NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

torsdag 31. januar 2019

Svertekampanje mot Israel smøres med dine skattepenger

Olav Fykse Tveit (Foto: LWF/Maximilian Haas, flickr.com)
Fra MIFF (tipset av Kirkehøyden).

Smurt med dine skattepenger leder norsk teolog global svertekampanje mot Israel. Olav Fykse Tveit har vært generalsekretær for Kirkenes Verdensråd siden 27. august 2009.

Mandag 14. januar publiserte NGO Monitor en rapport om Kirkenes Verdensråd og deres «ledsagerprogram». Deltakerne i ledsagerprogrammet til Kirkenes Verdensråd deltar i boikottkampanjer og sammenligner Israel med apartheid Sør-Afrika og Nazi-Tyskland, dokumenterer NGO Monitor i en fersk rapport.

Norske deltakere har kommet tilbake og formidlet løgnkart om Israel og sammenlignet Israel med nazi-Tyskland i 1930-årene. I januar 2018 skrev MIFF: 

Politisk aktivisme mot verdens eneste jødiske stat er i Kirkens Nødhjelps DNA. (…)

Kirkens Nødhjelp (KN) ønsker å frata det jødiske folket suverenitet over hovedstaden Jerusalem.(«Jerusalem må sikres en internasjonal status,» skriver Kirkens Nødhjelp.)

KN vil at Norge ensidig skal anerkjenne en palestinsk stat, og dermed undergrave folkeretten og Oslo-avtalene.

«Samtidig må Israels borgere kunne leve i sikkerhet innenfor statens internasjonalt anerkjente grenser,» skriver Kirkens Nødhjelp. Ikke la deg lure! Kirkens Nødhjelp kjemper nemlig for en framtid der staten Israels karakter innenfor disse grensene blir grunnleggende endret, gjennom kravet om «rett til å vende tilbake» for palestinerne som flyktet i 1948 (og deres 10-15 millioner etterkommere).


Den nye NGO Monitor rapporten dokumenterer at ledsagerprogrammet har den samme anti-israelske vinklingen også globalt, fra topp til bunn.

Smurt av dine skattepenger

I 2012 utga ledsagerprogrammet et ressurshefte hvor det oppfordres til økonomisk boikott av Israel, å klage Israel inn for lokale og internasjonale domstoler og å «protestere mot apartheid og kolonisering». Den norske regjeringen sier de ikke vil støtte organisasjoner som har uttrykt hovedformål å fremme BDS-kampanjen, men til tross for dette fortsetter ledsagerprogrammet å bli sponset med millioner av kroner. Det norske utenriksdepartementet ga over fire millioner kroner i 2017 og 2018.

 Les mer på MIFF

onsdag 30. januar 2019

Dagens avis!

Av Norvald Aasen.

Til redaksjonen i Norge i Dag.

Eg las eit fantastisk godt lesarbrev frå Kjersti Andrea Storhaug om Erna som bad norske kvinner føde fleire born.

Men kvifor det? Er det vits i å påbegynne eit fosters liv når samfunnet er velvilleg gjennom lovverket til å ta livet av dette fosteret i mors mage? Vert det fleire born av dette?

Men fosterdrapslova har ein annan funksjon: Når systemet årleg tek livet av tusenvis av born av vår eiga ætt  samstundes som vi vert fortalde at vi treng framand innvandring for å skaffe arbeidskraft til samfunnet då er det ei større sak som er på gang. Og det er ei utskifting av det gamle folket som har budd og bygd dette landet gjennom tusenvis av år.

Kristin Clemet sa på ein næringslivskonferanse for ein del år sidan i samband med debatten om innvandring dette. "Om hundre år er allting glemt, vi er alle bare blitt noe mørkere i huden". Ho fekk applaus frå tilhøyrarane, fekk vi vite.

Skulle ikkje dette fortelje oss kva saka dreiar seg om?

Fosterdrap på vår eiga ætt, medan det vert arbeidd for høg innvandring, og det helst frå ikkje vestlege land, kva er så resultatet av ein slik politikk? Jau, resultatet er at vårt gamle folkeferd møter veggen og vert fortrengd, slik vi har sett resultatet har vorte for mange folkegrupper som har vorte innvaderte gjennom folkevandringar og krigar!

Det er ein slik politikk, og ei slik lov, Støre og Erna debatterte på Debatten for ei tid sidan. Erna vedgjekk at ho hadde stått på barrikadane for abortlova i sine ungdomsår, og Støre meinte at lova hadde fungert godt gjennom dei 40 åra den hadde verka. Eg bed Erna og Jonas G. Støre gange opp årlege aborttal (forsiktig tal kan vere 15000 årleg) gjennom 40 år med abortlov. Då kan dei tenke seg om, om dei skulle vakne i seine nattetimar slik mange av oss andre gjer, og fundere over utsegna om at ei slik lov har fungert godt.  Fungert godt, for kven? Tenke seg til at ein liten nasjon har slike leiarar!

Norvald Aasen,
6983 Kvammen

(Brevet vert også sendt til Støre og Erna)

tirsdag 29. januar 2019

Utøya

Fra FMI og Nordpolen.

Olav Sæther har en liten artikkel på FMI der han skriver følgende:

Noen måneder etter 22/7 ble Jens Steklov Stoltenberg intervjuet av BBC, kan ikke huske alt, men merket meg denne uttalelsen: "ABB har tapt, vi har vunnet", jeg tror BBC-folka stusset litt på dette. Men her hjemme i steinrøysa er vel de fleste vant til at den mannen lirer av seg mye svada. Den offisielle fortellingen om 22/7 skal det helst ikke stilles spørsmål ved og opplysninger er hemmelighetsstemplet. Det rimer dårlig med at vi ble fortalt at vi skal svare med enda mer åpenhet og enda mer demokrati.

Noen vitner har sagt at det var flere skyttere på Utøya. Ferga, som er skuddsikker, stakk av, hvorfor? Noen sier den fraktet bort de andre skytterne og deres våpen. Ting tyder på at ABB hater Arbeiderpartiet og AUF, hvis han stelte i stand alt dette alene må han være verdens farligste terrorist, nest etter Steklov da, som bombet Libya.

Jeg tror ikke ABB var alene om dette og lurer på hva Steklov mente med "ABB har tapt, vi har vunnet". At ABB har tapt er vel klart, men hvem har vunnet? Kan noen svare på det? Slik denne saken er håndtert av det offentlige så er det bare nødt til å bli spekulasjoner og konspirasjonsteorier. Under rettssaken mot ABB satt det hele tiden noen eksperter og fortalte oss hva vi skulle tro og mene.

En ting som er sikkert er at Utøya-kortet ble utnyttet politisk til å skvise ut Sylvi Listhaug.

Olav Sæther

- - - - -

Under Olav Sæthers artikkel kommer vår venn Nordpolen inn med en god kommentar som jeg fikk lyst til å ta med. Nordpolen skriver følgende:

Takker for en god artikkel. Steklovs utsagn "ABB har tapt, vi har vunnet" gikk meg hus forbi, så takker for det. Nyttig å vite..

For å være ærlig fulgte jeg minimalt med på saken både da den pågikk som værst og i årene etterpå. Vel, litt skumleste jeg her og der, men jeg hadde allerede begynt å våkne såpass at for meg ble dette kun enda mer "bakgrunnsstøy". For PK folket så høres vel det både kaldt og kynisk ut, men det får stå sin prøve. Det èr ikke det altså. Tvertimot. Kulde og kynisme av en annen verden finner man derimot når man skraper bare bittelitte granne under den offisielle historien og forklaringen vi blir servert, både om dette og hint.

Vet ikke hvordan jeg skal formulere det så det ikke høres ut som jeg er helt psyko, men etter de første par dagene så følte jeg bare at dette var totalt fake fra ende til annen, for å oppnå en ønsket politisk effeft selvsagt. Og jo mer jeg har gravd i saken hos alternative kilder, jo mer fikk jeg bekreftet magefølelsen min.

Jeg har gått ganske langt ned i kaninhullet, og en som virkelig har dykket helt ned i det er bloggen Jostemikk. Han er vel en av de i Norge som uavhengig har granset Utøya mest og grundigst. Her får man rene ord for penga, uten alle lag på lag med løgner og "Smokescreens" vi hele tiden blir servert. Han skriver også veldig utfyllende og interessant om mange andre aktualle emner.

Man kan scrolle litt ned på siden hans for å finne tags med ulike emner. Her er direktelink til Utøya materialet. Bloggen hans anbefales på det varmeste å bokmerke og lese seg opp på!

Nordpolen

mandag 28. januar 2019

Kan dyr forutsi naturkatastrofer?

Fra Illustrert Vitenskap.

Når for eksempel et jordskjelv eller et vulkanutbrudd rammer, hører man noen ganger at ville dyr har søkt tilflukt lang tid i forveien. Kan det være riktig?

Allerede for mer enn 3000 år siden var kinesiske lærde helt overbevist om at dyr var i stand til å forutsi mange ulike naturkatastrofer.

Hvis de lærde holdt øye med atferden til både ville og tamme dyr – både fisk, krypdyr, fugler og pattedyr og noen ganger også insekter – ville de bli advart om jordskjelv og vulkanutbrudd timer, dager eller faktisk uker før de fant sted.

Vulkaner og jordskjelv kommer med en rekke advarsler i dagene og ukene før katastrofen til slutt inntreffer – i form av både temperaturendringer, små jordskjelv og gassutslipp. Disse endringene kan dyrene, med sine fintfølende sanser, fange opp bedre enn noe måleutstyr. Forskere fra hele verden har samlet inn en rekke beretninger om dyrs oppførsel og diskutert fenomenet i årevis, men det var først nylig de kom fram til et gjennombrudd.

Da vulkanen Etna hadde en serie utbrudd fra 2012 til 2014, og det sentrale Italia ble rammet av jordskjelv i 2016 og 2017, kunne forskere påvise at mange dyr reagerte i timene før det skjedde.

Geiter og sauer forlot skråningene opp mot Etna før utbruddene. I stedet beveget de seg til steder med mye vegetasjon – et tegn på at områdene sjelden blir rammet av lava.

Forskernes konklusjon er at dyr er bevisste på naturkatastrofer minst 4–6 timer før de inntreffer.

Illustrert Vitenskap

søndag 27. januar 2019

Åndelige "termitter" i kristenheten?

Andakt av Olav Hermod Kydland.

For flere år siden leste jeg i et misjonsblad om en misjonærfamilie som var blitt utsatt for termittangrep på huset sitt i Etiopia. Først så det ikke så alvorlig ut, men ved nærmere ettersyn viste det seg at det var bare et tynt trelag igjen av golvet. Det måtte utbetres mye før familien kunne flytte inn igjen.

Misjonæren sammenlignet dette med åndelige "termitter" som angriper Guds hus, den troende forsamling. Noen tanker kom til meg i den forbindelse.

Termitter er små dyr som lever i samfunn og består av forskjellige "kaster". Deres viktigste føde er ved, men de fortærer også andre stoffer og utretter umåtelig skade. De er lysskye insekter som arbeider i det skjulte.

I kristenheten kjenner vi til, både fra kirkens historie og i vår tid, hvordan åndelige "termitter" har drevet og driver sin lysskye virksomhet. Den bibelkritiske teologi med sine tilhengere er åndelige "termitter". De angriper fundamentet for den kristne tro og sprøyter inn sin "gift" i dem som kommer i deres vei. Det skjer ofte umerkelig og kamuflert. Først når skaden er skjedd, ser en alvoret i situasjonen.

Fra kirkens historie kjenner vi til hvordan læren om Jesu person og gjerning, treenighetslæren og læren om rettferdiggjørelse ved tro, har blitt angrepet og forkastet av noen.

Synet på Bibelen, dens inspirasjon og autoritet, er et svært viktig spørsmål i vår tid. I store deler av den kristne kirkes historie har Skriften blitt identifisert med Guds Ord, det vil si: Den Hellige Skrift er lik Guds Ord. Dette er også Skriftens selvvitnesbyrd som Jesus og hans apostler lærer oss. (Se Matt 5, 17-18; Luk 16, 17; Apg 24, 14; 1 Tess 2, 14; 2 Tim 3, 16; 2 Pet 1, 19-21).

Dette synet hadde den kristne kirke fra begynnelsen av, men det ble anfektet i opplysningstida da den historisk kritiske metode i bibelforsikringen ble introdusert. I 1770 åra skrev J.S. Semler, en foregangsmann for denne metoden, følgende: ”Roten til alt ondt i teologien er den falske identifikasjon mellom Skriften og Guds Ord”. Den historisk kritiske metoden bygger på tre prinsipper: Årsak/virkning prinsippet, analogi prinsippet og immanensprinsippet. Metoden forutsetter at man ikke kan identifisere Skriften med Guds Ord. Med andre ord: Det er avgjort på forhånd at ikke alt i Bibelen er Guds Ord. Dermed blir det den teologiske forskers oppgave å finne ut hva, som er Guds Ord, og hva som ikke er Guds Ord.

Den bibelkritiske teologi vil ikke si at Skriften er Guds ord, men den inneholder Guds ord.

Det hevdes at for å kunne skjelne mellom hva som er Guds ord og hva som er menneskeord trengs det skolerte teologer. I praksis gjør disse teologer seg til herre over Skriften og opptrer bedømmende og vurderende overfor Guds hellige ord, i stedet for å bøye seg og ydmyke seg under det som står skrevet. Følgelig kaller de oss som vil holde fast ved Skriftens selvvitnesbyrd og autoritet for "fundamentalister". Det er en måte å plassere oss på sidelinjen og uskadeliggjøre oss. Med andre ord er våre standpunkt ikke meningsberettiget lenger i den såkalte vitenskapelige teologiske debatt.

Det er imidlertid en kjensgjerning at der hvor den bibelkritiske teologi får innpass, sykner troslivet og utarmes.  Forkynnelsen blir svak, kraftløs og moraliserende. Utviklingshjelp og annen humanitær virksomhet blir viktigere enn kristen forkynnelse og misjon.

Når Bibelens autoritet svekkes, da er en ikke lenger forpliktet på dens lære. Dr. Francis A. Schaeffer sier: ”Når vi oppgir noe av Bibelens ufeilbarlighet og autoritet, vil dette etter hvert få stor betydning for teologien og også for alle ting som har med en kristens liv å gjøre” (”Skjebnetime” s. 30).

Følgelig forkaster mange Skriftens syn på det livslange, monogame ekteskapet, skilsmisse, samboerforhold, tjenestedelingsprinsippet og homoseksuelle forhold.

Daglig skjer denne undergravingsvirksomhet av Guds ord i skole, kirke og samfunnsliv (særlig i massemedia). Når kristendommen blir stilt på linje med andre religioner og livssyn, da fornektes kristendommens åpenbaringskarakter og absolutter.

Ved teologiske fakulteter og høgskoler hvor den historisk-kritiske metode anvendes, påvirkes studentene daglig av bibelkritisk teologi i en eller annen form. Bibelkritiske tanker spres via forkynnelse, lærebøker og teologiske tidsskrift og gjør sin nedbrytende gjerning blant mennesker.

Skriften har imidlertid forutsagt hvordan det moderne menneske og dens teologi skulle bli. Apostelen Peter sier: "Men det stod også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse. Mange vil komme til å følge dem på deres skamløse ferd, og for deres skyld skal sannhetens vei bli spottet, og i sin griskhet vil de utnytte dere til sin egen vinning med oppdiktede ord. Men fra gammel tid er ikke dommen over dem uvirksom, og deres fortapelse sover ikke" 2 Pet 2, 1-3.

Jesus selv oppfordrer sine til å være på vakt slik at ingen skulle føre dem vill. (Se Matt 24,4!).

Hva skal vi så gjøre? Vi må holde fast ved Guds inspirerte og ufeilbare ord og ikke bli motløse og trette, men forkynne det gamle budskap om synd/nåde til frelse, oppbyggelse, tukt og trøst.

Vi bør lære av de første kristne som vi leser om i Apg 2,12: ”De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.

Den daglige bibellesing og bønn må ikke forsømmes, men det er også viktig å komme sammen i de helliges samfunn for å høre Guds ord og gjerne delta med frie vitnesbyrd og bønn.

Olav Hermod Kydland

FN's, EU's og de nordiske landenes avkristning

Andakt av Mona Ekenes.

... og da spesielt Norges og Sveriges (spesielt to av de nordiske landene) negative holdning og sin betydelige motarbeidelse av Guds øyesten Israel, er årsaken til den situasjonen vi befinner oss i her i landet nå. Herren Gud ved sitt forsyn forutså jo at dette skulle skje allerede før verden ble skapt.

GUD VÆRE LOVET FOR NÅDEN I KRISTUS!

3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far,
 han som i Kristus har velsignet oss
 med all Åndens velsignelse i himmelen.


4 I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt,
 så vi skulle stå hellige og feilfrie for hans ansikt.
5 I kjærlighet har han,
 av sin egen frie vilje, forut bestemt oss til
 å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus,
6 til pris og ære for hans herlighet
 og for den nåde han gav oss i sin elskede Sønn.

7 I ham har vi forløsningen
 som ble vunnet ved hans blod,
 tilgivelse for syndene.
 Så stor og rik er hans nåde,
8 som han i rikt mål har latt oss få.
 Slik gav han oss all visdom og innsikt,
9 da han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet,
 den frie beslutning han hadde fattet
10 om å fullføre sin frelsesplan når tiden var inne:
 å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord.

11 I ham har vi også fått del i arven,
 vi som på forhånd var bestemt til det
 etter Guds forsett,
 han som gjennomfører alle ting
 etter sin plan og vilje.
12 Slik skulle vi være til pris og ære for hans herlighet,
 vi som alt nå har satt vårt håp til Kristus.

13 I ham er også dere kommet til tro
 da dere hørte sannhetens ord,
 evangeliet om deres frelse.
 I ham er dere blitt merket med et segl,
 Den Hellige Ånd som var lovt,
14 og som er pantet på vår arv,
 inntil forløsningen kommer for Guds folk,
 til pris og ære for hans herlighet.
(Ef 1,3-14)

Når en ikke vil lære av historien som tilkjennegis i Skriftene, da går det galt.

Vannflommen, Sodoma og Gomorra samt Ninive og hvordan Herren Allhærs Gud oppdro jødene også ved tukt og straff, burde være mer enn nok til lærdom.

Men ville menneskene høre på Israels Gud? Resultatet ser vi jo i disse tider, når det blir ille nok kommer klagene og uroen.

Det eneste som duger er at så mange som mulig svarer når Kristus Jesus kaller på
dem og derfor søke etter Jesu tilgivelse og omvender seg til Kristus Jesus, ingenting annet duger enn å bli født på nytt. Selv om vi nå går inn i De Store Trengselstider som er profetert, selv om profetiene om det store frafallet også oppfylles. Guds Frelsesplan står fast helt til alt er oppfylt.

Hva hjelper det å forbanne myndighetene, som noen gjør, uten å forstå årsakene til at det har blitt slik? Guds folk, jøder og hedninger som hører Kristus Jesus til har jo også drevet misjon samt advart og påminnet også om profetiene, men den flere tiårige økende velferdstiden bidro samtidig til at mange sovnet. Lignelsen om de ti brudepikene er vel velkjent for de fleste? Denne menigheten ville vel flere oppfatte som en bra menighet, men Kristus Jesus sier noe annet:

TIL EFESOS

1 Skriv til engelen for menigheten i Efesos:
Dette sier han som holder de sju stjerner i sin høyre hånd, han som går omkring blant de sju lysestaker av gull:

2 Jeg vet om dine gjerninger; du har arbeidet, og du har holdt ut. Jeg vet også at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvd dem som kaller seg apostler, men ikke er det, og du har funnet at de er løgnere.

3 Du har holdt ut; du har tålt mye for mitt navns skyld og ikke gått trett. 

Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet.
5 Tenk på hvor du stod før du falt. Vend om og gjør igjen dine første gjerninger! Ellers kommer jeg over deg og tar lysestaken din bort – hvis du ikke vender om.
6 Men den ros skal du ha, at du hater nikolaittenes gjerninger, slik jeg selv gjør.
Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, ham vil jeg la spise av livets tre, som er i Guds paradis.
(Åp 2,1-7)

TAKK OG BØNN

15 Derfor holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg nevner dere i mine bønner.

16 For jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige.

17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne.

18 Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige,
19 og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke 20 reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som kan nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende.

22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, har han gitt til kirken,
23 som er Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.
(Ef 1,15-23)

Shalom!
Guds velsignelse og fred!

Mona Ekenes

lørdag 26. januar 2019

The TRUMP ECLIPSE Jan 2019 - End Time SIGN of Blood Moons CONFIRMED

Av Spikeren.

Lag deg en god kopp kaffe og litt god mat, sett av 43 minutter og se denne videoen.

Her vil du få høre om hva USA's 45 President, Donald J. Trump har gjort og fått til bare i løpet av en 2 års periode. Jeg tror ikke det kan være mye tvil om at det er Gud som har innsatt Trump for å legge til rette endetids-scenarioet som vi kan lese om i Johannes Åpenbaring. Se videoen og døm selv.


Spikeren

fredag 25. januar 2019

FMI i Paris

En inspirerende Yvan Benedetti på talerstolen. Foto: FMI
Skrevet av nettredaksjonen i FMI.

"Avec le Peuple, pour la Nation!" - Med folket for nasjonen!

FMI deltok på kongress og demonstrasjon i Paris i regi av De Gule Vestene.

FMIs delgasjon var tilstede på to meget interessante samlinger i Paris sammen med organisasjonsteamet til de gule vestene denne helgen. 

Først var vi invitert som delegater til en kongress arrangert av «Parti les Nationaliste Francais», PNF. Kongressen fant sted med over 800 deltagere som representerte forskjellige partier, organisasjoner og uavhengige medier.

Ved ankomsten til kongresshallen var det en inngående og effektiv kontroll personkontroll av samtlige delegater og hva de medbrakte. Også kropps-scannere som finnes på flyplasser måtte deltagerne gå igjennom.

På tross av dette arbeidet sikkerhetsavdelingen sikkert og effektivt. Arrangørene hadde sikker informasjon om at flere busser og privatbiler med blodrøde sosialister, anarkister og kommunister i en kriminell terror-organisasjon som kaller seg afa var inntruffet i Paris fra bl.a. Spania, Italia, Hellas, Belgia og Tyskland. To busser med venstreavskum fra Ukraina ble stoppet på grensen til Frankrike. At denne terror-organisasjonen mottar statsstøtte slik som ars i Norge er illustrerende for hvilket samfunn de «folkevalgte» etterstreber. Statsfinansiert voldelig berme! I kongresshallen møtte man et rikholdig utvalg av forskjellig informasjonsmateriell og salgsboder hvor alt fra litteratur, klær, partiinformasjon, etc. etc. I beste fransk tradisjon var det et rikholdig utvalg av mat og drikke. Fotografere og filme inne i salen og i foyaen var totalt forbudt. FMI hadde en avtale med arrangørene om at vi fikk filme og ta bilder som også det akkrediterte mediateamet til PNF. Vi publiserer senere i denne artikkelen et eksklusivt intervju med Yvan Benedetti fra Les Nationalistes.

En revolt som er en nasjonalistisk revolusjon

Kongressen ble åpnet av kamerat Yvan som tok et tilbakeblikk til starten av de gule vestene aksjonene. Mobiliseringen var først en folkelig og riktig protest mot nedskjæringer i helsetilbudet og en drastisk økning i bensinprisene. Nå er de gule vestene og denne bevegelsen en revolt som er en nasjonalistisk revolusjon. De skiller ikke på om du tilhører venstre- eller høyresiden da dette er en folkelig revolusjon mot et folkefiendtlig system. Folket er nasjonalistisk. At venstresiden i Frankrike er så desperate at de inviterer terror-organisasjoner for å kuppe de gule vestene vil ikke lykkes. Til det er de gule vestene nå for bra organisert. Venstresiden har IKKE monopol på revolusjon. Om systemet ikke styrter i morgen, vil det passere. Sett i et historisk perspektiv tok den første franske revolusjonen 4 år fra den startet frem til den var endelig gjennomført. Vi nasjonalister skal vinne og avskaffe det parlamentariske demokratiet med direkte demokrati for folket og vår nasjon. Yvan ble avbrudt flere ganger av øverdøvende jublende og kampklare delegater. Etter foredraget hans tok det flere minutter før salen kom til ro.

Jerome Bourbon fra den alternative media, Rivarol, er meget anerkjent i Frankrike og regnes som en av de store intellektuelle kapasiteter og idegivere i fransk politikk. Jeromes foredrag var en ren nytelse! Lynskarpt og fundert var temaet hans ytringsfrihet. Han tok avstand fra populister som den systemkonforme Geert Wilders i Holland og statsminister Kurz i Østerrike. Vi er de sanne nasjonalister og ekte revolusjonære! Delegatene var overbegeistert etter hans glimrende innlegg.

Gule vester innleder en revolusjon!

FMI delegasjon valgte i pausen å forlate kongressen for å delta på de gule vestenes demonstrasjon i midten av Paris. Det første vi møtte i nærheten av triumfbuen var en lett sky av tåregass, hundrevis av forskjellige biler og spesialkjøretøyer fra politiet. Flere tusen politi og spesialkrefter i full stridsutrusning, utstyrt med maskinpistoler, maskingeværer og flashbombs var overalt og synlig nervøse. Vi fra FMI fikk et interessant møte med sentrum av Paris og vi alle er enige om at, ja, vi skal komme tilbake å kjempe sammen med våre franske kamerater mot oligarker, NGOs, masseinnvandring og det folkefiendtlige systemet. Direktedemokrati og repatriering av alle fremmedkulturelle i hele Europa! EU er Europas Undergang. For et Europa med homogene folk, stater og grenser! Europa er vårt og ikke den styrte eliten!

FMI ser med glede frem til kommende planlagte aksjoner her hjemme hos oss i Vårt Norge hvor også Yvan Benedetti og nestformannen i PNF, Pierre Marie Bonneau vil være tilstede. Det nasjonalistiske Norge kan glede seg! Om de i systemet som ikke ønsker ytringsfrihet, eller en innskrenket ytringsfrihet for oss nasjonalister vil glede seg er vel heller tvilsomt.

Avslutningsvis vil vi sentralt i FMI takke den norske delegasjonen som tok seg tid til og selv finansierte reisen til Paris å representere oss på en så fremragende måte! Virkelig et eksempel til etterfølgelse! Som våre medlemmer skal være informert om vil det i tiden fremover følge en rekke spennende og interessante arrangementer både i utlandet og i Vårt Norge hvor alle aktive medlemmer er invitert. Andre interesserte er i utgangspunktet selvsagt invitert til alle disse aktivitetene. Ta kontakt med FMI sentralt og detaljer vil kunne bli formidlet. Sammen er vi sterke! Alt for Norge!

Vi oppfordrer alle lesere om en spende slik at vi kan finansiere nytt informasjonsmateriale og våre kommende aktiviteter. Ikke kjøp en pølse og brus på bensinstasjonen i morgen: Støtt FMI økonomisk! Vi mottar i motsetning til ars ikke en norsk krone i støtte i vårt utrolig viktige informasjonsarbeid.

Her følger intervjuet med Yvan Benedetti og vi beklager dårlig lydkvalitet i begynnelsen (intervjuer Morten Lorentzen). Men vi Norge vil snart få gleden av å høre Kamerat Yvan holde appeller hos oss her i Vårt Norge. Norge er Vårt!

Nettredaksjonen, Folkebevegelsen mot innvandring, FMI

Bli medlem. Aktivist eller støttemedlem! Hjelp oss i vårt viktige arbeid. Støtt FMI økonomisk via et brev med innhold (anonymt eller ikke), Vipps: 43995 eller Kontonr: 0530.40.68169. FMI, Postboks 70 Sentrum, 6501 KRISTIANSUND N.

Hjelp FMI økonomisk: Vi har ressurser, kunnskap og mot, men ikke økonomi til å ekspandere for å gjennomføre planlagte opplysningskampanjer. Vi vil uansett fortsette kampen innenfor våre rammer og fortsette å formidle det de herskende i regjering, storting og systemmedia ikke vil at dere skal ha kunnskap om: Mot til sannhet!


Klikk her for å se filmer fra demonstrasjonen samt intervju med Yvan Benedetti:

torsdag 24. januar 2019

Tor Åge Bringsværd: - Det er noe dritt å bli gammel

Forfatteren Tor Åge Bringsværd (79) vil helst leve evig.
Av Kirkehøyden.

Da jeg leste artikkelen i abc nyheter om Tor Åge Bringsværd som syntes å ha mistet alt håp i sin alderdom, følte jeg for å sende ham en mail.

Jeg skrev dermed følgende til ham:

Det gjør meg trist å høre. Jeg er 72, holdt nesten på å kaste inn håndkle etter 60. Fra "rock bottom" bad jeg en bønn, og  den blir svart. Ja, jeg ble en kristen og fikk livet i gave.  Sal 34,19 Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og den som har en sønderknust ånd, frelser Han.

Jeg kjenner alle motforestillingene, har med rette hatt dem alle selv, men ble siden velsignet med en sann bibelveileder, også et bønnesvar. For det er ikke snakk om religion eller dogmer, men livgivende innsikter i hvert eneste bibelvers, når en har fått fugleperspektivet.

Selv moderne kvantefysikk slår fast at det finnes "a field of all possibillities" som responderer på intensjon, fokus og "belief"  (les bønn), jfr biologen Bruce Lipton. Og det er alt Kjærlighet, ja en evig livskraft. Tilgjengelig på denne og den andre siden.

Hva er problemet? Så mange ukvalifiserte prester og bibelveiledere, som faktisk ikke har tilgang til Bibelens hemmeligheter og sannheter. Vi trenger ikke menigheter, der er en direkte linje mellom oss og Vår Herre og Frelser, og hans kraft er utømmelig. 


Kirkehøyden

onsdag 23. januar 2019

Islamsk terror på Kiwi og Coop

Terroristen er muslim og han ville drepe flest mulig
Av Amund Garfors.

Ei ung kvinne på 25 år som var innom en KIWI-butikk i Oslo, midt på lyse dagen.  Som bare står og venter i kassa, for å betale, som er på feil sted til feil tid, blir plutselig angrepet og stukket ned med kniv av en som hater alle kristne. Som ser på enhver nordmann som noe avskyelig og som MÅ drepes. Det fordi nordmenn ikke er muslimer, og som har det så altfor godt, som han fortalte til sin forsvarer. Denne unge damen overlevde mordforsøket, men ligger nå på sykehuset med store alvorlige indre skader, men er heldigvis på bedringens vei.

I Vadsø gikk det langt verre da den unge vikaren Håvard Pedersen, ansatt ved COOP, også fikk en kniv i nakken. Der var en ren avretting fra nok en muslimsk terrorist. En såkalt "asylsøker" fra Afghanistan/Pakistan ("et barn") som hadde bløffet seg inn i landet, der han trolig drepte for at han skulle unngå å bli sendt ut. Ja, der han skulle forsikre seg om å bli værende i Norge resten av sitt liv. Hvilke motiv denne muslimen som kom med buss fra Stockholm, ja som er fra den islamske enklaven i Russland hadde, og som gikk til angrep inne på KIWI i Oslo, hans motiv, det var kun død, kaos, redsel og fordervelse!

Men det som ikke er til å tro, det er at i dette landet, der har vi en kvinnelig sjef for PST. Hun heter Benedicte Bjørnland og som sitter der under sin pressekonferanse og forteller eventyr, at angrepet på KIWI, det kan være den FØRSTE knivstikking utført av en islamistisk ekstremist i Norge! Og da må jeg bare spørre; er den dama ved sine fulle fem, eller har hun sovet i alle timene? Har hun glemt bussjåfør Audun Bøland på Valdresekspressen, og som ble stukket ned og drept med kniv da han satt ved rattet? Og av nok en islamist?

Har hun også glemt bussjåfør Arve Kvernhaug, som sammen med de to som var passasjerer i bussen på vei fra Årdal til Oslo, og som ble knivdrept av en islamist? Og hva med den somalieren som gikk amok på en trikk i Oslo med en Rambo-kniv og drepte en person og skadet fem andre? Var ikke han også islamist? Nei, vi har aldeles ikke glemt den muslimen og imamen som slo ei øks i hodet på flykapteinen ombord på et Kato-Air fly fra Narvik til Bodø. Der det bare var et Guds under, og hvor det sto om tiendedels sekunder, fra at han hadde klart å styrte flyet med alle ombord!

Og hva med den unge jenta på det kjøpesenteret i Stavanger som ble stukket ned av ei afghansk jente som var i modus for å drepe? Var ikke også hun islamist som hørte Allahs stemme i hodet?

Ja, hvor galt har det ikke blitt i dette landet hvor folk flest nå begynner å få mer enn nok av denne galskapen, der en muslim fra Russland bare setter seg på et fly fra Moskva til Stockholm. Og deretter tar en buss til Oslo, kjøper seg en kniv på første og beste butikk, hvor han deretter går til angrep på et tilfeldig offer, som han ønsker å drepe? Dette er en ren terrorhandling og vedkommende gjerningsmann er muslim.  Der det første han hevder etter at politiet får arrestert ham, er at han ønsker å drepe mange flere. Ja, han ønsket å kapre en lastebil og kjøre gjennom store folkemengder, og drepe så mange som mulig. Han forteller at han vil bli behandlet som en terrorist og hellig kriger. Og ønsker heller ingen forsvarer! Begynner nå våre uansvarlige, naive og håpløse politikere å fatte og begripe hva vi står overfor i årene framover? Skal vi som folk bare stilt og rolig akseptere terror og terrorisme? Ja, at dette samfunnet blir mer og mer utrygt? Der vi kanskje bare skal resignere og godta at islamister fra hvor som helst i verden, som kan sette seg på en buss i Sverige, dra over grensa til Norge og starte sin terror?  Der de i Allahs navn, stikker kniven i ryggen på en hvilken som helst nordmann. Og som bare skal betale for sine varer på en hvilke som helst butikk. Dette er jo totalt sinnssykt!

Jeg har en stygg følelse, ei indre uro og en daglig angst at dette vi nå til stadig opplever av ren ondskap i et tidligere trygt og godt land, nei ikke bare i Norge, men særlig i Sverige og mange andre europeiske land, det er at dette onde, det styres av en farlig og ondskapsfull elite. Ja, som gjerne ser Europas undergang komme nok engang.. Og der de til dette har brukt og bruker islam for alt det er verdt av ondskap og frykt. Mens islam har en selvdrevet kraft som intet kan stoppe, en destruktiv kraft som får sine onde disipler til å utføre hva som helst, og uten lønn her på denne jord. Og der målet til slutt skal være et verdens-kalifat, og hvor erobring av Europa står svært sentralt. Samtidig som våre politikere sover og der folket serveres sirkus og brød via sport på TV i alle kanaler. Ganske sikkert, og for å få det til å se ut som alt er helt normalt.

Ikke minst for å få gjennomført den globale målsetting om en verdens-stat, så krever det størst mulig kontroll over media, internett og facebook. Kommentarfeltene lukkes for å hindre at sannheten skal komme ut og fram. Sjøl er jeg nå blitt utestengt på facebook i 5-6 uker for å skrive sannheten. Sannheter som ikke lenger tåles i dette "demokratiet" som vi blir fortalt at vi har...

For meg ser det ut som at nordmenns liv og helse er blitt mindre og mindre viktig med årene. Det er blitt langt viktigere å bevare glansbildet av "våre nye landsmenn" og muslimene som egentlig ikke tåler trynet på oss - og som ankommer landet i titusentall hvert år.  Nei, det er liten tvil, vi nordmenn er blitt mindre verdt og skal i globalismens hellige navn skiftes ut. Ser ut som vi er blitt undermennesker og der bare 14-15.000 forsvinner i årlige aborter for å lage rom for de fremmede... Og der det er blitt helt greit med spontane drapsforsøk fra sør til nord? 

Hvorfor må dette må dysses ned og ikke skrives om i MSM?  Ja, hvorfor blir det ikke mer reaksjon etter drap og drapsforsøk på nordmenn, der det blir store protester og fakkeltog i disse byene? Hva har skjedd med holdningene til folk flest? Hvorfor er de blitt så stille? Ja, hva har skjedd med det norske folket? Synes vi selv at vi er så mye mindre verdt? At vi kan drepes uten at noen bryr seg? Har mediene lykkes med å hjernevaske både oss og seg selv? Der de tror at spontan terror mot nordmenn ikke må prates om? Og særlig når terroristen er muslim! Er det grunn nok til at MSM lar denne torrorhandlingen og annen terror, gå dem hus forbi og lar være å skrive om denne farlige elefanten i rommet.

For jeg kan forsikre dere alle om at dette vil ALDRI gå over! Uansett om de prøver med alle slags krumspring, der de  forteller  oss eventyr om at disse terroristene ikke var tilregnelig i gjerningsøyeblikket, der både advokater og myndigheter hjelper til med alt de kan komme av løgn for at disse morderne skal gå fri.  Der de fortest mulig skal være ute i samfunnet igjen.

Og hva sier Erna, Siv og Jonas Gahr Støre? Fra  dem er det stille som fra en østers!  Hvem tar ansvar i dette forskrudde landet? Og hvordan skal det hele ende? Er det noen som tør tenke 5-10 år fram i tid? Det gjør i vert fall ikke jeg!  For politikerne, inklusive FrP med Sylvi Listhaug, de har forlatt oss. Folket blir ikke tatt vare på, der vi kun skal få lov til å betale for vår egen undergang. Og derfor MÅ vi ha helt nye politikere dersom vi skal redde dette landet.  Masseinnvandringen fra land i Afrika og Midt-Østen må straks opphøre. Et svik som jeg ser på som en katastrofe for både oss og resten av Europa. Ja, som vil bli vår egen undergang!

Amund Garfors

tirsdag 22. januar 2019

Arbeiderpartiet sto bak flerkulturen og innvandringen. Faktisk

Ap har mistet den politiske ledelsen, men kan påberope seg
moralsk eierskap til Det nye Norge, representert ved
somaliske Bashe Musse. Stillbilde: CALANKAmedia / YouTube.
Tipset av Norvald Aasen.

Av Kent Andersen.
Første gang publisert på document.no 2. desember 2018.

De siste ukene har både Astrid Meland og Faktisk.no kastet seg på kampanjen for å renvaske Arbeiderpartiet fra ansvaret for flerkulturen og masseinnvandringen. Målet er å sementere en oppfatning om at enhver som peker på Ap ansvar, er tullinger som fremmer «farlige konspirasjonsteorier». Men Arbeiderpartiet har faktisk skylden: Ikke gjennom en gigantomanisk «konspirasjon for å ødelegge Norge». Nei, AP gjorde Norge «flerkulturelt» gjennom naivitet, selvbedrag og ideologisk blindhet, mens de sang Internasjonalen, og drømte røde drømmer fra Disneyland om globalisme og «Det Nye Norge» og håpet «alt ville gå seg til». Det lå altså ikke en avansert konspirasjon bak – bare triviell, menneskelig dumskap og inkompetanse. Resultatet blir nemlig det samme.

Til tross for at Arbeiderpartiet har hatt makta i Norge mesteparten av tiden siden 70-tallet, og regjeringer bestemmer hvem som får bosette seg i Norge, forsøker nå altså Ap å løpe fra ansvaret for sin egen politiske baby. At Ap må bære hovedeansvaret for flerkutur-prosjektet de har vært strålende stolte av frem til 2015, er ikke bare dokumentert ved at de de aldri har gjort noe som helst for å kritisere, bremse eller stoppe «flerkultur»-prosjektet og innvandringen. Dokumentasjonen og handlingene alle regjeringer etterlater seg er også ganske massivt spor, så la oss gå gjennom det.

En pågående prosess for å omskrive historien og løpe fra politisk ansvar.

Innvandringsstoppen i 1975 ble presset gjennom av LO for å beskytte norske arbeidere, og gjelder utrolig nok den dag i dag. Dette taler ikke til Aps fordel, men gjør bare åpningen av grensene overfor all verdens lykkejegere som skal forsørges av arbeiderklassen, enda mer ubegripelig. Debatten om hvem som har ansvaret for masseinnvandringen til Norge handler nemlig ikke om hvem som har sagt hva. Den handler om hvem som har gjort hva – og hvorfor de har gjort det. Denslags analyse ønsker venstresiden desperat å unngå, for hendelsene i 2015 har vist alle hva vi står overfor. Ingen vil sitte igjen med ansvaret, men noen må pent ta det. Og ansvaret tilhører det største partiet som har gått i bresjen for multikultur i 40 år: Arbeiderpartiet.

De nøkterne fakta viser at Norge har fått ca en million innvandrere siden 70-tallet. Det har igjen gjort den totalitære politiske overtroen «Underkastelse» fra 600 tallet til Norges viktigste og mest vitale samfunnsfaktor i 2018. Det har forandret Norges samtid og fremtid på en måte ingen aner hvordan vil ende, og fullstendig uten tanke for hva som kan gå galt, for underkastelse har ingenting med Norge, norsk kultur eller norske verdier å gjøre. Det er for alltid unorsk, udemokratisk, ufritt og uønsket. I stedet for å si «Vi tok feil» forsøker venstresiden imidlertid å legge skylden på Frp – det eneste partiet som har advart mot multikulti og islam like lenge som Ap har brøytet vei for galskapen.

En drøm fra Disneyland, bygget på tanketomme intensjoner og hets av kritikerne

Regjeringer bestemmer suverent hvem som skal passere grensene til Norge og bosette seg her. Basta. Arbeiderpartiet satt i regjering etter regjering og fremmet både masseinnvandring og flerkultur som i praksis gir innvandrere fripass til å kolonisere Norge. Arbeiderpartiet har snakket varmt om «Det Nye Norge» i tale etter festtale. Arbeiderpartiet gjorde aldri noe for å stoppe, bremse eller risikovurdere prosjekt «flerkultur», og har systematisk svertet alle som har kritisert selvbedragets malstrøm: Først håpet man fremmedarbeiderne skulle dra hjem igjen. Så håpet man det skulle gå seg til. Så håpet man de ville integrere seg, (hva nå enn det måtte bety). Så håpet man å temme islam til et euro-islam.

Nå håper man bare at Norge ikke ender som i Sverige – som om håp har noe med politikk å gjøre. Men lik politikk vil gi samme resultater til slutt. Ap skal aldri få åle seg vekk fra det sosialpolitiske Frankenstein-monsteret de vekket til live på 70-tallet i godt samspill med andre europeiske sosialdemokrater, og aldri viste tegn til å stoppe. Beviset ligger også i dokumentsporet AP-regjeringene har etterlatt seg:

Her er dokumentsporet som viser fakta: Systematisk, ideologisk dumskap i 40 år.

Stortingsmelding nr. 39 (1973-1974) «Om innvandringspolitikken» Kom fra Arbeiderpartiregjeringen ledet av Trygve Bratteli, og allerede her argumenterte man for et flerkulturelt samfunn skulle innføres i Norge. Ingen motforestillinger ble tatt hensyn til, og saken ble aldri tatt opp til demokratisk behandling eller votering i Stortinget eller for velgerne. Det ble bare gjennomført.

Stortingsmelding nr. 74 (1979-1980) «Om innvandrere i Norge» Kom fra Arbeiderpartiregjeringen ledet av Oddvar Nordli og viser at målet er å skape «et flerkuturelt/pluraslistisk samfunn» hvor likestilling mellom kulturer skulle være et overordnet, bestemmende prinsipp. Ingen hensyn ble tatt til at fremmede kulturer kan inneholde sterkt uønskede faktorer for et likestilt, åpent, moderne og sekulært demokrati, med alle gnisningene, farene og problemene dette uungåelig måtte skape.

Stortingsmelding nr. 39 (1987-1988) «Om innvandringspolitikken» Kom fra den første Arbeiderpartiregjeringen ledet av Gro Harlem Bruntland, hvor man la vekt på å dyrke «respekt for innvandrernes kultur», og fastslo at flerkultur er en berikelse for samfunnet. Ap tok ingen hensyn til at innvandrernes kultur inneholder elementer som omskjæring, kvinneforakt, macho-ukultur, ærbare plagg, koranskoler, klanstyre, jødehat og forakt for vestlig kultur og demokrati. Venstresiden kastet egg og stein på Carl I hagen som advarte.

I 1995 kom NOU‘en«Opplæring i et flerkulturelt Norge» under Gro Harlem Brundtlands tredje regjering, hvor man tydelig avskrev norsk kultur og norske & europeiske verdier som noe man skulle bry seg om. Heller ikke her tok Ap hensyn til nordmenn eller Norge, men satte innvandrerne og det «flerkulturelle» innvandringsprosjektet sitt i førersetet. Ingen hensyn ble tatt til de som advarte, og det ble helt legitimt å kalle varslerne for «rasister».

Stortingsmelding nr. 17 (1996-1997) «Om innvandring og det flerkulturelle Norge » kom fra regjeringen ledet av Thorbjørn Jagland fra Arbeiderparitet, og bare innledningsavsnittet fjerner enhver tvil om AP har ansvar for innvandringen og utbredelsen av flerkultur i Norge: «Det norske samfunnet har vært, og i økende grad vil være, flerkulturelt» samt: «Kulturelt mangfold er berikende og en styrke for fellesskapet». Meldingen slo også fast at «Verdikonflikter er ikke i første rekke skapt av innvandring». Ingen hensyn ble tatt til problemene med islam som tårnet seg opp i andre land, og Ap tok aldri parti for sekulære og ateistiske islamkritikere, som heller ble kalt «islamofobe».

Stortingsmelding nr. 49 (2003-2004) «Mangfold gjennom inkludering og deltakelse. Ansvar og frihet» kom fra regjeringen ledet av Kjell Magne Bondevik fra Krf. Denne følger opp utviklingen som Ap hadde brukt alle sine politiske muskler på siden 1974: «Staten og samfunnets ordninger må tilpasse seg mangfoldet i befolkningen, og tjenestetilbudet må tilpasses». Ingen hensyn ble tatt til hva nordmenn måtte mene om berikelsene, og heller ikke nå viste Ap minste tegn til bekymring, begrensning, betenkeligheter eller bremsing, trass svært alarmerende utvikling i andre euroland. Ap synes alt var topp, og alle partier burde videreføre samfunnseksperimentet.

Først etter 2015 ble Ap bekymret – fordi velgerne ble bekymret

Flerkultur-eksperimentet går galt i Sverige, Danmark, England, Frankrike, Nederland, Tyskland…ja hele resten av Europa. Ikke ETT eneste land har lykkes, og Norge klarer heller ikke kamuflere problemene med oljepenger lenger. 2015 er flerkulturens Waterloo. Velgere er riktignok lettlurte og glemmer fort, men de har øyne i hodet: Koranklossene på Karl Johan ville aldri vært der hadde Arbeiderpartiet vært mer forsiktig, ansvarlig og skeptisk, og brydd seg mer om Norge enn hele verden beste. Men akk, den Internasjonalen er jo utrolig fengende og fangende. Den er vanskelig å legge fra seg selv etter 100 år med 100 sosialistiske katastrofer i 100 land.

Dette er grunnen Arbeiderpartiet plutselig tryller frem Frp-politikeren Masud Gharahkhani og later som om de alltid har ment det han sier. De forsøker å pulverisere ansvaret, løpe fra egen politikk, omskrive historien, og toe sine hender før noen anklager dem som medansvarlige for den økonomiske, sikkerhetsmessige og samfunnsmessige fadesen som utspiller seg foran øynene på oss, mens 250 milliarder (?) renner ut hvert år. Det er ganske patetisk, men Ap har ikke noe annet igjen i verktøykassen enn å pulverisere ansvaret, og skylde på alle andre.

Flerkultur er dysfunksjonell politikk.

Årsaken til at multikultur feiler i samtlige land i Europa, og feiler på nøyaktig samme måte, er at den politiske grunnmuren består av de samme logiske brister og grove forutsetningsfeil i alle land i Europa: Kulturer er ikke likeverdige. Religioner er ikke like. Islam er ikke fred. Muslimer er ikke flerkulturelle. Mennesker vil slett ikke det samme. Og det er ikke hvite manns skyld at andre lever i krig og fattigdom. Det er ikke vår skyld, og ikke vårt ansvar å løse gjennom å gi bort eget land til kolonister.

I tillegg er flerkutur-prosjektet et rent politisk samfunnseksperiment: Ingen vet hva målet er, hva det skal avstedkomme, og ingen kan fortelle når det er nok innvandrere eller for mye islam. Kan det bli for mye islam? Når da? «Det Nye Vi» ble gjennomført uten klar demokratisk forankring, uten konsekvensutredninger, uten høringer, uten tydelige politiske målsettinger, uten fnugg av planer for hvordan man skal lykkes, uten tydelige busjettmessige prioriteringer, uten et eneste suksessempiri fra andre land og uten votering i Stortinget. Arbeiderpartiet var pådriveren, og nå er de ikke villige til å innrømme det, påta seg ansvar, eller si unnskyld. I stedet skylder de på «kommandant» Fjotolf og hans imaginære flokk, sleivete konspirasjonsteoretikere, og Frp som visstnok skaper «splittelse» ved å si sannheten. Som om ikke islam klarer å lage splittelser helt på egenhånd? Islam gjør ikke annet.

Flerkultur var og er å eksperimentere med nordmenns fremtid. Og når man eksperimenterer med fremtid til voksne og barn, fordi man ønsker å bli hyllet, elsket og æret som gode, inkluderende og visjonære humanister – da kan du ta deg faen på at man også skal få hele ansvaret hvis og når det går galt. Forstått? Og galt går det:

Arbeiderpartiet snakker om samfunnsbygging, men skaper bare samfunnsproblemer

Ap vil fortsatt ikke stoppe innvandringen. Ap vil bare ha annerledes og bedre innvandrere. At en Ap-politiker innrømmer at «vi som samfunn har tøyd systemet mot den ekstreme og misforståtte velvilje», betyr ikke at partiet faktisk gjør noe med det. Det hjelper ikke å lansere 13 punkter med innstramminger når antallet innvandrere likevel vokser, og man pisker opp «flyktning»-hysteri så sent som i 2015 for å få inn 10.000 lykkejegere på kortest mulig tid, fordi Ap ønsker å høste kortsiktig politisk gevinst på «godhetsbølgen» og få enda mer stemmekveg de kan gi penger fra NAV. Hvor dumme tror dere folk er?

Tror dere vi glemmer kulturminister Turid Birkelands «Alle fremhever at det er viktig å verne det norske, men jeg tror ikke det er viktig i det hele tatt». Tror dere vi glemmer at tross 21 utredninger og 100 milliarder kroner, så kan fortsatt ingen forklare hva «integrering» er? Tror dere vi glemmer Tajik som ikke kunne fortelle noe om norsk kultur? Tror dere vi glemmer alle festtalene om «flerkultur», «Det Nye Norge» og «det fargerike fellesskapet» gjennom 40 år fra Arbeiderpartiet? Tror dere vi glemmer rasismehetsen mot alle som har advart mot innvandring og islam i 40 år? Tror dere vi glemmer at den Ap-tro pressen og media har fulgt opp hetsen, i stedet for å undersøke fakta og rapportere dem? Det er heller ikke en konspirasjon. Det er også inkompetanse.

Nei, vi glemmer aldri. Arbeiderpartiet har ansvaret, og ansvaret skal de pent få ta

Det er grenser for hva man kan gjøre mot sitt eget land, for deretter ta en Bart Simpson og si «It wasn‘t me!». At enkelte kommentatorer ikke eier hemninger, og spyr ut dritt og dumme konspirasjonsteorier i sosiale media er en nyttig avledningsmanøver for Arbeiderpartiet, for det tåkelegger den godt begrunnede kritikken fra oss seriøse:

Når man går i bresjen for stupid, ulogisk og ødeleggende sosialistisk politikk som bare fortsetter og fortsetter i 40 år uten fnugg av mål, planer og sukessempiri, uten minste bekymring for de massive problemene som tårner seg opp, uten minste hensyn til nordmenn flest, og uten minste vilje til å bremse, stoppe eller avslutte samfunnseksperimentet når det går galt – så må man pent tåle kritikk og temperatur. Det nytter ikke sutre seg til taushet. Sorry.

Ingen seriøse kritikere snakker om konspirasjonsteorier dessverre

Vi snakker om inkompetanse og dumskap.

La meg gjøre dette helt krystallklart, så jeg slipper å høre tøvet en gang til: Sosialisme har alltid vært et samfunnsrivningsprosjekt, men Gro Harlem Brundtland skrev aldri en stortingsmelding som var «en plan om å ødelegge Norge», slik Faktisk.no sløser tid på å påpeke. Det fantes ingen «konspirasjon» bak Arbeiderpartiets udemokratiske innføring av «flerkultur», masseinnvandring og islamisering av Norge fra 1970-tallet til 2000 tallet. Så dyktige er nemlig ikke Arbeiderpartiet. De ville aldri fått til noe sånt, uten å snuble som Jagland.

I stedet ble dette gjennomført basert på noe kan se ut som en «konspirasjon» og dessverre får nøyaktig samme resultat: Naivitet, dumskap og håpløst inkompetanse fra middelmådige politikere, forblindet av sin egen selvtilfredshet, sosialistisk globalisme-ideologi, og «godhet». De fattet ikke hva de holdt på med. De ante ikke hva de satte i gang. De forsto aldri noenting om hverken islam, fremmede kulturer eller konsekvenser av å invitere fattigfolk til gratis cash. Men Carl I Hagen forsto. Høyresiden advarte hele veien. De var flinkere, klokere og mer ansvarlige. Hva med å berømme det i stedet for å bable?

Hadde Ap tatt et oppgjør med denne interne inkompetansen og den dumme politikken de har ført siden 70-tallet, ville Norge vært et bedre sted, med mer håp for fremtiden. I stedet vingler de videre mot svenske tilstander med en inkompetent skipredersønn som leder, backet av en stadig nyforelsket muslim, og innrømmer ingenting, mens de hevder å være opptatt av å bremse «forskjeller». Men Ap har skapt alle forskjellene og frontene selv.

Ap tror de kan bløffe seg ut av dette, men det skal aldri lykkes, for Norge trenger mer ærlige og kompetente politikere nå, og en mer ærlig og kompetent presse. Arbeiderpartiet bør si unnskyld til Norge og høyresiden, så kan vi komme oss opp av grøfta og komme oss videre.

Kent Andersen

mandag 21. januar 2019

Dagens lys?

Av Hallgeir Oppraak. 

Dette innlegget har det vært svært ubehagelig å skrive, ikke minst fordi det avslører noen tendenser i meg selv jeg helst skulle ha vært foruten. Ting slår tilbake på en, ord som var ment å bidra til «oppbyggelse», vender seg nærmest av seg selv mot en selv, og så sitter man der med skjegget postkassa: Det hele har vært bortkastet, man burde ha spart seg bryet, man er ikke verdt seg eget bry, for å si det sånn. Man sitter igjen med en erkjennelse av intet nytter, man har ikke lært noe nytt. Men, hei, kan jeg si: Er ikke nettopp denne erkjennelsen av at alt faktisk er fåfengt nettopp ikke er fåfengt, men noe man lærer av, for fremtiden?

Jo, så visst, jeg griper meg på fersken i å tenke at vedkommende jeg «går til angrep på» i denne «epistelen» ikke er så verst, når alt kommer til alt. For meg må han akkurat i denne settingen imidlertid tåle en viss avsløring jeg mener han fortjener, til ettertanke. Vedkommende selv er antakelig mer enn godt garvet nok til å forstå hva dette dreier seg om: Det dreier seg om å forsøke å se og forstå bedre. Det det dreier seg om å forsøke å avdekke mulig urovekkende tankeforutsetninger, måter man nesten naturnødvendig må bruke gjennom livets alle viderverdigheter, i det videst mulige perspektiv, for å pleie og holde illusjoner oppe og livsløgnene nede. Vi står midt oppi det, alle mann. Livets omskifteligheter slipper ingen unna, med mindre man er helt ubevegelig og selvrettferdig – av natur.

Det er ikke mulig her å yte alle «parter» full rettferdighet. Derfor har denne artikkelen også sin hensikt, nemlig slik å rettferdiggjøre meg selv. Jeg lar det stå til:

Av og til kan man bare forundre seg og få lyst til å «trekke seg» fra omstendigheter som i og for seg kan være «hva som helst». Det fins feil og mangler overalt. Jeg skal fatte meg i korthet. Men, altså: Man gir opp fordi man med en eller annen kanskje helt uformulert begrunnelse intuitivt forstår at «motstanderen» har lukket seg for reell argumentasjon og er blitt selvkretsende, inntil det helt kjedelige, eller inntil det helt uforbedrelige.

Man får så kanskje en velbegrunnet følelse at «jeg er ikke min brors vokter», og så lar man ham - motstanderen - i fred og lar ham vandre dit han vil. Han er ikke verdt oppmerksomheten han kanskje søker, tenker man. Man har gjennomskuet ham som en «prest og en plage», men orker ikke å si at han er håpløs, enda så mye «kristelig håp» denne motstanderen prøver å breie seg med, det være seg i forkynnelse eller i det daglige virke, og som redaktør i «miljøet».

Det er ikke ofte at en redaktør i riksdekkende avis bøyer kne og i høytidelige, formelt korrekte former, går ut og ber om uforbeholden tilgivelse fra leserskare. Det er sjelden å se at redaktører og redaksjoner åpent går ut og gjør bikt for sin forsyndelse. Det er ikke daglig kost at redaktører beklager at de de noen dager tidligere har tatt inn og deretter trykt en meningsytring på hans egen avis’ debattside, så går ut og forkynner at man har tatt feil. Det hører med til sjeldenhetene at redaktører virkelig angrer på å ha gitt spalteplass til «motstandere». De fleste redaktører gir spalteplass til divergerende meninger, i det konkrete tilfellet det her siktes til, Dagen, har avisen selv innbudt lesere og andre interessert til å delta på avisens eget debattforum. Her skal det være fritt frem for god meningsutveksling i god kristendemokratisk ånd.

Men så inntreffer altså den sjeldenhet at redaktøren offentlig og skriftlig angrer og ber om tilgivelse for at han sluppet til en debattant. Denne debattanten er tidligere prest. Redaktøren mener tydelig at denne presten i sitt innlegg ikke har vært kristen nok. Redaktøren må altså mene at han selv er mer kristen, og kanskje til og med mer anstendig, enn presten.

Redaktøren mener tydelig nok også at kristne lesere og andre lesere av Dagen må beskyttes mot denne presten og hans lære, som redaksjonen aner eller isolerer i prestens – først antatte og publiserte - innlegg.

Redaktøren har kanskje noe personlig uoppgjort med denne presten, hvem vet, men dette bør ikke farge redaktørens handlemåte, han forventes jo å være profesjonell, og at han har integriteten i behold, at han har rettferdighetssans, alt fundamentalt kristne dyder.

Redaktøren synes å ha blitt autentisk forferdet over at han kanskje har utsatt sine lesere for den muligheten at leserne kunne bli påvirket, ja, suggerert av prestens innlegg og de holdninger presten direkte eller indirekte har gitt uttrykk for. Eller han har fått et anfall av frykt for at noen nettopp ville være enig med presten og hans meninger og generelle holdning. Redaktøren kan i tillegg ha fått bakoversveis over selve måten denne presten har formulert seg på, de ordene eller bildene han har brukt for å få frem noen poenger. Redaktøren har så tatt mål av seg til å ha en «uavvendelig» rett til å redigere bort prestens lille «postille»..

Du som leser dette, vil kanskje tro at dette er en bagatell og ikke noe å bry seg om, og henvise til at redaktører jo har lov til å redigere alt det som skal stå i avisen, og at ingen med andre meninger og en annen trosoppfatning utenfra så kan redigere redaktøren og bestemme over hva som skal skrives i avisen. Man er klar over at det eksisterer ytringsfrihet her i landet, men at redaksjonene ikke har noe plikt til å ta inn innlegg og kommentarer som ikke fremmer avisens sak. Man er klar over at «interessenter» har tilsvarsrett og dermed et krav på å få forsvart seg, ad hoc, bl a mot usanne og grove beskyldninger og personangrep etc. Man vet altså at tilsvarsretten pålegger redaksjonen å slippe til «avvikende» meninger, under påberopelse av tilsvarsretten. Dette for å hindre at skade skjer, det oppfattes som naturlig at folk blir gitt en anledning til å forsvare seg. Slik gis derfor innlegg som direkte motarbeider redaksjonen og avisens «ideologiske» ståsted og linje får spalteplass ved siden av alle de andre innleggene som ikke truer eller undergraver avisens «ideologi» og ideelle formål.

langt alt greit, hadde dette bare vært greit. Jeg legger under ved avskrift av redaktørens og prestens innlegg og overlater til leseren å ta stilling eller gjøre seg opp en mening om hvorvidt redaktøren i dette tilfelle har opptrådt som det hør seg og bør seg, eller om det ligger noe mer alvorlig og skurrer under, som burde ha forhindret redaktøren å agere slik han har gjort.

Selv mener jeg å se et hysteri i redaktørens reaksjon på prestens innlegg, en reaksjon man bør legge merke til, og ta avstand fra. For redaktøren utviser her ikke bare et lavmål av etikette og generell dømmekraft, men også en nedlatenhet og en direkte krenkende tone som enhver debattant, hvor det nå er, burde skånes for og beskyttes mot. Og det som er verre: Redaktøren reduserer seg her til å bli et moraliserende lite monster av en besserwissen han selv burde ha spart seg for. Men redaktøren har tydeligvis ingen hemninger her, han har «bestemt seg» for at han er den ridder alene som skal forsvare «det sømmelige», og «den høyeste av all dannelse og moral».

For meg fremstår det som om redaktøren forfeiler sin hensikt på den groveste og mest utillatelige måte. Han avslører seg selv som en høyst irrasjonell og ja, fobisk, aktør, en rollespiller hvis mål og mening med livet er å opptre så emosjonelt og korrekt som mulig, og i en kontekst og et debattklima som i dag blir bare mer og mer intolerant og snevert, et klima han tydeligvis lar seg diktere av, og som han kronisk med åpne armer lar seg servilisere under, tilsynelatende uten reservasjoner og dypere refleksjon, - derfor denne offentlige boten eller «tilståelsen» han så fromt utsetter seg selv og andre for. (Han ser nok ikke farsen i dette, det tragikomiske i det hele, sakens alvor til tross, - til det tar han seg selv nok altfor høytidelig. «Det korrekte» har tatt styringen over ham. Han kan neppe leve uten «det»).

I denne rollen han nå engang har inntatt, og som han liksom spiller til fullkommenhet, kommer han så i skade for ikke bare å undergrave den tro og den Bibel han selv «sverger» til eller tror på, men også selve det sekulære paradigme han som kristen faktisk er helt avhengig av, skal han ha råd til salt i grauten, nemlig det frie ord og de frie ytringer. Det blir for å si det kort litt flaut hvis det i en kristen avis ikke tåles at Bibelen blir gitt spalteplass, fordi bibelske metaforer  ville virke altfor usømmelig, og for skadelig på publikum.  

Redaktørens handlemåte er svært å beklage, den illustrer en ynkelighet som ikke bør finnes i redaksjoner, særlig ikke i kristne redaksjoner, se her om kristne som lar seg presse i miljøet, og som dessuten tiltar seg «retten» til lyve, alt stikk i strid med redaksjonenes egen Redaktørplakat.

Det denne redaktøren dessuten avslører, er stor frykt og engstelse for selve den bibelsk kristendom. Bibelen – og de som står på Bibelen – utgjør tydeligvis en trussel mot denne mannens «gode navn og rykte» og det selvbilde han forsøker å opprettholde, det «image» han forsøker å tegne av seg selv som liberalt, tolerant, empatisk og – fremfor alt – GODT menneske.

Det er tydelig at redaktøren her er ute på et misjonsoppdrag hvor hans primære mål er å beskytte de homofile og deres rettigheter og på et generelt grunnlag promotere homofili som livsstil og eksistensielt nødvendig verdipreferanse. Redaktøren har falt for fristelsen til å sette seg opp over Bibelen selv, ved å fremheve sin egen – innbilte - moralske overlegenhet. Redaktøren har – til overmål - gjort seg til en automaton av menneskefrykt. Gudsfrykt er et fremmedord her. Feigheten trumfer alt og fremstår som den ypperste form for eksemplarisk etikk og moral. Redaktørens narsissisme er like påfallende som hans påtatte sentimentalitet kvalmende.

Redaktørens navn vil fremgå av vedlegget under. Men først kan vi spørre: Hva bunner redaktørens fullstendig uforholdsmessige reaksjon overfor prestens og hans innlegg? Han forsøker å begrunne det i sitt eget innlegg, onsdag 16. januar d a, med «faren for at andre kan føle seg krenket». Han forteller da indirekte at Bibelens syn på homofili faktisk er en krenkelse – av menneskeverdet – i seg selv. Hvordan han så kan være kristen, vil vel forbli en gåte for de fleste, for det han gjør er som pavedømmet har gjort, nemlig å ekskommunisere og gjøre den utstøtte til en persona non grata. Det er ikke langt fra å dømme et menneske til helvete, men denne konsekvensen ser ikke ut til å bekymre vår redaktør her. Han skal ha seg frabedt å bli kritisert for sin høye moral, en moral som faktisk undergraver hans eget fundament, alt for å tilfredsstille «de korrekte» og ikke minst, seg selv og sitt eget høyverdige selvbilde.

Konkret er det – kanskje - tydelig at redaktøren har latt seg forferde av prestens metaforbruk mer enn av prestens teologi og underforståtte menneskesyn. Redaktøren er redd for essensialisering, dvs dette å skjære alle i en gruppe over en kam, gjøre dem til en gruppe - ,  uten å gi «medlemmene» i gruppen hver for seg rett til å forme sitt eget, individuelle liv og sin egen livsstil, egen identitet, og, ja, sitt eget syndfrie høyverd og sin egendefinerte syndfrie tilværelse og uklanderlige og uangripelige eksistens.  Moralen skal være, at: Alle skal ikke være for alle og alle skal ikke være for én, akkurat som at én muslim ikke kan binde alle muslimer, og dermed heller aldri islam som et sammenhengende system eller koherent teologi og politikk, som om alle enkeltheter i systemet aldri kan tjene som kriterium for å vurdere individenes egne, subjektive «meninger».

Man skal ikke drive «gruppeinndeling», det er selve kluen i dette nye paradigme. Det blir slik sett umulig å si at «homofile» er «slik og slik» en gang for alle. Man skal f eks analogt ikke dømme den enkelte muslim for gjerninger andre muslimer gjør i islams, profetens og Allah’s navn. Slikt skal i prinsippet regnes for å være straffbar rasisme i Norge i dag. Man skal ikke betrakte islam som «én helhetlig og uforanderlig blokk» etc. Akkurat som man ikke kan dra generelle slutninger om hvordan en enkelt homofil egentlig er ut fra forutinntatte definisjoner eller fordommer. Individene gis dermed en absolutt rett til ikke å la seg krenke eller bli krenket og til bindene for alle og enhver til enhver tid, ja, tilnærmet i enhver situasjon, fra gang til gang.

Redaktøren mener at presten har krenket «de homofile», ikke bare individuelt, men altså også som gruppe. Det gir ham så i neste omgang liksom retten til å «krenke» presten, idet jo bikten eller  gråtebønnen hans ikke bare gjelder ham selv, men inkluderer hans egne og alle andre «gode» og spesielt beskyttelesverdige krefter», i Jesu Kristi navn. I Jesu Kristi navn, ja, kan det bli mer invertert?

Redaktøren ser ikke at han gjør det syn presten forfekter og de troende mennesker han representerer til en gruppe, en gruppe som i redaktørens øyne ikke bør få komme til orde og slippe til i avisens spalter. Det mest frekke ved denne «bønn om tilgivelse» er at den i seg selv er et angrep på Gud selv og Bibelen og den livsverdier.

Hvem er så redaktørens Herre? Jo, det er folk på alle nivåer i Den norske kirke, f eks, som har latt seg følelsesmessig og verdimessig utpresse av det som kalles «homolobbyen». I denne lobbyen er det mer enn nok av folk som hevder at de er kristne, men som samtidig forakter alt i Bibelen som ikke kan tjene deres minoritetsintersser og praksiser. De hevder gjerne at «her finnes hverken slave eller fri, hverken jøde eller greker», som vi kjenner fra Paulus, betyr at apostelen i dag ville ha gått inn for i Guds navn å godkjenne homofil praksis i dagens menigheter og - instituelt - i DnK, ja, til og med blant prestene, av begge kjønn, påstander som i seg selv selvsagt ikke lar seg bevise eller begrunne med rasjonelle argumenter.

Men det blir verre: Redaktøren kan gjerne tro at han selv i samarbeide med Gud, eller på Guds eget  initiativ, nå har avløst den gamle Biblen med en ny Bibel, en Bibel de selv nå har forfattet og en Bibel som skal gjelde for alle og bestemme hva som ligger i selve frelsen, selve hovedanliggende i Bibelen. Redaktøren mener at folk ikke skal tåle den bibelske språkform, folk skal spares for metaforer!

For hvor henter redaktøren sin «hjemmel» for å lyse presten i bann? Med hvilken rett har han til å utferdige denne bulle og sette presten på index?  Svaret er at redaktøren tror han er blitt en lov i seg selv, hjemmelen for å forkaste Bibelen finner han nemlig ikke i Bibelen selv, han må derfor bygge på kilder utenfor Bibelen, autoriteter som ikke henter sin autoritet fra Bibelen. Man skulle da tro at redaktøren henter sin hjemmel fra naturretten? Virkelig? Eller at han begrunner alt i «naturlovene»? For anerkjenner ikke Biblene selv naturretten? Jo, men hvor blir det da av åpenbaringen hvis naturen i seg selv, med alt sitt mangfold, skulle være den øverste og siste instans her i verden som kunne overstyre Bibelen?

Ok, redaktøren kan si til sitt forsvar og hvis han har tilstrekkelig frekkhetens nådegaver, at han har «loven» «skrevet på sitt hjerte», noe som også gjelder hedningene, som Paulus sier. Og at det er denne loven han støtter seg til og begrunner alt ut fra, som den fintfølende, korrekte og empatiske kristne han tror han er. Det redaktøren da ikke tar høyde for er, at det også hører til «naturretten» at det store flertall av mennesker også føler, mener og vel begrunner at guds lov står skrevet også i deres hjerte, og at også de hører og føler gud snakke til dem, på den måten Bibelen selv snakker til dem på. Det viser seg jo i alle undersøkelser at store kulturer og sivilisasjoner er tilnærmet enstemmig om å forkaste homofili sett som et mål å jobbe for å utbre, stimulere og anbefale, det være seg direkte eller indirekte, enkeltvis eller kollektivt.

Redaktøren vil ikke se og høre, enn si ta lærdom av og konsekvensen av, at han rent faktisk krenker og opprører de mennesker – og deres samvittighet - som kjenner guds lov virke i sitt innerste vesen og som finner, akkurat som Bibelen selv sier, at homofil praksis er frastøtende, unormalt og perverst og samtidig nettopp i strid med naturloven selv, – pluss Guds egen åpenbarte kjærlighetslov, som også er skrevet inn på folks naturlige hjerter, (selv om bevisstheten skulle være svekket i kraft av arvesynden eller opprinnelsessynden, som det jo kan hete). Den avsky folk flest spontant og autentisk virkelig og reelt føler for homofil praksis, skal fordømmes og de som opplever naturens stemme i seg hviske at slik praksis faktisk er gal, umoralsk og samfunnsundergravende, ja, de skal nektes spalteplass, med alt det dette innebærer.

Redaktørens intellektuelle kapasitet tillater ham ikke å se at han har latt seg presse inn det som kalles «Det liberale dilemmaet». Han ser ikke den liberale holdningen han fortrøster seg til og som han identifiserer seg og hele sin personlighet med, mentalt og i praksis, faktisk tvinger ham ut i det illeberale som han opprinnelig forakter og for enhver pris ville unngå.

Redaktøren ser ikke hvor autoritetsavhengig og autoritær han er blitt. Han er blitt det han i utgangspunktet avskydde som mest. Han innbiller seg kanskje at han er heldig som har fått en så liberal dannelse eller utdannelse som han nå engang har fått. Han hater kanskje folk som i hans øyne er så «uselvstendige og autoritetstro» at de går til «mamma og pappa» for å få fasitsvar på alle vanskelige og ømtålige, eller til kriken, læreren eller menighetsforstanderen eller til Bibelen eller «kirken» selv. Han ser ikke at han selv også må ha et sted å gå, nemlig til en autoritet som står over ham selv og som derfor vet bedre, i «kjærlighet», enn ham selv, en autoritet han dermed må bøye seg for og gjøre bikt overfor. I redaktørens tilfelle går han til de som hyller og dyrker de homofile praksiser, og de skal være legio mangfoldige, i dag, får vi vite. Dette viser at han selv ikke er så selvstendig og frigjort som han kanskje liker å tro og tenke om seg selv og sitt oppblåste ego. Det han har oppnådd, er å begrunne sin moral i a-moral, en moral med fundament i den ytterste tomhet, forvirring og u-moral, og dessuten i den totalitært absolutterte relativisme, siden han neppe vil begrunne sin moral og sin egen etikk her ut fra «den gamle» Bibelen og dermed i Guds egne ord. Han tror at han er i sin fulle rett til å overstyre Gud selv. Som en annen Muhammed.

Redaktøren vil neppe legitimere sin holdning i homofilidebatten ut fra naturretten eller naturloven alene. Det ville jo bety å forkaste det grunnlag han paradoksalt, freidig og absurd nok, selv påstår seg helt avhengig av, som troende kristen, nemlig Bibelen, slik vi allerede har forklart. Han vil med største letthet og lettelse kunne forsvare seg med å forkynne at det som her er sagt mot ham, kun er tomme ord, en meningsløs tirade, fordi ordene i seg selv ikke makter å tilfredsstille visse etter hans mening fundamentale, kanskje primært fysiske behov, og det vil jo i denne sammenheng bety å tilfredsstille behovet for homofili in toto og alt hva dette innebærer og med alle ringvirkninger dette avføder.

Redaktøren – og enhver som tenker som han - har sannelig gitt seg selv en høy status, en status hvor han gjør sex til et primærbehov og et høyeste gode og en til en alles samfunnsplikt å forsvare og promotere, både mentalt og kognitivt, emosjonelt og verdimessig, kulturelt og, kynisk, beregnende og forførende, endog politisk og ideologisk.

Redaktøren vet at «ordet skaper det det nevner», men han vet ikke at det bare er Guds ord som har denne guddommelige egenskap i pregnant og eksistensiell mening. Redaktøren – så intelligent han nå engang måtte være – vil parere med å si at også mennesket kan skape med sine ord, og det har han fullstendig rett i. Vi vet at ord brukes i enhver god markedsføring og at dette er elementære innsikter og forutsetninger for å lykkes i enhver markedsføring. Det redaktøren ser bort fra er at menneskeord beviselig kan brukes i destruksjonenes og i alle synders øyemed, se om det noen kaller "marketing of evil"  og om hvordan kristne redaksjoner lar seg presse her om Vårt Land

Redaktøren vil aldri etter dette kunne underskrive på at mennesket er utstyrt med eller skapt med en natur, en essens, en «spesialitet», og med en hensikt gitt det av Gud, en «egenart» som nettopp gjør det menneskelig, og forskjellig fra andre skapninger, og derfor mulig å skjelne fra alt annet i skaperverket. Menneskets «essens» blir da at det som reelt betegner det er at det det selv, i sitt subjektivistisk avsondrede univers, sitt narsissistiske univers, selv kan «bestemme» sitt eget kjønn, sin egen legning og praksiser, og hva som er krenkende eller ikke, og hvem som skal ha rett til å avgjøre hva som er krenkende osv, i kraft av naturen selv, - som altså ikke skal ha noe esses!  - ikke med nødvendighet av Gud.

Slike tankeforutsetninger – som redaktøren har latt seg styre av, kanskje mer eller mindre, overflødiggjør da også med nødvendighet ethvert begrep om synd. (Den tyske filosofen, Emanuel Kant, sier at forstanden er evnen til å danne begreper, og for å snakke med Kant, så vil jo da de som ikke har begreper om synd, faktisk ha gått fra forstanden!).

Redaktøren kan jammen sole seg med, trøste seg med og skilte med sitt eget gode, korrekte og gudshovmodige image, et image han slik jeg ser det, gjør sitt beste for å forsterke og markedsføre på den mest sublime måte, i og med den ynkelige og feige, korrekte, selvsentrerte, autoritære sentimentale og kvalme bønnen om tilgivelse han lar komme på trykk, i egen avis, antakelig med redaksjonen i plenums samtykke og stimulans.

Redaktøren later til å lide av et stort mindreverdskompleks. Han vil gjerne være Gud og en gudserstatning for mange. Derfor kan han også innsette seg selv som «moralens» høye beskytter og umoralen eller a-moralens sanne svøpe og skrekk. Derfor kan da også rose seg selv at «han ikke vil ta i» denne prestens innlegg i avisen, og som han altså først la ut på trykk.
Redaktøren unnlot ikke å kringkaste for all verden at han – overfor sine hegemoner av noen korrekt tilbøyelige kristne lesere - oppriktig ønsket å bli tilgitt for denne overtredelsen eller synden.

Redaktøren har dermed også vist hvor personavhengig han er og at han logrer for tidsånd som til enhver tid gjelder og som han underlegger seg uten å kny, i den tro at han kanskje er like kreativ som kjærligheten selv. Han ser ikke sitt eget store mindreverdskompleks, eller gudskompleks, - og for så vidt er han unnskyldt, eller tilgitt, he, he  -, for det er jo blitt slik nå, at mindreverdskomplekser faktisk blir ansett som noe positiv og nettopp kreativt i seg selv, ikke noe som begrenser mennesket livsverd og mulighet for å nyte sin lykke og blomstring, slik det var meningen fra begynnelsen av, da Gude skapte mann til kvinne og kvinne til mann, eksklusivt. Verden er på en måte blitt snudd opp ned, som Mellanie Phillips sier.

Vel, nå får det være nok. Jeg legger her ut avskrift av både prestens og redaktørens botsskrift. Innleggene ligger ikke ute på avisens nettutgave. Det sier i seg selv ikke lite om tilstanden.

Tarjei Gilje:
Hva kjennetegner en god debatt? Det er det ikke så lett å svare enkelt og klart på. De færreste av oss har vel opplevd å stå overfor en vi i utgangspunktet er uenig med. for så å si 2 du har 100% rett». Debatt kan medføre et visst ubehag også når den foregår i i nøkterne og saklige former. Verre blir det når argumentene blir erstattet av generaliseringer og karakteristikker som tilslører fakta snarere enn å bidra tl avklaringer. I Dagens statutter heter det at vi skal legge til rette for saklig og sømmelig debatt. Hva dette betyr i praksis har nok variert i løpet av avisens 100-årige historie. Ord og bilder som er vanlige i en periode, kan bli oppfattet som helt upassende i en annen.
På mandagens debattsider hadde vi et innlegg med tittelen «Homofil? Er han?» som vi ikke skulle ha trykket. Dagens lesere er vel kjent med innlegg hvor Bibelens syn på relasjoner mellom to av samme kjønn blir drøftet. Det er helt naturlig i en tid hvor den kristne kirke står midt oppe i historiske endringsprosesser, som dessuten har blitt gjennomført i løpet av ganske kort tid.
Enhver som deltar i en debatt bør være oppmerksom på faren for at andre kan føle seg krenket, eller at de føler seg feilaktig gjengitt. Snarere enn å si at jeg «kaller en spade for en spade» bør enhver av oss prøve å ordlegge seg slik at vi inviterer til fortsatt samtale. Samtidig kan ikke faren fr at noen opplever seg krenket medføre noe generelt forbud mot visse standpunkter eller ytringer. Totalt sett vurderer jeg det like vel slik at det aktuelle innlegget særlig mot slutten besto av en ordbruk som hindrer, snarere enn bidrar til god debatt.
Dagen 16. jan 10, Tarjai Gilje, redaktør i Dagen

Homofil? Er han?
Hvis «homofili» er medfødt uavvendelig karakter, kan heller ikke kirken fordømme homoseksualitet. Men Skriften og naturen samstemmer i sitt nei.
Dagen bør slutte å skrive – særlig på lederplass «de homofile» som om de er et særskilt folkeslag med medfødt karakter – og spesielle rettigheter.
Vi bør si: «De som selv kaller seg «homofile». Ingen «er» «homofil». Det er noe man blir.
Når Skriften sier så tydelig nei til homoseksualitet, er det grunn til å tro at den bygger også på all skapningens egen tale.
Det skapte er «bærekraftig». En ku som bærer om våren kalles, «vårbær», og en som bærer om høsten, kalles «høstbær». En person som kaller seg «homofil», bærer et forvirrende vitnesbyrd. Hvie en ku begynner med lesbiske fakter og geberder, nekter bonden å erklære henne som «homofil» og tilkjenne henne spesielle universelle «rettigheter». En bærekraftig natur roper et neie til ideen om homorettigheter.
Hvis vi møter en person som kaller seg «homofil», bør vi si: Nei, jeg nekter å tro at du er det. Det er noe du er blitt. Det er en forstyrrelse av følelsesliv, som du plikter å ta kontroll på. Koste hva det koste vil.
Det fins tusen kjensleavvik, sterke og dominerende, mer eller mindre uheldige. Men all fornuft sier nei til å godkjenne dem som bærekraftige planter i Guds åker.

Erling Neerland, mandag 18. januar 19
Hallgeir Oppraak