboken nr. 886, vers 1. 

Da må du undersøke med deg selv hva du har gjort med din synd, din ulydighet, din svikt og dine nederlag. Har du prøvd å skjule dem? Prøver du å unnskylde dem? Da har du grunn til å være redd for dommen.

Men vet du med deg selv at om det er noe du ikke vil, så er det å skjule, unnskylde eller bortforklare din synd og urett. Og det vet du med deg selv at du kan si av hele ditt hjerte: «Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld; jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren!» – ja, da har du Herrens eget ord for at han har tatt bort din syndeskyld. [Salme 32, 5] Din synd er skjult av Gud selv. Du er ikke tilregnet misgjerning [Salme 32, 1–2], men Jesu Kristi rettferdighet.

Derfor sier Guds ord til deg om Jesu gjenkomst: Du skal sette ditt håp fullt og fast til den nåde som blir deg til del når Jesus åpenbares i sin herlighet!

Når Jesus kommer igjen, kommer han som frelser for dem som venter på ham. [Heb 9, 28]

Visstnok kommer han som dommer over levende og døde, men du som tror på ham, blir ikke dømt, men frikjent i dommen! Det er nåde som blir deg vist, fordi du eier den soning for våre synder som Jesus fullbrakte for oss, da han kom til frelse.

Guds ord trøster alle troende med ordet om Jesu gjenkomst!

Når han kommer, er det slutt på alt ondt. Da er alt som volder sorg, lidelse, gråt, sykdom og nød borte. [Åp 21, 4] Da oppfylles til fullkommenhet de løfter som vi har satt vårt håp til.

Sett derfor ditt håp fullt og fast til den nåde som blir deg til del når Jesus kommer igjen!

lørdag 21. desember 2019

Hvordan skaffe seg politiker alibi?

Av Dan Odfjell. 

Politikerne som ødelegger Norge med globalisme og islamisme gjør det tilsynelatende ved å late som de ikke forstår at det går mot et nasjonalt sammenbrudd, slik den nettopp utkomne boken med samme navn påpeker. «Late-seg» for å unngå risikoen for å bli «riks-rett-straffet» for manglende nasjonale holdninger. Men politikerne kan da ikke til de grader være blitt så «umusikalske» at de ikke engang hører at «unnskyldningen-de-hverken-forsto-ei-heller-visste» ikke holder lenger som et unnskyldende alibi, dvs for å bortforklare og/eller unnskylde seg for hva som skjedde på deres vakt.

Jeg har aldri påstått Erna Solberg dum. Men jeg har notert meg at hun mener det viktig å holde fast ved politiske prioriteringer over tid... Hvor lenge er det? Anerkjenner hun for eksempel ikke hvilket islamistisk mareritt det politiske Sverige har pådratt seg? Ikke at jeg tror henne islam troende, men jeg minnes ifm hennes edsavleggelse som regjeringssjef, da var hun en av få som nektet å si «Så hjelp meg Gud». Flere så kanskje det som et illevarslende liberalistisk tegn. Hun har i mellomtiden vist seg alt annet enn konservativ, enn si nasjonal-konservativ. Mange vil påstå hun seiler under falskt flagg.

Dagens regjering «strunter» i Grunnloven akkurat som Gro Harlem Brundtland og Ap gjorde uten at det er Erna formildende på noen måte. Det så vi allerede ved hennes ja-stemme til EU under folke-avstemningen. Men verre er det blitt: gjennom EØS er vi fast-bundet EU uten stemmerett etc. Senest og ukritisk har Erna vist seg på parti med Angela Merkels og hennes foretrukne EU, dvs tyskernes nye lebensraum. Et kartell opplagt til Tysklands gunst grunnet landets enorme industri-eksport behov, men ikke Norges. Og slik er Tyskland gjenoppstått som Europas mektigste land. Hva Norge har oppnådd vil Erna nødig diskutere. Hvorfor ikke?

Dersom regjeringen ikke snarest fremlegger en Stortingsmelding om fordelene og ulempene med vår indirekte tilknytning til EU er det utilbørlig, iallfall ikke folke-demokratisk. For det spørsmålet vil uansett bli tema ifm neste Stortingsvalg. Og ikke bare det, vi trenger snarest en EØS folke-avstemning nettopp fordi folket aldri ble tatt med på råd i en så nasjonal viktig sak, et grovt brudd på Grunnloven i seg selv. Folkeviljen ble bevisst holdt utenfor hvilket det må korrigeres for. Et opplagt krav og det er lett å etterkomme.

Dessuten, som et nær forsvarsløst land og totalt avhengig av USA og Nato - og snart med England og andre land utenfor EU - synes norsk diplomati på ville og uransakelige veier. Regjerings demonstrativt negative holdning overfor Norges viktigste alliertes lovlig valgte president er uforståelig. Hva er strategien, og hva er alternativet? Er Erna redd for å stå opp mot Angela og de venstrevridde mediene som rir oss som en mare? Som regjeringssjef har hun et klart ansvar for å stå opp for hva Norge er best tjent samt å kommunisere oss det. Hemmelighold gjør folket usikre, et norsk folk allerede usikre og urolige nok.

Jeg mener ikke å fornærme Erna, men nettopp fordi hun er regjeringssjef (og derfor dirigerer spillet inklusivt vår merkelige utenrikspolitikk) har vi et berettighet krav på å forstå dagens politikk. Et nytt ømt punkt er kommet til, nemlig forsøket på å oppnå et for lille Norge kostbart sete i FNs sikkerhetsråd. Det å smiske med totalitære regimer inkludert Nord Korea for deres støtte til sistnevnte - som aldeles ikke er folkets ønske, men tydeligvis er pompøse politikeres ønske, det er rått makt misbruk. Det forlydes at dette kan ha noe med personlige karriere-mål å gjøre? Tror UD eller noen at vi alle er totalt bortreiste og dumme? Det er en folke-fornærmelse jeg gjerne hadde til-trodd Jonas Gahr Støre. Men ikke Erna.

Men meg aller verst synes denne Sverige-politikken. Hvor regjeringen oppfører seg - for å si det tydelig og forståelig på bergensk - som en totalt uvitende ræve-dilter. Om ikke Erna snur er hun enten dum og/eller sta eller begge deler. Enten det eller «makten» har gjort noe med henne. Det går ikke an å være så u-nasjonal som statsminister, dvs med første-ansvaret for folk og fedrelandet - dersom landet skal å forbli et fortsatt fritt og uavhengig land. Verden er verden, EU er EU, men Norge er Norge, og nå er det oss og etterslekten det gjelder. Hvem ønsker å hoppe etter Sveriges statsminister, Løfgren om jeg ikke tar feil..

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.

fredag 20. desember 2019

Utestengelse av Russland i idretten

Av Norvald Aasen.

From: Norvald Aasen
Sent: Wednesday, December 11, 2019 9:43 AM
To: erik.roste@skiforbundet.no ; linda.helleland@stortinget.no ; Norvald Aasen
Subject: Utestengelse av Russland i idretten

Til Erik Røste og Linda Hofstad Helleland.
 
Når personer eller stater blir utsatt for den nasjonale og internasjonale eliten sin hets og beskyldninger da blir jeg skeptisk!
 
Det blir hevdet fra Røste og Helleland at Russland ikke har fått streng nok straff etter at de er utestengt fra OL og VM. Dette på grunn av dopingskandaler. De kan visstnok under tvil få lov å stille under nøytralt flagg og uten nasjonal hymne ved seierssermonier. Og vestlige idrettsutøvere blir påvirket til å uttale seg agressivt overfor russiske utøvere til media.
 
Ingen, eller de færreste, ønsker doping, alle skal konkurere på like vilkår! Dette mener også jeg.

Men jeg noen spørsmål: Hva med andre stater der det er avslørt doping? Og Norge, som alltid går høyt på banen for å vise egen prektighet har i nær fortid hatt to dopingsaker, er vi noen bedre enn de fleste andre?
 
Vil dere virkelig stå frem på tv-skjermen og fortelle at utestengelsen av Russland ikke er politisk begrunnet? Dette tror vel de færreste på, heller ikke jeg!
 
Jeg tror at grunnen til denne evindelige Russland/Putin hetsen er at Russland ikke har kastet seg inn i den vestlige elitens multikulturelle og ville selvmordsdans, der målet er folkeutskiftninger og nedleggelsen av Vestens nasjonalstater.
 
Om jeg var russisk idrettsutøver, og ren for doping, ville jeg likevel ikke stillet i internasjonale mesterskap uten under russisk flagg og behandlet som andre lands utøvere. For grunnen til denne hetsen tror jeg ikke er sportslig begrunnet, men politisk!

Jeg tror ikke på dere!
 
Norvald Aasen,
6983 Kvammen
.....................................................................

Videresendt til debatt@dagen.no

Fra: "Norvald Aasen" 
Emne: [debatt] Fw: Utestengelse av Russland i idretten
Dato: 11. desember 2019 kl. 09.46.34 CET
Til: <debatt@dagen.no

.....................................................................

Retur av leserinnlegg til Dagen

Takk for at du sender leserinnlegg til Dagen. Debattsidene våre blir mye lest, og mange deltar i debattspaltene med stort engasjement.

I forhold til størrelse og opplag mottar Dagen svært mange debattinnlegg, hver uke og måned, hele året. Av hensyn til spalteplassen og aktualiteten kan vi ikke ta inn alle innleggene vi får tilsendt, selv om de saklig sett er greie og interessante. Vi vurderer da ut fra hva vi finner mest interessant med tanke på Dagens prioriterte stoffområder og lesergrupper. Vi legger også vekt på variasjon.

Innlegget du har sendt oss, vurderer vi slik at vi ikke tar det inn. Det følger derfor i retur. Vi må hele tiden gjøre vanskelige valg i forhold til aktualitet, og vi må også vurdere om de mottatte innleggene tar opp argumenter som allerede er presentert i debattspaltene. Fordi vi får flere innlegg enn vi har anledning til å trykke, må vi velge noen av dem.

Vi ønsker gode, åpne og friske spalter for leserinnlegg av ulik lengde og karakter for Dagens lesere. Derfor har vi satt opp retningslinjer for leserinnlegg, og derfor gjør vi våre prioriteringer i hvilke innlegg vi tar inn.

Vær fortsatt velkommen som skribent i Dagen!

Med vennlig hilsen
Tarjei Gilje
-debattredaktør-
.....................................................................

From: Norvald Aasen
Sent: Tuesday, December 17, 2019 10:11 AM
To: Else-Kristine Hjellestad ; Norvald Aasen
Subject: Re: Fwd: [debatt] Utestengelse av Russland i idretten

Kjære Else-Kristine Hjellestad, avisa Dagen.

Takk for innlegg i retur og takk for tilbod om framleis å vere "skribent" i dykkar avis. Då må eg flire litt med meg sjølv! Eg har sidan eg såg fåren ved masseinnvandringa skrive tusenvis av lesarbrev, dei stod på trykk landet over frå Finnmark i nord til landet i sør og frå svenskegrensa til vest i Florø. 

Redaktørar av den gamle skulen sette si ære i å halde fridomsfana høgt, fridom til m.a. ytringar og frie tankar. Denne tida har no teke slutt, det er for det aller meste redaktørar og journalistar av den nyare tid, opplærde av professorar som har gjort sitt beste til å fylle skoa til Pol Pot, Mao, Stalin, Kim-dynastiet og deira likemann var også sosialisten Hitler, desse mediafolka har teke mål av seg til å gjere media om til propagandasentralar for ei ny slavetid for eige folk.

No ser eg at vi mister landet vårt - og landet, Noreg, mister det eine av sine to folk, nordmennene! 

Dette er trist å sjå, men når daglege påverknadar frå media, både i aviser, radio og fjernsyn har som oppgåve å få dei unge til ikkje å bry seg om den dyrebare arven frå våre forfedre og -mødre om å verne landet vårt, så får dei nok kjenne eingong i framtida at som ein reider så ligg ein.

Putin vil ikkje utsetje det russiske folk for den ulukka som norske og vestlege leiarar så inderleg ynskjer sine folk, også det norske. Difor har Putin og Russland vorte utskjelt og hetsa i vestlege media og innan politiske og andre kjendiskretsar. Russland skal skuldast for alt elende, er det ikkje doping (som finn stad også andre stadar) så er det Russland som "annekterer" sitt eige landområde, Krim, Russland som "selvhevdende" og det meste hån ein vestleg sjølvrosande elite kan finne på for å få hatet av Russland til å nå nye høgder. For då kan NATO gire opp endå meir rustningsindusti av mordvåpen. Er det ikkje "vakkert", Hjellestad, hykleriet og sjølvrosen i "fredsnasjonen"?

Når nokon, stat, person eller gruppe, som mellom anna FMI, får smake eliten sin vrede så stiller eg meg kritisk til kva sanninga og bakgrunnen er.

No nærmar vi oss Julehøgtid, då kan eliten slutte av året og meske fjesa sine i ribbefeitt vel vitande om at det er det folket som dei har planlagd ei ny kolonitid for som har betalt for gildet og den maten dei velter i seg. Og dei kjem gjerne med uhemma flosklar om ei "gledeleg" Julehøgtida, ei høgtid som dei færraste innan denne eliten bryr seg det spøtt om. Her ligg det andre planar for framtida.

God jul til Dagen og vonar du, hyggelige Hjellestad, let redaktøren lese mine tankar.

Mvh
Norvald Aasen, 
6983 Kvammen    
Tlf. 57731844