Herrens dag

Av Arne Fjelberg

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. Esaias 9,6

Da de gamle profeter så fram mot Herrens dag visste de at den ville komme som et under. Derfor sier Esaias: Man kaller hans navn Under. Når Gud handler, ser det underfullt ut for våre øyne. Og underfullt er det som berettes om Jesu fødsel. Det er annerledes enn alt det vi er vant til å oppleve: Guds sønn, svøpt og liggende i en krybbe. Men himmelen åpner seg over ham og englene synger ære være Gud for det som her er skjedd.

Moderne mennesker har vanskelig for å ta imot og anerkjenne underets virkelighet. Vår slekt har vært så opptatt med å skrive lover for naturen, at den lett glemmer at Gud er naturens skaper og Herre. Det er ikke mennesker som bestemmer hva som kan skje og hva som skal skje. Det er tilsist Gud. Likesom himmelen er høyere enn jorden slik er Guds makt uendelig hevet over våre muligheter. Våre tanker kan ikke stenge ham. «Når Gud vil gjøre underverk, ei støv hans vei forstår.»

Her, i stallen i Betlehem skjer frelsens fundamentale under. Gud har valgt sin vei til vår frelse. Der i stallen kom hyrder og vise menn og knelte for barnet, bar fram gaver og tilba. Slik skal også vi ta imot dette Guds store under, tilbe og gi Gud ære og takk.

Her kommer dine arme små,
o Jesus, i din stall å gå,
opplys enhver i sjel og sinn
å finne veien til deg inn.