NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

mandag 16. desember 2019

Vet du at du som kristen er hatet og at dette hatet er inderlig?

Av Hellgeir Oppraak. 

Vet du at de hater deg? Vet du at du er hatet og at dette hatet er inderlig og at de som hater deg hater deg fordi du er kristen, fordi du ser sannheten i Bibelen og ønsker å leve etter Guds ord? 

Hvis du er muslim, derimot, vil de ikke hate deg på grunn av den islamske tro. De vil ikke tøre. De har gjort seg til hemmelige beundrer av islam og er på god vei til å underkaste seg Allah og hans profet. Men foreløpig vil de ikke innse dette. De skjønner ikke at de lever på vent. De fatter stort sett ikke hva som er i ferd med å skje dem. Deres forfengelighet forhindrer dem i å fatte det. Og det hele er tragisk. Staten og vårt nåværende kulturparadigme har tatt islam under sine vinger. Men hvor kan du som kristen søke beskyttelse og vente å få medhold mot alle angrepene og hatytringene fra «våre egne»?

Men nå tilbake til vårt anliggende i dag om hvordan kristne lar seg dupere, så å si uten at de åndelige sverdslag til forsvar er merkbare. 

Vet du at de hater deg fordi du tror at bare Jesus kan frelse deg og alle som tror på ham? Vet du at du hates fordi du tror at Gud elsker deg, fordi Jesus Kristus døde for deg og at du nå lever i den tro at bare Kristus kan hjelpe og redde deg? Og fordi du tror at Gud vil at alle skal bli frelst og at bare Gud kan frelse, og at Gud frelser dem og den han vil?

Vet du at de hater deg fordi du tror Gud på hans ord om at det finnes et helvete etter døden? Og at de som fornekter, spotter og avviser – ja, dreper – Gud, ikke har noen plass i Himmelen, i Guds rike, i all evighet?

Vet du at noen er misunnelig på deg for at du tror nettopp dette? Vet du at de virkelig tror at du er intolerant, diskriminerende, fordomsfull, at de tror at du er full av hat og fordømmelse?  Forstår du at de tro at du er inhuman, umenneskelig, falsk, destruktiv, dømmesyk og grusom? 

Vel, jeg har ingen konkret dokumentasjon eller beviser på at noen hater akkurat deg for din tro, her i det trygge og uskyldige Norge i dag. Jeg kan imidlertid legge frem beviser som uten tvil viser at de som produserer disse «bevisene» beskylder deg for å være en person det er verdt å ta avstand fra og isolere, ja, bekjempe, fordi du tror. 

Jeg skal fremlegge beviser som vil fjerne all tvil om at de er ute etter deg, at de forakter deg, og, ja, hater deg – noen annen måte å beskrive det på, er vanskelig, for ikke å si mulig. Det vil snart fremgå av hva disse haterne selv sier og hvordan de forholder seg til deg og din tro. Det går frem av måten de sier det på, hvordan de ter seg når de sier det, av selve de ledsagende effekter de bruker for å ramme deg, nedverdige deg, isolere deg. 

De bruker allele virkemidler de har til disposisjon for å få deg til å fremstå i dårligst eller ufordelaktig lys. De bruker leppene sine, hendene, posituren sin, ja, alt de har av retoriske fortinn, de anlegger en annen tone overfor deg enn overfor andre, som ikke tilhører din trosverden. Og alt dette fremgår det tydelig at her har man med selvsikre mennesker å gjøre, folk med god tro på seg selv. De fremstår som de mest selvreflekterende selvreflekterte eller (normalt) selvkritiske mennesker man kan støte på. 

Og dessuten: De kan nå – som regel -  skilte med lang utdannelse, eller erfaring fra «relevante» miljøer». De sitter i maktposisjoner i alt fra kultur, politikk til media. Og du kan møte på dem overalt, på lærerværelsene, i fagforeningene, ja, overalt. De er for såvidt over deg hvor du går og står. De holder øye med deg. De bærer ikke på lit skadefryd. De kan referere til vitenskapelige avhandlinger. De kan når som helst true deg med å hente inn folk med lange, akademiske titler, eller meget selvbevisste journalister, mennesker som i hvert fall tilsynelatende vet hva som er rett og alt, hvordan virkeligenheten er, og hvordan virkeligheten derfor skal beskrives, og etterleves, mennesker som uten blygsel tillater seg å tro at de har både en rett og en plikt til å arrestere deg, bringe deg til taushet, alt i kraft av det de selv (blindt) tror er reelle argumenter og fordi de går ut fra som en selvfølge at de autoriteter de selv sverger til er «er de enste som har rett, både faktisk, verdimessige og ideologisk, (fordi de – for dem, altså – ut fra sine lidenskaper bare må ha rett), uansett hva du måtte argumentere med av alternative forklaringer og begrunnelser. 

De skjønner ikke at de lar seg drive av frykt, de ser ikke sin egen skadefryd. De her aldri kjent noen nærhet eller noen inderlighet til den tro du selv har, og som du vet er gitt deg av den ene sanne, treenige Gud selv. 

De har for lengst avskåret seg fra Det sanne glade budskap. (Det kan godt her dreie seg om prester). Og de kjenner ikke de krefter og miljøer som har «hjulpet» dem som intenst med dette. De stålsetter seg, de går i fornekting, de kan ikke få seg til å tro at de selv er manipulert, at de har gått i tjeneste som sprellemenn for gudløshetens representanter. I stedet tillegger de og hyller disse kreftene, ja, de forguder dem, og tror at dette i seg selv gir dem rett til å forakter og hate deg, motarbeide deg både privat og i all offentlighet, som ofte som anledningen byr seg. 

De pønsker ut situasjoner hvor de tilfredsstiller seg selv med tanken på at du vil gå i den fellen de setter opp for deg. De unner seg hverken rast eller ro før de har fått ydmyket deg under påsyn av så mange som mulig. Og for å nå sine mål, bruker de flittig debattfora, partimøter, byråkratiske strukturer som plattform. De elsker konformitet for konformitetens egen skyld, fordi det passer deres karakter og sinn, og fordi det tjener deres egne behov og interesser.

De søker innflytelse over alt, og skaffer seg til og med lovhjemler for å kunne presse deg ut og få fremstilt deg som et uverdig menneske, et menneske hvis rette plass er gapestokken. De søker bevilgninger fra offentlige etater og får det i stort monn, ja, de kan nå nærmest diktere bevilgende myndigheter til å lystre deres minste vink. 

De er virkelig ute etter å undergrave verdigrunnlaget ditt, din moral, din tro, og hele miljøet eller menigheten din. De viker ikke en tomme. De blir aldri fornøyd. Og for å holde det gående og for å kunne føle seg moralsk mer høyverdig enn deg, må de ha stadig påfyll. De henter sine skyts fra der og dem det måtte finnes, og blant dem de kan bruke mot deg, de gjør seg til ett med både de usleste og de mest svake, de som ikke har så mange venner, og som er glad til å få noen venner i det hele tatt.  

De gleder seg til den dagen de ser deg og ditt som utradert fra synsranden i samfunnet. De vil ikke ha noe med deg å gjøre, de forsøker å neglisjere deg. Du er null verdt og derfor bare en elendig skjebne verdig. Like vel kan de ikke dy seg for å treffe aktive, godt synlige tiltak. Kampmoralen må holdes oppe, engasjementer varmt. De kan ikke få nok av påskudd for å klistre merkelapper på deg; det minste feiltrinn du gjør, den minste forsnakkelse, en mest ubetydelig uttalelse brukes mot deg. De trøtner aldri på å gå deg etter i sømmene. 

De går i permanent frykt for at du skal få anledning til å forklare deg, begrunne hva du sier. De elsker å ta fra deg munn og mæle. De vet at overflatiskheten alltid vil telle til deres egne fordel, ja, at overflatiskheten i seg selv kanskje er det mektigste våpen de har, for å få bukt med deg og din tro. (Og de vet at dette virker; det vet at maximen er at det er bedre å være overflatisk av vane enn å være en dypt sannhetssøkende person). 

De vet at her har de medias støtte. De vet at media elsker overflatiskhet, de vet at overflatiskheten i seg selv utgjør den største garanti mot kritikk. Overflatiskheten er deres sikreste brystvern. Bare ved å opprettholde overflatiskheten kan de være viss på å få et overtak. Men de vet at under overflatiskheten – for det er der sannheten og inderligheten finnes, den virkeligheten som kunne ha fått virke i dem, hvis de hadde turt å åpne for den. Det er der den sanne personligheten og sjelen deres ligger og verker og det er dette i seg selv hyperladede rom deres fundament ville ha kunne avsløre seg selv, og blitt en guds gave, men det er nettopp dette de ikke vil, ikke kan, ikke er interessert i. 

Hele deres livsinnretning strider imot. (De forsøker å styre sitt indre, moralske kompass etter maktas diktat). De er nifst redde for å bli avslørt – som guds skapninger. De er livredde for å måtte gi slipp på den forestilling og den livsverden de befinner seg i, og den verden som tillater dem forbeholdsløst å være seg selv, at de har både en rett og plikt til å oppfatte seg selv og beskrive seg selv som selvskapende og skapere av eget selv, sin egen hellige, ukrenkelige og uavhendelige identitet, at det er dem selv som skaper dem selv, at de selv er guddommelige, og at folk bare har å rette seg etter hvem de selv sier at de selv er. Det de sier, skal være bestemmende for alle oss andre. 

Fy deg, slikt bør du ikke si, at du ikke skammer, vil noen si. Dette er ikke medmenneskelig. Det er å fordreie tingene. Det er å gjøre forholdene vanskeligere for mange. Du legger sten til byrden. Det nytter ikke med helvetesprekner og ingen er tjent med gravalvor. 

Jeg angriper gjennomsnittsmennesker på en utilbørlig måte, vil du kanskje si, du forsøker å frata mennesker livslykken. Eller hva? Hva så? Så du mener at det overflatiske er bedre enn forsøk på å gå i dybden, forsøk på å forstå hvilke mekanismer som er ute og går?  Hvorfor skjermer de deg for innsikter bygget på genuin erfaring i tingene og på uttalelser og uttalte strategier  - godkjent på øverste samfunnshold -   

De har uttalt seg offentlig. Og det er ingen tvil om deres intensjoner. De setter faktisk inn sin ære på å si det de sier og mene det de mener. Det gjelder folk innen kirken og utenfor. Folk i høye stillinger, de er høyt betrodde mennesker, de ønsker spesielt å påvirke barn og unge. De arbeider utrettelig og intenst for å spre et hat mot nettopp deg, som vil gjøre det du tror på – og Ham du tror på – så marginalt og utskjelt som mulig.  

I det følgende trekker jeg ut og delvis kommenterer og delvis siterer en del innsiktsfulle alvorsord fra Kjell Skartveits nye bok Normløshet; den er svært betimelig og anbefalelsverdig for alle; den gjør det få har gjort og få våger å gjøre etter ham; den setter det hele i system og forklarer med henvisning til en rekke konkrete eksempler fra «vårt» virkelige liv og kildene er like mange som de er nødvendige for å kunne forme seg et realistisk samtidbildebilde i trosperspektiv.  Dette er både en faktabok og en bok som gir innsikt og som samtidig er et varmt forsvar for den frigjørende og sannhetsfundamenterte judeo-kristne tro, og som forklarer den på en utmerket og stimulerende måte. Så frykt ikke!

De vil hate deg for å mene at klassiske kristne normer for kjønn og seksualitet ikke er noe problem i seg selv, s 157. De vil se ned på deg hvis du ikke støtter ditt barns ønske om f eks det kjønnet de selv mener de har, ønske om å få teste ut om de er bifile eller om de vil skifte kjønn. De vil anse det for krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende å sette spørsmålstegn ved barnas ønsker om dette. Det vil kalle det for trakassering. s 156

Hvis du mener at barnet ikke skal en rett til å bestemme over egen kropp, havner du i samme kategori – etter gjeldende lov! De vil beskylde deg for å bruke teologi, Gud og troren til å trykke mennesker ned, s 165 De vil hate deg for at du bruker Bibelen til å begrunne overtramp og trakassering, s166 

De vil ropte til deg at «hat er en intens uvilje mot et enkeltindivid, en gruppe eller en handling. Uviljen kan uttrykkes å mange måter gjennom avsky, forakt, svik eller skuffelse og disse følelsene bruker du mot homofile, homofilt samliv eller anre uttrykk for likekjønnet kjærlighet. 

De vil anklage deg for å være dum: De som ikke skjønner at den seksuelle legningen du måtte vokse opp med og finner at du selv har, er faktisk i utakt med fornuften… s 170 De vil stolt stå frem å proklamere at de ønsker straffeloven for å endre samfunnets normer. Tiden er nemlig inne for å kriminalisere den som misliker konsekvensene av den seksuelle revolusjonen, s 176.

De vil med lett hjerte si at det burde være obligatorisk for en barne- og miljøminister å gå i Oslo-Pride. Hans behov og følelser er saken uvedkommende … Når noen nekter, blir de mistenkt for ikke å ta likeverd på alvor s 179

Forsøk på å tilby hjelp til folk som vil ut av sin seksuelle praktisk, blir karakterisert som «ekstremt farlig». Mange av dem går derfor inn for et forbud mot «konversasjonsterapi». s 181.
De vil si at det er helt OK for lesbiske kvinner å ha seksuell omgang med menn, s 195.
De vil anklage deg for å være umoden, undertrykkende, krenkende og gammeldags, hvis du ikke deler deres syn, s 203
Hvis du sier at det i henhold klassisk kristen tenkning ikke er selvrealsiingen, men selve forplantningen som er et mål i seg selv, blir du før eller siden vist ryggen, s 222. Du skal underkaste deg den tese at «kjønn blir til ved fødselen», hvis ikke … s 237

Hvis du stiller deg utenforstående til følgende, er du en hatefull person: En transgutt er en gutt og skal behandles som en gutt, og en transjente er en jente og skal behandles som en jente. (En transgutt er en jente som selv har valgt å «bli» en gutt»). Du kan risikere å bli forsøkt «utstøtt» m m i det øyeblikk du gir uttrykk for at du ikke kan godta eller har sterke innvendinger mot at «folk er det kjønnet de selv velgere å være». Det vil ikke hjelpe deg om du føler at du tenker aldri så mye i takt med naturen og fornuften. Slike «argumenter» skal ikke lenger tåles, og hvis du viser til Bibelen som begrunnelse for din mening og holdning, vil du ganske sikkert få problemer, du vil kort fortalt møte mange «kalde skuldre» og mange, som gjør seg til din motstander eller fiende, vil aldri vise deg noe annet enn ryggen, s 241

Det hjelper selvsagt på alle måter dem som vil deg vondt og hate deg at Verdens Helseorganisasjon, WHO, i mai 2018 opphevet diagnosen som gjorde transseksualisme til en psykisk diagnose. s 267.
Dine vantro foraktere føler antakelig at det er fritt frem for å hate og de har altså psykiatrien i ryggen, og hvem tør vel sette seg opp mot psykiatrien? (I 1973 kuppet en del psykiatere i USA et landsmøtet og opphevet diagnosen homo-seksuell praksis. De psykiatere som gikk i mot, følte seg helt overrumplet, antakelig fordi de ikke hadde kunnet forestille seg aggressiviteten eller fanatismen blant sine kollegaer). 

Hvis du forutsetter eller forventer en gitt seksuell eller kjønnslig aktivitet hos noen, vil du med stor sannsynlighet bli oppfattet som hatefull av personer som faktisk sitter på maktposisjoner i det kulturelle og politiske miljøet. 
UNESCO er opptatt å bekjempe vold mot mennesker som ikke definerer seg innenfor tradisjonelle kategorier. Organisasjonen definerer vold som handlinger der elevene opplever seg ukomfortable, ydmyket, såret eller skremt. 
Organisasjonen opererer også med det man kaller «implisitt» vold og kan bestå i at skolen regner noen fag for mer egnet for én type personer. Og: At LHBT-personer behandles som en marginal gruppe. Og at noe er mer normalt enn annet. Og: Dette at skolen ikke nevner denne gruppen der det bør være relevant, s 335

Kjell Skartveit skriver også om det som skjer i pedagogikken f eks i Sverige: Kjernen i den normkritiske pedagogikken er skeiv teori og den består i å stille spørsmål ved alle normer som deler menneskene inn i kategorier som majoritet og minoritet, normalt og unormalt, mann og kvinne (Olof Edsinger, 2015). Skartveit: «Interessant nok leder troen på denne teorien til at det i Sverige er en økende skepsis til begrepet toleranse, ettersom toleranse forutsetter at det faktisk finnes forskjeller mellom mennesker. I stedet for toleranse strever man etter å gjøre alle ting likeverdige. For toleranse forandrer ikke på de normene som «marginaliserer» og «utestenger» mennesker. Toleranse blir et overgrep i seg selv, da den fremhever at det finnes forskjeller», s 338. På side 339 bekymrer den svenske Diskrimineringombudsmannen seg for at ««tvekjønnsnormen kan leda til att barn får olika førventningar på seg og styrs in i flick-og pojkroller genom hvilka leksaker og aktiviteter de erbjuds og forvæntas i førskolan».

Det ser altså ut for at mennesker skal hate oss fordi vi ikke avviser reelle kjønnsforskjeller og fordi vi ikke ønsker og vil bidra til å forme oss etter «skeiv-teoris» - obligatoriske – anvisninger, dvs totalitære og absolutterende normgivning. Ja, vi skal til og med hates fordi vi tillater våre barn å si «mor og far». Dette kommer frem i Sverige der det er blitt fremlagt krav om at barnehagen skal motvirke tradisjonelle kjønnsmønstre og kjønnsroller, … de lærer at den tradisjonelle spenningen og komplementariteten mellom kjønnene er uten betydning. …. lærerne skal omtale foreldre på en kjønnsnøytral måte, - de skal ikke ha lov til å si «mor og far». Oppfattelsen at det bare fins to kjønn, skal oppleves som en begrensende og ekskluderende norm, s 340 f.

Ikke rart da at Stefan Løfven mener at mennesker uansett kjønn skal ha rett til vigsel. Akkurat som jordmødre må kunne forpliktes til å utføre aborter, må prester være forpliktet til å vie homo eller andre «skeive», uansett «form og innhold», kan vi si. 

Hvis vi ikke er enig med Løfvens begrunnelse og standpunkt, kan svensker som er uenig, med andre ord godt risikere å bli utsatt for hatefulle holdninger, ja, og handlinger, nærmest med «maktas» velsignelse. Hvis du er uenig, vil de hate deg å rope at du tramper på de homofiles menneskeverd. 

Kjell Skartveit sier det pregnant: Pride-bevegelsen og skeiv teori framstår stadig tydeligere som en statsbærende ideologi, og den krever vår underkastelse. 

«Den seksuelle revolusjonen er total. Den tåler ikke opposisjon og aksepterer ikke at noen stiller spørsmål ved utspringet av dens virkelighetsoppfatning. Den skeive revolusjonen truer dermed våre mest grunnleggende prinsipper om ytringsfriheten, religionsfriheten og retten til å følge samvittigheten. Dette gjelder ikke bare NORGE. I alle land der skeiv teori har fått innpass er resultatet det samme. Den friheten man hevder å dyrke, viser seg å være undertrykkende og konform … « s 345

«De» oppfordres altså til å hate «oss» fordi «vi» - i det hele tatt - har normer og fordi vi sier og mener at noe er normalt og annet ikke. «Å holde noe frem som normalt blir i seg selv utøvelse av makt på en annens bekostning, og det er et overgrep», skriver Skartveit. 

(Første gang publisert her). 

Hallgeir Oppraak
-

Se denne 5 min snutten hvor Nancy Pearcy forsvarer fosterets menneskeverd