NB! Du må klikke på tittelen for å komme til kommentarfeltet.

søndag 13. januar 2019

Bibelens treenige Gud og koranens Allah

Andakt av Olav Hermod Kydland. 

For noen år siden opptrådt en ordinert kvinnelig prest i prestedrakt og stola og ba til Allah. Hennes biskop hadde ikke noen innvendinger mot dette opptrinnet. Spørsmålet som noen stiller seg: Er Bibelens Gud og muslimenes Allah den samme? Vi vil ta for oss dette spørsmålet på basis av Den hellige Skrift og koranen. 

Det hevdes at Allah opprinnelig var en av de 360 gudene som ble tilbedt av arabere i Mekka før Muhammeds tid. Allah var gift med Solgudinnen, og sammen hadde de tre gudinner, Al-Lat, Al-Uzza og Manat, som ble kalt ”Allahs døtre”. 

Muhammed forkastet alle de andre gudene og hevdet at Allah var den eneste gud som skulle tilbes, og han forbød senere også tilbedelse av Allahs døtre. Halvmånen ble Allahs symbol. 

I 2 Mos 3,14-15 åpenbarte Bibelens Gud seg for Moses: Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til Israels barn: JEG ER (JHVH) har sendt meg til dere. Så sa Gud til Moses: Så skal du si til Israels barn: Herren deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid, så skal de kalle meg fra slekt til slekt. 

Herren åpenbarte seg for sin utvalgte profet, Moses, og meddelte at han alltid hadde vært til og skulle være til i all evighet. Fra slekt til slekt skulle Israels barn kalle ham Herren og ikke ha andre guder foruten han (2 Mos 20,3) og heller ikke tilbe og tjene dem (2 Mos 20,5). 

Å tilbe og tjene Allah er da avgudsdyrkelse og brudd med det 1. bud. Likedan er Islams trosbekjennelse som lyder: ”Det finnes ingen gud uten Allah, og Muhammed er hans sendebud” brudd med det 1. bud. Hver enkelt person som uttaler denne trosbekjennelse foran minst to muslimske vitner, betraktes som muslim. Denne trosbekjennelse er antikristelig. For den kristne trosbekjennelse taler om tre personer i en guddom, Gud Fader, Gud Sønn og Gud Den Hellige Ånd.

I koranen har Allah 99 forskjellige navn, men aldri betegnes han som en kjærlig gud eller som en far. Bibelen derimot betegner Herren som kjærlighet og som en far som sendte sin enbårne Sønn til jord for å frelse verden fra deres synder. Herren elsker alle mennesker og søker å frelse dem (Joh 3,16).|

 Allah har ikke noen relasjon til de enkelte mennesker, men krever underkastelse og lydighet. Han vil ramme de vantro med hard straff, både i dette livet og det kommende (Sura 3.49). 

Allah betraktes som skaper av alle ting, men læren om arvesynden forkastes. Den betraktes som ulydighet, ikke som en syndig tilstand. Ved anger og tro kan Allah tilgi et menneske uten soning.

Ifølge koranen er Jesus eller Isa, som muslimene sier, bare en profet som Adam og Noa, men mindre enn Muhammed. Han er ikke Guds sønn (Sura 5.19,76-77). 

Koranen, sura 9.30, sier: ”Jødene sier, ”Ezra er Guds sønn”, og de kristne sier, ”Messias er Guds sønn”. Dette er faktisk det de sier, og de tar efter det som de vantro før dem hevdet. Måtte Gud ta dem fatt! Hvor de er forvridd!” (Etter Einar Bergs oversettelse). 

Allah har ikke noen sønn, bare tre døtre (Sura 53.19-20). Å hevde at Allah har en sønn er en majestetsforbrytelse, og det finnes ikke noen tilgivelse for den påstand (se Sura 4.51). 

Islam anerkjenner Jesu underfulle tilblivelse, jomfrufødselen og hans undergjerninger, men han er bare et skapt menneske (Sura 3.52) og ”et sendebud” (Sura 5.79; 4.169). Med andre ord: Muslimene nekter at Jesus er Gud og menneske på samme tid, sann Gud og sant menneske, slik som Bibelen lærer (Joh 1,14). 

Synet på hvem Jesus er, får også store konsekvenser for oppfatningen av Jesu frelsergjerning. Koranen hevder at Jesus ikke ble korsfestet (Sura 4.156). En annen ble korsfestet i stedet for ham, men Jesus ble opptatt levende til himmelen av Allah (Sura 4.156). Følgelig har ikke Jesus sonet verdens synd. Heller ikke kan noen bære en annens byrde (Sura 6.164; 17,16; 53,39). Dermed forkastes den bibelske lære om Jesu soning og stedfortredergjerning. Da forkastes også den kristne dåp, nattverd og evangeliet. Med andre ord: Islam fornekter de mest sentrale læresetninger i kristendommen. 

Koranen forkaster også Bibelens treenighetslære. Det vil si troen på Gud Fader, Gud Sønn og Gud Den Hellige Ånd som tre personer i en guddom. Koranen sier: ”Vantro er de som sier, Gud er den tredje av tre. Der er ingen Gud unntatt én Gud (Allah)! Hvis de ikke opphører med det de sier, så vil en smertelig straff ramme de vantro blant dem” (Sura 5.77). I følge koranen er da alle som tror og bekjenner seg til den bibelske treenighetslære, ”vantro”. Med andre ord: De kristne er i muslimenes øyne vantro mennesker som Allah har forbannet, og som han har gjort klar en ild for (Sura 33.64).

Men Bibelen forteller oss at Jesus er Guds enbårne Sønn, født av jomfru Maria i Davids stad, Betlehem. Han var sann Gud og sant menneske som åpenbarte Gud Fader i ord og gjerning. De ord han talte, var Guds ord og de gjerninger han utførte, var Guds gjerninger. 

Han oppfylte loven og døde en stedfortredende død for alle mennesker og som apostelen sier:som etter hellighets Ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus(Rom 1,4). 

Bibelens Jesus er verdens eneste håp, for Skriften sier: Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved(Apg 4,12). 

Når koranen forkaster Jesu guddommelighet og stedfortredende soning på Golgata, ringakter muslimene og forkaster Gud Faders nåde og hans tilveiebrakte frelse. 

I stedet for en kjærlig Gud som lot sin enbårne Sønn dø for å frelse menneskene, så møter muslimene en relasjonsløs Allah med krav om underkastelse og lydighet på alle områder uten noe sikkert håp om å nå paradis. Bare de som ved jihad (hellig krig) blir martyrer ved å ofre seg selv (for eksempel selvmordsbombere), eller drepe andre, er sikret opphold i paradis, ifølge koranen. Men Bibelen sier at slike som gjør kjødets gjerninger, skal ikke arve Guds rike (Gal 5,19-21). 

Vi vil derfor avslutningsvis slå fast at Bibelens treenige Gud er total forskjellig fra muslimenes Allah.

Allah er, ifølge koranen, den allmektige og eneste gud som krever blind underkastelse og lydighet på alle områder. Men bare de som faller i jihad er sikker på å nå det muslimske paradis, alle andre muslimer må leve i uvisshet til dommens dag. 

Bibelens Gud er en allmektig, kjærlig og hellig Gud som elsker verden, men tåler ikke synd. Derfor lot han sin Sønn, Jesus, komme til jord for å sone verdens synd. Likedan sendte han Den Hellige Ånd, for å overbevise verden om synd, rettferdighet og dom og gi alle dem som tror på Jesus Kristus rett til å bli Guds barn og få evig liv. 

Følgelig er det å be til koranens Allah for en kristen, utrykk for religionsblanding og frafall fra sann kristendom.

Olav Hermod Kydland